God Jul!
På vegne av styret i Holla Historielag, ønsker vi God Jul til alle interesserte med et bilde fra Haugelva eller Moneelva.
År: 2022
450 medlemmer
Vi er nå ca 450 betalende medlemmer i Holla Historielag, og bare den siste måneden har vi fått hele 25 nye medlemmer.
Hvis du ikke er medlem i Historielaget får du nå årets bok og medlemskap for hele 2023 for kun kr. 200,- Det eneste du må gjøre er å ringe Erling på tlf 958 58 158 og melde deg inn, eller bruk innmeldingsskjema på nettsida til Historielaget.
Medlemmer betaler kun kr. 195 pr bok hvis de ønsker flere.
Julemarked på Øvre Verket
Det er julemarked på Øvre Verket i dag, lørdag 26. nov. kl 11-17, og Historielaget er også på plass sjølsagt.
Du finner oss i Historielagsleiligheten på kjøkkenet. Vi er 4 karer som deler på jobben. Og vi selger sjølsagt årets Holla-Minner som er så fersk som den kan bli. Bare kr 195 for medlemmer og kr 280 for ikke-medlemmer. Vi har andre bøkkær og andre ting til salgs også. Og på Ulefoss senteret sitter Erling Susaas.
Velkommen innom for ein prat begge steder.
ps
Lindgren plogen får du også sett, og gjør du som meg så fortar du deg ned på julemarkedet å får kjøpt deg rakfisk fra Laskemoen og kling (Kling no klokka. Ring og lokka).
Holla-Minner 2022 i salg
Da er den nye Holla-Minner 2022 ute på salg direkte hos Holla Historielag, i Nome Antikvariat, Ringstad Kiosk (Senteret Ulefoss), Lunde Bok- og Papirhandel og Akademika, Bø.
De fleste bøker til medlemmer i Historielaget har trulig fått den i postkassa. Muligens vil det ta ein dag eller to før utenbygds medlemmer får boka, men bøkene er i alle fall sendt.
Prisen er den samme som den har vært noen år, kr 280 for ikke-medlemmer og kr 195 for medlemmer. Portoen betaler vi. Medlemmer kan kjøpe så mange bøker ein vil til medlemspris kr 195. Ring eller send SMS til Erling Susaas, tlf. 958 58 158.
Erling sitter på Ulefoss senter både fredag og lørdag 25. og 26. nov. Noen av oss er også i Historielags-leiligheten på Julemarkedet på Øvre Verket lørdag 26. nov. kl. 11-17. Velkommen innom begge steder.
Boka er stor i år, 224 sider, og den er variert med 16 forfattere: Kåre Langeland, Ivar Fæhn Nilsen, Per Halvor Vale, Nils Johan Stoa, Bjørn Werner Nilsen, Tormod Halvorsen, Hans Olav Bærland, Gunleik Aspheim, Gunnar Sanden, Bernt Solvoll, Johannes Grini, Olaf Skårdal, Kjell Lommerud, Per Bernt Tufte, Ole Bjørn Darrud og Tore Larsen. 3 er nye som forfattere.
Tore Larsen har i år på mange måter definert lokalhistorien i Holla på nytt. Hans fargelagte bilder, som også er gjort skarpere, gir ein ny dimensjon. Vi har med ca. 6 av hans bilder i boka, dvs. det er den kjente fotografen Knud Knudsen som bl.a. var i Holla på 1870-tallet som har tatt mange av bildene.
Kanskje urettferdig å trekke fram ein av dei solide forfatterne i boka, men gjør det likevel. Per Bernt Tufte har skrivi 51 sider «En vandring på gamle Sagene». Her går han enda djupere enn i den relativt nye boka si og enda djupere enn i gatevandringa han hadde.
Boka er nr. 36 i rekka og vi har nå passert 6000 sider med lokalhistorie her fra Holla. Trur nok mange ville glede seg over boka under juletreet i år. Og teksten og bildene har du for all tid.
Bok-kafé: Holla-Minner 2022
Holla Historielag inviterer til bok-kafé lørdag 19. nov. kl. 12–14 i Historielagets hus på Krøsset.
