Et 30-talls personer hadde funnet veien til lanseringa på Spiseret, Øvre Verket onsdag 25. februar. Foto: Gunleik Aspheim
Edgar Johnsens slektssider ble lansert tidligere denne uka og er nå tilgjengelig på nett. Slektstreet inneholder drøyt 33.000 personer, 4.000+ stedsnavn med kartkoordinater og over 70.000 kildehenvisninger.
Ta deg gjerne tid til å lese Edgars velkomsthilsen og spesielt seksjonen Merk deg…. før du tar i bruk nettsidene. Det kan spare deg for en del frustrasjoner. Nedenfor følger en enkel veiledning til nettsidene. Det er også mulig å skrive ut eller laste ned veiledningen.
Holla Historielag avholder årsmøte onsdag 11. mars 2026 kl. 18:00 på RIBO.
Les sakslista og styrets årsberetning. Etter årsmøtet vil det bli servering, underholdning ved Bernt Solvoll, samt presentasjon av nettside-nyheter.
For å delta på årsmøtet må du være medlem av Holla Historielag. Medlemskap kan tegnes ved inngangen. Det koster kr 200 i året. Da får du dessuten Holla-Minner gratis det første året.
Saksliste
Godkjenning av saksliste og innkalling
Valg av to personer til å skrive under årsmøteprotokollen
Regnskap
Fastsetting av medl.kontingenter. Styrets forslag: Uendret. (Enkeltmedl. 200kr., 300kr. for familiemedlemskap.)
Holla Historielag inviterer til presentasjon av et helt nytt, lokalt slektstre med over 33 000 personer – de aller fleste av dem fra Holla, Lunde, Solum og Drangedal. Lanseringen finner sted på Spiseriet, Øvre Verket onsdag 25. februar kl.18:00 .
Bak dette prosjektet står Edgar Johnsen, som har forsket på egen og andres slekt over mange tiår. Resultatet er blitt ett stort samlet slektstre, som nå gjøres åpent tilgjengelig på nett. Her vil mange med røtter i Holla kunne finne sine aner og kanskje også en og annen slektsforbindelse de ikke kjente til.
Edgar vil fortsette å bygge ut treet, men som besøkende vil man kunne foreslå endringer eller tilføyelser. Sjekk ut Edgar Johnsens slektssider etter lanseringen.
Edgar har gjort seg flid med å oppgi kilder, slik at opplysningene kan ettergås av andre. Han har dessuten inkludert kartkoordinater på alle stedsnavn. Dermed er det mulig å presentere sentrale hendelser i hver persons livsløp på et kart.
På dette nye nettstedet kan man lage ane- og etterkommer-diagrammer ved hjelp av noen få tastetrykk. I tillegg finnes det en slektskapskalkulator, som gjør det enkelt å beregne slektskapet mellom to personer i treet. Alt dette og mer vil bli presentert under lanseringen.
Arrangementet er åpent for alle.
Holla Historielag byr på gratis kaffe og vafler.
I fjor høst holdt Per Bernt Tufte et veldig godt besøkt kåseri om Søve – i samarbeid med Irene Ingvaldsen. Her bringer vi opptak fra kåseriet. RIBO var fylt med tilhørere denne minnerike høstkvelden 3. november 2025.
Temaet for kåseriet var «Historisk på Søves grunn – trekk fra gårdshistorien og skolens første 100 år, samt om drift av bibliotek, sykehus og bergverk.» Det var delt inn i to bolker: «Søvesamfunnet» og «På Søves grunn».
Del 1: Søvesamfunnet
Vi får blant annet høre om etableringen av landbruksskolen i 1893 og husmorskolen i år 1900. Om rektorer, bestyrere, elever og andre ansatte samt Søve som møtested.
Vi får orientering om Søves bygninger, om stevner og kurs samt elevenes fritidsaktiviteter som skihopp i Eika bakken og Søvesprøytane og om fotballaget «Snill hest».
