Lørdag 11. november kl. 12-14 blir det bok-kafé i Slusevokterboligen på Krøsset med presentasjon av Holla-Minner 2023, samt bildeframvisning fra årets arrangementer i regi av historielaget. Det blir også salg og utlevering av årets Holla-Minner og salg av andre bøker.
Årets Holla-Minner er på hele 240 sider og inneholder 24 lokalhistoriske artikler. Blant artiklene finner du Arvid Høgvolls foredrag om Holla-historien, som trakk to fulle hus på Spiseriet på Øvre Verket.
Holla-Minner 2023 er den 37. årboka i rekken.
Bok-kaféen er åpen for alle. Hjertelig velkommen til en trivelig lørdags ettermiddag.
Drøyt 40 år er gått siden fredningen av Øvre Verket. I den anledning har Holla Historielag invitert tidligere miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg (H) på besøk til Ulefoss den 1. november.
Etter omvisning på Øvre Verket og en rundtur til en del andre severdigheter i Nome, venter en middag på Spiseriet. Der vil hun møte en rekke personer som hadde en sentral rolle i prosessen som førte fram til fredningen av Øvre Verket i 1982, samt andre som har vært viktige for det som Øvre Verket er blitt til i dag.
Wenche Frogn Sellæg (1937–) har en solid karriere bak seg som Høyre-politiker, overlege og foredragsholder. Hun var miljøvernminister i Kåre Willochs regjering fra 1981 til 1983 – den gang Øvre Verkets skjebne ble avgjort.
I 1985 utnevnte Willoch henne til justisminister. Fire år seinere ble hun sosialminister i Jan P. Syses regjering.
Hun representerte Nord-Trøndelag på Stortinget i to perioder (1985–1993) og var dessuten 1. nestleder i Høyre 1988–1990.
Sellæg er utdannet lege og har blant mye annet tjent som misjonslege for Santalmisjonen i Bhutan. Etter at hun trakk seg fra Stortinget, arbeidet hun som overlege ved Namdal Sykehus fram til 2002.
Hun gikk av med alderspensjon i 2007, men har fortsatt med verv i ulike foreninger og dessuten vært en aktiv foredragdsholder.
Kilder:
Store Norske Leksikon, Wikipedia
Fredningshistorien fram i lyset
Historien har bleikna med årene. Mens det fremdeles bodde folk på Øvre Verket var det veldig ulike tanker om området. Noen så på husa som bare gammalt skrot. For noen var de bare minner om armod og elendighet, mens de fleste hadde gode minner om barndom og liv der.
Tilflyttere så arbeidertunet fra utsida, som et sjarmerende og spesielt Ulefoss-fenomen. Historisk interesserte så det særegne og bevaringsverdige. Cappelen så det som en naturlig og god mulighet for utbygging av sagbruket sitt.
Øvre Verket anno 2022 – 40 år etter fredningen
Da planene om å rive hele Øvre Verket kom for dagen, kom derfor sterke motstridende meninger også fram i lyset. Det utkrystalliserte seg en veldig betent stemning i bygda. Cappelen hevda at det var nødvendig å utvide sagbruket og at noen annen lokalitet var uaktuelt.
Folk frykta på den ene sida for å miste arbeidsplasser og på den andre sida for å miste den velbevarte, særprega arbeiderboligkulturen som var her. For veldig mange på Ulefoss sto jo Øvre Verket som en slags bærer av Ulefoss-samfunnets sosiale sjel.
Fra steile fronter til kompromiss
De politiske prosessene som gikk forut for fredningen skapte steile fronter og vanskelige samarbeidsforhold. Den siste behandlingen i kommunestyret endte med vedtak om ikke-fredning, men bare ved ordførerens dobbeltstemme. Da dette resultatet blei kjent i departementet, tok Riksantikvaren initiativ til å få nedsatt ei arbeidsgruppe med representanter for Cappelen, Nome kommune, Riksantikvar og departement, og det blei framforhandla en omforent løsning.
Punktum for saken blei satt av daværende statråd i Miljøverndepartementet, Wenche Frogn Sellæg, høyrestatsråd i Willochs første regjering, som slo fast at størstedelen av Øvre Verket skulle fredes, mot sterke stemmer fra politikere lokalt.
