Gatevandring i 2018

Her er ein del av video-opptakene som blei laga i forbindelse med gatevandringa som Historielaget arrangerte i september 2018 bl.a. til Koh-I-Noor. Ole Moen orienterte.

Les om gatevandringa i 2018: Blant slott og arbeiderboliger på Ulefoss
Les om Koh-I-Noor: Den mystiske bygningen på Holden

Opptakene er fra gatevandringa i Ulefoss 29. september 2018 i regi av Holla Historielaget.
Varighet: 27 min 35 sek.
Videograf: Gunnar Sanden

Stor dugnadsaktivitet

Stor aktivitet i Holla Historielag også nå på forsommaren. Eg er imponert, folk er så lette å be på til dugnadsarbeid. Og folk trives med å jobbe sammen og prate om løst og fast rundt kaffekoppen. Og det er folk som kan jobben sin. Og det er folk som stiller opp med traktor, vedkløyvar, sag og redskap ellers i vide banar. Og litt vonde skuldre eller kva det er, er ingen hindring. Arne Vetle stilte til og med opp med forstua hand, eller om den var brekt, det var det litt usikkerhet om.

I alle fall. På Krøsset er nå det meste gjort. I hagen er det rydda, klypt gras og måla og pussa. Og ved til milebrenning, der har Gunleik Aspheim kløyvd det meste. Nå er det snart å få løa det opp og kløyvd resten.
Men nå er det pinse.

Stor dugnadsaktivitet (01)Stor dugnadsaktivitet (02)
Stor dugnadsaktivitet (03)
Stor dugnadsaktivitet (04)Stor dugnadsaktivitet (05)
Stor dugnadsaktivitet (06)
 
Alle foto: Gunnar Sanden

Folketellinga 1920: Holla

Gamle Holla: 1920-tellinga for HollaUtrettelige Gard Strøm har tatt jobben med å skrive av hele 1920-tellinga for Holla. Resultatet finner du på nettstedet Gamle Holla – for dem som ikke allerede har oppdaget det.

I 1920 var det offisielle folketallet i Holla 4.138 1). Det er disse innbyggerne man vil finne i Gard Strøms oversikt, som er organisert etter tellekrets. Du kan enkelt søke i hele Holla-lista ved å klikke <CTRL>+<F> og deretter oppgi søkeord.

Vær oppmerksom på at noen personsedler mangler i det originale materialet fra folketellinga. De er rett og slett gått tapt. Det er grunnen til at det mangler enkelte navn i noen av huslistene.

Gamle Holla: 1920-tellinga for HollaTilgang til folketellinga for 1920 ble åpnet 1. desember 2020 – nøyaktig 100 år etter at tellinga ble gjennomført. Alt materialet ble da tilgjengelig for å bla igjennom, men bare en tredel av tellinga var søkbar. I skrivende stund er det fortsatt bare deler av tellinga man kan søke i. For Telemarks del er det foreløpig kun Vinje og Rauland kommune som er søkbare på Digitalarkivets nettsider.

Men takket være Gard Strøms transkriberingsjobb er altså Holla-dataene søkbare på hans eget nettsted Gamle Holla.

Status på Digitalarkivets framdrift med å gjøre hele 1920-tellinga søkbar, finner du på Wikipedia eller Digitalarkivet.

Vi sender en stor takk til Gard Strøm for nok en fantastisk jobb.

Kilder: 
1. Wikipedia

Gamle heiplasser

Bli bedre kjent med noen av heiplassene i og omkring Holla.

I en bildekavalkade i fire deler tar Kai Ove Bjerkelund oss med på en halvannen times vandring. Gjennom bilder, kart, musikk og tekst blir vi kjent med et 50-talls plasser og deres historie.


Blant plassene som inngår i bildekavalkaden er:

  • [Del 1]: Hollaseter, Grønli, Hegnaplassene, Brøndalsplassene,
    Brennebu, Teksleplassene og Røybekk
  • [Del 2]: Himingplassene, Sanna gård, Neverstå, Langstulen, Morgedalen, Grasdalen, Odden, Høydalen (Kilebygda), fløtningsveien Ugge-Bøvann og Bømark
  • [Del 3]: Ugge, Teigen, Lauvbukta, Brokestua, Auretjennstua, Lille Høydalen, Store Høydalen og Helsokn
  • [Del 4]: Kverndalsetra, Svarttjenn-stua, Loftsdalen, Stuverud, Viftingsetra, Håvet ved Viftingen, Lusefjell, Mil.org-cella, Busekåsa ved Vestervann, Øya Stavsjø, Rønjomstua, Røybekkdalen, Svartufsplassene, Torjusrødplassene, Tønnestulen, Håtveitseter/Dammen, Bergits plass, Lindgrimstua Tjuvefjell, tømmerkoia Setertjenn, Bygdeborg og Murfjell

Bildekavalkaden finner du på denne sida.

