I anledning 5-årsjubileet i år, vil vi til høsten legge ut alle medlemsbrevene fra perioden 1986–2015. De forteller om et historielag med store ambisjoner og et imponerende høyt aktivitetsnivå. Det er samtidig en hyllest til Tormod Halvorsen for hans enorme innsats som leder for laget gjennom 30 år.
Totalt dreier det seg om 175 medlemsbrev. Som mange sikkert husker, inneholdt medlemsbrevene ofte separate vedlegg med invitasjoner til reiser i inn- og utland. Over 70 steder ble besøkt. Alt fra dagsturer til interessante plasser i nabokommuner og -fylker til mer fjerntliggende reisemål som bl.a. USA, Russland og India.
Medlemsbrevene er fascinerende lesning. Aktivitetene var mange og de spente over et vidt spekter: foredrag, kåserier, omvisninger, dugnader, fotoinnsamling, stedsnavnregistrering og fortidsminneintervjuer, bare for å nevne noe. Samtidig er medlemsbrevene et viktig bidrag til å dokumentere historielagets egen historie.
Noe å se fram til i mørke høstkvelder med andre ord.
Da gjenstår det bare å ønske alle en riktig GOD SOMMER!
Historielagets nettsted kan i dag feire 5-årsjubileum. Lanseringen fant sted tirsdag 16. juni 2020 – midt under pandemien. Det var en krevende tid, men å lage nettsider var blant de aktivitetene man trygt kunne gjøre uten fare for å bli smittet av annet enn entusiasme.
Oppslag i Kanalen i forbindelse med lanseringen av nettsidene: «Fra å ligge nedstøvet i andreteasje på Krøsset, bringes historiske skatter nå ut til allmenheten. Helt gratis», lød ingressen.
Noen år tidligere var lagets gamle nettsider blitt lagt ned etter lengre tids inaktivitet. Da spørsmålet igjen ble reist om å lage nye nettsider i 2019, ønsket daværende leder, Gunnar Sanden, seg en løsning etter mal av Kviteseid Historielags utmerkede nettsted. Det var et godt utgangspunkt, og året etter var de nye nettsidene på plass.
I løpet av disse 5 årene er det skrevet drøyt 240 innlegg om historielagets mange aktiviteter – nær ett innlegg pr. uke i gjennomsnitt. Nettstedets forside er besøkt over 24.000 ganger siden lanseringen og det har vært tilsammen over 150.000 sidevisninger – altså mer enn 180 sidevisninger pr. dag.
Vi hadde gjerne sett at besøkstallene var enda høyere. Men sammenliknet med en rekke andre historielag, må vi kunne si oss ganske godt fornøyd. De gode resultatetene skyldes ikke minst Holla Historielags høye aktivitetsnivå og brede oppslutning i lokalsamfunnet.
Men primærnøkkelen til å lykkes med nettsider, er i all hovedsak å presentere innhold som er relevant, interessant og nyttig for målgruppa. «Content is King», blir det sagt. Godt innhold er det som får folk til å besøke, bli værende og komme tilbake til nettsidene.
Derfor er det all grunn til – på denne 5-årsdagen – å gi honnør til Kai Ove Bjerkelund, som har bidratt med det aller, aller meste av stoffet som er publisert gjennom disse årene. Uten hans utrettelige engasjement og brede kontaktnett, hadde dette bare blitt et blaff.
Litt om hva du nå kan finne på nettsidene:
Historielagets fotosamling på nett er mer enn tredoblet og teller nå 2.255 lokalhistoriske bilder, fordelt på 7 ulike fotoalbum. Vi har fått på plass 45 lokalhistoriske lyd-opptak og 54 video-opptak. Mange av opptakene ble gjort på 1990-tallet, da historielaget var forutseende nok til å intervjue en rekke av bygdas eldre garde.
Det er lagt opp informasjon om alle utgaver av historielagets årbok, Holla-Minner, med et søkbart register over samtlige 870 artikler. Dessuten har vi lenket hver utgave til Nettbiblioteket, der man fritt kan lese alle 38 utgaver av Holla-Minner på nett.
