Medlemstur til Blaafarveværket og Koboltgruvene

«Svarttjern»
August Cappelen. «Svarttjern». Oljemaleri 1952

Holla Historielag planlegger medlemstur til Blaafarveværket og de tilhørende Koboltgruvene på Skuterudåsen. Omvisning på Theodor Kittelsen-museet inngår også i programmet.

Turen går av stabelen lørdag 31. august 2024 og er et samarbeid med Rare Earths Norway (REN). Se for øvrig detaljer om programmet med nærmere opplysninger om påmelding under Arrangementer.

Utvinning av kobolt på Skuterudåsen begynte for over 250 år siden. Allerede i 1776 kom gruvedriften i gang. Den varte i over 120 år – fram til driften ble lagt ned i 1898. Eiendom, bygninger og viktig industri- og arbeiderhistorie ble reddet av familien Steinsvik, som via Stiftelsen Modum Blaafarveværk, overtok Værket fra kommunen i 1970. Det har vært museumsdrift med årlige sommerutstillinger siden 1978.

Koboltgruvene, som går for å være Norges flotteste besøksgruve, ble åpnet som museum av kong Harald i 1993. I 2018 ble Blaafarveværket tildelt prisen som Årets museum.

Ser vi i historielaget paralleller til vår egen stolte industri- og arbeiderhistorie og kultur på Ulefoss? Turen, bl.a med deltagelse av representanter fra familiene Steinsvik og Cappelen, vil kunne belyse dette.

Årets utstilling på Blaafarveværket «Alle snakker om skogen» bør også være av spesiell interesse. Ulefoss egen August Cappelen (1827–1852) skal være representert med «Svarttjern», som mange av våre medlemmer har arvet kopi av fra forrige generasjon, men kanskje aldri har sett originalutgaven av. Nå er sjansen der altså…

Stinn brakke på Gotaas-kåseriet

Gotaas-kåseri
Thor Gotaas kåserer
Foto: Gunnar Sanden

Omkring 70 personer kom til Spiseriet på Øvre Verket tirsdag 28. mai for å høre forfatter og folklorist Thor Gotaas fortelle fra sin bok «På loffen – landstrykere og vegabonder langs norske landeveier». Gotaas kåserte også om samme emnet på et møte i Holla historielag høsten 2002.

Det var en opplagt og inspirert Gotaas, som på en morsom, lærerik og underholdende måte, ga de fremmøtte en minneverdig forestilling.

Uten manuskript, men ved hjelp av bilder, fortalte han levende, på innpust og utpust, om disse spesielle menneskene som også fra tid til annen streifet gjennom vårt område. Gotaas virket utømmelig når det gjaldt kunnskaper om emnet og holdt det gående en times tid.

Gotaaslot oss bli kjent med mange av landets mest omtalte loffere. I 1935 var det om lag 10.000 landstrykere i Norge. De fleste av lofferne var menn, men det var også enkelte lofferpar og noen få damer. Lofferne hadde sitt eget tegnspråk, internasjonale loffertegn, som de brukte å tegne opp på husveggene for å gi melding til andre loffere.
I tillegg hadde de sitt eget språk, såkalt «månsing».

Noen av de frammøtte fortalte om «Sekkefanten» som var innom Ulefoss mange ganger på 1950/60-tallet. Han gikk rundt med en sykkel breddfull av sekker og bæreposer med alle sine eiendeler. Han ville gjerne ha litt mat når han kom forbi. «Sekkefanten» sov alltid under åpen himmel, fordi han klarte ikke å være innendørs lenge av gangen.

Gotaas fortalte også om den kjente lofferen «Rottenikken» eller Rolf Erling Knutsen som han het. Han kom stadig opp i trøbbel og var arrestert flere ganger. Vi kjenner han fra mange besøk i Holla. Han forsøkte å bli tatt opp i mil.org. som leirarbeider, men ble for brysom og ble sendt vekk mot å gi et taushetsløfte. Gotaas fortalte at Rolf Erling Knutsen (1914–1976) fikk det eiendommelige økenavnet i barneårene, da han under storflommen i hjembyen Skien i 1927 fisket rotter fra kloakksystemet.

Gotaas fikk velfortjent applaus og ble tildelt flere av historielagets bøker som takk for foredraget.