Thones gravplate fra 1672

Thones gravplate fra 1672
Skjærtorsdag inviterte Geir Haatveit til foredrag på Høyden. Temaet var i hovedsak Holla kirkeruin. Det er alltid givanes å høyre på folk som kan sine ting, så også her.

Geir fortalte bl.a. litt om sogneprest Michel Nielsøn Thones gravplate fra 1672, som nå er plassert innvendig på kirkas sørvegg. Han bemerka kvaliteten på plata som blei støpt av Holden Jernværk i 1672, bare 15 år etter oppstarten.

Det var ofte et problem før at større støypeplater kunne slå seg etter at dei blei avkjølt. Så ikkje med denne. God kvalitet også på mønsteret på plata. Plata er det eldste produkt frå Jernverket på Ulefoss som ein kan sjå offentlig.

Foredraget var bra besøkt.

Akantusranka frå denne gravplata er logo til Holla Historielag.

Bilder fra krigen m.m.

Et knippe gamle bilder – flere fra krigens dager – er lagt til i fotoalbumet Gamle Holla-bilder. Her er også et klassebilde fra 7. klasse på Ulefoss skole i 1931–32.

Dersom du har flere opplysninger om bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.

Nedenfor ser du de 9 «nye» bildene.

 
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
 

Lånte 9 kroner – måtte ha kausjonist

Låneavtale fra 1879
Låntager Ole Johnsen Grini lånte 9 kroner i Lunde Sparebank 6. november 1879. Lånebeløpet tilsvarte den gang en god ukelønn.

Ole bodde på Grini nordre i Landsmarka på denne tiden og fant sin kausjonist på nabogården, Glettungstå. Johannes Brynnildsen Glettungstaa manglet skriveferdigheter og har derfor underskrevet «med påholden pen». Johannes var født på Kolle i Helgen i 1822 og døde på Glettungstå i 1912.

På baksiden av dokumentet ser vi at Ole har betalt avdrag på kroner 1, samt 26 øre i renter. Eilef Lunde fra Sparebanken har underskrevet. Eilef Johannesen Lunde (1848-1904) var kasserer i Sparebanken og senere ordfører i Lunde i perioden 1884-1904. Lunde Sparebank ble for øvrig stiftet i 1862, 15 år før Holla Sparebank.

Ole Johnsen var født i Deilevje/Heisholt vestre (Lanna) på Ulefoss i 1818. Han bodde også på Ringsevja, Bjerva i Lunde og på Grini i Landsmarka. Ole og kona Ingeborg døde begge i Deilevje på Odden/Lanna i 1904. Ole var i mange år kusk for familien Cappelen. Han kjørte Cappelen-familien hver vinter til Kristiania (Wergelandsveien i Oslo) hvor de var i perioden januar–mai. Det tok tre dager hver vei med hest og slede/vogn.

I dag er det hundrevis av etterkommere etter Ole Johnsen.

Låneavtale fra 1879 (bakside)
Dette originale lånepapiret fra 1879 ble funnet i Slusevokterboligen under opprydding i 2022. Historielaget synes lånepapiret er en kuriositet. 9 kroner var mye penger den gang. De fleste familiene skyldte penger fra måned til måned.

Langeleiken – heile Noregs instrument


For første gang er det utgitt ei bok om langeleiken – et av våre aller eldste strengeinstrumenter. Boka med tittelen «Langeleiken – heile Noregs instrument» er på hele 517 sider og inneholder også omtale av Hollas stolte langeleiktradisjon.

Forfatterne Bjørn Aksdal og Elisabeth Kværne gir leserne en grundig gjennomgang av langeleikens historie, utvikling og utbredelse i Norge. Boka er rikt illustrert og inneholder dessuten et register over alle de drøyt 300 langeleikene forfatterne har undersøkt. En femdel av disse hører hjemme i Telemark, hvorav minst 4 er fra Holla.