Spennende historie, avslutta av en politiker med integritet! Historien får vi på Øvre Verket 1. november!
Et knippe avisoppslag fra striden om Øvre Verket fra 1974 fram til vedtaket i 1982
4. november 1987 ble Senteret offisielt åpnet. Begivenheten ble markert med hornmusikk, taler, stort frammøte av folk, bløtkake og kaffe og rikt utvalg av varer fra 9 butikker. Butikk for salg av dagligvarer, barneklær, blomster, kiosk/leker, frisør, konfeksjon og parfymeri var på plass. Snart kom også blant annet postkontor, apotek, trygdekontor og optiker.
Det 3200 kvm store bygget kostet 18,6 mill. kroner. Året etter flyttet Holla sparebank inn i eget påbygg, lokalene nærmest samfunnshuset. Flere fra den eldre generasjon uttalte at «vi hadde aldri trodd at et slikt hus skulle bygges ute i Kallekjelle og Øra, hvor vi gikk på skøyter i unge år».
Oppslag i Varden 24. nov. 1987
Filmklippet viser først innredning av blomsterbutikken. Deretter hører vi Ulefoss skolekorps spille før ordfører Ole Moen holder åpningstalen. Til sist livlig handel i blomsterbutikken.
Ordfører Ole Moen sier i sin tale at dette er et bygg å være stolt av og oppfordrer innbyggerne til å bruke penger lokalt for å stoppe den store handelslekkasjen fra Ulefoss.
Blant flere ser vi Willy Lieng, Toril Borgen Lieng, Einar Borgen, skolekorpset ledet av Henning Hanto, drillpiker, Alis Briskemyr, Elin Bjørndalen, Sven Erik Nilsen, Gerhard Hedlund, ordfører Ole Moen, næringskonsulent Magne Paulsen, kjøpmann Ivar Nilsen, Astrid Andersen, Mona Karlson, Hans Storli, Asbjørn Norem, Olaf H. Skårdal og Gudrun Juliussen.
Opptaket ble gjort 4. nov. 1987.
Varighet: 8 min. 7 sek.
Videograf: Erling Vrålstad/Liv Berit Vrålstad
Legges ut med tillatelse fra Guro Vrålstad.
Du finner de øvrige videoene i historielagets videoarkiv via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Video.
Dette innlegget ble sist oppdatert 06.12.2023 17:00
Nå kan du fritt lese eldre utgaver av historielagets årbok Holla-Minner i Nettbiblioteket på Nasjonalbibliotekets nettsider. Disse eldre utgavene ble gjort tilgjengelige tidligere denne uka og de er alle sammen søkbare. Løp og søk!
Du finner utgavene samla via denne lenken. Lenker til enkeltutgaver finner du nedenfor.
I april 2023 inngikk Holla Historielag en avtale med Nasjonalbiblioteket om å gjøre alle Holla-Minner som er mer enn 10 år gamle åpent tilgjengelige i Nettbiblioteket. I inneværende år (2023) gjelder avtalen med andre ord Holla-Minner nr. 1/1986 t.o.m. Holla-Minner nr. 26/2012.
Av disse 26 utgavene har Nasjonalbiblioteket foreløpig digitalisert og lagt ut 24. De to som mangler (HM-1/1986, HM-21/2007) vil foreligge etter hvert.
Lørdag 19. august er det igjen duket for Ulefossdagen. Som vanlig er Holla Historielag tilstede med egen stand, men denne gangen under et nytt telt godt merket med historielagets lett gjenkjennelige logo.
Historielaget vil være tilstede lørdag fra kl.10:00 til kl.16:00. På standen vil du kunne møte:
– Per Bernt Tufte, som signerer den nye boka si «Det hendte i Holla»
– Erling Susaas, som selger bøker, gamle utgaver av Holla-Minner og egenbrent grillkull
– Ivar Fæhn Nilsen og Reidar Holte, som presenterer gruvehistorien og svarer på spørsmål
Her vil du også ha mulighet til å tegne medlemskap i historielaget, som gir rett til gratis Holla-Minner det første året. Medlemskapet koster kr. 200 i året for enkeltmedlemmer.
