Fra venstre: Anne-Milly Teksle, Elsa Hogga, Reidar Holte og Paul Vibeto Foto: Kai Ove Bjerkelund
Torsdag 2. mai 2024 hadde historielaget besøk av langeleikspiller Ingrid Lingaas Fossum, langeleikspiller og instrumentmaker Oddrun Hegge, samt Kari Lønnestad fra Folkemusikkarkivet i Bø i Telemark.
De ble tatt imot i Slusevokterboligen på Krøsset av Gunleik, Bjørn, Rune, Reidar og Kai Ove fra Holla Historielag.
Paul Vibeto hadde med seg langeleik og lur etter Arthur Vibeto, Anne-Milly Teksle stilte med to leiker og Elsa Hogga og Reidar Holte kom med leikene etter Lina (Sanna) Holte.
Ingrid og Oddrun har et prosjekt hvor de ønsker å dokumentere eldre langeleiker med ulik toneart, historie og byggemåte på en cd-plate som skal utgis senere i 2024. Holla Historielag og langeleikeierne orienterte om Holla-leikene.
Oddrun og Kari var behjelpelige med å sette nye strenger på noen av leikene. Ingrid prøvespilte alle leikene og synes Hollaleikene hadde en unik klang og ønsket å bruke 3-4 av leikene på innspillingen. Alle eierne var villige til å låne ut leikene til innspillingen.
Tusen takk for et hyggelig besøk.
Fra venstre: Reidar Holte, Ingrid Lingaas Fossum, Paul Vibeto og Kari Lønnestad Foto: Kai Ove BjerkelundFra venstre: Paul Vibeto, Kari Lønnestad, Oddrun Hegge, Anne-Milly Teksle, Ingrid Lingaas Fossum, Elsa Hogga, Bjørn Werner Nilsen og Reidar Holte Foto: Kai Ove Bjerkelund
Om Hollaleikene
Langeleiker fra Holla Foto: Kai Ove Bjerkelund
Hollaleikene er unike. Alle er laget «over samme lest», 107 cm lange, hult ut av ett trestykke (hovedsakelig gran) uten ornamenter, har kun 5 strenger og har 17 tverrbånd (noter).
Holla hadde mange dyktige langeleik- og lurspillere. Kappleikene i Furustulskogen ved nedre Sandbakken på 1880-tallet trakk 3000 tilhørere, skriver avisene.
Fem skip kom dampende på Norsjø med både tilhørere og deltakere fra hele Sør-Østlandet. I flere av landets største aviser kan vi lese artikler om at langeleik- og lurspillere fra Holla preget resultatlistene.
Holla Historielag arrangerer vårtur til Tollefsbu i Klovdalskogen i Helgja søndag 5. mai klokka 12:00. Se detaljer om programmet under Arrangementer.
Tollefsbu/Tollefstua ligger en drøy kilometer fra Klovdalstjenna ved Værstadfjellet. Her bodde eremitten Vilhelm Malmstrøm (1889-1983) alene uten strøm, innlagt vann eller vei fra omkring 1938 til 1970.
Noen husker kanskje denne mystiske, merkelige og hvithårete gamle mannen her inne i skogene eller på sin vandring langs riksveien, ventende på bussen til eller fra skogen. Eller fra hans siste år på Holla Trygdeheim.
Livet som eneboer i Klovdalskogen gjorde Vilhelm til nærmest en myte i levende live.
Vi får se den gamle skogshytta, restene av steinhytta og gamle frukttrær, samt høre vår guide på turen, Sigmunn Ytterbøe, fortelle.
Metallsøkerutstyr: en metallsøker, en liten jordspade, en pinpointer og en vanlig spade Foto: Kai Ove Bjerkelund
Holla Historielag arrangerer metallsøkerkurs lørdag 27. april. Oppmøte blir på Krøsset kl.10, der deltakerne vil få litt teoretisk opplæring. Deretter drar vi opp til Heisholtvegen 66, hvor vi prøver ut metallsøking i praksis.
Vi får hjelp av de erfarne, lokale metalldetektoristene Kjetil Roland, Dag Espen Hadland og Magne Hansen fra «metallsøkergruppa». Det vil bli vist frem bilder av gjenstander samt mynter som de har funnet i Holla de siste årene. I tillegg legger vi opp til en orientering om gårdens historie.
Ev. spørsmål kan rettes til Gunleik Aspheim på tlf. 906 96 888.
NB!
Ta med niste og kaffe. Vi tar forbehold om været.
Holla Historielag har fått fatt i noen av filmene Ragnhild Moxness og mannen Alf tok opp på Ulefoss. Her presenterer vi «Mox-film viser Ulefoss» fra ca. 1952. I denne filmen blir noen av stedets kjente personer og steder presentert. Vi får se mennesker og bygninger som ikke lenger finnes. Filmklippene viser litt av miljøet, moter, biler og livet på Ulefoss for over 70 år siden.
Klikk på et av bildene nedenfor for å gå til filmopptaket.
Holla Historielag inviterer til åpent møte om gruvedrift og mineralpark på Fen torsdag 11. april kl.18:30. Møtet holdes på Spiseriet.
Tor Espen Simonsen fra Rare Earths Norway AS (REN) redegjør for selskapets planer om utvinning av mineraler på Fen-feltet. Hans Christian Deilhaug fra Naturvernforbundet er invitert som motdebattant og vil redegjøre for forbundets synspunkter.
De sjeldne jordartene som finnes på Fen, inkluderer blant annet neodymium (Nd) og dysprosium (Dy). Disse mineralene er kritisk viktige for produksjon av permanente magneter som brukes i moderne høyteknologiske produkter som elektriske biler og vindturbiner.
