Løp og kjøp – køl på torvet
Vipps eller kontant!
Inntektene går uavkortet til Holla Historielag.
Vipps eller kontant!
Inntektene går uavkortet til Holla Historielag.
I dag fylte vi sekk nr. 400. Vi fortsetter med resten mandag 2. mai og satser på å bli ferdig med pakking.
Vi har plenty køl til salgs. Foreløpig er det bare å ta kontakt med en av oss om noen vil kjøpe.
Vi kommer plutselig tilbake med sted og tid for køl salg.
Har testa kølet som dere ser av bildet nedenfor. Dette er kvalitet!
Fra dagens uttak av køl. Vi har fyllt drøye 200 sekker i dag og fyller opp det vi har igjen fra kl. 9 i morgen.
Vi måtte bestille flere sekker. De kommer på fredag, så da fortsetter vi mandag 2. mai kl.9.
Tror vi klarer å fylle alle 700. For en flott arbeidsgjeng!
Til glede for mange: Det blir tur til Grasdalen søndag 22. mai.
Start fra Krøsset kl. 13 og offisiell start i Grasdalen rundt kl. 14. Vi kjører via Lunnebruene og gjennom bommen ved Brennebu. Vi ber folk avtale felleskjøring. Vegen innover er ikke den beste, spesielt ikke for låge biler. Kjøring på eget ansvar.
I Grasdalen blir det orienteringer fra Sigfred Steinhaug, Kai Ove Bjerkelund og Svein Tore Høidalen. Her blir vi orientert on både nåtid og fortid, om sagn, litt om okkulte ting og historier ellers.
Medlemmer fra Lunde og Landsmarka trenger ikke møte på Krøsset, men kan kjøre via Lunnebruene og gjennom bommen ved Brennebu.
I dag – mandag 25. april – har dugnadsgjengen fjerna jorda på mila. Etter en liten tyvtitt kan vi garantere at prosjektet har vært hundre prosent vellykket. Det er store mengder køl .
På onsdag 27. april kl.9 møtes vi for å fjerne baret og begynne å ta ut køl.
Prisen blir kr 100,- pr. sekk for medlemmer og kr 150,- til andre.
Vi blir å treffe på mila fra onsdag og ut uka!
Dersom du har flere opplysninger om bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.
Du finner en oversikt over alle fotoalbumene på historielagets nettsider via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Bilder.
Fensdagene har blitt avholdt med bl.a. foredrag og guida tur. Her er litt om turen med regiongeolog Sven Dahlgren og leder av Gea Norvegica, Kristin Rangnes torsdag 21. april.
Turen starta ved Holla kirkeruin. I området her blei det fortalt at det for ca. 580 millioner år siden var ein vulkan som kanskje raga rundt 3 kilometer i været. Det er spor etter vulkanen i vid omkrets, f.eks. ved Sannavann, og også i andre kommuner.
Vi kjørte/sykla deretter til lia øst for Søve. I nærheten av der vegen ned fra Søve kommer inn på Grønvoldvegen er jorda på et felt blitt fjerna og en kan se rauhaugitten (se bilder). Rauhaugitt utsatt for vær og vind er brun. Dahlgren hadde med ei utsaga prøve og da er fargen meir gråaktig (se bilde).
I rauhaugitten ligger det her ein liten andel av det som blir kalt sjeldne jordarter. Dette ser vi på den utskjærte biten som brune «flekker» eller ansamlinger. Det blei bl.a. fortalt at av thorium fantes det forekomster i verden med mye høyere relativt innhold av thorium enn på Fen. Dette som et veldig kortfatta inntrykk fra turen.
Takk for ei interessant kveldsbeite.
Skjærtorsdag inviterte Geir Haatveit til foredrag på Høyden. Temaet var i hovedsak Holla kirkeruin. Det er alltid givanes å høyre på folk som kan sine ting, så også her.
Geir fortalte bl.a. litt om sogneprest Michel Nielsøn Thones gravplate fra 1672, som nå er plassert innvendig på kirkas sørvegg. Han bemerka kvaliteten på plata som blei støpt av Holden Jernværk i 1672, bare 15 år etter oppstarten.
Det var ofte et problem før at større støypeplater kunne slå seg etter at dei blei avkjølt. Så ikkje med denne. God kvalitet også på mønsteret på plata. Plata er det eldste produkt frå Jernverket på Ulefoss som ein kan sjå offentlig.
