Holla Historielag inviterer til rusletur langs den gamle veien fra Dagsrud til Heisholt lørdag 10.mai kl.13. Turen er svært lettgått og ca. 2km hver veg.
Gunleik Aspheim forteller om og viser frem steder hvor det har vært bosetting og gamle lokale navn. Vi tar en kafferast på Almannkåsa, hvor det er et større gravfelt fra folkevandringstida.
Dere kommer også til å få se ei ulvestue (grop for fangst av ulv) samt ei annen dyregrav. Begge er sjeldene, ifølge fylkesarkelog.
Oppmøte ved parkeringen på fotballbanen på Dagsrud.
Værforbehold.
Bo Lilledal Andersen samla fullt hus på Krøsset med sin presentasjon av vårdagene 1945 sammen med sin medarbeider og livsledsager Britt Boyesen. Historien ble levendegjort gjennom bilder, filmklipp og lavmælt, engasjerende fortelling.
Vi fikk til og med sett klipp av originale 8mm filmopptak fra skogsleirene som ble reist av ungdommene som hadde flyktet fra innkallingen til arbeidstjeneste under Quisling-styret. Innkalling til arbeidstjeneste var Quislings dekkoperasjon for å bidra med norske soldater til den tyske østfronten.
Vi fikk også innblikk i dramaet som utspant seg her hos oss da et britisk jagerfly gikk ned i Langen, og vi så videoklipp fra TV-opptak i London med de to flygerne som ble redda opp av isvannet i møte med de to redningsmennene fra Landsmarka, Johannes Hegland og Per Grini, gamle mennesker da.
Britt Boyesen fortalte om de hvite bussene og evakueringen av norske og danske fanger fra Sachsenhausen og Neuengamme, dramatiske historier som de to tidsvitnene ikke fortalte andre om før mot slutten av livet, men da desto mer, bevisste på viktigheten av å vitne så lenge det var mulig.
Bildet som ble stående på storskjermen etter avsluttet presentasjon, var «Fangenes testamente», en konkret appell fra de som fremdeles levde, på vegne av alle de døde, om å bidra til forsvar for menneskeverdet, som alltid er under press.
Denne kvelden på Krøsset 28 april var verdt et større publikum, og vi håper å få de to tilbake seinere, da på RIBO.
Fra venstre: Harald Øverbø, Bjørn Werner Nilsen, Gunleik Aspheim og Ellen G. Nilsen Hans Børli kjente skauen og menneskenes vilkår der. Han ga dem en stemme, de som måtte tjene sitt brød i kulda i vinterskauen langt hjemmefra. Stallane er ikke langt hjemmefra i våre dager, men for hundre år siden og opp i 50-åra var det der tømmerhoggere måtte spise og sove gjennom uka, skulle de få gjort jobben som ga mat på bordet hjemme.
Men Børli hadde også tanker som kan favne alle mennesker og alle årstider. Det fikk vi dele med hverandre, vi som fant veien til Stallane 14.mars. Vi måtte få høre diktet «Junikveld» selv om vi bare var i mars.
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
– det er som om noe haster …
Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.
Kortversjonen av denne erkjennelsen har jeg møtt her på Ulefoss midt i hverdagen: «Ta vare på hverandre mens dere har hverandre!» Vi var enige om at Hans Børli minner oss mye om Alf Haugland. Børli beskriver «Lykka»:
Det er med lykka som
med ville dyr i skogen:
Den blir mer tillitsfull
og nærmer seg leirplassen din nå
du ikke lenger jager etter den.
Alf Haugland har sitt dikt om lykke, han også, den som nok var der, men uten at han var klar over det før mange år etterpå…
Selvfølgelig er det for spesielt interesserte å vandre gjennom Nukedal innover til Stallane om vinteren. Der er det nedsnødd fremdeles, mens det er snøfritt og bløtt langs veien ved Tvaratjern. Men for de som har glede av denslags, er det en stor glede å kunne gå til Stallane også på seinvinteren, i strålende ettermiddagssol, fra bløt vei og gamle snøkanter til puddersnøen oppover i Nukedal og djupsnøen ved Stallane.
Gunleik leser Børli-dikt
Jeg sender en varm tanke til alle dugnadsarbeiderane og Bernt Solvoll som laftingskyndig hver gang jeg er der inne. Den sto jo til nedfalls da Holla Historielag fikk lov av Cappelen å restaurere den i 2019.
14.mars var et bra tidspunkt å ha en Børli-kveld der inne. I fjor inviterte jeg til Dan Anderson-kveld i januar, og det var for kaldt. I år var vi bare fire der inne, men for meg er antallet underordna. Forberedelsene og gjennomføringen av Dan Andersson-kvelden i fjor og Børli-kvelden i år er av de ting her i verden jeg gjør for min egen gledes skyld.
Kan jeg få vite om noen andre mennesker som kan forstå noe av den gleden, er det bonus og en ekstra glede. Med strålende vær var det en fryd å vandre fra Tvaratjern de par km inn Nukedal til Stallane for å fyre opp fra kl. 16, og med like strålende måneskinn kl. 20 var det ubeskrivelig fint å gå hjemover igjen, uten behov for medbrakt belysning, men samtidig uten helt å slippe unna den beske etterklangen av diktet «Snø», som Gunleik delte med oss:
Djupsnøen er en hvit forbannelse
over skogkarens hode.
Den gjør hans
dager tunge, hans netter urolige.
Tenk deg, halvannen meter eller mer, må han
måka seg ner før
tyttebærlyng og måsa
hilser ham fra en sunken sommer.
Og der, sammenkrøpet på bunnen av vinteren
feller han storgrana
mens snø fra greinene
skyller over ham som hvite bråttsjøer.
Og siden, svømme i snøhavet
fram til neste tre,
flyte på viljen
titusen forbannede snømil
fram mot vårens kyster.
Og avisene skriver:
Det går tross alt ikke så verst
med tømmeravvirkningen i vinter.
Og komitéer med slips på, diskuterer
et femten prosents vanskelighetstillegg som
kanskje kan komme til å skape
forvirring i statsøkonomien.
Dikter, skriv ikke pene vers om fallende snø.
Du kjenner den ikke.
Fra venstre: Mari Halvorsen, Øystein Haugen, Aud Rui, Harald Skarstein (vara), Rune Vibeto, Bjørn Werner Nilsen, Ivar Fæhn Nilsen, Gunleik Aspheim (styreleder) og Ole-Martin Gulliksen. Kristoffer Gaathaug (vara) var ikke til stede.
Holla Historielag har fått nytt styre og for første gang på mange år er det nå to kvinner med i styret. Valget fant sted på historielagets årsmøte på RIBO torsdag 13. mars med om lag 40 medlemmer til stede.
Ole Moen gikk ut av styret etter eget ønske – etter lang og tro tjeneste. I hans sted ble valgt Aud Rui. De øvrige styremedlemmene var enten ikke på valg eller ble gjenvalgt for en ny periode, blant dem Gunleik Aspheim som tar en ny periode som leder og Mari Halvorsen som ble gjenvalgt som styremedlem.
I 2012 besto historielagets styre av 5 kvinner og 4 menn, men i årene etter har det kun vært én kvinne i styret. Valgkomitéens leder Reidar Holte innrømmet at det har vært vanskelig å rekruttere kvinner til styret i den seinere tida, men uttrykte glede over at kvinneandelen nå i det minste er doblet til to.
Årsberetning
Styreleder Gunleik Aspheim gikk gjennom årsberetningen. Den var usedvanlig lang og gjenspeilet at 2024 var et særdeles aktivt år. Det største prosjektet i året som gikk var unektelig arbeidet med å gjøre i stand Gamlebanken, slik at Jern- og Kanalutstillinga og turistinformasjonen igjen kunne åpne. Det var åpenbart populært. Mer enn 1.500 besøk ble logget i de drøyt to månedene det var oppe. Historielaget har sikret økonomisk støtte, slik at Gamlebanken kan holdes åpen også denne sommeren.
Den andre store begivenheten i 2024 var overføringen av jernverksarkivet på Koh-i-Noor til Vestfoldarkivet. Historielaget var tungt involvert i denne saken. Laget – ved Kai Ove Bjerkelund – utformet søknaden som utløste en bevilgning på drøyt 1,2 millioner kroner fra SparebankStiftelsen Nome. Det var nok til å dekke alle kostnader ved overføringen, inkludert muggsanering.
I tillegg sørget dugnadsgjengen i historielaget for å bære ut arkivkassene fra Koh-i-Noor. Dette verdifulle materialet er nå på Vestfoldarkivet, der det skal behandles og organiseres før det overføres til Statsarkivet på Kongsberg. Går alt etter planen, vil materialet være tilgjengelig om et års tid.
I juni 2024 gikk historielagets mangeårige leder Tormod Halvorsen bort – bare 71 år gammel. Det ble markert med ett minutts stillhet. Tormod var med på å stifte Holla Historielag og ledet laget i hele 30 år fram til 2016. Han har skrevet i alt 90 artikler til Holla-Minner opp igjennom årene. Mange husker ham dessuten som den velinformerte reiselederen på over 60 historielagsturer i inn- og utland.
Det har vært stor aktivitet på historielagets Facebook-side i året som gikk. Ved årsskiftet passerte Facebook-sida 1.850 medlemmer. Det er mer enn en dobling på drøyt 4 år. Også nettsidene til historielaget har hatt mye trafikk med drøyt 19.500 besøk og over 55.000 sidevisninger i 2024.
Økonomi
Kasserer Rune Vibeto la fram regnskapet for 2024, som reflekterer lagets omfattende aktiviteter. Nok en gang kunne han konstatere at historielaget har en solid økonomi. Budsjettet som ble vedtatt for 2025, legger opp til å oppretteholde den høye aktiviteten og også utvide den på enkelte områder.
I løpet av 2024 fikk Holla Historielag om lag 40 nye medlemmer. Totalt er medlemstallet nå kommet opp i 562, kunne tidligere nestleder Erling Susaas opplyse.
Årsmøtet ble avsluttet med en bildekavalkade for 2024. Den kan du se nedenfor.
Denne bildekavalkaden ble lagd til årsmøtet i Holla Historielag torsdag 13. mars 2025.
Varighet: 12 min. 3 sek.
Stallane-ovn på plass – bilde fra 19. sep. 2019 Foto: Bjørn Werner Nilsen
Det inviteres til Børli-kveld på Stallane i Nukedalen fredag 14. mars kl.18:00.
Stallane er et godt sted for å dele Hans Børli-dikt med hverandre en vinterkveld. Det er ikke plass til mange inne der, og inne må vi være, med god fyr i ovnen. Vi må derfor ha påmelding, så det blir «først til mølla» for de som kan være med.
Veien har vært brøyta i vinter, men hvordan det er akkurat 14.mars vet vi lite om på forhånd. Det vi vet, er at det er fullmåne den kvelden!
Finn fram Hans Børli-dikt du vil dele med andre, og meld deg på via sms til Bjørn Werner Nilsen på 481 96 595!
Holla Historielag inviterer til kåseri med journalist Halvor Ulvenes (1955–) onsdag 26. februar kl.19:00 i Slusevokterboligen på Krøsset.
Siden 2018 har Ulvenes gitt ut 6 bøker med gamle historier fra store deler av fylket. Bokserien «Det hende i Telemark» er utgangspunktet for kåseriet, men Ulvenes vil fokusere på historier fra Holla/Nome.
Ulvenes har blant annet skrevet om slepebåten «Stærk», om «Holla-syken» – en mystisk sykdom som tok flere liv i Eidsbygda i 1934 og om pesten (munn- og klovsyke) som ramma gården til Ragnhild Hagen i Helgja.
Blant artiklene finner vi også historier om drapet på Holla-bonden Kjøstol Einerhaugen ved Fjærekilen i 1882, om handelsmannen Thor Gundersen, som starta karrieren sin i Holden Handelsforening, statsminister Jens Hunseid, som var rektor på Søve landbruksskole på 1920-tallet og jordmor Karethe Johansen fra Ulefoss som fikk Florence Nightingale-medaljen.
Frilanser for Telemarksavisa
De fem første bøkene i bokserien bygger på historiske artikler som har stått på trykk i Varden, der Ulvenes var journalist i 34 år fram til han pensjonerte seg i 2022. Siden den gang har han jobbet som frilanser for Telemarkavisa, der han har fortsatt å skrive historiske artikler. Dermed er det blitt en sjette bok i serien. Bokserien har egen Facebook-side.
I 2017 ble Ulvenes tildelt journalistprisen av Telemark Journalistlag for sine lokalhistoriske artikler.
Møtet er åpent for alle! Det blir enkel servering og mulighet for bokkjøp.
Julekort fra 1920-tallet. «Restauration» ble aldri avbildet, men dette er et av mange malerier som skal illustrere hvordan seilskuta så ut. Maler ukjent.
I år er det 200-årsjubileum for den organiserte norske utvandringen til Nord-Amerika. Redaksjonen for Holla-Minner har – etter inititativ fra Per Bernt Tufte – besluttet å markere jubileet ved å gjøre utvandering til et tema i årets utgave av Holla-Minner.
Historielagsmedlemmer og andre oppfordres til å bidra med artikler om emnet. Redaksjonen ønsker seg også relevante bilder. Dessuten er det kjærkomment med artikler om utvandring også i nyere tid.
Bidrag kan sendes på e-post til redaktør Gunnar Sanden (gunnar.sanden@live.com). Ta ev. kontakt på telefon 917 48 130, dersom du har noen spørsmål. Frist for å levere stoff er foreløpig satt til 1. august 2025.
«Restauration» og Cleng Persson
Amerikansk frimerke utgitt i forbindelse med 100-årsjubileet (1825–1925)
Som de fleste kjenner til startet den organiserte utvandringen fra Norge til Nord-Amerika med sluppen «Restauration». Den la ut fra kai i Stavanger 4. juli 1825 med 52 passasjerer bord. Tre måneder seinere var den framme i New York med 53 passasjerer ombord (ett barn ble født under overfarten).
Pioneren og eventyreren Cleng Peersen (1783–1865) spilte en viktig rolle i organiseringen av denne overfarten. Han var angivelig medeier i skipet, men var ikke selv ombord. Derimot sto han på kaia i New York da «Restauration» ankom 9. oktober 1825.
Det var nordmenn, inkludert folk fra Holla, som utvandra før Restauration seilte ut i 1825, men det var gjerne enkeltpersoner og ikke del av en organisert overfart. De første fra Holla som var del av organisert utvandring, skal ha vært en familie fra Valebø i 1842. Siden den gang har over 1.100 personer fra Holla søkt lykken på den andre siden av Atlanteren.
Nytt materiale
I forbindelse med 200-årsjubileet vil Arkivverket gjøre flere kilder til norsk migrasjonshistorie tilgjengelig gjennom hele 2025. Det vil både være nye kilder som blir publisert på Digitalarkivet, og tidligere publiserte kilder som det nå vil bli mulig å søke i. Les mer om Arkivverkets digitaliseringsarbeid.
Arrangementer
I Nome vil utvandringen være tema på det årlige «Kultur på 1. mai»-arrangementet i regi av Alf Hauglands Venner. Det blir foredrag ved forfatter Anne Haugen Wagn (1952–). Wagn har blant annet skrevet om utvandring i boka «Eg vandrar ut, ver med meg, du – Telemarkingar i USA». Nærmere opplysninger om arrangementet vil komme på Facebook-sida til Alf Hauglands Venner.
Det nasjonale utvandrerjubileet har fått navnet Crossings 200. Norsk utvandrermuseum på Ottestad (ved Hamar) markerer jubileet med utstillingen «Ukjent landskap – Utvandringshistorie i nytt perspektiv», som åpner 7. juni. Se for øvrig oversikt over øvrige arrangementer i jubileumsåret.
Utvandringen var tema i Holla-Minner nr. 14/2000, side 8–67. Den gang var det 175-årsjubileet som ble markert. Utvandringen er også omtalt i en del andre utgaver av Holla-Minner. Nedenfor følger en oversikt.
I forrige uke ble det oppdaget en feil i bildesøk-funksjonen, som gjorde det umulig å søke etter bilder i historielagets fotosamling. Feilen er nå korrigert av produsenten av bildemodulen vi bruker. Dermed skal alt være i orden igjen.
Ulefoss Rotary inviterer til foredrag om polarhelten Hjalmar Johansen på RIBO torsdag 23. januar 2025 kl.19.00.
I løpet av sitt 46-årige liv ble Hjalmar Johansen både norgesmester og verdensmester i turn og berømt som polfarer. Han var med på noen av de mest spektakulære og banebrytende ekspedisjonene som verden noen gang har sett, både Fridtjof Nansens Fram-ekspedisjon fra 1893 til 1896 og Roald Amundsens sydpolekspedisjon fra 1910 til 1912. Kone og fire barn hadde han i Skien, men familielivet var ofte konfliktfylt pga. alkohol og vold. Tragisk nok tok han sitt eget liv 3. januar 1913.
På RIBO-møtet vil Per Otto Romøren holde foredrag om polarhelten og hans liv. Romøren har vært interessert i Hjalmar siden barndommen, og har dykket dypt i historien hans. Her får vi besøk av en formidler av rang, og vi får presentert en livshistorie preget av så vel solskinn og høye topper som av mørke og dype daler.
Møtet er åpent for alle. Det blir kaffeservering. Inngang kr 50 (Vipps). Eventuelt overskudd går til ungdomsarbeid.
Vel møtt!
På vegne av styret i Holla Historielag ønskes alle våre medlemmer og andre historieinteresserte en riktig God Jul og Godt Nyttår!
Bildet er fra Ringsevja omkring 1900–1910. Kilde: Holla Historielags bildearkiv. Mannen i forgrunnen skal være Bent Johannesen Grøndal [1879–1928].
På bildet ser vi en av Ringsevja-plassene til venstre med uthusene på høyre side av vegen. Vi ser også Holla kirke, «Kampen», Verkets skole og «Helgas hus».
Den gamle tradisjonen med at juleneket (fugleneket/spikkebandet) skulle henge høyt på en stake ser vi blir praktisert. Tradisjonen med julenek, for å vise omtanke for spurvefugler – særlig gulspurv, er nevnt i skriftlige kilder fra 1750-tallet.
Vi tar med en faksimile fra Ulefoss Avis 19. desember 1958. Fra 1957 var det julegrantenning i flere år både ved Vårheim på Fen og ved bussholdeplassen på Ulefoss som den gang var ved Sanitærbygget på «Krøsset». Når tradisjonen startet i Holla vites ikke, men skikken med utendørs julegrantenning ble startet av Frelsesarmeen i Oslo i 1919.
«Stemningsfull julegranstenning på Ulefoss og Fen søndag Julegranene på Fen og Ulefoss ble tent søndag kveld i nærvær av mye folk – og det var ikke fritt for at de yngste igjen så forventningsfulle på den store julegrana som danner opptakten til årets julefeiring i Holla.
Ulefos Musikk-korps stemte i med de kjent og kjære juletonene på Bussholdeplassen, mens lette snøkorn føyk i luften, og og de yngste dannet en ring rundt treet og sang med. Sokneprest Smedby talte og minnet om julens egentlige og alvorlige innhold, og deretter spilte Musikk-korpset igjen.
På Fen ble treet tent på plassen utenfor Vårheim og etter at korpset hadde spilt en julesalme, ønsket Sverre Morønning velkommen til julegranåpningen på Fen. Kaptein Klingenberg fra Frelsesarméen holdt deretter en kort andakt, hvoretter korpset spilte og de små dannet ringt rundt treet.
Etter at den korte høytideligheten var avsluttet utendørs, ble folk invitert til å komme innenfor, og her fikk de små poser mens de store fikk kaffe til medbrakte kaker og praten gikk om løst og fast. Etter at Musikk-korpset hadde styrket seg, spilte de opp igjen – denne gang fra scenen – til stor glede for alle som hadde møtt fram. Og det skal sies, at på Fen var det virkelig sus i tingene – Morønning og hans medhjelpere fikk tingene til å gå bra unna.
På begge steder ble det tatt kollekt til syke og gamle.» Ulefoss Avis, 19.12.1958
Sverre Morønning var bosatt på Fen, arbeidet i Søve Gruver og var stifter av og første leder i Fen Velforening fra 1960.
Kaptein Klingenberg: Ruth Klingenberg (som ble gift med Anders August Høiseth – bl.a. kjent fra Ulefoss Danseorkester og som initiativtaker til stiftelsen av Holla historie- og kulturlag i 1963).
Sokneprest Smeby: Ivar Smeby var sokneprest i Holla 1950-1960.
Ulefoss Musikk-korps: Ulefos Værks Hornmusikk (Værksmusikken) og Aall Ulefos Brugs Musikkorps hadde nå slått seg sammen til Ulefoss Musikkorps.
Den ble laget av Lars Larsen (1907–1977), han som startet Sentrum Cafe. Han hadde visstnok verksted langs veien ned til Fjæra. Der støpte han slike nisser i gips, malte og solgte dem.
Min nisse hang på Øvre Værket hos min farmor og farfar, og jeg har arva den derfra. Jeg henger den opp hver jul. Litt merket av tidens tann, men den vekker alltid hyggelige juleminner fra barndommen på Ulefoss! Det er sikkert også andre som har slike nisser liggende.
Kanskje Historielaget skulle ta opp produksjonen igjen!
Nå er hele det store jernverksarkivet på plass hos Vestfoldarkivet. Drøyt 300 flyttekasser fordelt på 40 paller ble levert og losset tirsdag 26. november. Snaut halvparten av pallene er plassert i «fryseren» (se bildet), mens resten står på vent til neste runde.
En dugnadsgjeng fra Historielaget med leder Gunleik Aspheim i spissen sammen med folk fra Cappelen sørget for å bære ut kassene fra Koh-i-Noor i forrige uke. Totalt dreier det seg om hele 138 hyllemeter med gammelt arkivmateriale fra Ulefos Jernværks virksomhet fra 1803 til 1980-tallet.
Dette materialet har aldri tidligere vært tilgjengelig for offentligheten. Verken historielaget, forskere eller forfattere har sluppet til. Nå vil Vestfoldarkivet gå i gang med muggsanering og katalogisering av materialet. Går alt eller planen, kan mye av jobben være gjort allerede innen utgangen av 2025. Da vil enhver som er interessert kunne bestille tilgang til materialet via Arkivportalen.
Avleveringen av dette historiske materialet skjer etter initiativ fra dagens eiere av Ulefos Jernværk. I våre dager er en slik avlevering en kostbar affære. Holla Historielag ble kontaktet, og Kai Ove Bjerkelund gjorde en uvurderlig jobb med å utforme en meget solid søknad til SparebankStiftelsen Nome (Lykill) om midler til hele prosessen. Full dekning av kostnadene ble innvilget 12. oktober 2024 – totalt kr 1 329 250.
Nå drøyt fem uker seinere er kontrakten mellom partene inngått og hele arkivet er flyttet og på plass i velegnede arkivlokaler hos Vestfoldarkivet. Her har ingen ligget på latsida.
Historielaget vil rette en stor takk til alle involverte parter og takke for særdeles godt og effektivt samarbeid.
Holla Historielag inviterer til bok-kafé lørdag 16. nov. fra kl. 12 i Slusevokterboligen på Krøsset.
Redaktør Gunnar Sanden presenterer årets bok og forteller litt om planene for neste års utgave. Vi håper dessuten å få et par av årets bidragsytere til å si litt om sine artikler.
Det blir salg/utlevering av Holla-Minner 2024. Vi selger også andre bøker.
Velkommen, medlemmer og andre til en trivelig lørdags ettermiddag.
Historielaget kan med stor glede meddele at alt arkivmateriale om Ulefos Jernværks virksomhet vil bli avlevert til et offentlig arkiv trolig i løpet av året, slik at det med tiden kan bli gjort tilgjengelig for alle. Dette skjer etter initiativ fra dagens eiere av Jernværket.
Det betyr at hele arkivet blir sikret langtidsbevaring, ordnet og katalogisert. Når det er på plass, vil enhver som er interessert kunne bestille tilgang til materialet via Arkivportalen.no.
Holla Historielags søknad til SparebankStiftelsen Nome (Lykill) om dekning av kostnader ble innvilget 12. oktober 2024. Flytting av arkivet, som nå er oppbevart i Kohinoor i Holden, kan trolig starte i løpet av året.
Vestfoldarkivet i Sandefjord er valgt som mottaker da kun denne arkivinstitusjonen kunne ta imot et så stort arkivmateriale på kort varsel. Vestfoldarkivet er det som tidligere het Fylkesarkivet i Vestfold. Det er en egen avdeling i Vestfoldmuseene IKS.
Alternativt kan hele eller deler av arkivet senere bli lagret hos Statsarkivet i Kongsberg, som allerede oppbevarer det eldste arkivmaterialet fra Holden Jernverk. Det kan legges til at arkivet fra slekten Løvenskiolds eiertid (1726–1833) hovedsakelig er lagret i Rigsarkivet i København og dermed er vanskelig tilgjengelig.
Dette er en stor begivenhet. Det omfattende arkivet, som fremstår nær komplett, utgjør hele 138 hyllemeter og dekker perioden fra 1803 til 1980-tallet. Altså mer enn hele Cappelen-familiens eiertid som startet i 1835. Til tross for mange forsøk har historielaget, historikere, forskere, forfattere eller studenter aldri fått innsyn i dette arkivet.
Samtlige foto fra arkivet i Kohinoor: Kai Ove Bjerkelund
Arkivet
Historielaget fikk se arkivmaterialet som hovedsakelig er fra Cappelens eiertid. Det består av diverse korrespondanse, brevkopier, ulike regnskapsbøker, møteprotokoller, kopibøker, dokumenter fra produksjonen samt bøker og dokumenter fra gruvevirksomheten på Fen (og Arendalsgruvene) hvor malmen ble hentet.
Vi så også dokumenter fra gårdsdriften ved Holla gård og fra skogene med hugst, fløting og trekullbrenning. Trekullet som skulle smelte jernet ut av malmen i masovnen kom som kjent fra skogene i området (sirkumferensen) rundt Verket, og ble forkullet og kjørt til kullhusene ved Verket av bøndene i området.
Her er trolig også arkivmateriale fra sagbruk, tresliperi, kraftproduksjon, virksomhetene ved Tyri, ved Hørte og mye mer.
Noen hyllemeter er dessverre muggskadet, men vil bli reddet med muggsanering (rensing med spesialutstyr), ifølge Vestfoldarkivet. I tillegg finnes et parti arkivmateriale som er vannskadet og dermed trolig ødelagt.
Arkivets betydning
Ulefos Jernværk har en 367 år lang historie på Ulefoss. Verket er Norges eldste igangværende bedrift og har i alle år hatt stor betydning for lokalsamfunnet på Ulefoss og i Holla. Men dette arkivmaterialet er ikke bare jernverket og tilhørende virksomheters historie. Det er vel så mye historien til hver enkelt arbeider, hver enkelt familie og hver enkelt slekt som har vært knyttet til jernverket i kortere eller lengre tid alle disse årene.
Det er historien til stedet Ulefoss og hele Nome kommune. Det er historien til Telemark og til hele nasjonen.
Vårt medlem og tidligere statsarkivar, Nils Johan Stoa, skriver følgende i et vedlegg til Holla Historielags søknad om midler fra Lykill:
«Jernverket på Ulefoss kom i drift på 1650-tallet og ble formelt etablert med kongelige privilegier i 1657 som Holdens Jernværk. På 1800-tallet ble navnet endret til Ulefos Jernværk. Det er landets eldste industribedrift som fortsatt er i drift. Det i seg selv gjør arkivmaterialet herfra til en særdeles viktig nasjonal kilde, langt utover lokalhistorien.
Det er også grunn til å understreke at dette materialet kan belyse mange sider ved fortiden; økonomisk historie, teknologihistorie innenfor både verks- og gruvedrift, befolkningshistorie, sosialhistorie og kulturhistorie. Både for vitenskapelig forskning og for lokalhistorikere vil dette være svært verdifulle kilder».