Det er først og fremst instrumentet som er i fokus i denne boka. Men for å utfylle bildet av miljøet og tradisjonen har forfatterne også inkludert omtale av dem som lagde og spilte langeleik, deriblant Holla-musikerne Jens Brennebu (1829–1904), Lina Holte (1893–1970) og Arthur Vibeto (1906–1971).

Fram til midten av 1700-tallet var langeleiken utbredt over store deler av landet. Fortsatt er instrumentet en livskraftig del av norsk kulturliv. I dag er det spesielt i Valdres, men også i Hallingdal, Telemark og Vest-Oppland tradisjonen føres videre.

Bokslepp

Fredag 1. april 2022 ble Langeleik-boka presentert på et bokslepp i Det Norske Vitenskapsakademiet i Oslo. Gjennom et rikholdig og variert program fikk de tilstedeværende oppleve langeleikspill fra ulike kanter av landet, framført av såvel ungdom som voksne.

Det var stor variasjon i utforming og utsmykking av de mange langeleikene som ble brukt. Blant dem var en kopi av den aller eldste langeleiken vi har funnet her til lands, som er datert år 1524.

Folkemusikkstudent Andrea Søgnen (21) fra Gol i Hallingdal framførte «Den store grå bukken» i to versjoner med ulik spilleteknikk. Den ene ble framført slik Lina Holte spilte den med faste strøk, den andre slik Arthur Vibeto gjorde det med varierende strøk. Se videoen nedenfor.

NB! Legg merke til hvordan Andrea Søgnen bruker høyrehånda med snerten (plekteret) forskjellig i de to opptakene.

Opptaket er fra boksleppet fredag 1. april 2022
Varighet: 1 min 36 sek
Videograf: Paul Heisholt

  • Folkemusikkarkivar og forfatter Elisabeth Kværne ledet forsamlinga gjennom programmet under boksleppet.

Mer om langeleik
  • Boka «Langeleiken – heile Noregs instrument» er til utlån på Nome bibliotek. Du finner mer informasjon om den under Lokalhistoriske bøker. Boka kan for øvrig kjøpes i bokhandlere og på nett – eller bestilles fra Novus Forlag.
  • Les Kai Ove Bjerkelunds artikkel om langeleiktradisjonen i Holla. Den finner du i Holla-Minner 2019, side 16–28.
  • Holla Historielag har samla en del lydopptak av langeleikspill framført av lokale musikere. Du finner dem via hovedmenyen: Bilde–Lyd–Video | Lyd | Musikk-fanen eller ved å gå til denne samlesida.
  • Høsten 2021 utga Valdres Folkemuseum en CD med langeleikopptak (1955–83), som bærer tittelen «Høyre du, mann!». Både Arthur Vibeto og Lina Holte er representert på CD-en. Du kan høre utdrag fra plata på YouTube: Høyre du, Mann!.
  • Les historielagets dekning av platesleppet for CD-en «Høyre du, mann!» på Fagernes 20. september 2021.
  • «Lær langeleik» er en serie på 20 opplæringsfilmer som Norsk Langeleikfoum, Valdres Folkemusikkarrangement og Nord-Aurdal kulturskule har produsert. Filmene finner du på YouTube: Lær langeleik.

Samtale med Ragnhild Moxness

Ragnhild Moxness
Ragnhild Moxness (1899–1989)
Klikk på bildet for å gå til lydopptaket.

I et lydopptak fra 1979 forteller 80-årige Ragnhild Moxness (1899–1989) om arbeidet med boka «Fra det gamle Ulefoss», som kom ut samme året. Vi får også høre om slekter, mennesker og forhold i dagliglivet på Verket, Sagene og ellers i Holla.

Ragnhild Moxness ga inntektene fra salget av boka til nyetablerte Holla Historielag, som dermed fikk en solid startkapital. Samme året ble Ragnhild Moxness hedret med æresmedlemskap i Holla Historielag. Hun ble dermed historielagets aller første æresmedlem.

Lydopptaket er fra en pressekonferanse på Telemark Fylkesbibliotek, Ulefoss 13. september 1979. Møtet ble ledet av Arne Johan Gjermundsen og Hans Olav Bærland.