Foredraget var bra besøkt.
Akantusranka frå denne gravplata er logo til Holla Historielag.
Et lite opplegg til de med heimepåske: Skjærtorsdag kl. 14 blir det mulig å høre historien(e) om Holla gamle kirke (Kirkeruinene). Bare møt opp på Høyden.
For de som vaser rundt i snøen, blir det et tilbud seinere.
God påske!
Dersom du har flere opplysninger om bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.
Nedenfor ser du de 9 «nye» bildene.
Låntager Ole Johnsen Grini lånte 9 kroner i Lunde Sparebank 6. november 1879. Lånebeløpet tilsvarte den gang en god ukelønn.
Ole bodde på Grini nordre i Landsmarka på denne tiden og fant sin kausjonist på nabogården, Glettungstå. Johannes Brynnildsen Glettungstaa manglet skriveferdigheter og har derfor underskrevet «med påholden pen». Johannes var født på Kolle i Helgen i 1822 og døde på Glettungstå i 1912.
På baksiden av dokumentet ser vi at Ole har betalt avdrag på kroner 1, samt 26 øre i renter. Eilef Lunde fra Sparebanken har underskrevet. Eilef Johannesen Lunde (1848-1904) var kasserer i Sparebanken og senere ordfører i Lunde i perioden 1884-1904. Lunde Sparebank ble for øvrig stiftet i 1862, 15 år før Holla Sparebank.
Ole Johnsen var født i Deilevje/Heisholt vestre (Lanna) på Ulefoss i 1818. Han bodde også på Ringsevja, Bjerva i Lunde og på Grini i Landsmarka. Ole og kona Ingeborg døde begge i Deilevje på Odden/Lanna i 1904. Ole var i mange år kusk for familien Cappelen. Han kjørte Cappelen-familien hver vinter til Kristiania (Wergelandsveien i Oslo) hvor de var i perioden januar–mai. Det tok tre dager hver vei med hest og slede/vogn.
I dag er det hundrevis av etterkommere etter Ole Johnsen.
For første gang er det utgitt ei bok om langeleiken – et av våre aller eldste strengeinstrumenter. Boka med tittelen «Langeleiken – heile Noregs instrument» er på hele 517 sider og inneholder også omtale av Hollas stolte langeleiktradisjon.
Forfatterne Bjørn Aksdal og Elisabeth Kværne gir leserne en grundig gjennomgang av langeleikens historie, utvikling og utbredelse i Norge. Boka er rikt illustrert og inneholder dessuten et register over alle de drøyt 300 langeleikene forfatterne har undersøkt. En femdel av disse hører hjemme i Telemark, hvorav minst 4 er fra Holla.
Det er først og fremst instrumentet som er i fokus i denne boka. Men for å utfylle bildet av miljøet og tradisjonen har forfatterne også inkludert omtale av dem som lagde og spilte langeleik, deriblant Holla-musikerne Jens Brennebu (1829–1904), Lina Holte (1893–1970) og Arthur Vibeto (1906–1971).
Fram til midten av 1700-tallet var langeleiken utbredt over store deler av landet. Fortsatt er instrumentet en livskraftig del av norsk kulturliv. I dag er det spesielt i Valdres, men også i Hallingdal, Telemark og Vest-Oppland tradisjonen føres videre.
Bokslepp
Fredag 1. april 2022 ble Langeleik-boka presentert på et bokslepp i Det Norske Vitenskapsakademiet i Oslo. Gjennom et rikholdig og variert program fikk de tilstedeværende oppleve langeleikspill fra ulike kanter av landet, framført av såvel ungdom som voksne.
Det var stor variasjon i utforming og utsmykking av de mange langeleikene som ble brukt. Blant dem var en kopi av den aller eldste langeleiken vi har funnet her til lands, som er datert år 1524.
Folkemusikkstudent Andrea Søgnen (21) fra Gol i Hallingdal framførte «Den store grå bukken» i to versjoner med ulik spilleteknikk. Den ene ble framført slik Lina Holte spilte den med faste strøk, den andre slik Arthur Vibeto gjorde det med varierende strøk. Se videoen nedenfor.
NB! Legg merke til hvordan Andrea Søgnen bruker høyrehånda med snerten (plekteret) forskjellig i de to opptakene.
Opptaket er fra boksleppet fredag 1. april 2022
Varighet: 1 min 36 sek
Videograf: Paul Heisholt