Årsmøte 11. mars

Steinferja
Det skal avholdes årsmøte i Holla Historielag mandag 11. mars 2024 kl.18:00 på RIBO.

Etter gjennomgangen av de vanlige årsmøtesakene, vil det bli servert pizza, kaker og kaffe. Bjørn Werner Nilsen vil lose forsamlingen gjennom fjorårets aktiviteter og begivenheter ved hjelp av en bildekavalkade.

Se saksliste og detaljert program for årmøtet.

Velkommen til en hyggelig kveld!

Ringsevja-plassene 1900–2024

Det var to Ringsevje-plasser i Holla. En plass under Prestegården og en plass under Søve. Senere ble plassene forvalta av Jernværkets eiere. Ringsevja-plassene, lokalt kalt store- og lille Ringsevjen, ble revet på 1950-tallet og tomtene overtatt av Nome kommune for først å bygge Holla Trygdeheim i 1959 og deretter Nome rådhus i 2001.

Navnet Ringsevja henger trolig sammen med at terrenget gikk i en bue (ring) rundt en evje i Søve­bekken her. Evja, en stor kulp, var mye brukt som vaske-, pråm- og badeplass. Hele gata fra rådhuset til rundkjøringa har navnet Ringsevja etter de to gamle husmannsplassene og området rundt.

Allerede i et middelalderbrev fra året 1463, funnet på Holla Prestegård, er navnet Ringsevja nevnt som «Ringssevio».

Les mer om Ringsevje-plassene:

Ringsevja omkring 1900
#1: Ringsevja omkring 1900
Foran ser vi Ringsevja-plassene en vinterdag omkring år 1900. Uthusene sees på høyre side av veien. Langs veien, som i dag har navnet Ringsevja, ser vi «Kampen», «Sibirien» og bakerst til høyre «Svingen» ved nåværende rundkjøring. Alle boligene satt opp som arbeiderboliger omkring 1890.

«Kampen» står i dag fortsatt på samme stedet. «Svingen» var en arbeiderbolig for to familier. Den ble på 1940-tallet flyttet/revet og ble senere en del av Ragnars Bok og Papir. «Sibirien» forsvant fra gatebildet etter en brann for noen år siden. Huskes av mange som Olaf Wines gård hvor det ble solgt klær og garn.

Ringsevja omkring 1912-1915
#2: Ringsevja omkring 1915
Foran til venstre ser vi de to Ringsevja-plassene som ble revet på 1950-tallet. Foran til høyre (i området som ble kalt Kloppa) ser vi kolonialforretningen til Ingvald Nilsen. Bygningen er fra omkring 1914 og det var først bakeri her. Ingvald var utdannet baker og konditor. I mellomkrigstiden startet han landhandel som han drev til ca. 1950.

Den eldste sønnen, Asbjørn, fortsatte i 30 år, og de neste 6 årene – frem til 1986, var det Asbjørns sønn, Ivar, som drev butikken. Før kommunen kjøpte eiendommen for å bygge Ringsevja Bo- og Service­senter (1995), brukte også interiør­forretningen SISS, Nome Elektro og Asmund Torsberg med sin ovnsutstilling lokalene en stund.

Vi ser også boliger i øvre Kåsa, Verkets skoler med «Helgas hus», Holla kirke og bygningene «Kampen» og «Sibirien» til høyre bakerst ved veien. Bakerst til venstre bygges de 5 to-etasjers arbeiderboligene i Eikornrød (Ekornrød).

Flere kilder...

Ringsevja i 1921#3: Ringsevja i 1921
Bildet er tatt av Oskar Skårdal fra et kvistvindu i huset som ble kalt «Sibirien» omkring 1921. Midt på bildet ser vi området hvor fotballbane var ferdig etablert i 1922. Bakerst ser vi de to Ringsevja-plassene på høyre side av veien med uthus på venstre side og vi skimter Ingvald Nilsens forretning. I forgrunnen lå «Brønnane».

8-10 brønner som fungerte som kjøleskap. I hoved­brønnen, Kallekjelle, ble det hentet vann i en olle som aldri ble tørr. Brønnane ble mest brukt av beboere i «Sibirien» og «Kampen».

Ringsevja på 1950-tallet – Kamperhaug i bakgrunnen#4: Ringsevja på 1950-tallet – Kamperhaug i bakgrunnen
Plassen ble revet omkring 1955 fordi Holla Trygde­heim skulle bygges der noen år senere. Siste bo­setter var Hans Olaves Hansen med familie.