Av ansatte med lang og tro tjeneste nevnes blant flere Tollef Olsen Søve (stallkar og birøkter i perioden 1899-1949), Albert Halvorsen (arbeider i perioden 1915-1929), Klara Olsen (renholder i perioden 1919-1960), Anna Ødegården Dyrnes (arbeider i perioden 1927-1951) og John Olsen Lindgren (håndverkslærer/finsmed i perioden 1896-1921).
Varighet: 65 min. 8 sek.
Del 2: På Søves grunn
Per Bernt redegjør for gårdens historie, eiere, ansatte og driften. Om biblioteket og etableringen av sykehuset i 1942. Vi ser bilder og hører om Søves husmannsplasser; Torsnes, Søvestrand, Tangen, Kloppa, Stua (Bakken) og 3 Kåsa-plasser samt boligfeltene; Vesthagen, Kanada og Bakkehavna.
Vi får se mange bilder og orientering om AS Norsk Bergverks drift av Søve gruver i perioden 1953-1965. Blant mye annet får vi også se bilder fra avdukingen av minnestein for eidsvollsmannen Enevold S. B. Høyum 17.mai 1958. Høyum var eier av Søve fra 1810 til sin død i 1830 og bygde kornmagasin (kornbank) i 1820 som ble grunnfondet til etableringen av Holla sparebank i 1877.
Varighet: 74 min. 39 sek.
Samlet varighet: 2 t 19 min 47 sek
Videograf: Gunnar Sanden
Videoredigering: Bernt Solvoll
Arbeidet med å klargjøre arkivet etter Ulefos Jernværk er inne i sluttfasen. Går alt etter planen vil materialet bli overført til Kongsberg før påske, forteller Ingrid Nøstberg som er teamansvarlig for Næringslivsarkivet ved Vestfoldarkivet.
Organsiering av arkivet i mapper. Foto: Inger-Lise Krekling
I et drøyt år har Vestfoldarkivet jobbet for fullt med å muggsanere, registrere og katalogisere materialet fra Ulefos Jernværk. Seks personer har vært i aktivitet. Materialet ble opprinnelig målt til 138 hyllemeter, men det viste seg etter hvert at det var nærmere 200 – fordi det lå dobbelt i en del av hyllene.
Ifølge Nøstberg er dette det mest omfattende materialet Vestfoldarkivet noen gang har jobbet med. Fortsatt gjenstår det de kaller «finordning», utarbeiding av lister og etiketter m.m., samt noe juridisk arbeid. Men snart er de klare til å overlevere dette til Nasjonalarkivet avd. Kongsberg (tidl. Statsarkivet i Kongsberg).
En gullgruve for forskere
I en 6-siders artikkel i Vestfoldarkivets fagtidsskrift Arkivert beskrives materialet som «en gullgruve for forskere og andre som ønsker å fordype seg i jernverkshistorien på Ulefoss eller finne slektninger som har arbeidet der».
Vestfoldarkivet har allerede fått mange henvendelser fra forskere og andre som er interessert i å dypdykke i dette jernverksarkivet. Men det er først når det er på plass i Kongsberg at det vil bli tilgjengelig for publikum.
Innkomne brev ble pakket kronologisk, og sammen med kopibøkene dokumenterer disse driften gjennom vel 100 år. Foto: Inger-Lise Krekling
Mer enn jern- og støperi
Arkivet spenner over perioden fra om lag 1750 til 2002, men hovedtyngden er fra den gang Cappelen-familien overtok jernverket i 1835 og fram til 1950. Det omhandler ikke bare jern- og støperivirksomheten. Her finnes det også informasjon om tresliperi, sagbruk, gårds- og skogsdrift, gruvedrift, kraftverk m.m.
Ifølge Nøstberg er mange av arkivseriene så å si komplette. Men dessverre er det et mindre parti som er så vannskadet at det anses som ødelagt. Sidene i protokollene lar seg ganske enkelt ikke åpne.