Det blir rikelig anledning til å stille spørsmål. Holla Historielag håper dette vil bli et informativt møte som bidrar til å belyse promblemstillingene knyttet til utvinning av sjeldne jordarter (Rare Earth Elements – REE) på Fen.
Skisporten har lange tradisjoner i Holla. Allerede sist på 1870-tallet ble det arrangert hopprenn i våre eldste bakker. Vi hadde mange dyktige skihoppere og mange hoppbakker.
Våre eldste skibakker av en viss størrelse var Hollabakken (ved kirkeruinene), Fiskestigbakken (Sagene, vest for Eidselva), Sannerholtbakken (Romnesdalen), Håtveitlia (Håtveit), Søvebakken (Søvehavna-Linneståbukta), Tuftebakken (Tufte/Vesthagen) og Fensbakken (Fenslia).
Men Holla hadde også mange småbakker. Hver eneste bakkekneik ble brukt som hoppbakke. I dag er dette et særsyn noe mange snøfattige vintre nok må ta noe av skylda for. Hoppsporten forsvant helt i løpet av 1970-åra og etter 1980 har det neppe vært arrangert et hopprenn i Holla bortsett fra et uoffisielt renn i Tuftebakken i 2018. I kretsmesterskapet (KM) 1962 i Tuftebakken og Hollabakken deltok hele 246 hoppere hvor det ble hoppet 33 meter i Tuftebakken og 19 meter i Hollabakken.
Andre hoppbakker
Vi kan nevne et 50-talls andre hoppbakker som:
I Dælane fra Neperud til Ulefoss: Skagerakbakken (ved Berget bedehus), Dass-sprøyten (ved doen Holla kirke), Langbakken og Kjerrgårdsbakken (begge på tvers av Dalane), Ishusbakken (Brudalen), Rundkollen (Brudalen), Snusen (ved Sandbakken), Kjærkebakken (ved gravstøttene) og Ola Søves bakke ved Hott.
Ved Kåsene: Rundbakken, Drepen og Telefonbakken (Kåsene mot Theas jorde).
Ved Kåsa/Ringsevja: Ørnebakken (der Hans Kabbe bygde hus), Theas jorde (mellom rådhuset og Ulefoss Auto), Bjørkestubben og Brønnbakken (bak trygdeheimen/Nome rådhus).
Ved Søve: Bondebakken (Kongsjordet mot Djupedal), Søvesprøytane og Eikabakken (fra «Kongshaugen»).
Ved Fen, Vipeto og Tufte: Stikshaug (nedre Vipeto), Krikken (Stintalia), Hauane (Tufte), Stubbekåsa (mellom Fenslia og Vipeto), Bjørkebakken (Håtveit mot Vipeto), Store og lille Bjørndalsbakken, Salberg (Lysnes), Strandsplass (Bolladalen) og Krokenbakken (Torsnes/Søve).
På Sagene: Øygardsbakken (Sannes), Hegnabakken (Kastet ved Groplid), Kastetbakken (Kastejordet), Sannesbakkane «Burdebakken» (15/40 meters bakker) og Pinduslia.
Ved Heisholt: Heisholtbakken (Rien), Telefonbakken (sør for Deilevje).
Eidsbygda: Høglid-bakken (Toreskås) og Kåsabakken (over grensa til Lunde) hvor Kongepokalen (Oscar II) ble delt ut i 1901.
I Helgja: Store og lille Helgjabakken og Kåsabakken. Hovetbakken ble benyttet i Ytre Helgja.
I Valebø (Holla til 1964): Hoppbakker ved Dalatjern samt Brennebakken og Solbergbakken.
I tillegg kan nevnes Grasfjellia (Grasfjell-Briskemyr), Gunnerudbakken (Gunnerud-Herregårdshavna), Tinghaugane (Håtveit), Vollen (Håtveit), Store og lille Moenbakken (På hver side av Moenbrua), Nomebakken (Nome) og Bergkåsabakken som kanskje var Hollas lengste med ovafart fra åsen nord for Bergkåsa-husa og hoppet nede ved Heimdal på Heisholt.
Det er også nevnt hopprenn ved Megardsjordet, Grankollen og Orekollen uten at vi kjenner beliggenheten. Og sikkert enda flere. I Lunde var det minst 46 hoppbakker.
Gubberenn i Hollabakken i 1952
Gubberenn i Hollabakken i 1952
Kåre Juliussen i Eikabakken i 1946
Ingvar Haugen i Tuftebakken på 1950-tallet
Nils Johan Kristoffersen i Tuftebakken på 1950-tallet
Søvebakken
Skagerakbakken
Halvor Thorstensen i Fensbakken i 1947
Fensbakken i 1947
Fensbakken
Kombinertløper Arne Larsen i Fensbakken i 1960
Thorbjørn Yggeseth i Fensbakken i 1960
Cato Johnsen i Ishusbakken i 1954
Tuftebakken i 2018
Hegnabakken i 1956 med trener Kristian Karlsen
Arne Johan Gjermundsen klar for hoppbakken
Ved Søve, Fredrik Solberg
USF-hoppere 1928. Fra venstre: Johannes Sandbakken, Alf Stoa, Hans Jensen, Trygve Fjeldstad, Halvor Juliussen
Ishusbakken 1952
Håtveitlia ca. 1915. Bl.a. Arne Sandbakken, Albert Halvorsen, Bent Juliusen, Andreas Juliusen og Nils Heisholt
Hopprekrutter i Hollabakken
Hollabakken ca. 1925 – brødrene Høidalen og Einar Juliussen
Hoppfamilien Stoa: Ole Tom, Ole Bjørn, Per Bjørn og Jan Petter
Noen skibakker i bilder og tekst
Hollabakken
#1: Stillaset i Hollabakken
Fart fra kirkegårdsmuren eller fra stillas (fra 1960) ned til sletta på jordet som kalles Klokkertønna. Bakkerekorden var omkring 24 meter.