Du finner dette og mange andre lydopptak via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Lyd | Dagligliv-fanen. Bla deg så ned til «Samtale med Ragnhild Moxness». Alternativt kan du ganske enkelt klikke på bildet til venstre.

Bedriftsavisene – hvor finner jeg dem?

Det har vært en viss interesse for bedriftsavisene Ulefos-Nytt og AUB-Posten, som nå finnes komplette her på historielagets nettsider. Men enkelte synes å ha problemer med å finne fram. Her følger derfor en enkel veiledning:

 
          

Gubberenn i Hollabakken m.m.

Flere nye bilder er lagt til i fotoalbumet Gamle Holla-bilder. De fleste av dem er funnet under en opprydding nylig i 2. etasje på Slusevokterboligen på Krøsset.

En del av personene i bildene er foreløpig uidentifisert. Så om du kjenner igjen noen av dem eller har andre opplysninger om bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.

Nedenfor ser du de 9 «nye» bildene.

 
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
 

Utstillinga i Huset på muren tar form

Mesteparten av steinprøver, skilt m.m. til Geologiutstillinga er nå flytta til Huset på muren på Øvre Verket. Flyttinga gjer vi fordi utstillinga i Gamlebanken på Krøsset har vori stengt i mange år.

For kanskje 10-12 år sidan var det forslag om å lage ei trapp mellom 1. og 2. etasje i Gamlebanken for slik å kunne halde utstillinga åpen mens turistinformasjonen var åpen. Dette, som då kosta ca. 80.000 kr. blei nedstemt i kommunestyret. Dei folkevalgtes vilje til å satse på vår nesten eineståande geologi kunne dessverre vori betre. Dette er bakgrunnen for at Holla Historielag nå flyttar geologiutstillinga for så å åpne den igjen på Øvre Verket.

Nå framover skal, etter hva vi forstår, sikring og planer for Gruveåsen opp til behandling i formannskap og kommunestyre. Vi har grunn til å håpe at det nå blir større satsing på dette.

Ein trestige som har stått nede i ein gruvegang i Gruveåsen er nå kommi på plass i uthuset ved Huset på muren. I uthuset er det nå rydda plass for bl.a. ein del av geologihistorien som ikkje har vori vist før.

Lønninger med hest og slede over Norsjø

Les vognmann Wilhelm Augestads beretning om den gang han kjørte lønningene fra Gjerpen Sparebank i Skien til Ulefos Jernværk med hest og slede. Fire timer hver vei tok ferden på isen over Norsjø.

Pengene hadde han i ei «skreppe», som opp igjennom årene har fraktet millioner til Ulefos Jernværk. Pengeveska er sydd om flere ganger etter hvert som pengebeløpene ble stadig større. I dag finnes veska vel bevart på Holden Hovedgård.

Dette var på alle måter en annen tid. Augestads beretning står i sterk kontrast til dagens pengetransporter, der kontantbeholdninger fraktes i pansrede biler med bevæpnede vakter.

Historien om denne pengetransporten og mye annet kan du lese om i de siste årgangene av Ulefos-Nytt (1956–60), som vi idag (14.03.2022) har lagt ut her på historielagets nettsider. Disse fem årgangene består av 13 utgaver.

Med dette er samtlige 12 årganger/61 utgaver av Ulefos-Nytt gjort tilgjengelige.

Da vognmann Wilhelm Augestad kjørte lønninga til Ulefoss
↠ Ulefos-Nytt nr. 3/1956 (s. 2)

 

  • Sprek pensjonist: 78 år gamle Andreas Kristensen avbildet etter en økt på skøytebanen. Kristensen sluttet på Ulefos Jernværks sliperi i mai 1949.


 
Andre utvalgte artikler fra Ulefos-Nytt 1956–1960

Ulefos Jernværk – 300 år
↠ Ulefos-Nytt nr. 2/1957 (s. 1–8)
↠ Ulefos-Nytt nr. 3/1957 (hele avisen)
  
Ulefos-Nytt bragte fyldig dekning av 300 års-jubileet i både tekst og bilder.

