Holla Historielag

Holla Historielag inviterer til nok et kåseri med Bo Lilledal Andersen. Foredraget denne gangen bærer tittelen «De kjempet for sannhet og åpenhet» og holdes mandag 12. oktober 2026 kl.18:00 i Slusevokterboligen på Krøsset.

Bo Lilledal Andersen tar oss med på en tidsreise rundt hundre år tilbake, til en periode da norsk samfunns- og kulturliv var preget av sterke brytninger. I sentrum står blant andre forfatterne Arnulf Øverland, Sigurd Hoel og Helge Krog – det såkalte radikale trekløveret. Med skarp penn og sterke meninger utfordra de makthavere, kirken, pressen og rådende forestillinger om moral, kjærlighet og kvinnens plass i samfunnet.

Dette var en tid da det kunne koste å si sin mening. Arnulf Øverland (1889–1968) ble stilt for retten for blasfemi etter sitt berømte foredrag «Kristendommen – den tiende landeplage», mens Helge Krog (1889–1962) rettet kritikk mot både økonomisk makt, en presse som ikke alltid var så fri som den ga seg ut for å være, og et samfunn der kvinner fortsatt var bundet av sterke konvensjoner. Sigurd Hoel (1890–1960) var på sin side opptatt av menneskets frigjøring fra autoriteter og nedarvede forestillinger og ble en av de mest innflytelsesrike stemmene i mellomkrigstidas kulturdebatt.

Gjennom disse fargerike og til dels kontroversielle skikkelsene tegner Andersen et bilde av en generasjon som brukte ordet som våpen mot makt, urett og fortielse. Mange av spørsmålene som ble reist for hundre år siden – om hvem som har makt til å definere sannheten, hvor grensene for ytringsfriheten går, og hvilken rolle en fri presse skal spille – har en slående aktualitet også i vår egen tid.

Bo Lilledal Andersen (1954–) er tidligere NRK-journalist. Etter at han gikk av i 2022 – etter 37 år i NRK – har han fortsatt som forfatter og foredragsholder, ofte med historiske emner. Han bruker gjerne formen «tidsreise», med historiske bilder, tekster, avisstoff og konkrete menneskeskjebner.

Omkring 20 personer møtte fram da Holla Historielag og KultSam i forrige uke inviterte til en kveld om mattradisjoner og matberedskap. Flere lag og foreninger var representert, sammen med engasjerte enkeltpersoner.

Initiativtakerne Gunleik Aspheim fra Holla Historielag og Kathrin Pabst fra KultSam ønsket å kartlegge interessen for å bruke lokale ressurser og dele kunnskap som kan styrke egenberedskapen. Bakgrunnen var både en verden i endring og et ønske om å ta vare på kunnskap om matsanking, foredling og konservering som ellers kan gå tapt.

Deltakerne trakk fram mange muligheter for å utnytte ressursene i Nome, både på land og i vann. Olav Leikvoll fortalte om potetdyrking og kaninhold som kilder til mat. Fiske fikk stor plass i samtalen, med forslag om praktisk opplæring i ulike fiskeredskaper, rensing og tilberedning av fangsten – blant annet hvordan man raskt kan flå tryte og unngå problemer med bein. Produksjon av rakfisk og røyking av fisk ble også diskutert, og flere deltakere sa seg villige til å dele kunnskapen sin.

Det var dessuten interesse for å lære mer om sanking og bruk av ville vekster, sopp og bær. Holla Bygdekvinnelags tidligere kurs i fermentering ble trukket fram som et eksempel på et tema flere ønsket å utforske videre. Geir Haatveit fortalte at han har en kopi av en håndskrevet kokebok fra 1930-tallet, med oppskrifter fra tiden før den elektriske komfyren. Denne ønsker han å gjøre tilgjengelig på Holla Historielags hjemmeside.

Møtet munnet ut i planer om et nytt møte eller kurs om en måneds tid, med vekt på praktisk kunnskap om fermentering, legging av rakfisk og muligens røyking av fisk. Deltakerne så også muligheter for at flere lag og foreninger kan følge opp med egne aktiviteter. Et felles ønske var å spre interessen videre og få flere med på å bevare og bruke den lokale matkunnskapen.

Holla Historielag inviterer til gatevandring langs Lanna lørdag 3. oktober kl.14.00 med Bernt Solvoll som guide. Bernt vokste opp på Lanna og har mye om fortelle om området.

Oppmøte er på Krøsset – det tas forbehold om været.

Første sentrum
Lanna langs Eidselva var det første egentlige sentrum på Ulefoss. Da den nye veien mellom Ulefoss og Strengen ble anlagt i årene 1847–1852, begynte det gradvis å vokse fram bebyggelse og næringsvirksomhet langs den smale landstripa mellom elva og åsen.

Utviklinga skjøt særlig fart etter åpninga av Bandak–Norsjøkanalen i 1892. Langs Lannavegen lå bolighus tett, side om side med små butikker, verksteder og andre virksomheter, og mange av husene hadde forretningslokaler i første etasje.

Her kunne man finne blant annet handelsmenn, bakere, skomakere, skreddere, håndverkere, apotek, meieri, kaféer og overnattingssteder. Aaheim Hotel, med sitt parkanlegg, var et kjent samlingssted og bidro til å gjøre Lanna til et levende sentrum.

Lannas storhetstid var særlig perioden fra omkring 1890 til 1920, da ferdselen på kanalen og veien skapte grunnlag for et mangfoldig handels- og håndverksmiljø. Den karakteristiske husrekken langs Eidselva forteller fortsatt om denne perioden, med bygninger i bl.a. sveitser- og jugendstil.

