Hoppbakker i Holla

Vi kan nevne et 50-talls andre hoppbakker som:

• I Dælane fra Neperud til Ulefoss:
  Skagerakbakken (ved Berget bedehus), Dass-sprøyten (ved doen Holla kirke), Langbakken og Kjerr­gårds­bakken (begge på tvers av Dalane), Ishusbakken (Brudalen), Rundkollen (Brudalen), Snusen (ved Sandbakken), Kjærkebakken (ved gravstøttene) og Ola Søves bakke ved Hott.
• Ved Kåsene:
  Rundbakken, Drepen og Telefonbakken (Kåsene mot Theas jorde).
• Ved Kåsa/Ringsevja:
  Ørnebakken (der Hans Kabbe bygde hus), Theas jorde (mellom rådhuset og Ulefoss Auto), Bjørkestubben og Brønnbakken (bak trygdeheimen/Nome rådhus).
• Ved Søve:
  Bondebakken (Kongsjordet mot Djupedal), Søvesprøytane og Eikabakken (fra «Kongshaugen»).
• Ved Fen, Vipeto og Tufte:
  Stikshaug (nedre Vipeto), Krikken (Stintalia), Hauane (Tufte), Stubbekåsa (mellom Fenslia og Vipeto), Bjørkebakken (Håtveit mot Vipeto), Store og lille Bjørndalsbakken, Salberg (Lysnes), Strandsplass (Bolladalen) og Krokenbakken (Torsnes/Søve).
• På Sagene:
  Øygardsbakken (Sannes), Hegnabakken (Kastet ved Groplid), Kastetbakken (Kastejordet), Sannesbakkane «Burdebakken» (15/40 meters bakker) og Pinduslia.
• Ved Heisholt:
  Heisholtbakken (Rien), Telefonbakken (sør for Deilevje).
• Eidsbygda:
  Høglid-bakken (Toreskås) og Kåsabakken (over grensa til Lunde) hvor Kongepokalen (Oscar II) ble delt ut i 1901.
• I Helgja:
  Store og lille Helgjabakken og Kåsabakken. Hovetbakken ble benyttet i Ytre Helgja.
• I Valebø (Holla til 1964):
  Hoppbakker ved Dalatjern samt Brennebakken og Solbergbakken.

Noen skibakker i bilder og tekst

Hollabakken

Fart fra kirkegårdsmuren eller fra stillas (fra 1960) ned til sletta på jordet som kalles Klokkertønna. Bakkerekorden var omkring 24 meter.

Bakken i bruk fra1870-tallet til 1970-tallet. Første kjente premierenn allerede i 1881. Hopprenn hver vinter på 1880/90-tallet med deltakere fra Morgedal. Skytterlagene var arrangører de første årene. Morgedølene Torjus og Mikkel Hemmestveit var alltid innom Hollabakken og deltok i renn på vei til Husebyrenna i Christiania.

Det var Hemmestveit-karene som lært oss å bygge hoppet oppe i bakken samt fokusere på stilen. Den gang var hoppet i bunnen av bakken og man hoppet utover sletta. Lengdepoenga kunne føre til minuspoeng. Julius Brynhildsen ble skyldig 1 fot på lengda. Han hoppet 9 fot og falt. For fallet trakk dommerne 10 fot. Sånn var det den gang.

Les en historie fra 1886 herfra i Holla-Minner nr. 11/1997 side 102, hvor disse reglene ble praktisert.

Stillas av metallrør og treplanker, samt hopp og dommertribune, ble bygget her i 1960. Stillaset flytta (til Skagerak) i 1982 etter pålegg fra Riksantikvaren. Skigruppa kjempa i 10 år mot flytting. Mange husker skoleskirenna her fra omkring 1930 til 1970-tallet. Hopp i liten og stor bakke, slalåm og langrenn. Samtlige skoler i bygda kjempet om Norges lærerlags æresskjold, pokaler og diplomer. I 1931 vant Berget skole æresskjoldet da 115 skoleelever deltok. Mange gubberenn er arrangert her i tillegg til en rekke klubbrenn og distriktsrenn.

Håtveitlia

Hopprenn her allerede fra 1880-tallet. Amtsrennet i 1896 ble vunnet av Morgedølen og sydpolsfareren Olav Bjaaland som også året etter vant både gullmedalje og Damenes pokal for «elegant Holdning og beste Skiføring».

Ny bakke fra 1910 som var i bruk til omkring 1947. Hopplengder på nær 40 meter. Mange klubbrenn, distriktsrenn, landsrenn og Amtsrenn ble arrangert her med mange deltakere og mer enn 2000 tilskuere.

En historie om smørning fortalt herfra:
Andreas Lindgren (jr.) hadde stor fart på skia og ble både lengst og best i Haatvedtlia. Hemmeligheten var at han smurte med grammofonplater. Tro det eller ei, men han smeltet både Carl Jularbo og Ernst Rolf som i flytende form ble den herligste form for god gli. Bestefaren til Andreas var meget stolt av sønnesønnens fremgang og mandagene hadde han formelig pressekonferanse i smia på Lindgrenshaugen. Best var det da Andreas hadde fått både første og Damenes premie. «Han fekk både første og annen, færr», forkynte gammelsmeden stolt.