I forbindelse med jubileet ble boka «Ulefos Jernværk 1657–1957» utgitt. Den er forfattet av Yngvar Hauge.

Ulefos Jernværks barnehage
↠ Ulefos-Nytt nr. 1/1957 (s. 12–14)
  
Reportasje fra barnehagen, som Ingeborg Cappelen (1898–1978) tok initiativet til å opprette for jernverkets ansatte allerede i 1943. Barnehagen holdt til i 3. etasje på Holden Hovedgård. I parken var det satt opp sandkasser og husker for barna.

Publiserte innnlegg om bedriftsavisene

Brannen på Ulefos Hovedgaard i 1961

Natt til lørdag 29. juli 1961 brøt det ut brann på kjøkkenet på Ulefos Hovedgaard. Brannen ødela vestfløyen og påførte midtbygningen store skader. Kun iherdig innsats fra Aall og Cappelens brannvern, Skien brannvesen, mannskap fra Aalls Sliperi, samt nattskiftet fra Søve Gruver reddet Hovedgaarden fra å brenne ned til grunnen.

Reportasjen om denne brannen og mye annet kan du lese om i de siste årgangene av AUB-Posten (1961–63), som vi idag (14.03.2022) har lagt ut her på historielagets nettsider. De tre årgangene består av 7 utgaver.

Med dette er samtlige 10 årganger/26 utgaver av AUB-Posten gjort tilgjengelige.

 

Brannen på Ulefos Hovedgaard
↠ AUB-Posten nr. 2/1961 (side 151-153, 163)
 
 

  • Glimt fra Ulefos Hovedgaard: Havesalen


 
Andre utvalgte artikler fra AUB-Posten 1961–1963

Båtbygging ved Aall-Ulefos Brug
↠ AUB-Posten nr. 2/1961 (s. 161)
 
 
Ulefoss hadde det som skulle til for å bygge seilskuter: malmfuru, tjære, kull, jernverk og dyktige snekkere. Med åpningen av Skien-Norsjø-kanalen i 1861, kombinert med økt etterspørsel etter tonnasje utløst av Krim-krigen (1853–56), lå veien åpen for skipsbygging på Ulefoss på 1860-tallet. Les om briggen «Adonis» og skonnerten «Messina».

Se også boka til Per Bernt Tufte om «Skipsbygging ved Skien og Norsjø 1864–1874»

 

Medaljeutdeling på Aall Ulefos Brug
↠ AUB-Posten nr. 3/1961 (s. 175–176)
  
I 1961 ble hele 27 arbeidere hedret med medaljer for 30–50 års tjeneste ved Aall-Ulefos Brug. Blant dem var sliperiarbeider Thor Hansen, høvleriarbeider Ole A. Lindalen, lagerekspeditør Hans Marum, lagerformann Ludvig Nilsen og dørfabrikkarbeider Fridtjof Pedersen

Publiserte innnlegg om bedriftsavisene

Lokalhistoriepris til Bernt Solvoll

Lokalhistorieprisen 2022 til Bernt Solvoll
Bernt Solvoll fikk sin fortjente pris på årsmøtet i Holla Historielag på torsdag 10. mars. Styret vil igjen gratulere så mye.

Dette er begrunnelsen for prisen:

Holla Historielag har tildelt Bernt Solvoll Holla Historielags Lokalhistoriepris. Med prisen følger kr. 5.000 i prispenger.

Med rehabiliteringa av Stallane i 2018/19 tok arbeidet med lokalhistorien en ny retning for Holla Historielag. Med dette blei det lagt inn mer tid og krefter på praktisk arbeid for å ta vare på kulturminner i kommunen. Engasjementet til Bernt Solvoll var avgjørende i så måte.