Ulefossdagen(e) siden 1983
Tradisjonen med å markere Ulefossdagen(e) startet allerede tilbake i 1983 – altså for 40 år siden. Den gang varte arrangementet i 3 dager. Storhetstiden var på 1980/90-tallet.
Med kjente artister som Inger Lise Rypdal, Stein Ingebretsen, Unit Five, Teddy Nelson, Hanne Krogh, Tore Torell, Notodden Bluesband og selvfølgelig lokale artister som Bernt Solvoll og Gudny Dalen.
Det var rampetog, tivoli, jernmarsj, Ulefoss-løpet og fotball-cup. En mengde utstillere fra hele Telemark og noen år kom det nær 10 000 besøkende.
Her er et bilde fra Holla Historielag sin stand i 1987. Vi ser Ewald Fjeldstad og Willy Jørgensen selge historielagets bøker, litografier og porselensplatter.
Bare en måned etter at Statsarkivet i Kongsberg ble åpnet i 1994, la historielaget sin høsttur til Kongsberg for å få omvisning i arkivet. Historielaget ble tatt imot av arkivets nytilsatte leder, ulefossingen Nils Johan Stoa.
Historielaget har gravd fram et kort video-opptak fra dette besøket. Se videoarkivet eller klikk på bildet nedenfor for å se opptaket.
Du finner de øvrige videoene i historielagets videoarkiv via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Video.
Pusserhuset var navnet på den delen av jernverket der støpegodset ble rengjort for grader og støv. Det lå midt inne i bedriften, og i nærheten av smelteovn og støperi for å sikre kortest mulig transport.
Etter at det støpte godset var avkjølt, ble det «sopt» i «Soperhuset». Der ble det sandblåst for å få vekk rester av sand fra formingen og sot m.m. etter støpingen. Deretter ble ujevnheter og annet som skulle vekk fra godset slipt bort ved hjelp av store smergelskiver. Det var denne operasjonen som foregikk i Pusserhuset.
Støpegodset går fortsatt igjennom disse trinnene, men avdelingsnavnene har endret seg over tid. Det som vel tilsvarer Pusserhuset i dag kalles avdeling for mekanisk bearbeiding.
Her er to bilder fra Pusserhuset.
Fra høyre: Kristen Aamodt, Jens Stoa, Johannes Sandbakken og Johan HaugenFra høyre: Jens Stoa, Kristen Aamodt
Bildene er fra Nils Johan Stoas fotosamling. Teksten er basert på informasjon fra Per Bernt Tufte.
Du finner bildene igjen i fotoalbumet Gamle Holla-bilder sammen med en mengde andre gamle foto.
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Sommeren 1963 ble det invitert til Telemarkstevne på Nomestranna – i regi av Holla AUL og Lunde AUL. Stevnet gikk over to dager bl.a. med kåring av Nomeprinsessa på lørdag og tale ved utenriksminister Halvard Lange på søndag. Begge dager var det en rekke underholdsningsinnslag, deriblant oppvisning ved Nes Nasjonale Dansarring.
Historielaget har fått fatt i et kort filmopptak fra danseoppvisningen på Telemarksstevnet i 1963. Se videoarkivet eller klikk på bildet nedenfor for å se filmklippet.
Du finner de øvrige videoene i historielagets videoarkiv via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Video.
I 1963 markerte Ulefoss Maskin og Elektriske sitt 25-årsjubileum. Det samme året fikk forretningen autorisasjon som elektrisk innstallatør og utvidet dermed sin virksomhet. Den 1. juni i år kan forretningen se tilbake på 85 års virksomhet.
Historielaget har fått fatt i filmopptak fra forretningen i 1963. Se videoarkivet eller klikk på bildet nedenfor for å se filmklippet.
Du finner de øvrige videoene i historielagets videoarkiv via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Video.
Holla Historielag arrangerer tur til Stallane i Nukedalen søndag 4. juni. Det blir også anledning til å se den nylig gjenreiste bjønnestilla som ligger like ved. Alle er hjertelig velkomne til å delta.