Om bakkepreparering:
I Landsrennet i 1911 var hoppbakken blitt svært hard. Men bakkesjefen, Jens Juliussen, visste råd. Han fikk sendt beskjed til sin far, Julius Brynjulfsen, som kom med sine to hester, en plog og en labbeharv. Han pløyde og harvet unnarennet som til sist ble finhakket med spader. Over 1000 tilskuere fikk endelig sett hopprennet. Mange av tilskuerne hadde kommet med dampskip fra Skien og Gvarv og betalt 25 øre for inngangsbilletten. Ekstra dampskip var satt inn, skriver avisene.

Søvebakken («Siste Reis»)

Bakken lå der tunellen (Tuftestollen) lå, nær dagens Telemark Energi. Sletta gikk ut på Norsjø (Linneståbukta) og var ingen god løsning da det ofte var overvann eller usikker is.

Søvebakken ble åpna med distriksrenn 26. februar 1922. Einar Juliussen og Helmer Høidalen, begge 12 år, var de første offisielle hopperne i bakken. Renna her ble kalt «Ulefossrennet» og var Ulefoss og distriktets mest brukte hoppbakke noen år. John Jensen, Ulefoss, hoppet 54,5 meter i et prøvehopp og 52,5 meter i et renn her i 1934 som trolig er bakkerekorden.

Søvebakken ble ødelagt under krigen da gruveselskapet «Søvitt» lagde en bilvei tvers over unnarennet. Bakken ble også kalt «Siste Reis», et navn vår egen dr. Oscar Backe på Hygiea gav den. Trolig på grunn av mange stygge fall og at den så avskrekkende ut som nybygget. I 1936 melder avisene at 16 år gamle Fredrik Solberg (senere gårdsbestyrer på Holla gård) brakk begge beina under hopping her og fikk et langt opphold på Fylkessykehuset.

En historie: Albert Halvorsen bodde på Tangen og jobbet på Søve. Vinterstid tok han med hoppskiene opp til stillaset. På hjemvei tok han med seg melkespannet fra gårdens meieri, klatret opp på stillaset og med melkespannet i hånden satte han utfor. Så rant han ut isen mot Tangen med melkespannet uten å ha spilt en dråpe.

Fensbakken (Fenslia)

Med Søvebakken nedlagt ble Fensbakken åpna i februar 1947. Kolbjørn Skjeveland (Tønsberg Turn) hoppa da 66 meter. Offisielt åpningsrenn var 16. mars da Telemarkmesterskapet ble arrangert her. Stor deltagelse og 6000 tilskuere skriver avisa Fremtiden.

Prøvehoppere var 12 år gamle Ole Bjørn Stoa fra Ulefoss, nylig norgesmester for gutter i Oslo, som hoppet 45 meter og 13 år gamle Mary Rønningen fra Skien som hoppet 49,5 meter. Mary var prøvehopper i mange renn på denne tiden, for noen jenteklasse var det selvfølgelig ikke.

Hans Kårstein (BUL) satte den første bakkerekorden i rennet med 70 meter. I 1956 satte Ottar Lundtveit (Kroken) ny rekord med 72 meter. Ny rekord i 1961 på 76 meter av Gudtorm Heldal (BUL). Og siste bakkerekord ble satt av Odvar Saga (BUL) 9. mars 1963 med 77,5 meter.

Selv storhoppere som Thorbjørn Yggeseth, Arne Larsen og Torgeir Brandtzæg klarte ikke å slå disse rekordene til tross for forsøk i 1960, 1963 og 1965.

Etter 1966 ble det trolig ikke hoppet i Fensbakken. Planene om at bakken skulle bygges ut til 90 meters bakke ble skrinlagt.

Tuftebakken

Da Fenslia ble innvia i 1947 skapte den et nytt behov for hopperne på Ulefoss. Rekrutteringa måtte sikres, og Fensbakken var ingen guttebakke.

Resultatet var at Tuftebakken ble innviet 1949. Åpningsrennet 10. februar 1949 var et kveldsrenn i flomlys. Tuftebakken var en av de første bakker i Telemark med flomlys og var mye brukt av gutte- og juniorhoppere. Her ble det hoppet i 2 bakker med samme unnarenn. Lengste hopp i den lille bakken var omkring 23 meter og omkring 34 meter i storbakken.

Siste offisielle renn her var trolig kretsrennet med 105 deltakere 11. februar 1980. Et par år senere ble flomlysa flytta til Skagerak-bakken ved Berget bedehus. Et uoffisielt renn ble arrangert her 10. mars 2018.

Landsrennet 1927

NB!
Disse og andre hoppbakkebilder kan du finne igjen i historielagets fotoalbum. Der kan du evt. legge på kommen­tarer til bildene.