Etter hvert mistet Lanna noe av sin sentrale rolle. Jernbanen overtok mer av transporten, trafikken på kanalen avtok, og fra 1950- og 1960-årene flytta butikker og annen virksomhet gradvis mot Ringsevja. I dag står Lanna igjen som et viktig og særpreget kulturmiljø som viser hvordan Ulefoss utvikla seg fra tettsted til handels- og servicesentrum.

Hvordan lagde folk mat før, og hvilke kunnskaper kan være nyttige å ta med seg inn i vår tid? Holla Historielag og KultSam inviterer til møte om historiske mattradisjoner og matberedskap.

Her vil vi rette oppmerksomheten mot hvordan tidligere generasjoners erfaringer med matlaging, oppbevaring og bruk av lokale råvarer kan bidra til å bevare både praktisk kunnskap og lokal historie.

Møtet tar utgangspunkt i betydningen av å ta vare på egenberedskap og kunnskaper som har vært en naturlig del av hverdagslivet. Ved å løfte fram historiene og erfaringene knyttet til mat, ønsker arrangørene å skape interesse for hvordan folk i Nome-området har skaffet, tilberedt og tatt vare på maten gjennom tidene. Det blir også en anledning til å dele minner og kunnskap på tvers av generasjoner.

Møtet holdes i historielagets lokaler i Slusevokterboligen på Krøsset (Jernværksvegen 16, Ulefoss) torsdag 1. oktober kl.18:00–20:00.
Det blir enkel bevertning – kaffe og kringle.
Alle er hjertelig velkomne – lag, foreninger og enkeltpersoner.

Onsdag 26. august 2026 kl.18:00 blir det Erik Bye-kåseri på RIBO i regi av Holla Historielag og Holla og Helgen Menighet. I år er det 100 år siden Bye, som er en av Norges mest folkekjære kulturpersonligheter, ble født i Brooklyn, New York.

Kåsør er Bjørn Werner Nilsen, som vil presentere Erik Byes (1926–2004) liv og virke gjennom historier, dikt, musikk og fellessang.

Som en liten aperitiff til denne hundreårsmarkeringen, gjengir vi to vers av et dikt Erik Bye skal ha lest i et av sine mange fjernsynsprogrammer, som en hyllest til sin 75-årige nabo på Hvalstad i Asker, ulefossingen Johannes Holte (1904–1995):

Kilde: Holla-Minner nr 19/2005 s. 96–97.

Velkommen til en hyggelig aften på Ringsevja Bo- og Servicesenter (RIBO)!

Det blir enkel bevertning – og det er fri adgang.
Men send gjerne en gave til Redningsselskapet eller til menighetens prosjekt for funksjonshemmede barn i Estland, vipps nr. 534161 – merket «Redning» eller «Barn».

Holla Historielag inviterer til kåseri med Ivar Fæhn Nilsen i historielagets lokaler i Slusevokterboligen på Krøsset mandag 27. april kl. 18:00. Ivar vil vise unike bilder og fortelle om noen av sine fascinerende opplevelser i Gruveåsens indre. Bildene er tatt av Hans Kristian Torjusrød i perioden mellom 2010 og 2015.

Det er vanskelig å ikke la seg begeistre av disse flotte fotografiene og Ivars engasjerende formidlingsevne. Dette er virkelig verdt å få med seg.

Allerede som 10-12-åringer fattet barndomsvennene Ivar Fæhn Nilsen og Hans Kristian Torjesrød (1958–2021) interesse for områdets underjordiske univers. For de to ungdommene med stor utforskertrang var det et sant eldorado.

Denne hobbyen fulgte dem inn i voksenlivet. Ivar legger ikke skjul på at det var risikofylt, men sikkerheten ble alltid satt i høysetet når de firte seg ned opptil 100 meter under overflaten for å utforske det enorme nettverket av gruveganger.

Kåseriet varer en drøy times tid. Arrangementet holdes i Slusevokterboligen (Jernværksvegen 16) på Ulefoss.

Alle er hjertelig velkomne. Vel møtt!

Holla Historielag inviterer til kåseri med Bo Lilledal Andersen i Slusevokterboligen på Krøsset mandag 13. april kl.18:00. Kåseriet er en tidsreise mer enn 200 år tilbake i tid, der Telemark skildres slik utenlandske reisende opplevde landskapet og kulturen på 1800‑tallet. Tittelen på foredraget er «Det ville og mystiske Telemark».

Tidsreisen starter i 1800 med en engelsk kunstner som tegnet norske landskap og byer, og etterlot seg tidlige «øyeblikksbilder» fra Brevik, Porsgrunn og Skien. I 1810 fikk Telemark besøk av den danske geologen Jens Esmark (1763–1839), som feilaktig utropte Rjukanfossen til verdens høyeste fossefall. Det gjorde fossen til en stor turistattraksjon.

Mange år seinere, i 1870, ble den franske militærluftballongen «La Ville d’Orléans» sendt opp fra Paris, men den drev langt ut av kurs og landet i snøen på Lifjell i Seljord – 1.200 km fra utgangspunktet. Dramatikken rundt denne ballongferden vakte på ny interesse for Telemark.

Foredraget inneholder mange spennende tidsbilder fra tida da våre aner levde. Samtidig som turistene strømmet til Telemark, forlot over 44.000 telemarkinger sine hjemsteder for å søke lykken et annet sted. Det tilhører også en del av denne historien.

Kåseriet varer i om lag en time. Arrangementet holdes i Slusevokterboligen (Jernværksvegen 16) på Ulefoss .