Bakenfor ser vi «Kamperhaug» og til venstre bak ser vi «Søster Margits hus», etter Margit Holt som var menighetssøster i Holla fra 1922 til 1945.

Den andre Ringsevja-plassen før riving i 1955#5: Den andre Ringsevja-plassen før riving i 1955
Denne plassen lå lengre fra veien og nærmere dagens Ulefoss Auto som ble bygget i 1943. Her lå også «Thea's jorde» som ofte ble brukt av drifte­bønder på vei til Skien. «Thea's jorde» er oppkalt etter Thea Ringsevjen som bodde der.

Holla Trygdeheim på 1960-tallet#6: Holla Trygdeheim på 1960-tallet
Vi ser også Ingvald Nilsens kolonial og bakerst ser vi boplassen Tangen under Søve som ble nedbrent i 1982. Den kjente Lind­gren-smeden John Olsen Lind­gren bodde her de årene han var ansatt på Søve. Senere bodde stallmester på Søve, Tollef Olsen Søve, der.

Holla Trygdeheim sto ferdig bygget i april 1959. Topp moderne pleiehjem med plass til 42 pensjonærer. Park med dam ble anlagt. Fra 1903 hadde Holla hatt sitt aldershjem i Gamlegården på Dagsrud.

Etter 13 år med utredning sto den ferdig til en pris på 1,7 millioner kroner. Statsminister Einar Ger­hard­sen var på besøk etter åpningen sammen med byggekomitéens formann Gunnar A. Knutsen.

Flere kilder...

Holla-Trygdeheim#7: Holla Trygdeheim
Bakenfor ligger Ulefoss Auto med trebygg fra 1943 og tilbygg i mur fra 1959. Til høyre sees delvis bolig­en til Nils Heisholt og forretningen (Ulefoss Maskin og Elektriske) til Arne Heisholt fra 1954.

Knut Arne Heisholt driver nå forretningen som ble etablert allerede i 1938. På denne tomta hadde smed og hovslager Thorvald Pettersen sin smie fra 1937.

Holla Trygdeheim på 1960-70-tallet#8: Holla Trygdeheim på 1960-70-tallet

Nome Rådhus, februar 2024#9: Nome Rådhus, februar 2024
Etter 12 års strid står endelig Nome Rådhus ferdig i desember 2001. Den ombygde Trygdeheimen ble offisielt åpnet 20. januar 2002 av ordfører Jan Thorsen. Bildet ble tatt i februar 2024.

 
Flere kilder...
NB!
Disse bildene fra Ringsevja kan du finne igjen i fotoalbumet Gamle Holla-bilder. Der kan du evt. legge på kommentarer til bildene.

Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
 

Flere bilder fra Eidshaug/Eidsfoss

Nok et knippe bilder fra Eidshaug/Eidsfoss for 100 år siden er lagt til i fotoalbumet «Gamle Holla-bilder».

Familien Hagen bodde på Eidshaug fra 1917. Her var 45 mål dyrka mark og familien hadde kuer, høns og griser. Takk til Odd Kindberg som har sendt oss bildene. Fotografen er Minda Sneltvedt.

På et par av bildene ser vi den legendariske trillebårra som ga Ulefoss kallenavnet «Trillebørbyen».

NB!
Det mangler navn på noen personer på bildene. Kanskje kan våre lesere hjelpe oss med dette. Legg gjerne inn en kommentar på bildene.

Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
 

Les mer om Trillebørbyen (Trillebårbyen)
 
Se også tidligere innlegg om Eidshaug for 100 år siden

Helgdagskväll i timmerkojan

Det er få som finner på eller som kan tenke seg å stampe i løssnø eller gå på ski inn til Stallane for å prate Dan Andersson og høre på 78-plater på grammofon en vinterkveld. Vi var bare sju, men for en kveld! Stallane er ikke noe storstue, og den slags påfunn er for spesielt interesserte.

Alt behøver ikke å være for alle, men Stallane er for alle, og Stallene blir nå brukt både sommer og vinter etter at Holla Historielag restaurerte koja i 2019. En vinterkveld der inne med fyr i ommen i godt lag, det er en opplevelse som er verd umaken med å komme dit. Turlaget hadde nå sørga for god snøskuterløype helt inn, og vei og parkering var nydelig brøyta. Nukedal innover er et eventyr.

Stallane er nå et rom som blir brukt og som skal brukas. Her er rom for tanker og samtaler som det ellers knapt er rom for i denne verden. Denne kvelden hadde Kristian Hanto og Gunleik Aspheim begge med seg Dan Andersson-dikt. Bjørn hadde med seg grammofonen og den første grammofoninnspillingen av Dan Anderssons vise «Helgdagskväll i timmerkojan», fra 1939.

Du kan høre på innspillingen på lydsporet her – framført av Sven-Olof Sandberg med Håkan v. Eichwalds orkester!

Opptaket ble gjort 20. jan. 2024.
Varighet: 2 min. 39 sek.
Videograf: Anders Aspheim


Det var kaldt, og det var lange uker borte fra familien for skogsarbeiderane vinterstid på tidlig 1900-tall. Det var kaldt nå også. Vi var glad for å kunne slippe å være natta over.

Dan Andersson er verdt å bli kjent med. Han hadde tidlig prøvd både tømmerfløting og kôlminebrenning og visste hva fattigdom var. Dikta hans står steinstøtt som kulturminner fra ei tid som heldigvis er over hos oss.

Takk for en kveld jeg lenge skal huske, og spesiell takk til Kristian og Gunleik, som inspirerte til å bli mer kjent med diktningen til denne sliternes talsmann hos broderfolket.

Bilder fra hyggekvelden på Stallane lørdag 20. januar 2024
  • Stallane i vinterskrud 19. januar 2024
Foto: Anders Aspheim, Jane S. Hjelseth og Bjørn Werner Nilsen.

Foredrag om Stenstadsteinen

Stenstadsteinen
Foto: Knut Helkås Dahl

Holla Historielag inviterer til foredrag om Stenstadfunnet og andre kvinnegraver i Norsjøbygdene i folkevandringstiden (år 400-550 e.Kr.). Arrangementet finner sted på RIBO torsdag 8. februar kl.19:00.

Da fogden Samuel Thornson 10. nov. 1781 sendte en innberetning om funnet av runesteinen skrev han følgende:


Udi en Høi (haug) paa garden Steenstads Jorde i Holden Præstegield som nogle Fattige Folch udgravede afvigte Høstes Blev forefunden følgende
1 ungefehr 2de alh: (alen?) Nede i høien (haugen) en stor rund Steen som er af en haard Materie, hvorpaa disse gamle bokstaver findes udskaarede.
Stenstadstein-inskripsjon

Professor emerita Elna Siv Kristoffersen, Universitetet i Stavanger, vil foredra om den unike kvinnegraven ved Stenstad i Holla som ble funnet i 1781. Innholdet i graven og runesteinen ble sendt til København, hvor det befinner seg i dag.

Foredraget vil ta utgangspunkt i den unike graven fra Stenstad, Holla i Nome. Funnet er grundig behandlet i Sigvald Undsets bok fra 1878 om norske oldsaker i fremmede museer, senere også av Jens Storm Munch (1965) og i en artikkel om funnet i tidsskriftet Viking av Eldrid Straume fra 2002. I Straumes artikkel presenteres blant annet alle funnene i graven på Stenstad med bilder.

Trespann med bronsebeslag
Trespann med bronsebeslag
Foto: Nasjonalmuseet i København

Nydamstil
Graven ble funnet i et kammer bygget av heller under en haug. Over graven lå det en stor kampestein i hvit kvartsitt med runeinnskrift, trolig stein fra Lifjellmassivet. I graven lå en gjenstand av forgylt sølv i Nydamstil – beltebeslag eller hektespenne, som kan være produsert i de romerske verkstedene på Kontinentet. Gjenstander dekorert i Nydamstil finnes også fra andre graver i Telemark, fra Seljord og Bø.

Gjenstander fra funnet er ellers en korsformet spenne, et trespann med bronsebeslag (finnes ofte finnes i de rike gravene fra Telemark), tre leirkar – ett med et glasskår i bunnen.

Tapte gjenstander
Fragmenter av et fjerde leirkar og et vevsverd, en gullring og 4 stein/glassperler forsvant trolig da funnet i 1844-45 ble overført fra Kunstkammeret til Nasjonalmuseet i Danmark. Var det et vevsverd var slike ofte til stede i rike kvinnegraver og viser at tekstilhåndverket hadde en særlig høy kvalitet i folkevandringstiden.

Ininga/Iginga
Runeinnskriften støtter antakelsen om at dette har vært en kvinnegrav. Innskriften har vært tolket på flere måter: Ininga/Igingas stein eller Ininga/Iginga på Hæla eier (antakelig graven), med den første tolkningen som den mest sannsynlige. Og her har vi faktisk navnet på en av disse mektige kvinneskikkelsene som vi aner bak flere av periodens gravfunn. I dag står runesteinen fra Stenstad på Julianehaug ved Gyldepris slott på Sjælland.