Bakken i bruk fra1870-tallet til 1970-tallet. Første kjente premierenn allerede i 1881. Hopprenn hver vinter på 1880/90-tallet med deltakere fra Morgedal. Skytterlagene var arrangører de første årene. Morgedølene Torjus og Mikkel Hemmestveit var alltid innom Hollabakken og deltok i renn på vei til Husebyrenna i Christiania.
Det var Hemmestveit-karene som lært oss å bygge hoppet oppe i bakken samt fokusere på stilen. Den gang var hoppet i bunnen av bakken og man hoppet utover sletta. Lengdepoenga kunne føre til minuspoeng. Julius Brynhildsen ble skyldig 1 fot på lengda. Han hoppet 9 fot og falt. For fallet trakk dommerne 10 fot. Sånn var det den gang.
Les en historie fra 1886 herfra i Holla-Minner nr. 11/1997 side 102, hvor disse reglene ble praktisert.
Stillas av metallrør og treplanker, samt hopp og dommertribune, ble bygget her i 1960. Stillaset flytta (til Skagerak) i 1982 etter pålegg fra Riksantikvaren. Skigruppa kjempa i 10 år mot flytting.
Mange husker skoleskirenna her fra omkring 1930 til 1970-tallet. Hopp i liten og stor bakke, slalåm og langrenn. Samtlige skoler i bygda kjempet om Norges lærerlags æresskjold, pokaler og diplomer. I 1931 vant Berget skole æresskjoldet da 115 skoleelever deltok.
Mange gubberenn er arrangert her i tillegg til en rekke klubbrenn og distriktsrenn.
Håtveitlia
#2: Håtveitlia ca. 1915
Hopprenn her allerede fra 1880-tallet. Amtsrennet i 1896 ble vunnet av Morgedølen og sydpolsfareren Olav Bjaaland som også året etter vant både gullmedalje og Damenes pokal for «elegant Holdning og beste Skiføring».
Ny bakke fra 1910 som var i bruk til omkring 1947. Hopplengder på nær 40 meter. Mange klubbrenn, distriktsrenn, landsrenn og Amtsrenn ble arrangert her med mange deltakere og mer enn 2000 tilskuere.
En historie om smørning fortalt herfra: Andreas Lindgren (jr.) hadde stor fart på skia og ble både lengst og best i Haatvedtlia. Hemmeligheten var at han smurte med grammofonplater. Tro det eller ei, men han smeltet både Carl Jularbo og Ernst Rolf som i flytende form ble den herligste form for god gli. Bestefaren til Andreas var meget stolt av sønnesønnens fremgang og mandagene hadde han formelig pressekonferanse i smia på Lindgrenshaugen. Best var det da Andreas hadde fått både første og Damenes premie. «Han fekk både første og annen, færr», forkynte gammelsmeden stolt.
Om bakkepreparering:
I Landsrennet i 1911 var hoppbakken blitt svært hard. Men bakkesjefen, Jens Juliussen, visste råd. Han fikk sendt beskjed til sin far, Julius Brynjulfsen, som kom med sine to hester, en plog og en labbeharv. Han pløyde og harvet unnarennet som til sist ble finhakket med spader. Over 1000 tilskuere fikk endelig sett hopprennet. Mange av tilskuerne hadde kommet med dampskip fra Skien og Gvarv og betalt 25 øre for inngangsbilletten. Ekstra dampskip var satt inn, skriver avisene.
Søvebakken («Siste Reis»)
#3: Søvebakken i 1927
Bakken lå der tunellen (Tuftestollen) lå, nær dagens Telemark Energi. Sletta gikk ut på Norsjø (Linneståbukta) og var ingen god løsning da det ofte var overvann eller usikker is.
Søvebakken ble åpna med distriksrenn 26. februar 1922. Einar Juliussen og Helmer Høidalen, begge 12 år, var de første offisielle hopperne i bakken. Renna her ble kalt «Ulefossrennet» og var Ulefoss og distriktets mest brukte hoppbakke noen år. John Jensen, Ulefoss, hoppet 54,5 meter i et prøvehopp og 52,5 meter i et renn her i 1934 som trolig er bakkerekorden.
Søvebakken ble ødelagt under krigen da gruveselskapet «Søvitt» lagde en bilvei tvers over unnarennet.
Bakken ble også kalt «Siste Reis», et navn vår egen dr. Oscar Backe på Hygiea gav den. Trolig på grunn av mange stygge fall og at den så avskrekkende ut som nybygget. I 1936 melder avisene at 16 år gamle Fredrik Solberg (senere gårdsbestyrer på Holla gård) brakk begge beina under hopping her og fikk et langt opphold på Fylkessykehuset.
En historie: Albert Halvorsen bodde på Tangen og jobbet på Søve. Vinterstid tok han med hoppskiene opp til stillaset. På hjemvei tok han med seg melkespannet fra gårdens meieri, klatret opp på stillaset og med melkespannet i hånden satte han utfor. Så rant han ut isen mot Tangen med melkespannet uten å ha spilt en dråpe.
Fensbakken (Fenslia)
#4: Fensbakken 6. mars 1947
Med Søvebakken nedlagt ble Fensbakken åpna i februar 1947. Kolbjørn Skjeveland (Tønsberg Turn) hoppa da 66 meter. Offisielt åpningsrenn var 16. mars da Telemarkmesterskapet ble arrangert her. Stor deltagelse og 6000 tilskuere skriver avisa Fremtiden.