Det blir salg/utlevering av Holla-Minner 2022. Vi selger også andre bøker. Kl. 12.30 blir det bildeframvisning fra årets arrangementer m.m.
Velkommen, medlemmer og andre til en trivelig lørdags ettermiddag.
Vi byr på kaffe og kake.
NB!
Det er fint om de 3–4 parkeringsplassene nærmest Slusevokterboligen kan bli overlatt til besøkende som trenger kort gåavstand.
Sjøormen i Norsjø
Aftenpostens Landsutgave 19. august 1922
Gamle sagn forteller at sjøormen viste seg i Norsjø hvert tredje år. Nå har kanskje ingen sett den på 100 år?
Avisa «Aftenposten» skrev i august 1922 at en gutt som var ute og fisket fikk se dyret ute på Norsjø. Uhyret kom etter han i stor fart, så gutten måtte ro av alle krefter til land. Der tilkalte han et par menn som bodde i nærheten. De ble med gutten og alle fikk se dyret. Det var omkring 4 meter langt og svømte med en slik fart at en motorbåt ville ha hatt vanskeligheter med å følge.
Flere slike historier finnes i gamle aviser. Her er en beretning fra «Skotfos Avis», som ble gjengitt i den norsk-amerikanske avisa «Skandinaven» 11. august 1905. Omskrevet til norsk bokmål.
«Forleden morgen ved 5 tiden skulle noen arbeidsfolk ro fra Killingskogen ved Solberg i Valebø over Norsjø til Skipsnes. Omtrent halvveis over vannet, ved et sted det var nokså grunt, så de at vannet var aldeles hvitt av skum og i voldsom bevegelse. Da så de til sin forferdelse et stort hode med gule stikkende øyne heve seg over vannflaten i en avstand av ca. 10-12 meter fra prammen. Hodet holdt seg stille kun et øyeblikk før det forsvant, mens derimot uhyrets kropp kom frem og holdt seg synlig i lang tid.
Så vidt folkene kunne se hadde kroppen en firkantet form og kunne være 2-3 meter lang og vel en halv meter tykk. Hodet var stort og trillende rundt med nevnte vemmelige øyne samt ører og langt ragg på sidene. Gyselig fælt var det i alle fall.
Avvikende fra de alminnelige sjøormene som bukter seg fram, hadde dette ingen slyngebevegelse, men svømte med rett kropp. Ingen finner kunne ses og halen holdt den under vann. Uhyret skjøt av sted med lynets fart og var i løpet av et par minutter over ved Skipsneset, passerte Grønstein hvor folk så denne mystiske tingest fra ca. 50 meters avstand fra brygga.
Man påstår at uhyret har vært sett helt nede ved Suttervika hvor det gjorde en flott sving til Bjørkøya, passerte Rugla (nær Løveid) og forsvant deretter i dypet utenfor Mikaels-kirken. Likeså meldes det at da uhyret passerte Leirodden i Melum skjøt noen fiskere, som hadde geværer med seg, flere salver på uhyret uten at den brydde seg om dette. Man tror derfor at det verken hadde hørsel eller følelser fordi fiskerne påstår med sikkerhet at kulene traff uhyret.»
I et intervju i Holla-Minner nr. 22 – 2008 (side 85) med Jacob A. Bakken (1863-1955) fremgår det at han en gang fikk se sjøormen. Han arbeidet ved prammene, som lå ved Lindestå (der E-Verket nå ligger), da han fikk se en 8-10 meter lang sjøorm med gulaktig farge. Årstallet er ikke oppgitt.
Badehuset på Kvernodden
En gjeng gutter fra Verket og Kåsa nyter badelivet ved badehuset på Kvernodden. Bildet er trolig tatt rundt 1930. Fotografen er ukjent.
I døråpningen ser vi Per Tjøstolfsen og Egil Tjøstolfsen som henger på døra. På taket er trolig Jens Jensen og Hans Sandbakken. De andre er ukjente.
