![Store mengder køl](https://www.holla-historielag.no/info/wp-content/uploads/2022/04/HHL_Store-mengder-kol-01_innlegg_100pct.jpg" "Store mengder køl")
I dag – mandag 25. april – har dugnadsgjengen fjerna jorda på mila. Etter en liten tyvtitt kan vi garantere at prosjektet har vært hundre prosent vellykket. Det er store mengder køl .
På onsdag 27. april kl.9 møtes vi for å fjerne baret og begynne å ta ut køl.
Prisen blir kr 100,- pr. sekk for medlemmer og kr 150,- til andre.
Vi blir å treffe på mila fra onsdag og ut uka!
Dersom du har flere opplysninger om bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.
Du finner en oversikt over alle fotoalbumene på historielagets nettsider via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Bilder.
Fensdagene har blitt avholdt med bl.a. foredrag og guida tur. Her er litt om turen med regiongeolog Sven Dahlgren og leder av Gea Norvegica, Kristin Rangnes torsdag 21. april.
Turen starta ved Holla kirkeruin. I området her blei det fortalt at det for ca. 580 millioner år siden var ein vulkan som kanskje raga rundt 3 kilometer i været. Det er spor etter vulkanen i vid omkrets, f.eks. ved Sannavann, og også i andre kommuner.
Vi kjørte/sykla deretter til lia øst for Søve. I nærheten av der vegen ned fra Søve kommer inn på Grønvoldvegen er jorda på et felt blitt fjerna og en kan se rauhaugitten (se bilder). Rauhaugitt utsatt for vær og vind er brun. Dahlgren hadde med ei utsaga prøve og da er fargen meir gråaktig (se bilde).
I rauhaugitten ligger det her ein liten andel av det som blir kalt sjeldne jordarter. Dette ser vi på den utskjærte biten som brune «flekker» eller ansamlinger. Det blei bl.a. fortalt at av thorium fantes det forekomster i verden med mye høyere relativt innhold av thorium enn på Fen. Dette som et veldig kortfatta inntrykk fra turen.
Takk for ei interessant kveldsbeite.
Skjærtorsdag inviterte Geir Haatveit til foredrag på Høyden. Temaet var i hovedsak Holla kirkeruin. Det er alltid givanes å høyre på folk som kan sine ting, så også her.
Geir fortalte bl.a. litt om sogneprest Michel Nielsøn Thones gravplate fra 1672, som nå er plassert innvendig på kirkas sørvegg. Han bemerka kvaliteten på plata som blei støpt av Holden Jernværk i 1672, bare 15 år etter oppstarten.
Det var ofte et problem før at større støypeplater kunne slå seg etter at dei blei avkjølt. Så ikkje med denne. God kvalitet også på mønsteret på plata. Plata er det eldste produkt frå Jernverket på Ulefoss som ein kan sjå offentlig.
Foredraget var bra besøkt.
Akantusranka frå denne gravplata er logo til Holla Historielag.
Et lite opplegg til de med heimepåske: Skjærtorsdag kl. 14 blir det mulig å høre historien(e) om Holla gamle kirke (Kirkeruinene). Bare møt opp på Høyden.
For de som vaser rundt i snøen, blir det et tilbud seinere.
God påske!
Dersom du har flere opplysninger om bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.
Nedenfor ser du de 9 «nye» bildene.
Låntager Ole Johnsen Grini lånte 9 kroner i Lunde Sparebank 6. november 1879. Lånebeløpet tilsvarte den gang en god ukelønn.
Ole bodde på Grini nordre i Landsmarka på denne tiden og fant sin kausjonist på nabogården, Glettungstå. Johannes Brynnildsen Glettungstaa manglet skriveferdigheter og har derfor underskrevet «med påholden pen». Johannes var født på Kolle i Helgen i 1822 og døde på Glettungstå i 1912.
På baksiden av dokumentet ser vi at Ole har betalt avdrag på kroner 1, samt 26 øre i renter. Eilef Lunde fra Sparebanken har underskrevet. Eilef Johannesen Lunde (1848-1904) var kasserer i Sparebanken og senere ordfører i Lunde i perioden 1884-1904. Lunde Sparebank ble for øvrig stiftet i 1862, 15 år før Holla Sparebank.