Prøvehoppere var 12 år gamle Ole Bjørn Stoa fra Ulefoss, nylig norgesmester for gutter i Oslo, som hoppet 45 meter og 13 år gamle Mary Rønningen fra Skien som hoppet 49,5 meter. Mary var prøvehopper i mange renn på denne tiden, for noen jenteklasse var det selvfølgelig ikke.
Hans Kårstein (BUL) satte den første bakkerekorden i rennet med 70 meter. I 1956 satte Ottar Lundtveit (Kroken) ny rekord med 72 meter. Ny rekord i 1961 på 76 meter av Gudtorm Heldal (BUL). Og siste bakkerekord ble satt av Odvar Saga (BUL) 9. mars 1963 med 77,5 meter.
Selv storhoppere som Thorbjørn Yggeseth, Arne Larsen og Torgeir Brandtzæg klarte ikke å slå disse rekordene til tross for forsøk i 1960, 1963 og 1965.
Etter 1966 ble det trolig ikke hoppet i Fensbakken. Planene om at bakken skulle bygges ut til 90 meters bakke ble skrinlagt.
Tuftebakken
#5: Tuftebakken i 1949
Da Fenslia ble innvia i 1947 skapte den et nytt behov for hopperne på Ulefoss. Rekrutteringa måtte sikres, og Fensbakken var ingen guttebakke.
Resultatet var at Tuftebakken ble innviet 1949. Åpningsrennet 10. februar 1949 var et kveldsrenn i flomlys. Tuftebakken var en av de første bakker i Telemark med flomlys og var mye brukt av gutte- og juniorhoppere. Her ble det hoppet i 2 bakker med samme unnarenn. Lengste hopp i den lille bakken var omkring 23 meter og omkring 34 meter i storbakken.
Siste offisielle renn her var trolig kretsrennet med 105 deltakere 11. februar 1980. Et par år senere ble flomlysa flytta til Skagerak-bakken ved Berget bedehus. Et uoffisielt renn ble arrangert her 10. mars 2018.
Landsrennet 1927
Alf Stoa og Johannes Sandbakken var med i landsrennet i Hanniball-bakken på Kongsberg i 1929. Om Alf, Johannes eller andre fra Holla var med i 1927 vites ikke. Her er et snaut 4 minutters filmklipp fra landsrennet i Hanniball-bakken i 1927. Kilde: Nettbiblioteket | Utgiver: Framfilm | Foto: Hans Berge | Varighet: 3 min 55 sek.
NB!
Disse og andre hoppbakkebilder kan du finne igjen i historielagets fotoalbum.
Der kan du evt. legge på kommentarer til bildene.
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Holla Historielag har omsider fått ny leder. På mandagens årsmøte på RIBO ble Gunleik Aspheim valgt ved akklamasjon – i tråd med valgkomiteéns innstilling.
For øvrig ble Rune Vibeto og Ivar Fæhn Nilsen gjenvalgt – begge for to nye år, mens Ole Martin Gulliksen går inn som styremedlem etter Svanaug Grini. Alle tre ble valgt ved akklamasjon. Svanaug gir seg etter hele 8 år i styret, det første året som varamedlem. De øvrige medlemmene av styret var ikke på valg. Se hele styresammensetningen.
Årsberetningen ble presentert av sekretær Bjørn Werner Nilsen og godkjent uten endringer. Her kan du lese hele årsberetningen.
Kasserer Rune Vibeto loset årsmøtet gjennom regnskap og budsjett. Det ble vedtatt å øke prisen på Holla-Minner fra kr 195,- til kr 225,-. Det skyldes blant annet at trykkeutgiftene på årboka har gått opp en god del.
Årsmøtet godkjente styrets forslag til endring i historielagets vedtekter §6. Tidligere sto det at Holla Historielag «skal» stå tilsluttet Landslaget for Lokalhistorie. Det er nå endra til «kan» stå tilsluttet, hvilket åpner for at historielaget kan si opp medlemskapet. Sjekk de oppdaterte vedtektene.
Erling Susaas redegjorde for medlemsutviklinga de seinere årene. I fjor høst passerte Holla Historielaget 500 betalende medlemmer for aller første gang etter rekordhøy rekruttering av over 100 nye medlemmer i 2023.
Årsmøtet ble avslutta med pizza, kaker og kaffe – etterfulgt av en bildekavalkade med foto fra historielagets mange aktiviteter det siste året. Bjørn Werner Nilsen sto for presentasjonen.
Det skal avholdes årsmøte i Holla Historielag mandag 11. mars 2024 kl.18:00 på RIBO.
Etter gjennomgangen av de vanlige årsmøtesakene, vil det bli servert pizza, kaker og kaffe. Bjørn Werner Nilsen vil lose forsamlingen gjennom fjorårets aktiviteter og begivenheter ved hjelp av en bildekavalkade.
Det var to Ringsevje-plasser i Holla. En plass under Prestegården og en plass under Søve. Senere ble plassene forvalta av Jernværkets eiere. Ringsevja-plassene, lokalt kalt store- og lille Ringsevjen, ble revet på 1950-tallet og tomtene overtatt av Nome kommune for først å bygge Holla Trygdeheim i 1959 og deretter Nome rådhus i 2001.
Navnet Ringsevja henger trolig sammen med at terrenget gikk i en bue (ring) rundt en evje i Søvebekken her. Evja, en stor kulp, var mye brukt som vaske-, pråm- og badeplass. Hele gata fra rådhuset til rundkjøringa har navnet Ringsevja etter de to gamle husmannsplassene og området rundt.
Allerede i et middelalderbrev fra året 1463, funnet på Holla Prestegård, er navnet Ringsevja nevnt som «Ringssevio».
#1: Ringsevja omkring 1900
Foran ser vi Ringsevja-plassene en vinterdag omkring år 1900. Uthusene sees på høyre side av veien. Langs veien, som i dag har navnet Ringsevja, ser vi «Kampen», «Sibirien» og bakerst til høyre «Svingen» ved nåværende rundkjøring. Alle boligene satt opp som arbeiderboliger omkring 1890.
