Jernverksarkivet snart på plass i Kongsberg

Arbeidet med å klargjøre arkivet etter Ulefos Jernværk er inne i sluttfasen. Går alt etter planen vil materialet bli overført til Kongsberg før påske, forteller Ingrid Nøstberg som er teamansvarlig for Næringslivsarkivet ved Vestfoldarkivet.

Organsiering av arkivet i mapper. Foto: Inger-Lise Krekling

I et drøyt år har Vestfoldarkivet jobbet for fullt med å muggsanere, registrere og katalogisere materialet fra Ulefos Jernværk. Seks personer har vært i aktivitet. Materialet ble opprinnelig målt til 138 hyllemeter, men det viste seg etter hvert at det var nærmere 200 – fordi det lå dobbelt i en del av hyllene.

Ifølge Nøstberg er dette det mest omfattende materialet Vestfoldarkivet noen gang har jobbet med. Fortsatt gjenstår det de kaller «finordning», utarbeiding av lister og etiketter m.m., samt noe juridisk arbeid. Men snart er de klare til å overlevere dette til Nasjonalarkivet avd. Kongsberg (tidl. Statsarkivet i Kongsberg).

En gullgruve for forskere
I en 6-siders artikkel i Vestfoldarkivets fagtidsskrift Arkivert beskrives materialet som «en gullgruve for forskere og andre som ønsker å fordype seg i jernverkshistorien på Ulefoss eller finne slektninger som har arbeidet der».

Vestfoldarkivet har allerede fått mange henvendelser fra forskere og andre som er interessert i å dypdykke i dette jernverksarkivet. Men det er først når det er på plass i Kongsberg at det vil bli tilgjengelig for publikum.

Innkomne brev ble pakket kronologisk, og sammen med kopibøkene dokumenterer disse driften gjennom vel 100 år. Foto: Inger-Lise Krekling

Mer enn jern- og støperi
Arkivet spenner over perioden fra om lag 1750 til 2002, men hovedtyngden er fra den gang Cappelen-familien overtok jernverket i 1835 og fram til 1950. Det omhandler ikke bare jern- og støperivirksomheten. Her finnes det også informasjon om tresliperi, sagbruk, gårds- og skogsdrift, gruvedrift, kraftverk m.m.

Ifølge Nøstberg er mange av arkivseriene så å si komplette. Men dessverre er det et mindre parti som er så vannskadet at det anses som ødelagt. Sidene i protokollene lar seg ganske enkelt ikke åpne.

Arkivmaterialet fra de første driftsårene ved Holden Værk befinner seg allerede i Nasjonalarkivet avd. Kongsberg. Oversikten over Holden Værk-arkivet kan man finne i Arkivportalen.

Fra Koh-I-Noor til Sandefjord
Arkivet etter Ulefos Jernværk ble hentet ut fra Koh-I-Noor i november 2024 etter at Sparebankstiftelsen generøst hadde bevilget drøyt 1,3 millioner kroner. Beløpet har gått til å dekke arbeidet med å flytte, sanere og katalogisere materialet.

Holla Historielag bidro med søknaden til Sparebankstiftelsen og deltok dessuten i dugnadsarbeidet med å hente ut alle kassene fra Koh-I-Noor. Hele 32 paller med til sammen 246 flyttekasser ble stablet inn i lastebilen til Ole Tom Stoa, som avleverte dem trygt til Vestfoldarkivet i Sandefjord.

 

Artikkelen «Et arkiv blir ordnet – Arkivet etter Ulefos Jernværk» gir et overblikk over arkivet etter Ulefoss Jernværk – materialets innhold og betydning.

I tillegg får man et interessant innblikk i hele arkivprosessen og arbeidet som må til for å gjøre et slikt omfattende materiale tilgjengelig for publikum.

Denne artikkelen ble publisert i 2025-utgaven av Vestfoldarkivets fagtidsskrift «Arkivert». Den presenteres her i sin helhet med tillatelse fra Vestfoldarkivet.

 

Klikk på forsidebildet for å lese artikkelen


Les mer om jernverksarkivet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *