Jernværksarkivet blir offentlig

Historielaget kan med stor glede meddele at alt arkivmateriale om Ulefos Jernværks virksomhet vil bli avlevert til et offentlig arkiv trolig i løpet av året, slik at det med tiden kan bli gjort tilgjengelig for alle. Dette skjer etter initiativ fra dagens eiere av Jernværket.

Det betyr at hele arkivet blir sikret langtidsbevaring, ordnet og katalogisert. Når det er på plass, vil enhver som er interessert kunne bestille tilgang til materialet via Arkivportalen.no.

Holla Historielags søknad til SparebankStiftelsen Nome (Lykill) om dekning av kostnader ble innvilget 12. oktober 2024. Flytting av arkivet, som nå er oppbevart i Kohinoor i Holden, kan trolig starte i løpet av året.

 
Vestfoldarkivet i Sandefjord er valgt som mottaker da kun denne arkivinstitusjonen kunne ta imot et så stort arkivmateriale på kort varsel. Vestfoldarkivet er det som tidligere het Fylkesarkivet i Vestfold. Det er en egen avdeling i Vestfoldmuseene IKS.

Alternativt kan hele eller deler av arkivet senere bli lagret hos Statsarkivet i Kongsberg, som allerede oppbevarer det eldste arkivmaterialet fra Holden Jernverk. Det kan legges til at arkivet fra slekten Løvenskiolds eiertid (1726–1833) hovedsakelig er lagret i Rigsarkivet i København og dermed er vanskelig tilgjengelig.

Dette er en stor begivenhet. Det omfattende arkivet, som fremstår nær komplett, utgjør hele 138 hyllemeter og dekker perioden fra 1803 til 1980-tallet. Altså mer enn hele Cappelen-familiens eiertid som startet i 1835. Til tross for mange forsøk har historielaget, historikere, forskere, forfattere eller studenter aldri fått innsyn i dette arkivet.

 
Samtlige foto fra arkivet i Kohinoor: Kai Ove Bjerkelund
Arkivet
Historielaget fikk se arkivmaterialet som hovedsakelig er fra Cappelens eiertid. Det består av diverse korrespondanse, brevkopier, ulike regnskapsbøker, møteprotokoller, kopibøker, dokumenter fra produksjonen samt bøker og dokumenter fra gruvevirksomheten på Fen (og Arendalsgruvene) hvor malmen ble hentet.

Vi så også dokumenter fra gårdsdriften ved Holla gård og fra skogene med hugst, fløting og trekullbrenning. Trekullet som skulle smelte jernet ut av malmen i masovnen kom som kjent fra skogene i området (sirkumferensen) rundt Verket, og ble forkullet og kjørt til kullhusene ved Verket av bøndene i området.

Her er trolig også arkivmateriale fra sagbruk, tresliperi, kraftproduksjon, virksomhetene ved Tyri, ved Hørte og mye mer.

Noen hyllemeter er dessverre muggskadet, men vil bli reddet med muggsanering (rensing med spesialutstyr), ifølge Vestfoldarkivet. I tillegg finnes et parti arkivmateriale som er vannskadet og dermed trolig ødelagt.

Arkivets betydning
Ulefos Jernværk har en 367 år lang historie på Ulefoss. Verket er Norges eldste igangværende bedrift og har i alle år hatt stor betydning for lokalsamfunnet på Ulefoss og i Holla. Men dette arkivmaterialet er ikke bare jernverket og tilhørende virksomheters historie. Det er vel så mye historien til hver enkelt arbeider, hver enkelt familie og hver enkelt slekt som har vært knyttet til jernverket i kortere eller lengre tid alle disse årene.

Det er historien til stedet Ulefoss og hele Nome kommune. Det er historien til Telemark og til hele nasjonen.

Vårt medlem og tidligere statsarkivar, Nils Johan Stoa, skriver følgende i et vedlegg til Holla Historielags søknad om midler fra Lykill:

«Jernverket på Ulefoss kom i drift på 1650-tallet og ble formelt etablert med kongelige privilegier i 1657 som Holdens Jernværk. På 1800-tallet ble navnet endret til Ulefos Jernværk. Det er landets eldste industribedrift som fortsatt er i drift. Det i seg selv gjør arkivmaterialet herfra til en særdeles viktig nasjonal kilde, langt utover lokalhistorien.

Det er også grunn til å understreke at dette materialet kan belyse mange sider ved fortiden; økonomisk historie, teknologihistorie innenfor både verks- og gruvedrift, befolkningshistorie, sosialhistorie og kulturhistorie. Både for vitenskapelig forskning og for lokalhistorikere vil dette være svært verdifulle kilder».

Videre skriver Nils Johan at vi trolig vil kunne få et sammenhengende bilde av Værkets historie i Cappelens eiertid. Det gjelder drift, produksjon og andre interne forhold, jernverksbefolkningen og sosiale forhold, forholdet mellom Værket og samfunnet omkring, samt kontakten med andre jernverk og gruver. Det samme gjelder gårdsdrift, skogsdrift og andre næringer som var tilknyttet Ulefos Jernværk.

