Det har vært en viss interesse for bedriftsavisene Ulefos-Nytt og AUB-Posten, som nå finnes komplette her på historielagets nettsider. Men enkelte synes å ha problemer med å finne fram. Her følger derfor en enkel veiledning:
Vi har fra forskjellige kanter fått samlet et knippe riktig gamle bil-bilder fra Holla. De er nå lagt til i fotoalbumet Gamle Holla-bilder.
I tillegg til bildet av Jonas Lindgrens bil, som ble brukt til å skysse folk mellom Ulefoss og Lunde på 1920-tallet, er det bl.a. foto av fløtningsinspektør Nils Schiøtts 1911-modell «Pedal-Ford» og av en gammel firmalastebil som tilhørte S. D. Cappelen.
Dersom du har flere opplysninger om noen av disse bil-bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.
Du finner en oversikt over alle fotoalbumene på historielagets nettsider via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Bilder.
Klikk på et av bildene for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Halvor H. Toreskaas
Halvor H. Toreskaas, Eidsbygda med bil H-1157. Bildet er tatt før krigen. Ukjent bilmerke. Bilen registrert på Halvor N. Toreskaas.
Jonas Lindgren ved Nomevann
Jonas Lindgren hadde skyssbevilling mellom Ulefoss og Lunde fra 1922. Ukjent bilmerke. Dodge? Ukjent år.
Kittil Roheim
Kittil Roheim med sin bil utenfor egen bensinstasjon (Shell) på Odden, Lanna Ulefoss. Bildet er fra 1930-tallet. Ukjent bilmerke. Bildet er utlånt fra Nils Olav Henriksen.
Lastebil, S. D. Cappelen
Cappelens lastebil gikk gjennom isen og sank på dypet i Langen i Landsmarka. Den ble heist opp igjen og døpt «Moses», som betyr «den som kommer opp av vannet».
Nils Schiøtt
Fløtningsinspektør Nils Schiøtt med sin «Pedal-Ford» 1911 modell. Trolig den første bilen som var hjemmehørende i Holla. Han kjørte mest nede på Øra pga. manglende kjøreferdigheter, forteller Ragnhild Moxness i et taleopptak her på historielagets nettside.
Olav Roheim
Olav Roheim. Ukjent bilmerke med reg.nr. H-666. Gassgenerator? Bildet er trolig tatt under krigen.
Peder Thorsberg
Peder Thorsberg på tur til Skien. Ukjent bil. Trolig tatt på 1930-tallet.
Da er ein ny del av Krøsset prosjektet til Holla Historielag gjennomført.
Fire skilt som bør gi ein bra informasjon for turistar og fastbuande om viktige severdighetar og turløyper på og ved Ulefoss er montert. Alt på et solid tregjerde i tettvoksen furu. Ole Kåre Roland, Erling Susaas, Gunnar Sanden har stått for dette med Rune Vibeto som tilknytta medlem.
Det første skiltet viser det du ser ut av vinduet av den gamle industristaden Ulefoss. PÃ¥ neste skilt: «Dette mÃ¥ du se: Telemarkskanalen, Ulefos Hovedgaard, Øvre Verket og Ulefoss Badeland (om sommeren)». I tillegg litt av det ein ser pÃ¥ Krøsset.
Neste skilt: 16 severdighetar på norsk og engelsk. Neste skilt: Kart, tur- og badeforslag og nettstader på Ulefoss og i Lunde. Ta gjerne ein titt.
Takk til Sparebankstiftelsen i kommunen for finansiering.
Skilt nr. 1: Det du ser ut av vinduet av den gamle industristaden Ulefoss
Skilt nr. 2: «Dette må du se: Telemarkskanalen, Ulefos Hovedgaard, Øvre Verket og Ulefoss Badeland (om sommeren)»
Skilt nr. 3: Informasjon om 16 severdighetar på norsk og engelsk
Skilt nr. 4: Kart, tur- og badeforslag og nettstader på Ulefoss og i Lunde.
Mange av de gamle værksboligene er revet, men heldigvis er det en del som har overlevd fram til våre dager, først og fremst på Øvre Værket.
Nils Johan Stoa har utarbeida en flott oversikt over 13 av de gamle værksboligene. Den gjør det enkelt å finne fram til hvem som bodde i disse husene – gjennom lett tilgjengelige oppslag i folketellingene mellom 1865 og 1920.
Da er kullmile-prosjektet vel i havn. Takk til alle involverte. Dere har vært med på å gjennomføre noe som startet som en drøm.
En fantastisk innsats fra arbeidsgjengen. Slitsomt og til tider et sota liv, men jeg tror alle er enige om at det har vært mest moro.
Takk for tilliten og for at styret i historielaget ga sin tilslutning. Det har vært utrolig gøy å lede dette prosjektet.
Om du ønsker å kjøp køl, kan du ta kontakt med undertegnede (906 96 888) eller Erling Susaas (958 58 158).
Se innslag om mileprosjektet på NRKTV
NRK var på besøk tidligere i uka og gjorde opptak. Innslaget, som ble sendt kl.19:45 i kveld (mandag 2. mai), finner du på Distriktsnyhetene fra Vestfold og Telemark. Det er innslag nr 9: Trekull fra egen mile – 11 min. 5 sek. ut i sendinga.
Bildet fra det gamle forsamlingslokalet på Lanna er trolig tatt etter krigen. Det og fem andre gamle bilder er nå lagt til i fotoalbumet Gamle Holla-bilder.
I tillegg til bildet fra Arbeider’n, er det bl.a. to bilder av Nøitralitetsvernet i Holla i 1914, samt et foto av stallmester Tollef Søve og hesten «Sølvi», som sto for melkekjøringa til Holla Meieri i sin tid.
Dersom du har flere opplysninger om noen av disse bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.
Du finner en oversikt over alle fotoalbumene på historielagets nettsider via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Bilder.
Klikk på et av bildene for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Dr. Oscar Backe (1849–1926)
Verks-, bruks- og gruvelege på Ulefoss og «fattiglege» for Flåbygd i Lunde. Backe var også ansvarlig lege for arbeiderne ved byggingen av Bandak–Norsjøkanalen. Han bodde og ga navn til huset «Hygiea» på Lanna – nå Nome Fysioterapi.
Gubberenn i Bjørndalsbakken, Fen
Kjente skigubber omkring 1933–35. Legg merke til hoppdressene. Fra venstre: Trond O. Namløs og Per Nilsen Vibeto.
Nøitralitetsvern 1914 (1)
Det står «Desideria» på bildet. Det må være fregatten som ble brukt som ekserserskip/losjiskip. Skipet lå i Kristiansand i 1914. Bak f.v.: Gudbrann Uggerud, Hans Fritheim, Johannes Sandbakken, Bent Grøndal, Andreas Hansen Eide, Marthinius Gulliksen, Theodor Thomassen. Foran f.v.: Kristian Pettersen, Ole Heggen, Hans Andreassen, Aasmund Aasmundsen, John Pedersen, Andreas Kristensen, Johannes Skaardal. Fotograf: Hangaard
Nøitralitetsvern 1914 (2)
Nøytralitetsvakter fra Holla 1. verdenskrig. Trolig i Kristiansand.Foran f.v.: Ole Heggen, Olaves Aasmundsen, Jon Pedersen, Andreas Pedersen. Midten f.v.: Andreas Hansen Eide, Johannes Sandbakken, Oskar Bjerke, Marthinius Sandbakken, Aasmund Aasmundsen, Bent Grøndal, Gudbrann Uggerud. Bakerst f.v.: Johannes Skaardal, Johannes Granli, Ukjent, Hans Andreassen, Hans Fritheim, Kristian Pettersen. Postkort utlånt fra Ole Kristian Skårdal. Fotograf: Hangaard
Tollef Søve
Stallmester på Søve Landbruksskole Tollef Olsen Søve (1881–1956). I mange år hadde Tollef melkekjøringa til Holla Meieri og varekjøring med hesten «Sølvi». Han sluttet på Søve i 1949 etter 50 års arbeidstid. Tollef bodde i mange år på den tidligere husmannsplassen «Tangen» under Søve ved Norsjø. Bildet er tatt på Søve omkring 1940. Fotograf: Egil Tjøstolfsen
Utafor Arbeider?n
Det gamle forsamlingslokalet/kino?n på Lanna, Ulefoss. Bildet er trolig tatt rett etter krigen. Ukjente personer. Bildet er utlånt fra Nils Olav Henriksen.
I dag fylte vi sekk nr. 400. Vi fortsetter med resten mandag 2. mai og satser på å bli ferdig med pakking.
Vi har plenty køl til salgs. Foreløpig er det bare å ta kontakt med en av oss om noen vil kjøpe.
Vi kommer plutselig tilbake med sted og tid for køl salg.
Har testa kølet som dere ser av bildet nedenfor. Dette er kvalitet!
Eldre foto av Jakthytta på Brennebu, som vi passerer.
Til glede for mange: Det blir tur til Grasdalen søndag 22. mai.
Start fra Krøsset kl. 13 og offisiell start i Grasdalen rundt kl. 14. Vi kjører via Lunnebruene og gjennom bommen ved Brennebu. Vi ber folk avtale felleskjøring. Vegen innover er ikke den beste, spesielt ikke for låge biler. Kjøring på eget ansvar.
I Grasdalen blir det orienteringer fra Sigfred Steinhaug, Kai Ove Bjerkelund og Svein Tore Høidalen. Her blir vi orientert on både nåtid og fortid, om sagn, litt om okkulte ting og historier ellers.
NB!
Denne turen er gratis og er forbeholdt medlemmer av Holla Historielag. Er en ikke medlem, kan man melde seg inn (kr. 200) ved å kontakte Erling Susaas på tlf. 958 58 158. Det første året får en da Holla-Minner gratis.
Medlemmer fra Lunde og Landsmarka trenger ikke møte på Krøsset, men kan kjøre via Lunnebruene og gjennom bommen ved Brennebu.
I dag – mandag 25. april – har dugnadsgjengen fjerna jorda på mila. Etter en liten tyvtitt kan vi garantere at prosjektet har vært hundre prosent vellykket. Det er store mengder køl .
På onsdag 27. april kl.9 møtes vi for å fjerne baret og begynne å ta ut køl.
Prisen blir kr 100,- pr. sekk for medlemmer og kr 150,- til andre.
Under en opprydding i Sluservokterboligen tidligere i år dukket det opp enda noen flyfoto fra Holla. De er nå lagt til i fotoalbumet Widerøe flyfoto. De fem bildene er fra hhv. Dagsrud, Namløs Midtre, Rønningen, Søve og Striken.
Dersom du har flere opplysninger om bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.
Du finner en oversikt over alle fotoalbumene på historielagets nettsider via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Bilder.
Klikk på et av bildene for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Dagsrud åndsvakehjem for Telemark – nå Nome statlige mottak
Sandtaket er nå idrettsplass. Foran ser vi Gamlegården som var lensmannsgård med arrest i kjelleren (1847–1870) og senere Holla Gamlehjem (1903–1955). Bygningen brant ned 21. sep. 2019. Bildet er tatt 21.09.1963 Fotograf: Edmond Jaquet
Namløs Midtre
Bildet er tatt 06.06.1958 Fotograf: A. Holm
Rønningen, Ulefoss
Eidsbygda. Harpås til venstre i bakgrunnen. Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Holla kommune Bildet er tatt 07.06.1958 Fotograf: A. Holm
Søve – Telemark Landbruksskule, trolig rundt 1938/39
Flere av husa er revet. «Silkeslottet» (huset helt bakerst til venstre) brant i 1944. Dette er trolig det eneste Widerøe-bildet vi har som er tatt før krigen. Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Holla kommune
Striken, Eidsfoss
Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Holla kommune Bildet er tatt 07.06.1958 Fotograf: A. Holm
Fensdagene har blitt avholdt med bl.a. foredrag og guida tur. Her er litt om turen med regiongeolog Sven Dahlgren og leder av Gea Norvegica, Kristin Rangnes torsdag 21. april.
