Nok et knippe bilder fra Eidshaug/Eidsfoss for 100 år siden er lagt til i fotoalbumet «Gamle Holla-bilder».
Familien Hagen bodde på Eidshaug fra 1917. Her var 45 mål dyrka mark og familien hadde kuer, høns og griser. Takk til Odd Kindberg som har sendt oss bildene. Fotografen er Minda Sneltvedt.
På et par av bildene ser vi den legendariske trillebårra som ga Ulefoss kallenavnet «Trillebørbyen».
NB!
Det mangler navn på noen personer på bildene. Kanskje kan våre lesere hjelpe oss med dette. Legg gjerne inn en kommentar på bildene.
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Det er få som finner på eller som kan tenke seg å stampe i løssnø eller gå på ski inn til Stallane for å prate Dan Andersson og høre på 78-plater på grammofon en vinterkveld. Vi var bare sju, men for en kveld! Stallane er ikke noe storstue, og den slags påfunn er for spesielt interesserte.
Alt behøver ikke å være for alle, men Stallane er for alle, og Stallene blir nå brukt både sommer og vinter etter at Holla Historielag restaurerte koja i 2019. En vinterkveld der inne med fyr i ommen i godt lag, det er en opplevelse som er verd umaken med å komme dit. Turlaget hadde nå sørga for god snøskuterløype helt inn, og vei og parkering var nydelig brøyta. Nukedal innover er et eventyr.
Stallane er nå et rom som blir brukt og som skal brukas. Her er rom for tanker og samtaler som det ellers knapt er rom for i denne verden. Denne kvelden hadde Kristian Hanto og Gunleik Aspheim begge med seg Dan Andersson-dikt. Bjørn hadde med seg grammofonen og den første grammofoninnspillingen av Dan Anderssons vise «Helgdagskväll i timmerkojan», fra 1939.
Du kan høre på innspillingen på lydsporet her – framført av Sven-Olof Sandberg med Håkan v. Eichwalds orkester!
Opptaket ble gjort 20. jan. 2024.
Varighet: 2 min. 39 sek.
Videograf: Anders Aspheim
Det var kaldt, og det var lange uker borte fra familien for skogsarbeiderane vinterstid på tidlig 1900-tall. Det var kaldt nå også. Vi var glad for å kunne slippe å være natta over.
Dan Andersson er verdt å bli kjent med. Han hadde tidlig prøvd både tømmerfløting og kôlminebrenning og visste hva fattigdom var. Dikta hans står steinstøtt som kulturminner fra ei tid som heldigvis er over hos oss.
Takk for en kveld jeg lenge skal huske, og spesiell takk til Kristian og Gunleik, som inspirerte til å bli mer kjent med diktningen til denne sliternes talsmann hos broderfolket.
Bilder fra hyggekvelden på Stallane lørdag 20. januar 2024
Stallane i vinterskrud 19. januar 2024
Vi lytter til Dan Andersson-dikt. Fra venstre: Jane S. Hjelseth, Anders Hjelseth, Bjørn Werner Nilsen og Kristian Hanto.
Fra venstre: Gunleik Aspheim, Kristian Hanto og Anne Torunn Haugan.
Fra venstre: Bjørn Werner Nilsen, Jane Hjelseth, Anders Hjelseth, Kristian Hanto, Gunleik Aspheim, Anne Torunn Haugan og Anders Aspheim.
«Helgdagskväll» på Stallane med sveivegrammofon.
Dan Andersons «Helgdagskväll i timmerkojan»
Fra venstre: Bjørn Werner Nilsen, Jane S. Hjelseth, Anders Hjelseth, Kristian Hanto, Gunleik Aspheim, Anne Torunn Haugan og Anders Aspheim.
Foto: Anders Aspheim, Jane S. Hjelseth og Bjørn Werner Nilsen.
Holla Historielag inviterer til foredrag om Stenstadfunnet og andre kvinnegraver i Norsjøbygdene i folkevandringstiden (år 400-550 e.Kr.). Arrangementet finner sted på RIBO torsdag 8. februar kl.19:00.
Da fogden Samuel Thornson 10. nov. 1781 sendte en innberetning om funnet av runesteinen skrev han følgende:
Udi en Høi (haug) paa garden Steenstads Jorde i Holden Præstegield som nogle Fattige Folch udgravede afvigte Høstes Blev forefunden følgende
1 ungefehr 2de alh: (alen?) Nede i høien (haugen) en stor rund Steen som er af en haard Materie, hvorpaa disse gamle bokstaver findes udskaarede.
Professor emerita Elna Siv Kristoffersen, Universitetet i Stavanger, vil foredra om den unike kvinnegraven ved Stenstad i Holla som ble funnet i 1781. Innholdet i graven og runesteinen ble sendt til København, hvor det befinner seg i dag.
Foredraget vil ta utgangspunkt i den unike graven fra Stenstad, Holla i Nome. Funnet er grundig behandlet i Sigvald Undsets bok fra 1878 om norske oldsaker i fremmede museer, senere også av Jens Storm Munch (1965) og i en artikkel om funnet i tidsskriftet Viking av Eldrid Straume fra 2002. I Straumes artikkel presenteres blant annet alle funnene i graven på Stenstad med bilder.