«Kampen» står i dag fortsatt på samme stedet. «Svingen» var en arbeiderbolig for to familier. Den ble på 1940-tallet flyttet/revet og ble senere en del av Ragnars Bok og Papir. «Sibirien» forsvant fra gatebildet etter en brann for noen år siden. Huskes av mange som Olaf Wines gård hvor det ble solgt klær og garn.
#2: Ringsevja omkring 1915
Foran til venstre ser vi de to Ringsevja-plassene som ble revet på 1950-tallet. Foran til høyre (i området som ble kalt Kloppa) ser vi kolonialforretningen til Ingvald Nilsen. Bygningen er fra omkring 1914 og det var først bakeri her. Ingvald var utdannet baker og konditor. I mellomkrigstiden startet han landhandel som han drev til ca. 1950.
Den eldste sønnen, Asbjørn, fortsatte i 30 år, og de neste 6 årene – frem til 1986, var det Asbjørns sønn, Ivar, som drev butikken. Før kommunen kjøpte eiendommen for å bygge Ringsevja Bo- og Servicesenter (1995), brukte også interiørforretningen SISS, Nome Elektro og Asmund Torsberg med sin ovnsutstilling lokalene en stund.
Vi ser også boliger i øvre Kåsa, Verkets skoler med «Helgas hus», Holla kirke og bygningene «Kampen» og «Sibirien» til høyre bakerst ved veien. Bakerst til venstre bygges de 5 to-etasjers arbeiderboligene i Eikornrød (Ekornrød).
#3: Ringsevja i 1921 Bildet er tatt av Oskar Skårdal fra et kvistvindu i huset som ble kalt «Sibirien» omkring 1921.
Midt på bildet ser vi området hvor fotballbane var ferdig etablert i 1922. Bakerst ser vi de to Ringsevja-plassene på høyre side av veien med uthus på venstre side og vi skimter Ingvald Nilsens forretning. I forgrunnen lå «Brønnane».
8-10 brønner som fungerte som kjøleskap. I hovedbrønnen, Kallekjelle, ble det hentet vann i en olle som aldri ble tørr. Brønnane ble mest brukt av beboere i «Sibirien» og «Kampen».
#4: Ringsevja på 1950-tallet – Kamperhaug i bakgrunnen Plassen ble revet omkring 1955 fordi Holla Trygdeheim skulle bygges der noen år senere. Siste bosetter var Hans Olaves Hansen med familie.
Bakenfor ser vi «Kamperhaug» og til venstre bak ser vi «Søster Margits hus», etter Margit Holt som var menighetssøster i Holla fra 1922 til 1945.
#5: Den andre Ringsevja-plassen før riving i 1955 Denne plassen lå lengre fra veien og nærmere dagens Ulefoss Auto som ble bygget i 1943. Her lå også «Thea's jorde» som ofte ble brukt av driftebønder på vei til Skien. «Thea's jorde» er oppkalt etter Thea Ringsevjen som bodde der.
#6: Holla Trygdeheim på 1960-tallet Vi ser også Ingvald Nilsens kolonial og bakerst ser vi boplassen Tangen under Søve som ble nedbrent i 1982. Den kjente Lindgren-smeden John Olsen Lindgren bodde her de årene han var ansatt på Søve. Senere bodde stallmester på Søve, Tollef Olsen Søve, der.
Holla Trygdeheim sto ferdig bygget i april 1959. Topp moderne pleiehjem med plass til 42 pensjonærer. Park med dam ble anlagt. Fra 1903 hadde Holla hatt sitt aldershjem i Gamlegården på Dagsrud.
Etter 13 år med utredning sto den ferdig til en pris på 1,7 millioner kroner. Statsminister Einar Gerhardsen var på besøk etter åpningen sammen med byggekomitéens formann Gunnar A. Knutsen.
Flere kilder...
Les mer om Tangen og bosetterne der – se Gard Strøms nettsted «Gamle Holla»: Tangen, gnr. 24 - bnr. 72
#7: Holla Trygdeheim Bakenfor ligger Ulefoss Auto med trebygg fra 1943 og tilbygg i mur fra 1959. Til høyre sees delvis boligen til Nils Heisholt og forretningen (Ulefoss Maskin og Elektriske) til Arne Heisholt fra 1954.
Knut Arne Heisholt driver nå forretningen som ble etablert allerede i 1938. På denne tomta hadde smed og hovslager Thorvald Pettersen sin smie fra 1937.
#8: Holla Trygdeheim på 1960-70-tallet
#9: Nome Rådhus, februar 2024 Etter 12 års strid står endelig Nome Rådhus ferdig i desember 2001. Den ombygde Trygdeheimen ble offisielt åpnet 20. januar 2002 av ordfører Jan Thorsen. Bildet ble tatt i februar 2024.
NB!
Disse bildene fra Ringsevja kan du finne igjen i fotoalbumet Gamle Holla-bilder. Der kan du evt. legge på kommentarer til bildene.
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Nok et knippe bilder fra Eidshaug/Eidsfoss for 100 år siden er lagt til i fotoalbumet «Gamle Holla-bilder».
Familien Hagen bodde på Eidshaug fra 1917. Her var 45 mål dyrka mark og familien hadde kuer, høns og griser. Takk til Odd Kindberg som har sendt oss bildene. Fotografen er Minda Sneltvedt.
På et par av bildene ser vi den legendariske trillebårra som ga Ulefoss kallenavnet «Trillebørbyen».
NB!
Det mangler navn på noen personer på bildene. Kanskje kan våre lesere hjelpe oss med dette. Legg gjerne inn en kommentar på bildene.