Nettsidene inneholder i tillegg en oversikt over drøyt 90 lokalhistoriske bøker (Holla-Minner er ikke medregnet) med informasjon om hvor man kan få fatt i dem. Mange kan leses i Nettbiblioteket. Så godt som alle kan lånes på Nome Bibliotek.
Det er et eget menyvalg for lokale bygdebøker, som også inkluderer bygdebøker fra en rekke av nabokommunene. Dessuten er det er en bolk med lenker til andre ressurser som kan være til nytte for lokale slektsforskere.
Vi har digitalsiert samtlige utgaver av de to bedriftsavisene Ulefos-Nytt og AUB-Posten. Totalt dreier det seg om 1.400 sider. Det er et eget register til hver av bedriftsavisene, og alle utgavene er søkbare.
Vi har fått på plass en komplett oversikt over alle styremedlemmer opp igjennom tidene fra 1986 fram til dags dato. Alle 14 æresmedlemmer i historielaget er omtalt i et eget menypunkt. Det samme er de 32 vinnerne av lokahistorieprisen.
Og så må vi ikke glemme de drøyt 240 innleggene som ble nevnt innledningsvis. Her finner du smått og stort om lagets mangslungne virksomhet. Du kan lese dem på forsiden eller du kan søke dem opp i innleggsarkivet, der de er organisert etter år.
Holla Historielag inviterer til rusletur langs den gamle veien fra Dagsrud til Heisholt lørdag 10.mai kl.13. Turen er svært lettgått og ca. 2km hver veg.
Gunleik Aspheim forteller om og viser frem steder hvor det har vært bosetting og gamle lokale navn. Vi tar en kafferast på Almannkåsa, hvor det er et større gravfelt fra folkevandringstida.
Dere kommer også til å få se ei ulvestue (grop for fangst av ulv) samt ei annen dyregrav. Begge er sjeldene, ifølge fylkesarkelog.
Oppmøte ved parkeringen på fotballbanen på Dagsrud.
Værforbehold.
Bo Lilledal Andersen samla fullt hus på Krøsset med sin presentasjon av vårdagene 1945 sammen med sin medarbeider og livsledsager Britt Boyesen. Historien ble levendegjort gjennom bilder, filmklipp og lavmælt, engasjerende fortelling.
Vi fikk til og med sett klipp av originale 8mm filmopptak fra skogsleirene som ble reist av ungdommene som hadde flyktet fra innkallingen til arbeidstjeneste under Quisling-styret. Innkalling til arbeidstjeneste var Quislings dekkoperasjon for å bidra med norske soldater til den tyske østfronten.
Vi fikk også innblikk i dramaet som utspant seg her hos oss da et britisk jagerfly gikk ned i Langen, og vi så videoklipp fra TV-opptak i London med de to flygerne som ble redda opp av isvannet i møte med de to redningsmennene fra Landsmarka, Johannes Hegland og Per Grini, gamle mennesker da.
Britt Boyesen fortalte om de hvite bussene og evakueringen av norske og danske fanger fra Sachsenhausen og Neuengamme, dramatiske historier som de to tidsvitnene ikke fortalte andre om før mot slutten av livet, men da desto mer, bevisste på viktigheten av å vitne så lenge det var mulig.
Bildet som ble stående på storskjermen etter avsluttet presentasjon, var «Fangenes testamente», en konkret appell fra de som fremdeles levde, på vegne av alle de døde, om å bidra til forsvar for menneskeverdet, som alltid er under press.
Denne kvelden på Krøsset 28 april var verdt et større publikum, og vi håper å få de to tilbake seinere, da på RIBO.
Fra venstre: Harald Øverbø, Bjørn Werner Nilsen, Gunleik Aspheim og Ellen G. Nilsen
Hans Børli kjente skauen og menneskenes vilkår der. Han ga dem en stemme, de som måtte tjene sitt brød i kulda i vinterskauen langt hjemmefra. Stallane er ikke langt hjemmefra i våre dager, men for hundre år siden og opp i 50-åra var det der tømmerhoggere måtte spise og sove gjennom uka, skulle de få gjort jobben som ga mat på bordet hjemme.