Ole Johnsen var født i Deilevje/Heisholt vestre (Lanna) på Ulefoss i 1818. Han bodde også på Ringsevja, Bjerva i Lunde og på Grini i Landsmarka. Ole og kona Ingeborg døde begge i Deilevje på Odden/Lanna i 1904. Ole var i mange år kusk for familien Cappelen. Han kjørte Cappelen-familien hver vinter til Kristiania (Wergelandsveien i Oslo) hvor de var i perioden januar–mai. Det tok tre dager hver vei med hest og slede/vogn.
I dag er det hundrevis av etterkommere etter Ole Johnsen.
For første gang er det utgitt ei bok om langeleiken – et av våre aller eldste strengeinstrumenter. Boka med tittelen «Langeleiken – heile Noregs instrument» er på hele 517 sider og inneholder også omtale av Hollas stolte langeleiktradisjon.
Forfatterne Bjørn Aksdal og Elisabeth Kværne gir leserne en grundig gjennomgang av langeleikens historie, utvikling og utbredelse i Norge. Boka er rikt illustrert og inneholder dessuten et register over alle de drøyt 300 langeleikene forfatterne har undersøkt. En femdel av disse hører hjemme i Telemark, hvorav minst 4 er fra Holla.
Det er først og fremst instrumentet som er i fokus i denne boka. Men for å utfylle bildet av miljøet og tradisjonen har forfatterne også inkludert omtale av dem som lagde og spilte langeleik, deriblant Holla-musikerne Jens Brennebu (1829–1904), Lina Holte (1893–1970) og Arthur Vibeto (1906–1971).
Fram til midten av 1700-tallet var langeleiken utbredt over store deler av landet. Fortsatt er instrumentet en livskraftig del av norsk kulturliv. I dag er det spesielt i Valdres, men også i Hallingdal, Telemark og Vest-Oppland tradisjonen føres videre.
Bokslepp
Fredag 1. april 2022 ble Langeleik-boka presentert på et bokslepp i Det Norske Vitenskapsakademiet i Oslo. Gjennom et rikholdig og variert program fikk de tilstedeværende oppleve langeleikspill fra ulike kanter av landet, framført av såvel ungdom som voksne.
Det var stor variasjon i utforming og utsmykking av de mange langeleikene som ble brukt. Blant dem var en kopi av den aller eldste langeleiken vi har funnet her til lands, som er datert år 1524.
Folkemusikkstudent Andrea Søgnen (21) fra Gol i Hallingdal framførte «Den store grå bukken» i to versjoner med ulik spilleteknikk. Den ene ble framført slik Lina Holte spilte den med faste strøk, den andre slik Arthur Vibeto gjorde det med varierende strøk. Se videoen nedenfor.
NB! Legg merke til hvordan Andrea Søgnen bruker høyrehånda med snerten (plekteret) forskjellig i de to opptakene.
Opptaket er fra boksleppet fredag 1. april 2022
Varighet: 1 min 36 sek
Videograf: Paul Heisholt
I et lydopptak fra 1979 forteller 80-årige Ragnhild Moxness (1899–1989) om arbeidet med boka «Fra det gamle Ulefoss», som kom ut samme året. Vi får også høre om slekter, mennesker og forhold i dagliglivet på Verket, Sagene og ellers i Holla.
Ragnhild Moxness ga inntektene fra salget av boka til nyetablerte Holla Historielag, som dermed fikk en solid startkapital. Samme året ble
Lydopptaket er fra en pressekonferanse på Telemark Fylkesbibliotek, Ulefoss 13. september 1979. Møtet ble ledet av Arne Johan Gjermundsen og Hans Olav Bærland.
Du finner dette og mange andre lydopptak via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Lyd | Dagligliv-fanen. Bla deg så ned til «Samtale med Ragnhild Moxness». Alternativt kan du ganske enkelt klikke på bildet til venstre.
Det har vært en viss interesse for bedriftsavisene Ulefos-Nytt og AUB-Posten, som nå finnes komplette her på historielagets nettsider. Men enkelte synes å ha problemer med å finne fram. Her følger derfor en enkel veiledning:
En del av personene i bildene er foreløpig uidentifisert. Så om du kjenner igjen noen av dem eller har andre opplysninger om bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.
Nedenfor ser du de 9 «nye» bildene.