Stenstadfunnet og gjenstandene herfra vil i foredraget bli sett i sammenheng med graver i nærområdet som en kvinnegrav fra Lunde gård og de rike kvinnegravene i Skiensområdet, representert ved graven fra Sjøtvedt i Solum.

Elna Siv Kristoffersen (1955–) er professor emerita ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Hun har doktorgrad fra Universitetet i Bergen og har undervist her og ved Universitetet i Oslo.

Sentrale tema i hennes forskning er folkevandringstidens kvinnegraver samt gjenstandsmateriale som relieffspenner og dyrestil, keramikk og tekstilredskaper gjennom perspektiver som tar opp kronologi samt aspekter ved identitet og håndverk.

Lunde-funnet
Funnet fra Lunde er en flott kvinnegrav som ble funnet i et stort gravkammer av stein, med fire korsformete spenner, hekter av sølv og en praktfull perleoppsetning med perler i glass og samt seks leirkar og et spinnehjul. Hun har også fått med seg en kniv og et vevsverd. Det er dessuten nevnt et dekorert stykke sølvblikk som kan komme fra en større sølvspenne av en type som er funnet i rike kvinnegraver i Espedalen i Gjerpen og Foldvik i Brunlanes.

Avslutningsvis vil Stenstadgraven bli relatert til folkevandringstidssamfunnet i Nordsjøbygdene, der også bygdeborgene i Holla og kontakten utad mot Skiensområdet, Brunlanes og verden utenfor vil bli tatt opp.

Nytt funn
På Stenstadgården var det enda en gravhaug som først ble gravd ut i år 2000. Trolig en kvinnegrav da det ble funnet smykker der, er det fortalt. Steinhella som dekket inngangen til graven oppbevares på Stenstad. Kanskje får vi også høre om dette funnet?

Les mer om Stenstadsteinen:

  • Igingas stein på Stenstad ved Arne Johan Gjermundsen i Holla-Minner 1999, side 74
  • Igingas stein på Stenstad – en aksjon for tilbakeføring ved Knut Helkås Dahl i Holla-Minner 2023, side 61
  • Innberetning om funnet i Per Bernt Tuftes bok «Det hendte i Holla», side 111
  • Holla I (1975) ved Simon Ytterbø. Holla I, side 16

«Helgdagskväll i timmerkojan» på Stallane


Bjørn Werner Nilsen fyrer opp Stallane og ikkje minst sveivegrammofonen sin lørdag 20. januar kl.18:00–19:30. På Stallane vil du denne kvelden få høre Dan Andersson m.m. med typisk sveivegrammofon lyd.

Veien er brøyta til Tvaratjenn. Derfra er det scooterspor og tråkk etter alle som har gått der. Sikkert ok å gå på ski innover, men det er ikke skiløype opptråkka. Det er brøyta parkering for noen biler både ved Kølabånn og nede ved Tvaratjenn.

NB! Vi må ha påmelding pga. begrensa plass. Påmelding sendes pr. sms til 481 96 595 (Bjørn).

Se mer info om arrangementet.


Hør disse sangene om Stallane:

Eidshaug for 100 år siden

Et knippe bilder fra Eidshaug for 100 år siden er lagt til i fotoalbumet «Gamle Holla-bilder».

Eidshaug ligger ved veislutt på Skaravegen mellom Eidsfoss og Vrangfoss. Her bodde Halvor Halvorsen Hagen (født 1884 i Kviteseid), kona Gunhild (født 1880 i Lunde) sammen med 7 barn født mellom 1910 og 1920.

Familien flyttet hit fra Heisholtevja ved Lanna omkring 1917. Slektsnavnet Hagen har de fra Heisholtevja da tomta de bodde på ble kalt Hagen. Carl Lithell drev senere garveri på tomta. De flytta til Eidshaug fordi Halvor Hagen hadde fått jobb som maskinvakt på kraftstasjonen ved Eidsfoss sluse.

Bildene er en gave til historielaget fra Odd Kindberg. Gunhild, som var gift med Halvor, var tante til Odds bestemor Minda Sneltvedt som er fotografen.

Dersom du har flere opplysninger om bildene, kan du gjerne legge på en kommentar på det enkelte bildet.
Nedenfor ser du de 6 bildene.


Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
 



Hør også taleopptak med Harry Hagen (1910–1998) der han forteller om oppveksten på Eidshaug.
Se nyere innlegg med flere bilder fra Eidshaug/Eidsfoss