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Det er få som finner på eller som kan tenke seg å stampe i løssnø eller gå på ski inn til Stallane for å prate Dan Andersson og høre på 78-plater på grammofon en vinterkveld. Vi var bare sju, men for en kveld! Stallane er ikke noe storstue, og den slags påfunn er for spesielt interesserte.
Alt behøver ikke å være for alle, men Stallane er for alle, og Stallene blir nå brukt både sommer og vinter etter at Holla Historielag restaurerte koja i 2019. En vinterkveld der inne med fyr i ommen i godt lag, det er en opplevelse som er verd umaken med å komme dit. Turlaget hadde nå sørga for god snøskuterløype helt inn, og vei og parkering var nydelig brøyta. Nukedal innover er et eventyr.
Stallane er nå et rom som blir brukt og som skal brukas. Her er rom for tanker og samtaler som det ellers knapt er rom for i denne verden. Denne kvelden hadde Kristian Hanto og Gunleik Aspheim begge med seg Dan Andersson-dikt. Bjørn hadde med seg grammofonen og den første grammofoninnspillingen av Dan Anderssons vise «Helgdagskväll i timmerkojan», fra 1939.
Du kan høre på innspillingen på lydsporet her – framført av Sven-Olof Sandberg med Håkan v. Eichwalds orkester!
Opptaket ble gjort 20. jan. 2024.
Varighet: 2 min. 39 sek.
Videograf: Anders Aspheim
Det var kaldt, og det var lange uker borte fra familien for skogsarbeiderane vinterstid på tidlig 1900-tall. Det var kaldt nå også. Vi var glad for å kunne slippe å være natta over.
Dan Andersson er verdt å bli kjent med. Han hadde tidlig prøvd både tømmerfløting og kôlminebrenning og visste hva fattigdom var. Dikta hans står steinstøtt som kulturminner fra ei tid som heldigvis er over hos oss.
Takk for en kveld jeg lenge skal huske, og spesiell takk til Kristian og Gunleik, som inspirerte til å bli mer kjent med diktningen til denne sliternes talsmann hos broderfolket.
Bilder fra hyggekvelden på Stallane lørdag 20. januar 2024
Stallane i vinterskrud 19. januar 2024
Vi lytter til Dan Andersson-dikt. Fra venstre: Jane S. Hjelseth, Anders Hjelseth, Bjørn Werner Nilsen og Kristian Hanto.
Fra venstre: Gunleik Aspheim, Kristian Hanto og Anne Torunn Haugan.
Fra venstre: Bjørn Werner Nilsen, Jane Hjelseth, Anders Hjelseth, Kristian Hanto, Gunleik Aspheim, Anne Torunn Haugan og Anders Aspheim.
«Helgdagskväll» på Stallane med sveivegrammofon.
Dan Andersons «Helgdagskväll i timmerkojan»
Fra venstre: Bjørn Werner Nilsen, Jane S. Hjelseth, Anders Hjelseth, Kristian Hanto, Gunleik Aspheim, Anne Torunn Haugan og Anders Aspheim.
Foto: Anders Aspheim, Jane S. Hjelseth og Bjørn Werner Nilsen.
Holla Historielag inviterer til foredrag om Stenstadfunnet og andre kvinnegraver i Norsjøbygdene i folkevandringstiden (år 400-550 e.Kr.). Arrangementet finner sted på RIBO torsdag 8. februar kl.19:00.
Da fogden Samuel Thornson 10. nov. 1781 sendte en innberetning om funnet av runesteinen skrev han følgende:
Udi en Høi (haug) paa garden Steenstads Jorde i Holden Præstegield som nogle Fattige Folch udgravede afvigte Høstes Blev forefunden følgende
1 ungefehr 2de alh: (alen?) Nede i høien (haugen) en stor rund Steen som er af en haard Materie, hvorpaa disse gamle bokstaver findes udskaarede.
Professor emerita Elna Siv Kristoffersen, Universitetet i Stavanger, vil foredra om den unike kvinnegraven ved Stenstad i Holla som ble funnet i 1781. Innholdet i graven og runesteinen ble sendt til København, hvor det befinner seg i dag.
Foredraget vil ta utgangspunkt i den unike graven fra Stenstad, Holla i Nome. Funnet er grundig behandlet i Sigvald Undsets bok fra 1878 om norske oldsaker i fremmede museer, senere også av Jens Storm Munch (1965) og i en artikkel om funnet i tidsskriftet Viking av Eldrid Straume fra 2002. I Straumes artikkel presenteres blant annet alle funnene i graven på Stenstad med bilder.
Trespann med bronsebeslag Foto: Nasjonalmuseet i København
Nydamstil
Graven ble funnet i et kammer bygget av heller under en haug. Over graven lå det en stor kampestein i hvit kvartsitt med runeinnskrift, trolig stein fra Lifjellmassivet. I graven lå en gjenstand av forgylt sølv i Nydamstil – beltebeslag eller hektespenne, som kan være produsert i de romerske verkstedene på Kontinentet. Gjenstander dekorert i Nydamstil finnes også fra andre graver i Telemark, fra Seljord og Bø.
Gjenstander fra funnet er ellers en korsformet spenne, et trespann med bronsebeslag (finnes ofte finnes i de rike gravene fra Telemark), tre leirkar – ett med et glasskår i bunnen.
Tapte gjenstander
Fragmenter av et fjerde leirkar og et vevsverd, en gullring og 4 stein/glassperler forsvant trolig da funnet i 1844-45 ble overført fra Kunstkammeret til Nasjonalmuseet i Danmark. Var det et vevsverd var slike ofte til stede i rike kvinnegraver og viser at tekstilhåndverket hadde en særlig høy kvalitet i folkevandringstiden.