Alle påmeldte til fullt hus på Øvre Verket førstkommende lørdag, har virkelig grunn til å glede seg til Arvid Høgvolds historiekveld om Ulefoss!
Her er en liten forsmak med én av sju musikalske illustrasjoner til forestillingen.
Mesteparten av steinprøver, skilt m.m. til Geologiutstillinga er nå flytta til Huset på muren på Øvre Verket. Flyttinga gjer vi fordi utstillinga i Gamlebanken på Krøsset har vori stengt i mange år.
For kanskje 10-12 år sidan var det forslag om å lage ei trapp mellom 1. og 2. etasje i Gamlebanken for slik å kunne halde utstillinga åpen mens turistinformasjonen var åpen. Dette, som då kosta ca. 80.000 kr. blei nedstemt i kommunestyret. Dei folkevalgtes vilje til å satse på vår nesten eineståande geologi kunne dessverre vori betre. Dette er bakgrunnen for at Holla Historielag nå flyttar geologiutstillinga for så å åpne den igjen på Øvre Verket.
Nå framover skal, etter hva vi forstår, sikring og planer for Gruveåsen opp til behandling i formannskap og kommunestyre. Vi har grunn til å håpe at det nå blir større satsing på dette.
Ein trestige som har stått nede i ein gruvegang i Gruveåsen er nå kommi på plass i uthuset ved Huset på muren. I uthuset er det nå rydda plass for bl.a. ein del av geologihistorien som ikkje har vori vist før.
Les vognmann Wilhelm Augestads beretning om den gang han kjørte lønningene fra Gjerpen Sparebank i Skien til Ulefos Jernværk med hest og slede. Fire timer hver vei tok ferden på isen over Norsjø.
Pengene hadde han i ei «skreppe», som opp igjennom årene har fraktet millioner til Ulefos Jernværk. Pengeveska er sydd om flere ganger etter hvert som pengebeløpene ble stadig større. I dag finnes veska vel bevart på Holden Hovedgård.
Dette var på alle måter en annen tid. Augestads beretning står i sterk kontrast til dagens pengetransporter, der kontantbeholdninger fraktes i pansrede biler med bevæpnede vakter.
Historien om denne pengetransporten og mye annet kan du lese om i de siste årgangene av Ulefos-Nytt (1956–60), som vi idag (14.03.2022) har lagt ut her på historielagets nettsider. Disse fem årgangene består av 13 utgaver.
Med dette er samtlige 12 årganger/61 utgaver av Ulefos-Nytt gjort tilgjengelige.
I forbindelse med jubileet ble boka «Ulefos Jernværk 1657–1957» utgitt. Den er forfattet av Yngvar Hauge.
Natt til lørdag 29. juli 1961 brøt det ut brann på kjøkkenet på Ulefos Hovedgaard. Brannen ødela vestfløyen og påførte midtbygningen store skader. Kun iherdig innsats fra Aall og Cappelens brannvern, Skien brannvesen, mannskap fra Aalls Sliperi, samt nattskiftet fra Søve Gruver reddet Hovedgaarden fra å brenne ned til grunnen.
Reportasjen om denne brannen og mye annet kan du lese om i de siste årgangene av AUB-Posten (1961–63), som vi idag (14.03.2022) har lagt ut her på historielagets nettsider. De tre årgangene består av 7 utgaver.
Med dette er samtlige 10 årganger/26 utgaver av AUB-Posten gjort tilgjengelige.
Se også boka til Per Bernt Tufte om «Skipsbygging ved Skien og Norsjø 1864–1874»
Bernt Solvoll fikk sin fortjente pris på årsmøtet i Holla Historielag på torsdag 10. mars. Styret vil igjen gratulere så mye.
Dette er begrunnelsen for prisen:
Holla Historielag har tildelt Bernt Solvoll Holla Historielags Lokalhistoriepris. Med prisen følger kr. 5.000 i prispenger.
Med rehabiliteringa av Stallane i 2018/19 tok arbeidet med lokalhistorien en ny retning for Holla Historielag. Med dette blei det lagt inn mer tid og krefter på praktisk arbeid for å ta vare på kulturminner i kommunen. Engasjementet til Bernt Solvoll var avgjørende i så måte.