Turen starta ved Holla kirkeruin. I området her blei det fortalt at det for ca. 580 millioner år siden var ein vulkan som kanskje raga rundt 3 kilometer i været. Det er spor etter vulkanen i vid omkrets, f.eks. ved Sannavann, og også i andre kommuner.
Vi kjørte/sykla deretter til lia øst for Søve. I nærheten av der vegen ned fra Søve kommer inn på Grønvoldvegen er jorda på et felt blitt fjerna og en kan se rauhaugitten (se bilder). Rauhaugitt utsatt for vær og vind er brun. Dahlgren hadde med ei utsaga prøve og da er fargen meir gråaktig (se bilde).
Alle foto: Gunnar Sanden
I rauhaugitten ligger det her ein liten andel av det som blir kalt sjeldne jordarter. Dette ser vi pÃ¥ den utskjærte biten som brune «flekker» eller ansamlinger. Det blei bl.a. fortalt at av thorium fantes det forekomster i verden med mye høyere relativt innhold av thorium enn pÃ¥ Fen. Dette som et veldig kortfatta inntrykk fra turen.
Skjærtorsdag inviterte Geir Haatveit til foredrag på Høyden. Temaet var i hovedsak Holla kirkeruin. Det er alltid givanes å høyre på folk som kan sine ting, så også her.
Geir fortalte bl.a. litt om sogneprest Michel Nielsøn Thones gravplate fra 1672, som nå er plassert innvendig på kirkas sørvegg. Han bemerka kvaliteten på plata som blei støpt av Holden Jernværk i 1672, bare 15 år etter oppstarten.
Det var ofte et problem før at større støypeplater kunne slå seg etter at dei blei avkjølt. Så ikkje med denne. God kvalitet også på mønsteret på plata. Plata er det eldste produkt frå Jernverket på Ulefoss som ein kan sjå offentlig.
Holla kirkeruin 25. okt. 2021 kl.21:30.
Foto: Paul Heisholt
Et lite opplegg til de med heimepåske: Skjærtorsdag kl. 14 blir det mulig å høre historien(e) om Holla gamle kirke (Kirkeruinene). Bare møt opp på Høyden.
For de som vaser rundt i snøen, blir det et tilbud seinere.
God påske!
Se informasjon om Holla kirkeruin her på historielagets nettsider.
Et knippe gamle bilder – flere fra krigens dager – er lagt til i fotoalbumet Gamle Holla-bilder. Her er også et klassebilde fra 7. klasse på Ulefoss skole i 1931–32.
Dersom du har flere opplysninger om bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.
Nedenfor ser du de 9 «nye» bildene.
Klikk på et av bildene for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Fen og Søve Gruver/Norsk Bergverk 1964
Det 40 meter høye heistårnet var et landemerke på Ulefoss. Når ble det bygget og når ble det revet?
Gustav Bjørnstad (1893-1981)
Kanalbåtmodellene Gustav laget sto tidligere utstilt i Holla sparebank. Hvor er de nå?
Helgja. Holla sparebank
Holla sparebanks filial i Helgen. Ukjent årstall. Hvor lå denne filialen?
Holla kirke 17.mai 1942
Ut fra det store oppmøtet var sogneprest Hartvig Gjesdahl fortsatt presten i Holla. Senere i 1942 ble Gjerdahl avsatt av tyskerne og erstattet med en tyskervennlig prest. Bildet er tatt 17.05.1942
Kirkeruinene før 1954
Eidsvollsmannen Enevold Høyums (1775-1830) familiegravsted før 1954. Gravplaten hans kom først i 1954. Er han gravlagt her? I bakgrunnen ser vi «Sveiserboligen» eller «Raubygningen» som den kalles. Et av Hollas eldste hus – kanskje fra omkring år 1700.
Krigsårene ved Klovdal
Tyskerne raserte skogen rundt Klovdal i Helgen for å hindre geriljaangrep mot «Festung Klovdal»
Vi ser uthusbygningen som ble restaurert av historielaget i 2021, samt Haugbygningen som nå er blitt brannstasjon.