Men Børli hadde også tanker som kan favne alle mennesker og alle årstider. Det fikk vi dele med hverandre, vi som fant veien til Stallane 14.mars. Vi måtte få høre diktet «Junikveld» selv om vi bare var i mars.
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
– det er som om noe haster …
Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.
Kortversjonen av denne erkjennelsen har jeg møtt her på Ulefoss midt i hverdagen: «Ta vare på hverandre mens dere har hverandre!» Vi var enige om at Hans Børli minner oss mye om Alf Haugland. Børli beskriver «Lykka»:
Det er med lykka som
med ville dyr i skogen:
Den blir mer tillitsfull
og nærmer seg leirplassen din nå
du ikke lenger jager etter den.
Alf Haugland har sitt dikt om lykke, han også, den som nok var der, men uten at han var klar over det før mange år etterpå…
Selvfølgelig er det for spesielt interesserte å vandre gjennom Nukedal innover til Stallane om vinteren. Der er det nedsnødd fremdeles, mens det er snøfritt og bløtt langs veien ved Tvaratjern. Men for de som har glede av denslags, er det en stor glede å kunne gå til Stallane også på seinvinteren, i strålende ettermiddagssol, fra bløt vei og gamle snøkanter til puddersnøen oppover i Nukedal og djupsnøen ved Stallane.
Gunleik leser Børli-dikt
Jeg sender en varm tanke til alle dugnadsarbeiderane og Bernt Solvoll som laftingskyndig hver gang jeg er der inne. Den sto jo til nedfalls da Holla Historielag fikk lov av Cappelen å restaurere den i 2019.
14.mars var et bra tidspunkt å ha en Børli-kveld der inne. I fjor inviterte jeg til Dan Anderson-kveld i januar, og det var for kaldt. I år var vi bare fire der inne, men for meg er antallet underordna. Forberedelsene og gjennomføringen av Dan Andersson-kvelden i fjor og Børli-kvelden i år er av de ting her i verden jeg gjør for min egen gledes skyld.
Kan jeg få vite om noen andre mennesker som kan forstå noe av den gleden, er det bonus og en ekstra glede. Med strålende vær var det en fryd å vandre fra Tvaratjern de par km inn Nukedal til Stallane for å fyre opp fra kl. 16, og med like strålende måneskinn kl. 20 var det ubeskrivelig fint å gå hjemover igjen, uten behov for medbrakt belysning, men samtidig uten helt å slippe unna den beske etterklangen av diktet «Snø», som Gunleik delte med oss:
Djupsnøen er en hvit forbannelse
over skogkarens hode.
Den gjør hans
dager tunge, hans netter urolige.
Tenk deg, halvannen meter eller mer, må han
måka seg ner før
tyttebærlyng og måsa
hilser ham fra en sunken sommer.
Og der, sammenkrøpet på bunnen av vinteren
feller han storgrana
mens snø fra greinene
skyller over ham som hvite bråttsjøer.
Og siden, svømme i snøhavet
fram til neste tre,
flyte på viljen
titusen forbannede snømil
fram mot vårens kyster.
Og avisene skriver:
Det går tross alt ikke så verst
med tømmeravvirkningen i vinter.
Og komitéer med slips på, diskuterer
et femten prosents vanskelighetstillegg som
kanskje kan komme til å skape
forvirring i statsøkonomien.
Dikter, skriv ikke pene vers om fallende snø.
Du kjenner den ikke.
Fra venstre: Mari Halvorsen, Øystein Haugen, Aud Rui, Harald Skarstein (vara), Rune Vibeto, Bjørn Werner Nilsen, Ivar Fæhn Nilsen, Gunleik Aspheim (styreleder) og Ole-Martin Gulliksen. Kristoffer Gaathaug (vara) var ikke til stede.
Holla Historielag har fått nytt styre og for første gang på mange år er det nå to kvinner med i styret. Valget fant sted på historielagets årsmøte på RIBO torsdag 13. mars med om lag 40 medlemmer til stede.