Commer tilbake til Ulefoss

Det har vært stor interesse for mange i Nome Motorhistorisk Forening for å få ein flott Commer, liten lastebil, som har tilhørt as Norsk Bergverk tilbake til Ulefoss. Bortsett fra denne bilen, som mange husker, er det få minnesmerker tilbake fra Søve Gruver sin virksomhet på stedet her. Håpet er at bilen blir både ein del av bilhistorien og gruvehistorien i kommunen.

Bilen er rehabilitert og i god stand. Det var Terje Stavåsen med transporthjelp av Jan Lunde som fikk bilen tilbake. Etter tilbakekomsten til Ulefoss er også bremsene «mjuka» opp, og bilen blir å se i 17. mai toget. Med hjelp av fjæra i tørrblekkpennen til Terje og faglig assistanse av Halvor Braathen blei det også liv i et parkeringslys.

Commeren er en del av lokalhistorien i kommunen. Styret i Holla Historielag er positiv til å bidra økonomisk inn i prosjektet under forutsetninger som må diskuteres nærmere.

Er det noen som har bilder eller kjenner til historier om bilen? Gi gjerne beskjed til Terje eller til undertegna på 917 48 130 om dette, eller legg bilder m.m. inn på historielagets Facebook-gruppe.

Se for øvrig NRKs Brennpunkt-program om Søve gruver: Gruvens hemmeligheter

Commer tilbake til Ulefoss (2)Commer tilbake til Ulefoss (4)
Commer tilbake til Ulefoss (1)Commer tilbake til Ulefoss (3)
 
Alle foto: Gunnar Sanden

Bedre trafikksikkerhet på Krøsset


Holla Historielag har ikke tenkt å gi seg når det gjelder å få forbedra trafikksikkerheten på Krøsset. Nedenstående e-post er i dag sendt til kommunedirektør, ordfører, Silje Haugane og kommuneoverlegen:

Hei
Styret i Holla Historielag har i noen år engasjert seg i å få gjort noe med den manglende trafikksikkerheten på Krøsset. Vi har hatt flere møter med kommunen om dette. Historielaget har påpekt bl.a. følgende:
Krøsset er egentlig et dobbeltkryss. Det er kryss mellom vegen fra Ulefoss gamle bru og fylkesveg 359. Et ti-talls meter lengre øst er det også kryss mellom Kullhusbakken og fylkesveg 359.

Dette dobbeltkrysset er skoleveg for skoleelever fra Sagene, Kaste og Kvernodden, og skoleelevene må krysse både fylkesvegen og deretter Kullhusbakken for å fortsette på trygg gangveg til skolen. Det er også stor trafikk med gående til og fra Ulefoss sluser i sommersesongen.

Vi meiner at følgende må gjøres:
Det er 50 km grense i kryssa her. Historielaget mener at det bør være maksimalt 40 km, og vi ber dette innført. Det er 40 km på Lannavegen og det beste ville vært å fortsette med 40 km forbi Krøsset. Det nest beste ville vært å la 40 km grensa gå fra Dambakke. 30 km bør også vurderes. Historielaget holder til i Jernværksvegen 16 rett ved Krøsset og vi ser daglig den ofte store farten forbi. Den store farten kan spesielt være vanskelig å vurdere for skoleelever. Vi vil også be beslutningstakere sjøl vurdere forholda når skoletrafikken pågår. Vi vil også i praksis be beslutningstakere vurdere hvor farlig det er å kjøre ut fra Turistinformasjonen og ikke minst å gå over gata til slusene derifra.

Fotgjengerovergangen er dårlig merket og merkinga bør fornyes snarest. Vi mener det blei sagt at dette skulle skje i fjor. Det samme gjelder gatebelysninga som er svært dårlig i området.

Vi kjenner til at foreldre til skoleelever som går i området har henvendt seg til kommunen om det samme.

Historielaget ber også at kommuneoverlegen blir tatt med i vurderinga av trafikksikkerheten i området.

Aviser vil bli kontaktet om problematikken.

Mekanisk verksted på Sagene-sida

Eg blei spurt nyleg om det hadde vori andre fargar på det som var mekanisk verksted for Aall på Sagene sida, sjå bygget fremst på bildet. Hadde det f.eks. vori rødt eller mursteinfarga?

Bildet er frå heftet Ulefoss-bilder og det står at ‘bildet er tatt før 1902 da «Kølaplassen» brente’. I og med at vi ser Ulefoss sluser, betyr det at bildet er tatt mellom 1892 og 1902. Vi ser da at fargen på bygget går i gråtonar i forhold til snøen, men det er kanskje naturleg sjøl om bygget er omtrent i samme farge som i dag.

Per Bernt Tufte skriv i den nye boka om Aall at bygget var tørkeri for tremasse og med høy pipe for fyringsanlegget. Bygget har også vori ostefabrikk, sjå boka til Per Bernt: Sagene Ulefos Hovedgaard og brukssamfunnet Sagene.

Bildet er forresten historisk interessant når det gjeld åssen Krøsset-området såg ut før.

Men som sagt er det nokon som veit meir om farge på bygget før?