Ulefoss skole 7. klasse 1931-32
Sittende f.v.: Fanny Harriet Febakke (g. Juliussen), Mary Hansen (g. Thorsen), Anna Bjerva (g. Lindalen), Borgny Olsen (g. Tufte), Signe Bakken (g. Haugland), Kari Minni Finchenhagen (g. Baksås), Ruth Sandbakken (g. Bærland), Nelly Nilsen. Stående f.v.: Alfred Olafsen, Johan Lunden, Arnt Sten Steensen, Karl Juliussen, Oluf Wian, Asbjørn Tronsen, Per Olsen Tjøstolvsen, Hans Ingulstad, Hjalmar Wines, Johan Johnsen, lærer Sveinung Berge.
Låntager Ole Johnsen Grini lånte 9 kroner i Lunde Sparebank 6. november 1879. Lånebeløpet tilsvarte den gang en god ukelønn.
Ole bodde på Grini nordre i Landsmarka på denne tiden og fant sin kausjonist på nabogården, Glettungstå. Johannes Brynnildsen Glettungstaa manglet skriveferdigheter og har derfor underskrevet «med påholden pen». Johannes var født på Kolle i Helgen i 1822 og døde på Glettungstå i 1912.
På baksiden av dokumentet ser vi at Ole har betalt avdrag på kroner 1, samt 26 øre i renter. Eilef Lunde fra Sparebanken har underskrevet. Eilef Johannesen Lunde (1848-1904) var kasserer i Sparebanken og senere ordfører i Lunde i perioden 1884-1904. Lunde Sparebank ble for øvrig stiftet i 1862, 15 år før Holla Sparebank.
Ole Johnsen var født i Deilevje/Heisholt vestre (Lanna) på Ulefoss i 1818. Han bodde også på Ringsevja, Bjerva i Lunde og på Grini i Landsmarka. Ole og kona Ingeborg døde begge i Deilevje på Odden/Lanna i 1904. Ole var i mange år kusk for familien Cappelen. Han kjørte Cappelen-familien hver vinter til Kristiania (Wergelandsveien i Oslo) hvor de var i perioden januar–mai. Det tok tre dager hver vei med hest og slede/vogn.
I dag er det hundrevis av etterkommere etter Ole Johnsen.
Dette originale lånepapiret fra 1879 ble funnet i Slusevokterboligen under opprydding i 2022. Historielaget synes lånepapiret er en kuriositet. 9 kroner var mye penger den gang. De fleste familiene skyldte penger fra måned til måned.
Hør også Kari Baksås fortelle i 5 minutter om sin oldefar Ole Johnsen Deilevje her på historielagets nettside. Bolken om Ole starter 6 min 55 sek ut i lydopptaket som bærer tittelen «Samtale med Hanna Hanssen om faren Måns Jønsson».
For første gang er det utgitt ei bok om langeleiken – et av vÃ¥re aller eldste strengeinstrumenter. Boka med tittelen «Langeleiken – heile Noregs instrument» er pÃ¥ hele 517 sider og inneholder ogsÃ¥ omtale av Hollas stolte langeleiktradisjon.
Forfatterne Bjørn Aksdal og Elisabeth Kværne gir leserne en grundig gjennomgang av langeleikens historie, utvikling og utbredelse i Norge. Boka er rikt illustrert og inneholder dessuten et register over alle de drøyt 300 langeleikene forfatterne har undersøkt. En femdel av disse hører hjemme i Telemark, hvorav minst 4 er fra Holla.
Det er først og fremst instrumentet som er i fokus i denne boka. Men for å utfylle bildet av miljøet og tradisjonen har forfatterne også inkludert omtale av dem som lagde og spilte langeleik, deriblant Holla-musikerne Jens Brennebu (1829–1904), Lina Holte (1893–1970) og Arthur Vibeto (1906–1971).
Fram til midten av 1700-tallet var langeleiken utbredt over store deler av landet. Fortsatt er instrumentet en livskraftig del av norsk kulturliv. I dag er det spesielt i Valdres, men også i Hallingdal, Telemark og Vest-Oppland tradisjonen føres videre.