Ole Moen gikk ut av styret etter eget ønske – etter lang og tro tjeneste. I hans sted ble valgt Aud Rui. De øvrige styremedlemmene var enten ikke på valg eller ble gjenvalgt for en ny periode, blant dem Gunleik Aspheim som tar en ny periode som leder og Mari Halvorsen som ble gjenvalgt som styremedlem.
I 2012 besto historielagets styre av 5 kvinner og 4 menn, men i årene etter har det kun vært én kvinne i styret. Valgkomitéens leder Reidar Holte innrømmet at det har vært vanskelig å rekruttere kvinner til styret i den seinere tida, men uttrykte glede over at kvinneandelen nå i det minste er doblet til to.
Årsberetning
Styreleder Gunleik Aspheim gikk gjennom årsberetningen. Den var usedvanlig lang og gjenspeilet at 2024 var et særdeles aktivt år. Det største prosjektet i året som gikk var unektelig arbeidet med å gjøre i stand Gamlebanken, slik at Jern- og Kanalutstillinga og turistinformasjonen igjen kunne åpne. Det var åpenbart populært. Mer enn 1.500 besøk ble logget i de drøyt to månedene det var oppe. Historielaget har sikret økonomisk støtte, slik at Gamlebanken kan holdes åpen også denne sommeren.
Den andre store begivenheten i 2024 var overføringen av jernverksarkivet på Koh-i-Noor til Vestfoldarkivet. Historielaget var tungt involvert i denne saken. Laget – ved Kai Ove Bjerkelund – utformet søknaden som utløste en bevilgning på drøyt 1,2 millioner kroner fra SparebankStiftelsen Nome. Det var nok til å dekke alle kostnader ved overføringen, inkludert muggsanering.
I tillegg sørget dugnadsgjengen i historielaget for å bære ut arkivkassene fra Koh-i-Noor. Dette verdifulle materialet er nå på Vestfoldarkivet, der det skal behandles og organiseres før det overføres til Statsarkivet på Kongsberg. Går alt etter planen, vil materialet være tilgjengelig om et års tid.
I juni 2024 gikk historielagets mangeårige leder Tormod Halvorsen bort – bare 71 år gammel. Det ble markert med ett minutts stillhet. Tormod var med på å stifte Holla Historielag og ledet laget i hele 30 år fram til 2016. Han har skrevet i alt 90 artikler til Holla-Minner opp igjennom årene. Mange husker ham dessuten som den velinformerte reiselederen på over 60 historielagsturer i inn- og utland.
Det har vært stor aktivitet på historielagets Facebook-side i året som gikk. Ved årsskiftet passerte Facebook-sida 1.850 medlemmer. Det er mer enn en dobling på drøyt 4 år. Også nettsidene til historielaget har hatt mye trafikk med drøyt 19.500 besøk og over 55.000 sidevisninger i 2024.
Økonomi
Kasserer Rune Vibeto la fram regnskapet for 2024, som reflekterer lagets omfattende aktiviteter. Nok en gang kunne han konstatere at historielaget har en solid økonomi. Budsjettet som ble vedtatt for 2025, legger opp til å oppretteholde den høye aktiviteten og også utvide den på enkelte områder.
I løpet av 2024 fikk Holla Historielag om lag 40 nye medlemmer. Totalt er medlemstallet nå kommet opp i 562, kunne tidligere nestleder Erling Susaas opplyse.
Årsmøtet ble avsluttet med en bildekavalkade for 2024. Den kan du se nedenfor.
Denne bildekavalkaden ble lagd til årsmøtet i Holla Historielag torsdag 13. mars 2025.
Varighet: 12 min. 3 sek.
Stallane-ovn på plass – bilde fra 19. sep. 2019 Foto: Bjørn Werner Nilsen
Det inviteres til Børli-kveld på Stallane i Nukedalen fredag 14. mars kl.18:00.