Videre skriver Nils Johan at vi trolig vil kunne få et sammenhengende bilde av Værkets historie i Cappelens eiertid. Det gjelder drift, produksjon og andre interne forhold, jernverksbefolkningen og sosiale forhold, forholdet mellom Værket og samfunnet omkring, samt kontakten med andre jernverk og gruver. Det samme gjelder gårdsdrift, skogsdrift og andre næringer som var tilknyttet Ulefos Jernværk.
Dette er bakgrunnen for at Holla Historielag har engasjert seg i arbeidet for å få gjort denne viktige historien tilgjengelig for alle. For Holla Historielag vil dette arkivet være kildemateriale vi kan bruke til artikler og bøker i mange generasjoner fremover.
Vestfoldarkivet sitter parat… Ingrid Nøstberg, teamansvarlig for næringsarkivet i Vestfoldmuseene, opplyser at så snart avleveringsavtale er signert og arkivet avlevert, kan de starte jobben med å ordne og katalogisere arkivmaterialet. Arbeidet vil ha høy prioritet hos Vestfoldarkivet og mye av jobben kan være gjort allerede innen utgangen av 2025.
Mer om Ulefos Jernværk
Her er noen utvalgte lydopptak, filmer, bøker og artikler om Ulefos Jernværk.
Lydopptak
En bedrift med tradisjoner. Samtale med gamle arbeidere på Ulefoss Jernverk. –> Nettbiblioteket | 24 min 37 sek | 1946
Holla Historielag inviterer til nytte- og hyggesammenkomst på Spiseriet onsdag 16. oktober kl. 18:00–21:00. Pizzabuffet fra kl. 17.30 (se nedenfor).
Denne kvelden vil vi orientere om historielagets nettsider (holla-historielag.no) og planene framover. Dessuten vil vi gi praktisk veiledning i bruk av nettsidene. Ta gjerne med mobiltelfon, nettbrett og/eller bærbar datamaskin om du vil ha hjelp med å finne fram. For anledningen har vi lagd en liten brosjyre med nyttige tips spesielt med tanke på bruk av nettsidene på mobil.
Godt besøkt
Denne onsdagen vil det være nøyaktig 4 år og 4 måneder siden lanseringen av nettsidene 16 .juni 2020 – midt under pandemien. Mange har besøkt nettsidene siden den gang. Totalt er det registrert nær 250.000 sidevisninger. Det er om lag 150 sidevisninger pr. dag i gjennomsnitt.
Vi ser samtidig at det er en del sider som overraskende få har oppdaget. De har kanskje druknet litt i mengden. Det er vårt håp at det vil endre seg etter denne gjennomgangen.
Mimre…
Vi avslutter kvelden med noen utvalgte lyd- og videokutt fra nettsidene, samt smakebiter av upubliserte videoopptak fra historielagets mange utenlandsreiser mellom 1986 og 2015.
Spiseriet tilbyr pizzabuffet fra kl. 17:30, for dem som er interessert. Påmelding til pizzabuffet må skje innen mandag 14. okt. kl. 18.
Ring Spiseriet (v/Gerben) på mobil 991 64 073 for å bestille.
Pris for pizzabuffet er kr 195,- pr. person.
Vel møtt til denne nytte- og hyggekvelden på Øvre Verket.
Alle er hjertelig velkomne!
Arrangementet er gratis.
I perioden 14. okt.–29 .nov. 2024 har Holla Historielag utstilling av noen av sine bilder på Galleri Blindramma. Som tema har vi valgt bilder fra håndstøpeprosessen ved Ulefos Jernværk, samt en del av våre skolebilder (klassebilder).
Ta gjerne turen innom galleriet i denne perioden for å se bildene. Galleri Blindramma er sentralt plassert på Ulefoss, i vestibylen på samfunnshuset. Galleriet er en visningsarena for visuell kunst, drevet av Nome kommune – Etat for samfunnsutvikling.
På historielagets nettside kan du også se filmen «Lausforming: Ulefoss 1980» om den gamle håndstøpeprosessen. Der demonstrerer jernstøperne Johan Johnsen og Willy Jørgensen de gamle støpe- og formmetodene. Johan viser oss den eldste metoden «forming i åpen grop» og Willy demonstrerer «forming i kasse». Holla Historielag hadde regien på filmen og kommentarene blir lest av Arne Johan Gjermundsen. Varighet: 19 min. 55 sek.
Filmen «Quislings siste dager» vises eksklusivt og gratis for historielagets medlemmer tirsdag 24. september 2024 kl.18:00 på Nome kino (Ulefoss samfunnshus).
«Quislings siste dager» er en norsk, historisk dramafilm fra 2024, regissert av Erik Poppe og skrevet av Anna Backe-Wiig og Siv Rajendram Eliassen. Filmen handler om Vidkun Quislings siste dager og møtet med sjelesørger Peder Olsen før dommen og henrettelsen 24. oktober 1945 på Akershus festning.
Hovedrollene spilles av Gard B. Eidsvold som Vidkun Quisling og Anders Danielsen Lie som Peder Olsen, Lisa Carlehed som Maria Quisling og Lisa Loven Kongsli som Olsens kone.
Vidkun Quisling spilt av Gard B. Eidsvold
Vi håper mange av våre medlemmer benytter seg av dette tilbudet!
Årets høsttur til Blaafarveværket og de tilhørende Koboltgruvene i Modum ble arrangert lørdag 31. august 2024 i samarbeid med Rare Earths Norway (REN).
Mer enn 100 personer fikk en flott tur med omvisning i både gruver og gallerier av dyktige guider, samt servering av god mat fra stiftelsen Modum Blaafarveværks eget kjøkken.
Koboltgruvene
Etter mottakelse på Gruvetråkka, servering av lefsekling og kaffe samt orientering fra primus motor Tone Sinding Steinsvik (f. 1941), var det klart for gruppevis guiding i både dagbrudd og gruver. Vi fikk høre om den 120 år lange gruvevirksomheten her fra 1776 til 1898. I denne perioden ble Kobolt primært brukt til blåfarging av glass og dekorasjon på porselen.
Omvisning ved dagbruddet. Foto: Gunleik Aspheim
I storhetstiden på 1840-tallet jobbet det 1300 arbeidere i gruvene og Modum Blaafarveværk var dermed Norges største arbeidsplass. Kobolt herfra ble solgt til mange land, hovedsakelig i Europa. Vi så paralleller til vår egen stolte industrihistorie i Holla hvor Værket og gruvene utgjorde et samfunn for seg selv, midt i bygdesamfunnet. Som på Ulefoss var her egen lege, fattigvesen, arbeiderboliger og skole.
Inn i Kooboltgruvene i Modum. Foto: Gunleik Aspheim
Også bergbrytinga foregikk på samme måte som i Fensgruvene. I horisontale gruveganger (stoller) ble det benyttet fyrsetting som skjedde med oppvarming av fjellveggen med bål som medførte at fjellet utvidet seg og sprakk. Store mengder ved medgikk og de kunne lage 30-40 meter lange stoller i løpet av 1 år.
For å lage loddrette gruveganger (sjakter) ble det oftest brukt håndbor, slegge og krutt. Gruvegangene var trygt og fint tilrettelagt med tregulv for alle besøkende, men kanskje litt skremmende et par plasser hvor det var hengebro og glassgulv.
Kittelsen-museet
Fra de mange utstillingene vil historielaget spesielt nevne Kittelsen-museet og årets utstilling «Alle snakker om skogen». Morsomt å se og høre guiding om Theodor Kittelsen (1857–1914) og hans tegninger som vi bare kjenner fra skole- og eventyrbøker.
Guiding i Kittelsen-museet. Foto: Gunleik Aspheim
Tusser og troll, Nisser, Pesta som illustrasjon på Svartedauden, Nøkken og mange, mange flere. I museet ved Koboltgruvene blir vi presentert for Norges største samling av Kittelsens kunst.
«Alle snakker om skogen»
Årets utstilling «Alle snakker om skogen» vakte stor interesse, ikke minst fordi vår egen fantastiske landskapsmaler, August Cappelen (1827–1852), var representert med flere bilder utlånt fra Holden og Nasjonalmuseet.
August Cappelens «Skogstudie», 1851. Foto: Kai Ove Bjerkelund
Vi fikk se originalbildene «Skogstudie» fra 1851 og 1852, «Utdøende urskog» fra 1851 og det store flotte maleriet «Svarttjern» (90x137cm) fra 1852. Alle maleriene trolig gjort etter skisser gjort i Holla.
August Cappelens «Svarttjern», 1852. Foto: Kai Ove Bjerkelund
Maleriet «Svarttjern» var et av August Cappelens hovedverk og han har selv opplyst at det ble hans livsoppgave å få maleriet ferdigstilt. Skissene er trolig enten gjort ved Svartjenn på Sannes (Sannestjenna) eller mest sannsynlig ved Svarttjenn nær Teigefjell i Landsmarka ifølge Diderik Cappelen (1923–2017).
• • •
Historielaget takker for en enestående mottakelse, guiding og bevertning ved vårt besøk. Vi takker også alle våre medlemmer og historieinteresserte som ville være med på turen. Klokka var blitt 19:00 da sjåførene fra Magnus Reiser satte oss av på Ulefoss etter en minnerik tur.
Hans Olav Lahlums populære foredrag om Reiulf Steen og fakta bak «Makta» kommer til Ulefoss fredag 6. september kl.19:30. Foredraget holdes i kinosalen på Ulefoss samfunnshus.
Arrangementet er et samarbeid mellom Holla Historielag og Nome kommune i forbindelse med 60-årsjubileet for opprettelsen av Nome kommune. Se ytterligere detaljer om programmet.
Billetter (kr 150,- pr. person) kan bestilles på Nome kinos nettsider eller kjøpes ved inngangsdøra.
Hans Olav Lahlum Lahlum (1973–) er kjent for et bredt publikum for sitt virke som historiker, forfatter, politiker, debattant og sjakk-kommentator gjennom mange år. Hans biografi om Reiulf Steen «Historien, triumfene og tragediene», toppet bestselgerlistene da den ble utgitt i 2019.
Denne biografien er igjen blitt aktualisert av NRKs suksessrike TV-serie «Makta» som omhandlet dragkampen i Arbeiderpartiet på 1970- og 1980-tallet. Den første delen (episode 1–6) hadde premiere i oktober 2023. Den siste delen (episode 7–12) gikk på NRK fra januar 2024.
Hans Olav Lahlum har også skrevet biografier om Oscar Torp og Haakon Lie, samt flere andre sakprosabøker. I tillegg er han forfatter av et stort antall krimbøker.
Reiulf Steen Reiulf Steen (1933–2014) var en fremtredende norsk politiker fra Arbeiderpartiet (Ap). Han var kjent som en av Arbeiderpartiets mest karismatiske og visjonære talere. Steen var nestformann i Arbeiderpartiet i ti år og partileder fra 1975 til 1981. Han var også medlem av partiets sentralstyre i 25 år (1961–1990) og statsråd to ganger (samferdselsminister og handelsminister) i ulike regjeringer.
Mandag 24. juni 2024 mottok vi det triste budskapet om at Tormod brått var gått bort bare 71 år gammel. Et stort sjokk da mange av oss hadde kontakt med han den siste tiden om flere av historielagets oppgaver.
Han skrev nye artikler til Holla-Minner og skulle skaffe bilder til våre prosjekter fra sitt rikholdige arkiv. Alltid like interessert i historielagets arbeid, blid og imøtekommende og bidro alltid med sine store historiekunnskaper på våre forespørsler. Bygda vår og dens historie var viktig i hele hans voksne liv. Han har hjulpet mange av oss til å forstå og verdsette vår lokale arv.
Historielagsleder Tormod var med å stifte historielaget i 1978. Først var han varamedlem til styret, så tre år som sekretær og i hele 30 år som leder styrte han laget med stø hånd. I 2016 gikk han av som leder og ble hedret med æresmedlemskap.
Sammen med sin gode venn, Arne Johan Gjermundsen, bestemte han at historielagets logo skulle være ranken fra presten Thones gravplate ved Holla kirkeruin.
Tanken om å utgi en årbok opptok han de første årene. Først som hefte og fra 1997 årbøker med stive permer. Dette skal Tormod ha æren for. Han mente Holla-Minner skulle ha en bredde i forfattere, emner og tidsepoker slik den også har blitt. Selv har Tormod bidratt i alle utgaver – også i årets utgave. 22 bøker og kildeskrifter ble utgitt i Tormods ledertid og han var redigeringsansvarlig for 16 utgivelser av Holla-Minner.
Foredragsholder og taler Tormod var en mester i å hente gode foredragsholdere. Mer enn 70 kjente foredragsholdere ble hentet til Holla Historielag i hans ledertid. Vi kan nevne Kåre Willoch, Jahn Otto Johansen, Claus Helberg, Karsten Alnæs, Gunnar «Kjakan» Sønsteby, Yngvar Ustvedt, Thor Gotaas og ikke minst «våre egne» Sverre Fehn, Gisle Straume og Martin Gunnar Knutsen. Tormod holdt selv også flere foredrag og han hadde mange guideoppdrag, særlig ved Fensfeltet.
Tormod holdt mange taler ved Eidsvollsmannen Høyums grav ved Kirkeruinene, ved minnesteinen for folkeopplysningsmannen Peder P. Soelvold ved Nome bibliotek, samt ved «7. juni steinen» (unionsoppløsningen 1905) ved Kirkeruinene.
Tormod var opptatt av vanlige folks liv og historie, husmannshistorie, Øvre Verket og museumsleiligheten, Fensfeltet, kirkehistorie, krigshistorie og lokal okkupasjonshistorie og mye, mye mer. Mange husker den store jubileumsutstillingen i 1995 i Gamlebanken i forbindelse med 50-års feiringen av frigjøringen. Krigsminneutstillingen var for en stor del Tormods eget verk. Tormods egen film fra utstillingen, der mer enn 400 gjenstander ble presentert, ligger på vår nettside.
Tormod var opptatt av samarbeid og likte å ha et team rundt seg. Han var raus med ros til andre som da han på vegne av historielaget med stolthet mottok Nome kommunes kulturpris i 2003. Men Tormods egen innsats var nok en stor del av bakgrunnen for tildelinga.
Reiseleder Tormod var reiseleder på omkring 75 turer i inn og utland og mange av våre medlemmer sitter igjen med gode minner fra disse turene. Omkring 20 land utenfor Norge ble besøkt. Tormod kalte turene for en «ekstraservice» til medlemmene. Tormod var alltid godt forberedt på historien til turmålene og huskes derfor som en særdeles god reiseleder. Turene var tettpakka med opplevelser, gjerne av historiske steder og bygninger, men også natur, menneskeliv og mye annet.
Fra mange av historielagets turer tok Tormod selv opp film som nå er digitalisert. Noen av opptakene er lagt ut på vår nettside og flere vil bli lagt ut senere. Han var stolt av at filmene var tatt vare på for ettertiden og brukte mye tid til å se filmene på vår nettside.
Arkivar Tormod sendte ut medlemsbrev 6-8 ganger i året i hele sin ledertid (1986–2016). Der ble aktivitetene presentert på fremsida og på baksida var det notiser om smått og stort fra Holla knytta opp mot lokalhistorie og kulturliv. Brevene ble lest med stor interesse.
I sitt rikholdige privatarkiv hadde Tormod tatt vare på alle medlemsbrevene. Brevene, som forteller mye fra historielagets egen historie, lånte han nylig ut for digitalisering og vil senere bli tilgjengelige og søkbare på historielagets nettside.
Tormod etterlater seg varige minner for alt han har skrevet og ellers har bidratt med i laget gjennom 46 år. Hans innsats i historielaget vil for alltid være skrevet med gullskrift.
Holla Historielag inviterer til rusletur langs den gamle veien fra Dagsrud til Heisholt lørdag 10.mai kl.13. Turen er svært lettgått og ca. 2km hver veg. 
Bo Lilledal Andersen samla fullt hus på Krøsset med sin presentasjon av vårdagene 1945 sammen med sin medarbeider og livsledsager Britt Boyesen. Historien ble levendegjort gjennom bilder, filmklipp og lavmælt, engasjerende fortelling. 
Ulefoss Rotary inviterer til foredrag om polarhelten Hjalmar Johansen på RIBO torsdag 23. januar 2025 kl.19.00.
En dugnadsgjeng fra Historielaget med leder Gunleik Aspheim i spissen sammen med folk fra Cappelen sørget for å bære ut kassene fra Koh-i-Noor i forrige uke. Totalt dreier det seg om hele 138 hyllemeter med gammelt arkivmateriale fra Ulefos Jernværks virksomhet fra 1803 til 1980-tallet. 
Holla Historielag inviterer til bok-kafé lørdag 16. nov. fra kl. 12 i Slusevokterboligen på Krøsset.