Nydamstil
Graven ble funnet i et kammer bygget av heller under en haug. Over graven lå det en stor kampestein i hvit kvartsitt med runeinnskrift, trolig stein fra Lifjellmassivet. I graven lå en gjenstand av forgylt sølv i Nydamstil – beltebeslag eller hektespenne, som kan være produsert i de romerske verkstedene på Kontinentet. Gjenstander dekorert i Nydamstil finnes også fra andre graver i Telemark, fra Seljord og Bø.
Gjenstander fra funnet er ellers en korsformet spenne, et trespann med bronsebeslag (finnes ofte finnes i de rike gravene fra Telemark), tre leirkar – ett med et glasskår i bunnen.
Tapte gjenstander
Fragmenter av et fjerde leirkar og et vevsverd, en gullring og 4 stein/glassperler forsvant trolig da funnet i 1844-45 ble overført fra Kunstkammeret til Nasjonalmuseet i Danmark. Var det et vevsverd var slike ofte til stede i rike kvinnegraver og viser at tekstilhåndverket hadde en særlig høy kvalitet i folkevandringstiden.
Ininga/Iginga
Runeinnskriften støtter antakelsen om at dette har vært en kvinnegrav. Innskriften har vært tolket på flere måter: Ininga/Igingas stein eller Ininga/Iginga på Hæla eier (antakelig graven), med den første tolkningen som den mest sannsynlige. Og her har vi faktisk navnet på en av disse mektige kvinneskikkelsene som vi aner bak flere av periodens gravfunn. I dag står runesteinen fra Stenstad på Julianehaug ved Gyldepris slott på Sjælland.
Stenstadfunnet og gjenstandene herfra vil i foredraget bli sett i sammenheng med graver i nærområdet som en kvinnegrav fra Lunde gård og de rike kvinnegravene i Skiensområdet, representert ved graven fra Sjøtvedt i Solum.
Elna Siv Kristoffersen (1955–) er professor emerita ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Hun har doktorgrad fra Universitetet i Bergen og har undervist her og ved Universitetet i Oslo.
Sentrale tema i hennes forskning er folkevandringstidens kvinnegraver samt gjenstandsmateriale som relieffspenner og dyrestil, keramikk og tekstilredskaper gjennom perspektiver som tar opp kronologi samt aspekter ved identitet og håndverk.
Lunde-funnet
Funnet fra Lunde er en flott kvinnegrav som ble funnet i et stort gravkammer av stein, med fire korsformete spenner, hekter av sølv og en praktfull perleoppsetning med perler i glass og samt seks leirkar og et spinnehjul. Hun har også fått med seg en kniv og et vevsverd. Det er dessuten nevnt et dekorert stykke sølvblikk som kan komme fra en større sølvspenne av en type som er funnet i rike kvinnegraver i Espedalen i Gjerpen og Foldvik i Brunlanes.
Avslutningsvis vil Stenstadgraven bli relatert til folkevandringstidssamfunnet i Nordsjøbygdene, der også bygdeborgene i Holla og kontakten utad mot Skiensområdet, Brunlanes og verden utenfor vil bli tatt opp.
Nytt funn
På Stenstadgården var det enda en gravhaug som først ble gravd ut i år 2000. Trolig en kvinnegrav da det ble funnet smykker der, er det fortalt. Steinhella som dekket inngangen til graven oppbevares på Stenstad. Kanskje får vi også høre om dette funnet?
Les mer om Stenstadsteinen:
Igingas stein på Stenstad ved Arne Johan Gjermundsen i Holla-Minner 1999, side 74
Igingas stein på Stenstad – en aksjon for tilbakeføring ved Knut Helkås Dahl i Holla-Minner 2023, side 61
Bjørn Werner Nilsen fyrer opp Stallane og ikkje minst sveivegrammofonen sin lørdag 20. januar kl.18:00–19:30. På Stallane vil du denne kvelden få høre Dan Andersson m.m. med typisk sveivegrammofon lyd.
Veien er brøyta til Tvaratjenn. Derfra er det scooterspor og tråkk etter alle som har gått der. Sikkert ok å gå på ski innover, men det er ikke skiløype opptråkka. Det er brøyta parkering for noen biler både ved Kølabånn og nede ved Tvaratjenn.
NB! Vi må ha påmelding pga. begrensa plass. Påmelding sendes pr. sms til 481 96 595 (Bjørn).
Et knippe bilder fra Eidshaug for 100 år siden er lagt til i fotoalbumet «Gamle Holla-bilder».
Eidshaug ligger ved veislutt på Skaravegen mellom Eidsfoss og Vrangfoss. Her bodde Halvor Halvorsen Hagen (født 1884 i Kviteseid), kona Gunhild (født 1880 i Lunde) sammen med 7 barn født mellom 1910 og 1920.
Familien flyttet hit fra Heisholtevja ved Lanna omkring 1917. Slektsnavnet Hagen har de fra Heisholtevja da tomta de bodde på ble kalt Hagen. Carl Lithell drev senere garveri på tomta. De flytta til Eidshaug fordi Halvor Hagen hadde fått jobb som maskinvakt på kraftstasjonen ved Eidsfoss sluse.
Bildene er en gave til historielaget fra Odd Kindberg. Gunhild, som var gift med Halvor, var tante til Odds bestemor Minda Sneltvedt som er fotografen.
Dersom du har flere opplysninger om bildene, kan du gjerne legge på en kommentar på det enkelte bildet.
Nedenfor ser du de 6 bildene.
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder