Medlemstur til Blaafarveværket og Koboltgruvene

«Svarttjern»
August Cappelen. «Svarttjern». Oljemaleri 1952

Holla Historielag planlegger medlemstur til Blaafarveværket og de tilhørende Koboltgruvene på Skuterudåsen. Omvisning på Theodor Kittelsen-museet inngår også i programmet.

Turen går av stabelen lørdag 31. august 2024 og er et samarbeid med Rare Earths Norway (REN). Se for øvrig detaljer om programmet med nærmere opplysninger om påmelding under Arrangementer.

Utvinning av kobolt på Skuterudåsen begynte for over 250 år siden. Allerede i 1776 kom gruvedriften i gang. Den varte i over 120 år – fram til driften ble lagt ned i 1898. Eiendom, bygninger og viktig industri- og arbeiderhistorie ble reddet av familien Steinsvik, som via Stiftelsen Modum Blaafarveværk, overtok Værket fra kommunen i 1970. Det har vært museumsdrift med årlige sommerutstillinger siden 1978.

Koboltgruvene, som går for å være Norges flotteste besøksgruve, ble åpnet som museum av kong Harald i 1993. I 2018 ble Blaafarveværket tildelt prisen som Årets museum.

Ser vi i historielaget paralleller til vår egen stolte industri- og arbeiderhistorie og kultur på Ulefoss? Turen, bl.a med deltagelse av representanter fra familiene Steinsvik og Cappelen, vil kunne belyse dette.

Årets utstilling på Blaafarveværket «Alle snakker om skogen» bør også være av spesiell interesse. Ulefoss egen August Cappelen (1827–1852) skal være representert med «Svarttjern», som mange av våre medlemmer har arvet kopi av fra forrige generasjon, men kanskje aldri har sett originalutgaven av. Nå er sjansen der altså…

Stinn brakke på Gotaas-kåseriet

Gotaas-kåseri
Thor Gotaas kåserer
Foto: Gunnar Sanden

Omkring 70 personer kom til Spiseriet på Øvre Verket tirsdag 28. mai for å høre forfatter og folklorist Thor Gotaas fortelle fra sin bok «På loffen – landstrykere og vegabonder langs norske landeveier». Gotaas kåserte også om samme emnet på et møte i Holla historielag høsten 2002.

Det var en opplagt og inspirert Gotaas, som på en morsom, lærerik og underholdende måte, ga de fremmøtte en minneverdig forestilling.

Uten manuskript, men ved hjelp av bilder, fortalte han levende, på innpust og utpust, om disse spesielle menneskene som også fra tid til annen streifet gjennom vårt område. Gotaas virket utømmelig når det gjaldt kunnskaper om emnet og holdt det gående en times tid.

Gotaaslot oss bli kjent med mange av landets mest omtalte loffere. I 1935 var det om lag 10.000 landstrykere i Norge. De fleste av lofferne var menn, men det var også enkelte lofferpar og noen få damer. Lofferne hadde sitt eget tegnspråk, internasjonale loffertegn, som de brukte å tegne opp på husveggene for å gi melding til andre loffere.
I tillegg hadde de sitt eget språk, såkalt «månsing».

Noen av de frammøtte fortalte om «Sekkefanten» som var innom Ulefoss mange ganger på 1950/60-tallet. Han gikk rundt med en sykkel breddfull av sekker og bæreposer med alle sine eiendeler. Han ville gjerne ha litt mat når han kom forbi. «Sekkefanten» sov alltid under åpen himmel, fordi han klarte ikke å være innendørs lenge av gangen.

Gotaas fortalte også om den kjente lofferen «Rottenikken» eller Rolf Erling Knutsen som han het. Han kom stadig opp i trøbbel og var arrestert flere ganger. Vi kjenner han fra mange besøk i Holla. Han forsøkte å bli tatt opp i mil.org. som leirarbeider, men ble for brysom og ble sendt vekk mot å gi et taushetsløfte. Gotaas fortalte at Rolf Erling Knutsen (1914–1976) fikk det eiendommelige økenavnet i barneårene, da han under storflommen i hjembyen Skien i 1927 fisket rotter fra kloakksystemet.

Gotaas fikk velfortjent applaus og ble tildelt flere av historielagets bøker som takk for foredraget.

Kåseri med Thor Gotaas

Thor Gotaas: På loffen
Holla Historielag inviterer til kåseri med forfatter Thor Gotaas tirsdag 28. mai kl.19.00 på Spiseriet. Utgangspunktet for kåseriet er hans bok «På loffen – Landstrykere og vagabonder langs norske landeveier».

Thor Gotaas er utdannet folkeminnegransker fra Universitetet i Oslo, men er nå forfatter og foredragsholder på heltid. Han har skrevet over 45 bøker, mange av dem lokalhistoriske og med fokus på folkelig kultur.

Boka «På loffen» er utgitt i flere utgaver og finnes også som lydbok. Slik omtaler forlaget Spartacus boka:

«For ikke så lenge siden var loffere og landstrykere et hverdagslig innslag på norske veier – loffertrekkene gikk på kryss og tvers over hele landet. Nå er disse landeveiens riddere forsvunnet uten å ha satt så mange spor etter seg.

Denne boken er historien om vagabondene langs våre veier. Hvor de kom fra, hvilke drømmer de hadde, og hvordan det gikk med dem. Folkloristen Thor Gotaas nærmer seg disse menneskene med varme og innlevelse, og krydrer framstillingen med anekdoter og historier.»

Se ytterligere opplysninger om møtet under Arrangementer.

På Nettbiblioteket finner du oversikt over bokutgivelsene til Thor Gotaas.

17. mai ved Høyums grav

Holla kirkeruinHøyums grav

Tradisjonen tro blir det også i år en enkel markering ved Høyums grav på Kirkeruinen 17. mai kl.16:00 i regi av Holla Historielag – med korpsmusikk og tale. Se programmet under Arrangementer.

Hollas mann i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, Enevold S. B. Høyum (1775-1830), var nesten glemt i Holla frem til Simon Ytterbøe skrev om han i Hollaboka i 1925. Men fortsatt skulle det gå 33 år før han fikk sin minnestein.

Alf Simonsen fra Nomehaugen sandtak brakte i april 1958 steinen ned til trekanten mellom riksveien og de to oppkjørslene til Søve. Eivind Straume holdt den første talen ved minnesteinen i Søvedalen 17. mai 1958. Talen ble kringkastet på NRK-radio og «Filmavisen» gjorde opptak.

Avduking av Høyums minnestein i 1958Minnesteinen på Søve

Hver 17. mai frem til 1970 var det taler, bekransning og korpsmusikk her. Minnesteinen ble i 1976 flyttet opp til Søve Landbruksskole grunnet omlegging av veien i Søvedalen.

Fra 1971 har arrangementet vært ved Høyums gravminne ved Holla gamle kirke (Kirkeruinen). Gravplaten – bekostet av Ulefos Jernværk – kom først på plass her i 1954. Første taler her var formannen i 17. mai komiteen, Ole Bjørn Finchenhagen, 17. mai 1971.

Med unntak av jubileumsåret 2014, da arrangementet ble avholdt ved Nome videregående skole – avdeling Søve, har markeringen vært ved Kirkeruinen. Mange medlemmer fra Holla Historielag har holdt minnetalen. Blant flere kan nevnes Arne Johan Gjermundsen, Harald Øverbø, Geir Haatveit og ikke minst Tormod Halvorsen.

Mer om Enevold Steenblock Brandt Høyum (1775-1830):

Filmklipp fra Ulefoss 17. mai 1952

Dette er den andre av filmene historielaget har fått tak i som Ragnhild og Alf Moxness tok opp på Ulefoss i 1952. Vi får se filmklipp fra både barnetog, borgertog og begge musikkorpsene. Borgertoget var det største siden 1945. 1500 mennesker samlet seg i Furustulskogen ved nedre Sandbakken for taler og underholdning.

Klikk på et av bildene nedenfor for å gå til filmopptaket.

Besøk av langeleikspillere fra Valdres

Langeleikspillere fra Valdres
Fra venstre: Anne-Milly Teksle, Elsa Hogga, Reidar Holte og Paul Vibeto
Foto: Kai Ove Bjerkelund

Torsdag 2. mai 2024 hadde historielaget besøk av langeleikspiller Ingrid Lingaas Fossum, langeleikspiller og instrumentmaker Oddrun Hegge, samt Kari Lønnestad fra Folkemusikkarkivet i Bø i Telemark.

De ble tatt imot i Slusevokterboligen på Krøsset av Gunleik, Bjørn, Rune, Reidar og Kai Ove fra Holla Historielag.

Paul Vibeto hadde med seg langeleik og lur etter Arthur Vibeto, Anne-Milly Teksle stilte med to leiker og Elsa Hogga og Reidar Holte kom med leikene etter Lina (Sanna) Holte.

Ingrid og Oddrun har et prosjekt hvor de ønsker å dokumentere eldre langeleiker med ulik toneart, historie og byggemåte på en cd-plate som skal utgis senere i 2024. Holla Historielag og langeleikeierne orienterte om Holla-leikene.

Oddrun og Kari var behjelpelige med å sette nye strenger på noen av leikene. Ingrid prøvespilte alle leikene og synes Hollaleikene hadde en unik klang og ønsket å bruke 3-4 av leikene på innspillingen. Alle eierne var villige til å låne ut leikene til innspillingen.

Tusen takk for et hyggelig besøk.

Langeleikspillere fra Valdres
Fra venstre: Reidar Holte, Ingrid Lingaas Fossum, Paul Vibeto og Kari Lønnestad
Foto: Kai Ove Bjerkelund
Langeleikspillere fra Valdres
Fra venstre: Paul Vibeto, Kari Lønnestad, Oddrun Hegge, Anne-Milly Teksle, Ingrid Lingaas Fossum, Elsa Hogga, Bjørn Werner Nilsen og Reidar Holte
Foto: Kai Ove Bjerkelund
Om Hollaleikene
Hollaleikene
Langeleiker fra Holla
Foto: Kai Ove Bjerkelund

Hollaleikene er unike. Alle er laget «over samme lest», 107 cm lange, hult ut av ett trestykke (hovedsakelig gran) uten ornamenter, har kun 5 strenger og har 17 tverrbånd (noter).

Holla hadde mange dyktige langeleik- og lurspillere. Kappleikene i Furustulskogen ved nedre Sandbakken på 1880-tallet trakk 3000 tilhørere, skriver avisene.

Fem skip kom dampende på Norsjø med både tilhørere og deltakere fra hele Sør-Østlandet. I flere av landets største aviser kan vi lese artikler om at langeleik- og lurspillere fra Holla preget resultatlistene.

Mer om langeleik og Holla-tradisjonen