Ininga/Iginga
Runeinnskriften støtter antakelsen om at dette har vært en kvinnegrav. Innskriften har vært tolket på flere måter: Ininga/Igingas stein eller Ininga/Iginga på Hæla eier (antakelig graven), med den første tolkningen som den mest sannsynlige. Og her har vi faktisk navnet på en av disse mektige kvinneskikkelsene som vi aner bak flere av periodens gravfunn. I dag står runesteinen fra Stenstad på Julianehaug ved Gyldepris slott på Sjælland.
Stenstadfunnet og gjenstandene herfra vil i foredraget bli sett i sammenheng med graver i nærområdet som en kvinnegrav fra Lunde gård og de rike kvinnegravene i Skiensområdet, representert ved graven fra Sjøtvedt i Solum.
Elna Siv Kristoffersen (1955–) er professor emerita ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Hun har doktorgrad fra Universitetet i Bergen og har undervist her og ved Universitetet i Oslo.
Sentrale tema i hennes forskning er folkevandringstidens kvinnegraver samt gjenstandsmateriale som relieffspenner og dyrestil, keramikk og tekstilredskaper gjennom perspektiver som tar opp kronologi samt aspekter ved identitet og håndverk.
Lunde-funnet
Funnet fra Lunde er en flott kvinnegrav som ble funnet i et stort gravkammer av stein, med fire korsformete spenner, hekter av sølv og en praktfull perleoppsetning med perler i glass og samt seks leirkar og et spinnehjul. Hun har også fått med seg en kniv og et vevsverd. Det er dessuten nevnt et dekorert stykke sølvblikk som kan komme fra en større sølvspenne av en type som er funnet i rike kvinnegraver i Espedalen i Gjerpen og Foldvik i Brunlanes.
Avslutningsvis vil Stenstadgraven bli relatert til folkevandringstidssamfunnet i Nordsjøbygdene, der også bygdeborgene i Holla og kontakten utad mot Skiensområdet, Brunlanes og verden utenfor vil bli tatt opp.
Nytt funn
På Stenstadgården var det enda en gravhaug som først ble gravd ut i år 2000. Trolig en kvinnegrav da det ble funnet smykker der, er det fortalt. Steinhella som dekket inngangen til graven oppbevares på Stenstad. Kanskje får vi også høre om dette funnet?
Les mer om Stenstadsteinen:
Igingas stein på Stenstad ved Arne Johan Gjermundsen i Holla-Minner 1999, side 74
Igingas stein på Stenstad – en aksjon for tilbakeføring ved Knut Helkås Dahl i Holla-Minner 2023, side 61
Bjørn Werner Nilsen fyrer opp Stallane og ikkje minst sveivegrammofonen sin lørdag 20. januar kl.18:00–19:30. På Stallane vil du denne kvelden få høre Dan Andersson m.m. med typisk sveivegrammofon lyd.
Veien er brøyta til Tvaratjenn. Derfra er det scooterspor og tråkk etter alle som har gått der. Sikkert ok å gå på ski innover, men det er ikke skiløype opptråkka. Det er brøyta parkering for noen biler både ved Kølabånn og nede ved Tvaratjenn.
NB! Vi må ha påmelding pga. begrensa plass. Påmelding sendes pr. sms til 481 96 595 (Bjørn).
Et knippe bilder fra Eidshaug for 100 år siden er lagt til i fotoalbumet «Gamle Holla-bilder».
Eidshaug ligger ved veislutt på Skaravegen mellom Eidsfoss og Vrangfoss. Her bodde Halvor Halvorsen Hagen (født 1884 i Kviteseid), kona Gunhild (født 1880 i Lunde) sammen med 7 barn født mellom 1910 og 1920.
Familien flyttet hit fra Heisholtevja ved Lanna omkring 1917. Slektsnavnet Hagen har de fra Heisholtevja da tomta de bodde på ble kalt Hagen. Carl Lithell drev senere garveri på tomta. De flytta til Eidshaug fordi Halvor Hagen hadde fått jobb som maskinvakt på kraftstasjonen ved Eidsfoss sluse.
Bildene er en gave til historielaget fra Odd Kindberg. Gunhild, som var gift med Halvor, var tante til Odds bestemor Minda Sneltvedt som er fotografen.
Dersom du har flere opplysninger om bildene, kan du gjerne legge på en kommentar på det enkelte bildet.
Nedenfor ser du de 6 bildene.
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Holla Historielag har digitalisert et lengre intervju med Ingeborg «Imma» Kåsa (1894–1980) fra 1979. Imma ble født på Tveitan (Tveitankroken) i Lunde og bodde i Kåsa (Eidsbygda) fra 1913.
I intervjuet forteller 83-åringen blant annet om oppvekst, skolegang på Funnemark skule og om steder langs Vrangfossvegen mellom Vrangfoss og Lunde.
Intervjuere er Arne Johan Gjermundsen og Per Harald Hermansen. Opptaket ble gjort da Imma var 83 år gammel og var bosatt på Odden på Lanna.
Lørdag 11. november kl. 12-14 blir det bok-kafé i Slusevokterboligen på Krøsset med presentasjon av Holla-Minner 2023, samt bildeframvisning fra årets arrangementer i regi av historielaget. Det blir også salg og utlevering av årets Holla-Minner og salg av andre bøker.
Årets Holla-Minner er på hele 240 sider og inneholder 24 lokalhistoriske artikler. Blant artiklene finner du Arvid Høgvolls foredrag om Holla-historien, som trakk to fulle hus på Spiseriet på Øvre Verket.
Holla-Minner 2023 er den 37. årboka i rekken.
Bok-kaféen er åpen for alle. Hjertelig velkommen til en trivelig lørdags ettermiddag.