For å rehabilitere denne tømmerkoia måtte det gjøres omfattende kvalifisert tømrerarbeide. Uten Bernt Solvolls engasjement og kunnskaper om dette, hadde ikke Historielaget tatt på seg dette arbeidet. Det samme gjaldt spørsmålet om å ta vare på den gamle tømra på Sandbakken. Også her var Bernts engasjement sterkt medvirkende til at denne tømra blei tatt vare på. Praktisk arbeid har tilført laget økt engasjement og trivsel.

Bernt har i mange år prega kulturen i Nome bl.a. med ei rekke lokale sanger og viser som er med på å beskrive lokalhistorien. Spesielt samarbeidet de siste åra har resultert i ei rekke fine sanger, noen basert på inspirasjon fra vårt felles arbeid. Han deltok også mye i milebygginga på Dagsrud og dagen vi starta bygginga hadde Bernt allerede den første låten klar. Og underveis kom det fleire.

I tillegg har Bernt dokumentert det arbeidet som er beskrivi med video. Dette blei også gjort i forbindelse med 17.mai i 2021 hvor han laga video om lagets aktiviteter som blei sendt på nettet i regi av 17. mai komitéen i Kommunen. Bernt har også vært en flittig skribent i Holla-Minner. I tillegg er han lett å be på for å bidra med sang og musikk på Historielagets tilstelninger.

Kort sagt er Bernt en viktig ressursperson for Historielaget, og hans bidrag de siste åra har vært med på å skape økt interesse for laget.

Bernt er en fortjent mottaker av Holla Historielags Lokalhistoriepris, og vi gratulerer med prisen.

Styret i Holla Historielag

Hyggekveld for omvisere


I 1994 hadde omviserne i Museumsleiligheten oppsummerings- og hyggekveld på Konditoriet på Øvre Verket. Kåre og Alfhild Tangen spilte og sang for de frammøtte.

Daværende formann i historielaget, Tormod Halvorsen, har fanget glimt fra denne sammenkomsten i et video-opptak, som du finner via hovedmenyen Bilder-Lyd-Video | Video | Lagsaktiviteter-fanen.

I alt 45 medlemmer av Holla Historielag var engasjert som omvisere i Museumsleiligheten dette året. Også den gang var Museumsleiligheten hovedattraksjonen på Øvre Verket. Folk fra flere kanter av verden var innom i perioden mai–august.

Årsmøte på RIBO


Holla Historielag avholder årsmøte på RIBO torsdag 10. mars kl. 18.00.
Velkommen til en hyggelig kveld.

Sakliste:

  1. Godkjenning av sakliste og innkalling
  2. Valg av årsmøtesekretær og årsmøteleder
  3. Valg av to personer til å skrive under årsmøteprotokollen
  4. Regnskap
  5. Fastsetting av medlemskontingenter. Forslag uendret 200kr. enkeltperson, 300 kr. for familie.
  6. Budsjett og årsmelding
  7. Innkomne saker. Saker fra medlemmene (meldes styret innen ei uke før møtet)
  8. Valg

Etter årsmøtet:

  • Underholdning
  • Nettside-nyheter
  • Utdeling av lokalhistoriepris
  • Servering

Ferdighus og Sterke-Nils

Andreas og Helbjørg Kristensens vakre ferdighus fra Aall Ulefos Brug vakte i sin tid oppmerksomhet på Ulefoss. AUB-Posten bringer opplysninger om og bilder fra huset. Og så var det historien om han Sterke-Nils….

Dette og mye annet kan du lese om i 1959- og 1960-årgangene av AUB-Posten, som vi idag (28.02.2022) har gjort tilgjengelig her på historielagets nettsider. De to årgangene består av 6 utgaver.

 

Ferdighus i vakre omgivelser
↠ AUB-Posten nr. 2/1959 (s. 35)
 
 
Huset til Andreas og Helbjørg Kristensens ble levert monteringsferdig fra ferdighusfabrikken. Byggearbeidene begynte i mai 1957 og ekteparet Kristensen kunne flytte inn i november samme året.
 