Stallane er et godt sted for å dele Hans Børli-dikt med hverandre en vinterkveld. Det er ikke plass til mange inne der, og inne må vi være, med god fyr i ovnen. Vi må derfor ha påmelding, så det blir «først til mølla» for de som kan være med.
Veien har vært brøyta i vinter, men hvordan det er akkurat 14.mars vet vi lite om på forhånd. Det vi vet, er at det er fullmåne den kvelden!
Finn fram Hans Børli-dikt du vil dele med andre, og meld deg på via sms til Bjørn Werner Nilsen på 481 96 595!
Holla Historielag inviterer til kåseri med journalist Halvor Ulvenes (1955–) onsdag 26. februar kl.19:00 i Slusevokterboligen på Krøsset.
Siden 2018 har Ulvenes gitt ut 6 bøker med gamle historier fra store deler av fylket. Bokserien «Det hende i Telemark» er utgangspunktet for kåseriet, men Ulvenes vil fokusere på historier fra Holla/Nome.
Ulvenes har blant annet skrevet om slepebåten «Stærk», om «Holla-syken» – en mystisk sykdom som tok flere liv i Eidsbygda i 1934 og om pesten (munn- og klovsyke) som ramma gården til Ragnhild Hagen i Helgja.
Blant artiklene finner vi også historier om drapet på Holla-bonden Kjøstol Einerhaugen ved Fjærekilen i 1882, om handelsmannen Thor Gundersen, som starta karrieren sin i Holden Handelsforening, statsminister Jens Hunseid, som var rektor på Søve landbruksskole på 1920-tallet og jordmor Karethe Johansen fra Ulefoss som fikk Florence Nightingale-medaljen.
Frilanser for Telemarksavisa
De fem første bøkene i bokserien bygger på historiske artikler som har stått på trykk i Varden, der Ulvenes var journalist i 34 år fram til han pensjonerte seg i 2022. Siden den gang har han jobbet som frilanser for Telemarkavisa, der han har fortsatt å skrive historiske artikler. Dermed er det blitt en sjette bok i serien. Bokserien har egen Facebook-side.
I 2017 ble Ulvenes tildelt journalistprisen av Telemark Journalistlag for sine lokalhistoriske artikler.
Møtet er åpent for alle! Det blir enkel servering og mulighet for bokkjøp.
Julekort fra 1920-tallet. «Restauration» ble aldri avbildet, men dette er et av mange malerier som skal illustrere hvordan seilskuta så ut. Maler ukjent.
I år er det 200-årsjubileum for den organiserte norske utvandringen til Nord-Amerika. Redaksjonen for Holla-Minner har – etter inititativ fra Per Bernt Tufte – besluttet å markere jubileet ved å gjøre utvandering til et tema i årets utgave av Holla-Minner.
Historielagsmedlemmer og andre oppfordres til å bidra med artikler om emnet. Redaksjonen ønsker seg også relevante bilder. Dessuten er det kjærkomment med artikler om utvandring også i nyere tid.
Bidrag kan sendes på e-post til redaktør Gunnar Sanden (gunnar.sanden@live.com). Ta ev. kontakt på telefon 917 48 130, dersom du har noen spørsmål. Frist for å levere stoff er foreløpig satt til 1. august 2025.
«Restauration» og Cleng Persson
Amerikansk frimerke utgitt i forbindelse med 100-årsjubileet (1825–1925)
Som de fleste kjenner til startet den organiserte utvandringen fra Norge til Nord-Amerika med sluppen «Restauration». Den la ut fra kai i Stavanger 4. juli 1825 med 52 passasjerer bord. Tre måneder seinere var den framme i New York med 53 passasjerer ombord (ett barn ble født under overfarten).
Pioneren og eventyreren Cleng Peersen (1783–1865) spilte en viktig rolle i organiseringen av denne overfarten. Han var angivelig medeier i skipet, men var ikke selv ombord. Derimot sto han på kaia i New York da «Restauration» ankom 9. oktober 1825.