Klassebilde fra 1. eller 2. klasse på Ulefoss barneskole ca. 1958-59. Første rekke fra venstre:Runa Waal, Gunn Bjervamoen, Randi Syvertsen, Åshild Kronborg, Marit Kabbe. Andre rekke: Grete Borgen, Gunn Bentsen, Liv Jenssen, Aud Bjørndalen, Ragnhild Jenssen. Tredje rekke: Paul Lindalen, Ingvar Kronborg, Nils Johan Stoa, Bjørn Jenssen, Sven Arne Kabbe. Fjerde rekke: Terje Ingulstad, Per Helge Rygh, Erik Lund Isaksen, Kai Slåtta, Børre Berg Jacobsen. Ragnar Storhaug mangler. Kilde: Nils Johan Stoas fotosamling
Dette klassebildet ligger i fotoalbumet Gamle Holla-bilder sammen med en mengde andre gamle klassebilder.
Det var ikke en eneste ledig stol å oppdrive da den nye boka til Per Bernt Tufte – «Det hendte i Holla» – ble lansert i Slusevokterboligen mandag kveld. Allerede en halvtime før møtet startet begynte det å bli trangt om plassen. Interessen var upåklagelig og stemningen god da Per Bernt presenterte boka.
Styremedlem Øystein Haugen ønsket de frammøtte velkommen og innledet med en kjapp gjennomgang av Per Bernts omfattende og mangfoldige merittliste. Per Bernt kvitterte ved å takke for de gode ordene – og la spøkefullt til «og for den litterære nekrologen».
Per Bernt har nemlig gjort det klart at «Det hendte i Holla» er hans siste bokproduksjon. Han skal fortsette å skrive, men heretter blir det bare mindre artikler. – Mest for hjernetrimmen sin skyld, hevder han.
«Det hendte i Holla» består av 100 brokker, som Per Bernt har valgt å kalle dem. Brokkene kan leses uavhengig av hverandre. Men boka vil også være nyttig som oppslagsverk. Over 1.800 personer, drøyt 340 stedsnavn og mer enn 280 lag og foreninger er omtalt.
Under mandagens seanse i Slusevokterboligen viste Per Bernt fram 17 av de drøyt 200 bildene i boka og fortalte litt om innholdet i artikkelen som hver av bildene er knytta til. Presentasjonen illustrerte veldig godt det store spennet i denne unike lokalhistoriske bokutgivelsen.
Etter presentasjonen var det kaffe og kaker – samt boksignering.
Tidligere på dagen var det pressekonferanse med Kanalen og TA til stede.
Boka kan kjøpes direkte fra historielaget. Den er også i salg hos Nome Antikvariat, Ringstad Kiosk på senteret, Akademika i Bø og Lunde Bok og Papir.
Mandag 22. mai lanseres den nye boka til Per Bernt Tufte under en sammenkomst i Slusevokterboligen på Krøsset. Alle er hjertelig velkommen til denne bokpresentasjonen kl.18.00.
Boka har fått tittelen «Det hendte i Holla – 100 brokker av en bygdehistorie». Per Bernt Tufte har ønsket å presentere det han karakteriserer som et «tverrsnitt» av bygdehistorien.
Gjennom 100 artikler fordelt på 20 kapitler tar han for seg hendelser, aktiviteter og personer som har vært med på å forme det gamle Holla herred/kommune.
Boka egner seg både som lesebok og som oppslagsverk. Mer enn 1.800 personer, drøyt 230 lag og foreninger og 340 stedsnavn er omtalt. Registre bak i boka gjør det enkelt å finne fram. Fire lokale kunstnere har bidratt med flotte portrett-tegninger. I tillegg er boka illustrert med over 200 bilder.
I en rekke år ble Trillebørbyens dag feiret på Ulefoss – i regi av Ulefoss Røde Kors Hjelpekorps. Hovedattraksjonen var det festlige opptoget, etterfulgt av ulike konkurranser, lek og moro.
Historielaget har fått fatt i filmopptak fra opptoget på Trillebørbyens dag i 1963. Se videoarkivet eller klikk på det store bildet nederst for å se filmklippet.
Under okkupasjonen kom det påbud fra nazimyndighetene om at alle over 15 år måtte ha legitimasjonskort utstedt av politiet. Legitimasjonskortet skulle inneholde navn, adresse, fødselsdato, fødested, stilling og et foto «av ny dato».
Kortet ble stemplet av det lokale politikammeret og kostet 50 øre. Alle var pålagt å ha legitimasjonskortet med seg til enhver tid og man måtte vise det fram på forespørsel.