For å rehabilitere denne tømmerkoia måtte det gjøres omfattende kvalifisert tømrerarbeide. Uten Bernt Solvolls engasjement og kunnskaper om dette, hadde ikke Historielaget tatt på seg dette arbeidet. Det samme gjaldt spørsmålet om å ta vare på den gamle tømra på Sandbakken. Også her var Bernts engasjement sterkt medvirkende til at denne tømra blei tatt vare på. Praktisk arbeid har tilført laget økt engasjement og trivsel.
Bernt har i mange år prega kulturen i Nome bl.a. med ei rekke lokale sanger og viser som er med på å beskrive lokalhistorien. Spesielt samarbeidet de siste åra har resultert i ei rekke fine sanger, noen basert på inspirasjon fra vårt felles arbeid. Han deltok også mye i milebygginga på Dagsrud og dagen vi starta bygginga hadde Bernt allerede den første låten klar. Og underveis kom det fleire.
I tillegg har Bernt dokumentert det arbeidet som er beskrivi med video. Dette blei også gjort i forbindelse med 17.mai i 2021 hvor han laga video om lagets aktiviteter som blei sendt på nettet i regi av 17. mai komitéen i Kommunen. Bernt har også vært en flittig skribent i Holla-Minner. I tillegg er han lett å be på for å bidra med sang og musikk på Historielagets tilstelninger.
Kort sagt er Bernt en viktig ressursperson for Historielaget, og hans bidrag de siste åra har vært med på å skape økt interesse for laget.
Bernt er en fortjent mottaker av Holla Historielags Lokalhistoriepris, og vi gratulerer med prisen.
Styret i Holla Historielag
I 1994 hadde omviserne i Museumsleiligheten oppsummerings- og hyggekveld på Konditoriet på Øvre Verket. Kåre og Alfhild Tangen spilte og sang for de frammøtte.
Daværende formann i historielaget, Tormod Halvorsen, har fanget glimt fra denne sammenkomsten i et video-opptak, som du finner via hovedmenyen Bilder-Lyd-Video | Video | Lagsaktiviteter-fanen.
I alt 45 medlemmer av Holla Historielag var engasjert som omvisere i Museumsleiligheten dette året. Også den gang var Museumsleiligheten hovedattraksjonen på Øvre Verket. Folk fra flere kanter av verden var innom i perioden mai–august.
Holla Historielag avholder årsmøte på RIBO torsdag 10. mars kl. 18.00.
Velkommen til en hyggelig kveld.
Etter årsmøtet:
Andreas og Helbjørg Kristensens vakre ferdighus fra Aall Ulefos Brug vakte i sin tid oppmerksomhet på Ulefoss. AUB-Posten bringer opplysninger om og bilder fra huset. Og så var det historien om han Sterke-Nils….
Dette og mye annet kan du lese om i 1959- og 1960-årgangene av AUB-Posten, som vi idag (28.02.2022) har gjort tilgjengelig her på historielagets nettsider. De to årgangene består av 6 utgaver.
I 1955 ble hele 14 arbeidere hedret med Norges Vels fortjenstmedalje for 50 års tjeneste for Ulefos Jernværk. Se bilder fra medaljeutdelingen på Holden og les humoristiske vers (deviser) om jubilantene – som vanlig forfattet av avdelingssjef Einar Jespersen. Det samme året prydet Ulefos kamin nr. 114 fem millioner fyrstikkesker.
Dette og mye annet kan du lese om i 1954- og 1955-årgangene av Ulefos-Nytt, som vi idag (28.02.2022) har gjort tilgjengelig her på historielagets nettsider. Disse to årgangene består av 10 utgaver.
Hør dessuten lydopptaket «Samtale med Hanna Hanssen om faren Måns Jønsson» her på historielagets nettsider. Dette opptaket kan du også finne via hovedmenyen: : Bilder–Lyd–Video | Lyd | Arbeidsliv-fanen
Hør dessuten lydopptaket «Samtale med Karl Nilsen». Dette opptaket kan du også finne via hovedmenyen: : Bilder–Lyd–Video | Lyd | Arbeidsliv-fanen
Hør opptak med Ulefoss Danseorkester. Disse opptakene finner du også via hovedmenyen: : Bilder–Lyd–Video | Lyd | Musikk-fanen