Det var nordmenn, inkludert folk fra Holla, som utvandra før Restauration seilte ut i 1825, men det var gjerne enkeltpersoner og ikke del av en organisert overfart. De første fra Holla som var del av organisert utvandring, skal ha vært en familie fra Valebø i 1842. Siden den gang har over 1.100 personer fra Holla søkt lykken på den andre siden av Atlanteren.
Nytt materiale
I forbindelse med 200-årsjubileet vil Arkivverket gjøre flere kilder til norsk migrasjonshistorie tilgjengelig gjennom hele 2025. Det vil både være nye kilder som blir publisert på Digitalarkivet, og tidligere publiserte kilder som det nå vil bli mulig å søke i. Les mer om Arkivverkets digitaliseringsarbeid.
Arrangementer
I Nome vil utvandringen være tema på det årlige «Kultur på 1. mai»-arrangementet i regi av Alf Hauglands Venner. Det blir foredrag ved forfatter Anne Haugen Wagn (1952–). Wagn har blant annet skrevet om utvandring i boka «Eg vandrar ut, ver med meg, du – Telemarkingar i USA». Nærmere opplysninger om arrangementet vil komme på Facebook-sida til Alf Hauglands Venner.
Det nasjonale utvandrerjubileet har fått navnet Crossings 200. Norsk utvandrermuseum på Ottestad (ved Hamar) markerer jubileet med utstillingen «Ukjent landskap – Utvandringshistorie i nytt perspektiv», som åpner 7. juni. Se for øvrig oversikt over øvrige arrangementer i jubileumsåret.
Utvandringen var tema i Holla-Minner nr. 14/2000, side 8–67. Den gang var det 175-årsjubileet som ble markert. Utvandringen er også omtalt i en del andre utgaver av Holla-Minner. Nedenfor følger en oversikt.
I forrige uke ble det oppdaget en feil i bildesøk-funksjonen, som gjorde det umulig å søke etter bilder i historielagets fotosamling. Feilen er nå korrigert av produsenten av bildemodulen vi bruker. Dermed skal alt være i orden igjen.
Ulefoss Rotary inviterer til foredrag om polarhelten Hjalmar Johansen på RIBO torsdag 23. januar 2025 kl.19.00.
I løpet av sitt 46-årige liv ble Hjalmar Johansen både norgesmester og verdensmester i turn og berømt som polfarer. Han var med på noen av de mest spektakulære og banebrytende ekspedisjonene som verden noen gang har sett, både Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon fra 1893 til 1896 og Roald Amundsens sydpolekspedisjon fra 1910 til 1912. Kone og fire barn hadde han i Skien, men familielivet var ofte konfliktfylt pga. alkohol og vold. Tragisk nok tok han sitt eget liv 3. januar 1913.
På RIBO-møtet vil Per Otto Romøren holde foredrag om polarhelten og hans liv. Romøren har vært interessert i Hjalmar siden barndommen, og har dykket dypt i historien hans. Her får vi besøk av en formidler av rang, og vi får presentert en livshistorie preget av så vel solskinn og høye topper som av mørke og dype daler.
Møtet er åpent for alle. Det blir kaffeservering. Inngang kr 50 (Vipps). Eventuelt overskudd går til ungdomsarbeid.
Vel møtt!
I anledning 5-årsjubileet i år, vil vi til høsten legge ut alle medlemsbrevene fra perioden 1986–2015. De forteller om et historielag med store ambisjoner og et imponerende høyt aktivitetsnivå. Det er samtidig en hyllest til Tormod Halvorsen for hans enorme innsats som leder for laget gjennom 30 år.
Holla Historielag inviterer til rusletur langs den gamle veien fra Dagsrud til Heisholt lørdag 10.mai kl.13. Turen er svært lettgått og ca. 2km hver veg. 
Bo Lilledal Andersen samla fullt hus på Krøsset med sin presentasjon av vårdagene 1945 sammen med sin medarbeider og livsledsager Britt Boyesen. Historien ble levendegjort gjennom bilder, filmklipp og lavmælt, engasjerende fortelling. 
Ulefoss Rotary inviterer til foredrag om polarhelten Hjalmar Johansen på RIBO torsdag 23. januar 2025 kl.19.00.