I Holla ble det utstedt nærmere 3.000 slike legitimasjonskort på snaut to måneder fram til forordningen trådte i kraft 1. april 1941.
Annonse fra Ulefoss Avis 14. februar 1941, side 3
Her er et eksempel på et slikt legitimasjonskort – utstedt til Elsa Moen (gift Stoa). Kortet er utlånt fra Nils Johan Stoas dokumentsamling.
Noen klarte på ulikt vis å skaffe seg falskt legitimasjonskort – riktig bilde, men oppdikta navn og adresse. I boka Frihetskamp fra prekestol til hjemmefront forteller Halvor Toreskaas jr. om sitt falske legitimasjonskort med aliaset Helge Tronsen.
Legitimasjonskortet til Elsa Moen kan du finne igjen i fotoalbumet Gamle Holla-bilder, sammen med en mengde andre gamle lokalhistoriske bilder.
Klikk på fotoet nedenfor for å legge inn en kommentar til dette bildet i fotoalbumet.
Per Bernt Tufte kommer med en ny bok. Den har fått tittelen Det hendte i Holla – 100 brokker av en bygdehistorie. Holla Historielag står for utgivelsen og boka vil være i salg mot slutten av mai.
Boka kan du forhåndsbestille her:
Boka koster kr 230,- for medlemmer og kr 320,- for ikke-medlemmer.
Den kjøres ut gratis til folk som er bosatt i Nome.
Ved levering utenfor Nome kommune kommer porto i tillegg. Da blir prisen inkl. porto kr 250,- for medlemmer og kr 350,- for ikke-medlemmer – pr. bok.
Beløpet kan innbetales til historielagets bankkontonr. 2650.22.04520, til Vipps kontonr. 534161 eller du kan få tilsendt en bankgiro. NB! Merk innbetalingen med ‘Det hendte i Holla‘, hvis du bruker bankkonto eller Vipps.
Per Bernt Tufte: Det hendte i Holla
Som undertittelen avslører inneholder boka 100 artikler. De favner vidt og tar for seg et mangfold av hendelser, aktiviteter og personer i det gamle Holla herred/kommune. Per Bernt Tufte sier at han har ønsket å presentere et «tverrsnitt» av bygdehistorien.
Her vil du finne artikler om høy og lav, om store og små begivenheter som har vært med på å forme bygda – inkludert flere artige og til dels lite kjente historier. De hundre brokkene er organsiert i 20 kapitler etter tema. Boka er totalt på 288 sider og egner seg både som lesebok og som oppslagsverk.
Over 1.800 personer, drøyt 230 lag og foreninger og 340 stedsnavn er omtalt. Bakerst i boka er det tre registre som skal gjøre det enkelt å gjøre oppslag. Boka er dessuten illustrert med over 200 bilder. I tillegg har fire lokale kunstnere bidratt med portrett-tegninger.
Holla Historielag er tildelt Rikard Berges pris for 2023 sammen med Tokke Historielag. Tildelingen fant sted under Telemark Historielags årsseminar på Telemark Museum lørdag 22. april 2023.
Rune Vibeto og Erling Susaas var til stede og tok imot prisen på vegne av Holla Historielag.
I komitéens begrunnelse heter det at «Holla historielag får prisen for sin lange serie med Holla-minner.» Videre skriver komitéen at i tillegg til Holla-Minner«må lagets hjemmeside trekkes frem. Holla Historielags nettsider inneholder et vell av informasjon og har ei imponerande utforming».
Komitéen framhever også bredden i lagets aktiviteter gjennom temamøter, arrangementer og reiser, samt store prosjekter. I den forbindelse er kullmileprosjektet i 2021 nevnt spesielt.
Erling Susaas og Rune Vibeto mottar diplom og blomster av lederen for komitéen for Rikard Berges pris, Gunnar Brekke Amundsen
Tokke Historielag ved Dagfinn Midtbø (lengst til høyre) takker for prisen
Fra venstre Erling Susaas og Rune Vibeto fra Holla Historielag, Erik Bastiansen og Dagfinn Midtbø fra Tokke Historielag
Erling Susaas takker for prisen på vegne av Holla Historielag
Erling Susaas og Rune Vibeto i engasjert samtale med komité-leder Gunnar Brekke Amundsen
Vinnerne av Rikard Berges pris 2023: Tokke Historielag ved Dagfinn Midtbø (t.v.) og Erik Bastiansen – Holla Historielag ved Rune Vibeto og Erling Susaas
Erling Susaas med diplomet og Rune Vibeto med blomstene
Prisutdelingen fant sted i Banksalen i Telemark Museums nye lokaler.