Dette er bakgrunnen for at Holla Historielag har engasjert seg i arbeidet for å få gjort denne viktige historien tilgjengelig for alle. For Holla Historielag vil dette arkivet være kildemateriale vi kan bruke til artikler og bøker i mange generasjoner fremover.

Vestfoldarkivet sitter parat…
Ingrid Nøstberg, teamansvarlig for næringsarkivet i Vestfoldmuseene, opplyser at så snart avleveringsavtale er signert og arkivet avlevert, kan de starte jobben med å ordne og katalogisere arkivmaterialet. Arbeidet vil ha høy prioritet hos Vestfoldarkivet og mye av jobben kan være gjort allerede innen utgangen av 2025.

Mer om Ulefos Jernværk
Her er noen utvalgte lydopptak, filmer, bøker og artikler om Ulefos Jernværk.

Lydopptak

Film

  • Lausforming | Ulefoss 1980
    –> Historielagets nettsted | 19 min 55 sek | 1980
  • Fra vrakbil til kumlokk
    –> Historielagets nettsted | 2 min 57 sek | 2018
  • Ulefos Jernværk – kumlokk
    –> NRK Skole | 6 min 6 sek | 2011
  • Telemarkslusene 100 år

    Klipp fra Jernværket og Ulefoss f.o.m. 7 min 18 sek.

    –> NRK TV | 1 min 56 sek | 1961

  • Ulefoss – bevaring av Øvre Verket?

    Innslag nr. 8 f.o.m. 25 min 58 sek.

    –> Norge Rundt – NRK TV | 4 min 36 sek | 1982

Bøker

Aviser

Artikler i Holla-Minner

  • Severin Diderik Cappelen. Holden eller Ulefos Jernværks historie.
    –> Nettbiblioteket | Holla-Minner nr.11/1997, s.128.
  • Arne Johan Gjermundsen. Kampen for kullleveranser.
    –> Nettbiblioteket | Holla-Minner nr.5/1991, s.46.
  • Arne Johan Gjermundsen. Nødlidende ved Jernværket 1832-33.
    –> Nettbiblioteket | Holla-Minner nr.13/1999, s.101.
  • Gerhard Hedlund. Fra grue og peis til komfyr ved Ulefos Jernværk.
    –> Nettbiblioteket | Holla-Minner nr.21/2007, s.76.
  • Kjell Lommerud. Kunst på ovner fra Ulefos Jernværk.
    –> Nettbiblioteket | Holla-Minner nr.20/2006, s.56.
  • Nils Johan Stoa. Kullkjøring til jernverket – 1750-årene.
    –> Nettbiblioteket | Iginga nr.1/1986 s.15.
  • Hans Olav Bærland. En nyoppdaget Beck-ovn.
    –> Nettbiblioteket | Holla-Minner nr.21/2007, s.73.
  • Peder Hansen. Holla gård 1879.
    –> Nettbiblioteket | Holla-Minner nr.9/1995, s.93.
  • Gerhard Hedlund. Fra handmakt og hest til maskindrift Holla gård.
    –> Nettbiblioteket | Holla-Minner nr.23/2009, s.162.
  • Bjørn Ivar Berg. Jernmalm skjerpet i Holla av tyske bergmenn.
    –> Nettbiblioteket | Holla-Minner nr.15/2001, s.71.
  • Per Bernt Tufte. Halvor Borse og hans jernverksimperium.
    –> Nettbiblioteket | Holla-Minner nr.15/2001, s.24.
  • Ragnhild Hagen. Hammersmeddynastier ved Holden Jernverk.
    –> Nettbiblioteket | Holla-Minner nr.21/2007, s.35.
  • Haagen Krog-Steffens. Holden 1902.
    –> Nettbiblioteket | Holla-Minner nr.21/2007, s.14.
  • Ivar Fæhn Nilsen. Fensgruvene, en rundtur i gammel historie. *)
    –> Nettbiblioteket | Holla-Minner nr.36/2022, s.18.
  • Nils Johan Stoa. Jernverksbebyggelsen på Ulefoss i 1720 årene. *)
    –> Nettbiblioteket | Holla-Minner nr.29/2015, s.8.
  • Hans Olav Bærland. To Holden-ovner. *)
    –> Nettbiblioteket | Holla-Minner nr.34/2019, s.7.
  • Hans Olav Bærland. Fire kristelige ovner fra Holden. *)
    –> Nettbiblioteket | Holla-Minner nr. 35/2020, s.200.
  • Sverre Svindal. Tuftestollen, Hydrobruddet og Cappelenbruddet. *)
    –> Nettbiblioteket | Holla-Minner nr.29/2015, s.179.
  • Hans Olav Bærland. Prakt fra Holden Werk. *)
    –> Nettbiblioteket | Holla-minner nr. 36/2022, s.63.