Badehuset på Kvernodden ble bekostet av fru Ingeborg Cappelen (1898-1978), gift med godseier H. S. D. Cappelen. Hun arbeidet iherdig for at alle barn skulle lære å svømme. Badehuset ble antakelig satt opp litt før 1930 og ble boltet fast på en grunne utenfor Kvernodden. Mange Ulefossinger skal ha lært å svømme her. Det er uklart når badehuset forsvant.
Æresmedlemmer og lokalhistorieprisvinnere
I løpet av Holla Historielags snart 45 år lange virke er 14 personer hedret med æresmedlemskap for deres langvarige innsats for lokalhistorien og laget. Lista over æresmedlemmene er nå tilgjengelig på nettsida, sammen med en kortfattet begrunnelse for tildelingen.
Historielaget har dessuten delt ut lokalhistorieprisen 32 ganger siden stiftelsesmøtet i 1978. Denne prisen «gis til personer og institusjoner som har gjort spesielt viktige tiltak i tråd med formålet til laget.»
Sju personer er blitt hedret både med æresmedlemskap og lokalhistorieprisen, og to av dem har sågar fått lokalhistorieprisen to ganger.
Du finner oversikten over æresmedlemmene via hovedmenyen: Om laget | Æresmedlemmer. Tilsvarende finner du lokalhistorieprisvinnerne her: Om laget | Lokalhistorieprisen.
Lindgrenplogen
Lindgren-smedene har satt dype spor etter seg i Holla og nabobygdene gjennom mer enn 150 år. Nylig fikk Holla Historielag overrakt en Lindgren-plog fra Anne-Lise Enerhaugen og Roar Henrik Hagtvedt. Den fant de i låven på Enerhaugen, Fen.
Plogen er trolig nærmere 150 år gammel. Den vil nå kunne sees på Øvre Verket, sammen med andre gamle lokale redskaper.
Du kan lese mer om Lindgren-plogen og Lindgren-smedene i en separat artikkel her på historielagets nettsider. Artikkelen finner du via hovedmenyen: Lokalhistorie | Lokalhistoriske artikler | Lindgrenplogen.
Holla Historielag retter en stor takk til Anne-Lise Enerhaugen og Roar Henrik Hagtvedt for denne flotte lokalhistoriske gaven.
Restaureringen av bjønnestilla er fullført
Det tok dugnadslaget fra Holla Historielag bare fire dagsøkter å gjenreise bjønnestilla på Gampeleggeåsen ved Igletjenn. Jobben ble påbegynt onsdag 7. september. Fredag 16. september var restaureringa fullført.
Nedenfor kan du følge arbeidets gang dag for dag.
• Se video-opptakene fra restaureringsarbeidet.
Du finner dem via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video | Lagsaktivteter-fanen
Du finner dem via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video | Lagsaktivteter-fanen
• Hør Bernt Solvolls nyskrevne sang om bjønnestilla.
Du finner den via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video | Musikk-fanen
Du finner den via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video | Musikk-fanen
• Se video-opptak fra en tur til bjønnestilla ved Igletjenn i Nukedal i 2005.
Du finner den via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video | Lokale steder-fanen
Du finner den via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video | Lokale steder-fanen
Solvoll: Bjønnestilla
Holla Historielag har bygd opp igjen bjønnestilla på Gampeleggeåsen ved Igletjenn.
Slikt blir det sang av, må vite…….♩♫♩
Hør flere sanger av Bernt Solvoll.
Handelsstevnet 1955: Holla-rommet
Foto: Kai Ove Bjerkelund, 21.04.2022
I 1955 ble Holla invitert til å fylle bygderommet under det årlige handelsstevnet i Skien. Nærmere 300 gjenstander fra bygdas rike kulturhistorie ble presentert i det som ble døpt «Holla-rommet».
Du kan lese mer om handelsstevnet i 1955 og Holla-rommet via hovedmenyen: Lokalhistorie | Lokale publikasjoner.
Der vil du kunne bla i heftet Holla-rommet og se hvem som bidro og hvilke gjenstander som ble med på utstillingen.
Nederst på den samme siden er det dessuten en søkbar liste over samtlige 88 utlånere og alle de 293 gjenstandene, samt en bildekarusell med bilder av noen av gjenstandene.
Tur til Næs Jernverksmuseum
Holla Historielag arrangerer tur for historielagets medlemmer til Næs Jernverk søndag 18. september. Det blir omvisning på museet og gjennomgang av jernverkshistorien. Flere av de fra Næs Jernverksmuseum som deltok i mileprosjektet på Skjessmoen i fjor høst, vil være tilstede.
Detaljer om arrangementet finner du på arrangementssida.
Næs Jernverksmuseum har noen flotte nettsider, der du kan lese mer om:
• Næs Jernverksmuseum
• Jernverkshistorie
Foto: Gunnar Sanden
Bjønnestilla i Nukedal skal gjenreises
Historielaget har fått tillatelse fra grunneierne her til å gjenreise den gamle skytestillingen hvor det ble felt to bjørner på 1860-tallet. Arbeidet vil trolig gjøres i september 2022.
Bjønnestilla – eller gampelegga, som den er kalt her – er nå nesten helt nedråtnet. Den ble sist restaurert i 1967 av Hans N. Heisholt og Hans J. Heisholt og ligger 700 meter fra Stallane på Svartedalsvegen.
I dag er stedet lett tilgjengelig og gir en god illustrasjon på bjørnejakt ved stille.
Nærheten til bygda gir også et inntrykk av at bjørnen var vanlig i skogene våre til innpå begynnelsen av 1900-tallet. Det gikk husdyr i skogen på denne tiden, da det var setring på Setervang og på Griniseter og Hovlandseter på Hestefjell. Bjørner var derfor uønsket i området.
Bjørnejegeren fikk 5 spesidaler (tilsvarte 20 kr i 1874) per bjørn i skuddpremie på 1860-tallet når dette ble dokumentert for lensmannen i Holla. I tillegg beholdt skytteren bjørnekjøttet og bjørneskinnet. Skinnet ble brukt som sledefell vinterstid.
Stedet hvor skytestillingen ligger kalles på folkemunne «Gampeleggeåsen» og er et kulturminne i Holla som bør bevares.
Nedenfor er et video-opptak fra en tur til bjønnestilla ved Igletjenn i Nukedal i 2005.
Rettelser til video-opptaket
• Johannes Johannessen Heisholt, som skjøt to bjørner her på 1860-tallet, døde i 1900 (ikke i 1891).
• Bjørneskytteren var oldefar til Hans J. Heisholt (ikke Hans N. Heisholt, slik det opplyses i filmklippet).
• Johannes Johannessen Heisholt, som skjøt to bjørner her på 1860-tallet, døde i 1900 (ikke i 1891).
• Bjørneskytteren var oldefar til Hans J. Heisholt (ikke Hans N. Heisholt, slik det opplyses i filmklippet).
Varighet: 4 min 41 sek
Videograf: Kai Ove Bjerkelund
Videograf: Kai Ove Bjerkelund
Du kan finne dette opptaket og andre video-opptak via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video.
Gatevandring på Sagsida
Høsten 2021 organiserte Holla Historielag ei gatevandring på Sagsida med Per Bernt Tufte som guide. Drøyt 80 mennesker deltok.
Historielagets leder, Gunnar Sanden, filma gatevandringa. Bernt Solvoll har redigert opptakene. Du finner resultatet via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video | fanen Lokale steder eller ved å gå direkte til denne nettsida.
Dessverre var ikke værgudene helt på Per Bernts side. Om lag midtveis i programmet begynte det å regne og det ga seg ikke. Men mange holdt likevel ut på tross av været.
Minnesmerker i Holla
Kai Ove Bjerkelund har utarbeida en oversikt over historiske minnesmerker i Holla.
Minnesmerkene spenner over mer enn 300 år. Det eldste er fra 1672, det nyeste fra 1993. Oversikten inneholder kun minnesmerker over personer. Minnesmerker over hendelser er foreløpig ikke inkludert.