Arkivmaterialet fra de første driftsårene ved Holden Værk befinner seg allerede i Nasjonalarkivet avd. Kongsberg. Oversikten over Holden Værk-arkivet kan man finne i Arkivportalen.
Fra Koh-I-Noor til Sandefjord
Arkivet etter Ulefos Jernværk ble hentet ut fra Koh-I-Noor i november 2024 etter at Sparebankstiftelsen generøst hadde bevilget drøyt 1,3 millioner kroner. Beløpet har gått til å dekke arbeidet med å flytte, sanere og katalogisere materialet.
Holla Historielag bidro med søknaden til Sparebankstiftelsen og deltok dessuten i dugnadsarbeidet med å hente ut alle kassene fra Koh-I-Noor. Hele 32 paller med til sammen 246 flyttekasser ble stablet inn i lastebilen til Ole Tom Stoa, som avleverte dem trygt til Vestfoldarkivet i Sandefjord.
I tillegg får man et interessant innblikk i hele arkivprosessen og arbeidet som må til for å gjøre et slikt omfattende materiale tilgjengelig for publikum.
Denne artikkelen ble publisert i 2025-utgaven av Vestfoldarkivets fagtidsskrift «Arkivert». Den presenteres her i sin helhet med tillatelse fra Vestfoldarkivet.
Gjesteboka viser at Stallane nå er besøkt hele året, også helt innunder jul.
Formiddag 12.januar 2026 på Stallane.
Det er vinter! Harald meldte søndag om minus 20° på Herregårdsveien. Da er det kaldt i Nukedal også, men lørdag formiddag var det strålende vær, stille og fint innover til Stallane. Nukebekken kunne høres under snø og is bare som en minnelse. Ikke var det snø nok til å våge besteskia heller, men nå er den kommet.
Gjesteboka fortalte meg at Stallane nå er besøkt hele året, også helt innunder jul. Det er tydelig at mange setter pris på å ha denne koia som et hyggelig turmål både sommer og vinter. Det var også folk som hadde overnatta der og gjerne skulle gjenta det. Akkurat vinterstid krever det antakelig at en ikke er pysete når det gjelder mus, som godt kan finne på å varme seg på et ansiktet om natta, men du våkner nok, så farlig er det ikke. I det hele tatt er mus og muselort uunngåelig både høst og vinter, så det får en bare være forberedt på. Muselort i maten bør en unngå, men det greier de fleste.
I går kom altså første notat i gjesteboka dette året. Så lenge det er lite snø, er det enkelt å komme inn så lenge du ikke er altfor XXL. Døra lar seg åpne greit, men ikke på fullt gap på grunn av tælehiv som har løfta tramsteinen. Skuffe henger på veggen, så en skal kunne komme inn når snøen kommer også.
Vi har oppgradert artikkelregisteret til Holla-Minner, slik at det er enklere å hente fram HM-artiklene i Nettbiblioteket. Ett enkelt tastetrykk er alt som kreves for å lese de eldre HM-artiklene – dvs. alle artikler fra og med den første utgaven i 1986 til og med Holla-Minner 2015.
Søk deg fram til ønsket artikkel og klikk deretter på artikkelens tittel. Det tar deg direkte til den aktuelle artikkelen i Nettbiblioteket (Nasjonalbibliotekets digitale samlinger).
NB!
For å lese de nyeste utgavene av Holla-Minner, dvs. de siste 10 årgangene f.o.m. HM-2016 t.o.m HM-2025, kreves det at man søker om utvida tilgang til Nettbiblioteket.
Bak dette prosjektet står Edgar Johnsen, som har forsket på egen og andres slekt over mange tiår. Resultatet er blitt ett stort samlet slektstre, som nå gjøres åpent tilgjengelig på nett. Her vil mange med røtter i Holla kunne finne sine aner og kanskje også en og annen slektsforbindelse de ikke kjente til. 