Drøyt 40 år er gått siden fredningen av Øvre Verket. I den anledning har Holla Historielag invitert tidligere miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg (H) på besøk til Ulefoss den 1. november.
Etter omvisning på Øvre Verket og en rundtur til en del andre severdigheter i Nome, venter en middag på Spiseriet. Der vil hun møte en rekke personer som hadde en sentral rolle i prosessen som førte fram til fredningen av Øvre Verket i 1982, samt andre som har vært viktige for det som Øvre Verket er blitt til i dag.
Wenche Frogn Sellæg (1937–) har en solid karriere bak seg som Høyre-politiker, overlege og foredragsholder. Hun var miljøvernminister i Kåre Willochs regjering fra 1981 til 1983 – den gang Øvre Verkets skjebne ble avgjort.
I 1985 utnevnte Willoch henne til justisminister. Fire år seinere ble hun sosialminister i Jan P. Syses regjering.
Hun representerte Nord-Trøndelag på Stortinget i to perioder (1985–1993) og var dessuten 1. nestleder i Høyre 1988–1990.
Sellæg er utdannet lege og har blant mye annet tjent som misjonslege for Santalmisjonen i Bhutan. Etter at hun trakk seg fra Stortinget, arbeidet hun som overlege ved Namdal Sykehus fram til 2002.
Hun gikk av med alderspensjon i 2007, men har fortsatt med verv i ulike foreninger og dessuten vært en aktiv foredragdsholder.
Kilder:
Store Norske Leksikon, Wikipedia
Fredningshistorien fram i lyset
Historien har bleikna med årene. Mens det fremdeles bodde folk på Øvre Verket var det veldig ulike tanker om området. Noen så på husa som bare gammalt skrot. For noen var de bare minner om armod og elendighet, mens de fleste hadde gode minner om barndom og liv der.
Tilflyttere så arbeidertunet fra utsida, som et sjarmerende og spesielt Ulefoss-fenomen. Historisk interesserte så det særegne og bevaringsverdige. Cappelen så det som en naturlig og god mulighet for utbygging av sagbruket sitt.
Øvre Verket anno 2022 – 40 år etter fredningen
Da planene om å rive hele Øvre Verket kom for dagen, kom derfor sterke motstridende meninger også fram i lyset. Det utkrystalliserte seg en veldig betent stemning i bygda. Cappelen hevda at det var nødvendig å utvide sagbruket og at noen annen lokalitet var uaktuelt.
Folk frykta på den ene sida for å miste arbeidsplasser og på den andre sida for å miste den velbevarte, særprega arbeiderboligkulturen som var her. For veldig mange på Ulefoss sto jo Øvre Verket som en slags bærer av Ulefoss-samfunnets sosiale sjel.
Fra steile fronter til kompromiss
De politiske prosessene som gikk forut for fredningen skapte steile fronter og vanskelige samarbeidsforhold. Den siste behandlingen i kommunestyret endte med vedtak om ikke-fredning, men bare ved ordførerens dobbeltstemme. Da dette resultatet blei kjent i departementet, tok Riksantikvaren initiativ til å få nedsatt ei arbeidsgruppe med representanter for Cappelen, Nome kommune, Riksantikvar og departement, og det blei framforhandla en omforent løsning.
Punktum for saken blei satt av daværende statråd i Miljøverndepartementet, Wenche Frogn Sellæg, høyrestatsråd i Willochs første regjering, som slo fast at størstedelen av Øvre Verket skulle fredes, mot sterke stemmer fra politikere lokalt.
Spennende historie, avslutta av en politiker med integritet! Historien får vi på Øvre Verket 1. november!
Et knippe avisoppslag fra striden om Øvre Verket fra 1974 fram til vedtaket i 1982
4. november 1987 ble Senteret offisielt åpnet. Begivenheten ble markert med hornmusikk, taler, stort frammøte av folk, bløtkake og kaffe og rikt utvalg av varer fra 9 butikker. Butikk for salg av dagligvarer, barneklær, blomster, kiosk/leker, frisør, konfeksjon og parfymeri var på plass. Snart kom også blant annet postkontor, apotek, trygdekontor og optiker.
Det 3200 kvm store bygget kostet 18,6 mill. kroner. Året etter flyttet Holla sparebank inn i eget påbygg, lokalene nærmest samfunnshuset. Flere fra den eldre generasjon uttalte at «vi hadde aldri trodd at et slikt hus skulle bygges ute i Kallekjelle og Øra, hvor vi gikk på skøyter i unge år».
Oppslag i Varden 24. nov. 1987
Filmklippet viser først innredning av blomsterbutikken. Deretter hører vi Ulefoss skolekorps spille før ordfører Ole Moen holder åpningstalen. Til sist livlig handel i blomsterbutikken.
Ordfører Ole Moen sier i sin tale at dette er et bygg å være stolt av og oppfordrer innbyggerne til å bruke penger lokalt for å stoppe den store handelslekkasjen fra Ulefoss.
Blant flere ser vi Willy Lieng, Toril Borgen Lieng, Einar Borgen, skolekorpset ledet av Henning Hanto, drillpiker, Alis Briskemyr, Elin Bjørndalen, Sven Erik Nilsen, Gerhard Hedlund, ordfører Ole Moen, næringskonsulent Magne Paulsen, kjøpmann Ivar Nilsen, Astrid Andersen, Mona Karlson, Hans Storli, Asbjørn Norem, Olaf H. Skårdal og Gudrun Juliussen.
Opptaket ble gjort 4. nov. 1987.
Varighet: 8 min. 7 sek.
Videograf: Erling Vrålstad/Liv Berit Vrålstad
Legges ut med tillatelse fra Guro Vrålstad.
Du finner de øvrige videoene i historielagets videoarkiv via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Video.