Hvert minnesmerke er presentert med et eller flere bilder og en kort beretning om den aktuelle personen. Tid og sted for selve avdukingen er omtalt, og det framgår hvor minnesmerket befinner seg i dag. Dessuten er det inkludert referanser til ytterligere litteratur (bøker, avisartikler, Holla-Minner osv.) om den hedrede personen.
Du finner lista over minnesmerkene via hovedmenyen Lokalhistorie | Lokale minnesmerker. For å lese mer om hvert enkelt minnesmerke, må du klikke på det aktuelle bildet.
Forbruksforeningen, Ekornrød, Aaheim…
Under oppryddingen i Slusevokterboligen tidligere i år ble det funnet to sprukne glassplatenegativer fra Forbruksforeningen, som historielaget har digitalisert og restaurert.
I tillegg dukket det også opp et bilde fra Ekornrød på 1920-tallet, et av Victoria ved Aaheim-brygge i 1912, et gammelt postkort med bilde av Ulefos Brygge og et annet gammelt postkort med motiv fra Ulefos Jernværk.
Disse seks bildene er nå lagt til i fotoalbumet Gamle Holla-bilder.
Dersom du har flere opplysninger om noen av bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Avduking av Høyum-minnesmerket
Den 17. mai 1958 ble minnesteinen for eidsvollsmannen Enevold Steenblock Brandt Høyum (1775–1830) avduket under en høytidelighet nederst i Søvedalen ved Søvevegen. Begivenheten ble filmet av NRK og talene ble sendt direkte på NRK-Radio.
NRKs filmopptak kan man nå se på Filmavisen fra 29. mai 1958. Der er det et 22 sekunder langt innslag om avdukingen. Klikk på knappen merket «5. 17. mai 1958». Du finner det mellom 4 min 20 sek og 4 min 42 sek ut i Filmavisen.
Minnesteinen er seinere blitt flyttet opp på Søve, hvor den fortsatt står. Hver 17. mai siden 1980-tallet har det i regi av Holla Historielag vært holdt en minnetale ved Høyums grav på Holla gamle kirke. Blant talerne har vært Harald Øverbø, Geir Haatveit og ikke minst Tormod Halvorsen.
Avdukingen av Høyum-minnesmerket i 1958. Fra venstre: Talerne ordfører Ingolf Solvold, tidligere lærere Eivind Straume og Sveinung Berge.
Høyum deltok i Riksforsamlingen på Eidsvoll som utsending fra Telemarkske infanteriregiment. Han var opprinnelig fra Sauherad, men giftet seg til Søve gård, som han drev etter at han gikk av fra aktiv militærtjeneste i 1818.
Du kan lese mer om Høyum i heftet «12 profiler fra Holla og Lunde» skrevet av Gerhard Hedlund og i Holla-Minner 1991, side 77–82. Talen som lærer Eivind Straume holdt under avdukingen i 1958 er gjengitt i sin helhet i Holla-Minner 1991, side 79-82.
Kanalhistorien på Vrangfoss
Bli med på en guidet rusletur gjennom den rike kanalhistorien på Vrangfoss. Omviserne på turen blir mangeårig slusevokter Birger Bergland og undertegnede.
Oppmøte ved Vrangfoss sluseanlegg fredag 10. juni kl.18.00. Omvisningen begynner der. Vi ser på smia, kruttlageret og annet i dette området. Deretter fortsetter vi til steinbruddet og Spira.
Vi bruker den tida det tar, men det blir nok fort kl.21.00 før vi gir oss.
Obs! Det tas forbehold om været.
Dramaet på Grasdalsseteren
Her er en historie spunnet rundt det eldste av mange sagn fra Grasdalsområdet, Telemarks mest sagnomsuste sted. Vi kan lese om setringen, sølvfunn, drap og seterbudeia Solfrid som tok sitt eget liv og ble begravet her på 1600-tallet.
Artikkelen er skrevet av Karl Stenhaug og presenteres på vår nettside med tillatelse fra Sigfred Steinhaug. Du finner den via hovedmenyen: Lokalhistorie | Lokalhistoriske artikler eller via denne direktelenken.