Alle foto: Paul Heisholt
Holla Historielag delte prisen med Tokke Historielag, som fikk den «for deira langvarige arbeid for å dokumentere, bevare og formidle Tokkes historie frå nyare til eldre tid». Spesielt trekker komitéen fram Tokke historielags arbeid med Årsskrift for Tokke historielag, som har vært utgitt siden 1980.
Her kan du se hele begrunnelsen for årets tildeling til Holla Historielag, samt lese om formålet med Rikard Berges pris.
Blant tidligere prisvinnere finner vi disse historielagene:
Fensdagene 2023 18.-20. april samla mye folk, også mange sentrale folk med næringsminister Jan Christian Vestre (AP) i spissen.
Men det som kunne imponere nesten mest, var det store frammøtet av lokale folk. Endelig hadde våren og varmen kommi, og likevel var det ofte nesten fullt i kinosalen.
Ein fikk mange gode foredrag. Ein lærte bl.a. meir om sjeldne jordmetaller, om betydninga for grøn omstilling og om verdenssituasjonen for tilførsel av dette viktige råstoffet.
Er så dette noe å legge ut på Holla Historielags side? Historielaget gjenåpna Geologiutstillinga i fjor, og våre folk har og vil vedlikeholde stier mm. i Fensfeltet, og vi vil guide både der ute og på geoutstillinga på Øvre Verket. I tillegg har vi jobba for bedre sikring på Fensfeltet. Det synes bl.a. derfor naturlig også å følge med på hva som skjer framover.
Nome kommune skal ha ros for det flotte og viktige arrangementet som Fensdagene er.
Et knippe bilder av familien Sandbakken/Stoa fra perioden 1915–1949.
Vognmann Teodor Stoa (1870-1940) med hesten.
Familiebilde fra hytta til Teodor og Hulda Stoa på Øra
Bilde tatt på Øvre Sandbakken i forbindelse med begravelsen til Anne Tallaksdatter Sandbakken (1851–1915)
Bilde av Teodor og Hulda Stoas 12 barn – tatt på Nedre Værket
Vognmann Teodor Stoa (1870–1940) med hesten
Bilde av Teodor og Hulda Stoas 12 barn – tatt på Nedre Værket
Bilde tatt på Øvre Sandbakken i forbindelse med begravelsen til Anne Tallaksdatter Sandbakken (1851–1915)
Familiebilde fra hytta til Teodor og Hulda Stoa på Øra
Bildene er utlånt fra Nils Johan Stoas fotosamling
Disse bildene er lagt inn i fotoalbumet Gamle Holla-bilder, sammen med en mengde andre gamle lokalhistoriske bilder.
Klikk på bildene nedenfor for å lese hele bildeteksten og evt. legge inn en bildekommentar.
Lørdag 11. november kl. 12-14 blir det bok-kafé i Slusevokterboligen på Krøsset med presentasjon av Holla-Minner 2023, samt bildeframvisning fra årets arrangementer i regi av historielaget. Det blir også salg og utlevering av årets Holla-Minner og salg av andre bøker.
Holla Historielag inviterer til åpent møte med tidligere miljørnvernminister Wenche Frogn Sellæg (H) på Spiseriet onsdag 1. november kl.18:00.
Lørdag 19. august er det igjen duket for Ulefossdagen. Som vanlig er Holla Historielag tilstede med egen stand, men denne gangen under et nytt telt godt merket med historielagets lett gjenkjennelige 
Det var ikke en eneste ledig stol å oppdrive da den nye boka til Per Bernt Tufte – «Det hendte i Holla» – ble lansert i Slusevokterboligen mandag kveld. Allerede en halvtime før møtet startet begynte det å bli trangt om plassen. Interessen var upåklagelig og stemningen god da Per Bernt presenterte boka.