Bokslepp
Fredag 1. april 2022 ble Langeleik-boka presentert på et bokslepp i Det Norske Vitenskapsakademiet i Oslo. Gjennom et rikholdig og variert program fikk de tilstedeværende oppleve langeleikspill fra ulike kanter av landet, framført av såvel ungdom som voksne.
Det var stor variasjon i utforming og utsmykking av de mange langeleikene som ble brukt. Blant dem var en kopi av den aller eldste langeleiken vi har funnet her til lands, som er datert år 1524.
Folkemusikkstudent Andrea Søgnen (21) fra Gol i Hallingdal framførte «Den store grå bukken» i to versjoner med ulik spilleteknikk. Den ene ble framført slik Lina Holte spilte den med faste strøk, den andre slik Arthur Vibeto gjorde det med varierende strøk. Se videoen nedenfor.
NB! Legg merke til hvordan Andrea Søgnen bruker høyrehånda med snerten (plekteret) forskjellig i de to opptakene.
Opptaket er fra boksleppet fredag 1. april 2022
Varighet: 1 min 36 sek
Videograf: Paul Heisholt
Folkemusikkarkivar og forfatter Elisabeth Kværne ledet forsamlinga gjennom programmet under boksleppet.
Folkemusikkstudent Andrea Søgnen spilte langeleiklåt fra Holla – «Den store grå bukken».
Langeleikinnslag med dansedokker ved FolkemusikkUng i Valdres.
Dansedokkene styres med plekter-hånda.
Tre blad fra Hegge-slekta i Øystre Slidre framfører låter etter bestemor Guri Hegge.
Marit Steinsrud spilte på en kopi av den eldste langeleiken (datert 1524) som er funnet i Norge.
Samspillnummer med 14 langeleikspillere fra ulike kanter av landet.
Mer om langeleik
Boka «Langeleiken – heile Noregs instrument» er til utlån på Nome bibliotek. Du finner mer informasjon om den under Lokalhistoriske bøker. Boka kan for øvrig kjøpes i bokhandlere og på nett – eller bestilles fra Novus Forlag.
Les Kai Ove Bjerkelunds artikkel om langeleiktradisjonen i Holla. Den finner du i Holla-Minner 2019, side 16–28.
Holla Historielag har samla en del lydopptak av langeleikspill framført av lokale musikere. Du finner dem via hovedmenyen: Bilde–Lyd–Video | Lyd | Musikk-fanen eller ved å gå til denne samlesida.
Høsten 2021 utga Valdres Folkemuseum en CD med langeleikopptak (1955–83), som bærer tittelen «Høyre du, mann!». Både Arthur Vibeto og Lina Holte er representert på CD-en. Du kan høre utdrag fra plata på YouTube: Høyre du, Mann!.
Les historielagets dekning av platesleppet for CD-en «Høyre du, mann!» på Fagernes 20. september 2021.
«Lær langeleik» er en serie på 20 opplæringsfilmer som Norsk Langeleikfoum, Valdres Folkemusikkarrangement og Nord-Aurdal kulturskule har produsert. Filmene finner du på YouTube: Lær langeleik.
Ragnhild Moxness (1899–1989)
Klikk på bildet for å gå til lydopptaket.
I et lydopptak fra 1979 forteller 80-årige Ragnhild Moxness (1899–1989) om arbeidet med boka «Fra det gamle Ulefoss», som kom ut samme året. Vi får også høre om slekter, mennesker og forhold i dagliglivet på Verket, Sagene og ellers i Holla.
Ragnhild Moxness ga inntektene fra salget av boka til nyetablerte Holla Historielag, som dermed fikk en solid startkapital. Samme året ble Ragnhild Moxness hedret med æresmedlemskap i Holla Historielag. Hun ble dermed historielagets aller første æresmedlem.
Lydopptaket er fra en pressekonferanse på Telemark Fylkesbibliotek, Ulefoss 13. september 1979. Møtet ble ledet av Arne Johan Gjermundsen og Hans Olav Bærland.
Du finner dette og mange andre lydopptak via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Lyd | Dagligliv-fanen. Bla deg så ned til «Samtale med Ragnhild Moxness». Alternativt kan du ganske enkelt klikke på bildet til venstre.