Historien om Sterke-Nils
↠ AUB-Posten nr. 1/1959 (s. 35)
 
 
Seljord-dikteren Halvor J. Sandsdalen beretter denne gang om Sterke-Nils som levde i Seljord på 1700-talet. Vi kjenner vel alle til Sterke-Nils-steinen ved Seljord kirke, som han skal ha løftet.
 

  • Sterk-Nils-steinen i Seljord


 
Andre utvalgte artikler fra AUB-Posten 1959/1960

En av veteranene – Knut Bakkane
↠ AUB-Posten nr. 1/1959 (s. 11)
 
 
Knut Bakkane hører til den gamle garde ved Aall Ulefos Brug. I et intervju med AUB-Posten forteller han om «løst og fast» og om forholdene før og nå.
 

Cappelen og Aall utbygger i fellesskap Ulefossen og anlegger en ny dam
↠ AUB-Posten nr. 3/1960 (s. 15)
  
AUB-Posten bringer omtale av samarbeidsplanen som S. D. Cappelen, Ulefos Jernværk og Aall-Ulefos Brug inngikk om anlegging av en ny dam i Ulefossen og bygging av en ny, felles kraftstasjon.

Publiserte innnlegg om bedriftsavisene

Medaljedryss og fyrstikker

I 1955 ble hele 14 arbeidere hedret med Norges Vels fortjenstmedalje for 50 års tjeneste for Ulefos Jernværk. Se bilder fra medaljeutdelingen på Holden og les humoristiske vers (deviser) om jubilantene – som vanlig forfattet av avdelingssjef Einar Jespersen. Det samme året prydet Ulefos kamin nr. 114 fem millioner fyrstikkesker.

Dette og mye annet kan du lese om i 1954- og 1955-årgangene av Ulefos-Nytt, som vi idag (28.02.2022) har gjort tilgjengelig her på historielagets nettsider. Disse to årgangene består av 10 utgaver.

Stort medaljedryss ved Ulefos Jernværk
↠ Ulefos-Nytt nr. 2/1955 (s. 4-8)
  
De som ble hedret var: Hans Asplund, Karl Finkenhagen, Johan Frosta, Gullik Grini, Ole Haugen, Halvor Heggland, Gustav Hollaseter, Andreas Jakobsen, Nils Johannesen, Hans Odinsen, Olav Plassen, Nils Teigen, Hans Røybekk, Torjus Ugge.
 

Har De sett vår fyrstikkreklame?
↠ Ulefos-Nytt nr. 4/1955 (s. 16)
  
Reklame for Ulefos kamin nr. 114 ble trykket på 5 millioner fyrstikkesker i 1955. Den populære kaminen finnes fortsatt i mange boliger over hele landet. Kanskje er det flere av leserne som har tatt vare på slike fyrstikkesker med Jernværksreklame?
 

  • Tømmertrekk med hest


 
Andre utvalgte artikler fra Ulefos-Nytt 1954/1955

Måns Jønsson
↠ Ulefos-Nytt nr. 1/1955 (s. 7)
  
Les artikkelen om den tidligere herskapskusken hos Cappelen.

Hør dessuten lydopptaket «Samtale med Hanna Hanssen om faren Måns Jønsson» her på historielagets nettsider. Dette opptaket kan du også finne via hovedmenyen: : Bilder–Lyd–Video | Lyd | Arbeidsliv-fanen

Diamantbryllup
↠ Ulefos-Nytt nr. 5/1954 (s. 14)
  
Les om jernværksarbeider Karl Nilsen og kona Ingeborg som feirer diamantbryllup (60 år).

Hør dessuten lydopptaket «Samtale med Karl Nilsen». Dette opptaket kan du også finne via hovedmenyen: : Bilder–Lyd–Video | Lyd | Arbeidsliv-fanen

Hvor var vi i ferien?
↠ Ulefos-Nytt nr. 4/1954 (s. 11–12)
  
Seks jernværksarbeidere forteller fra sommerferien i 1954: Johan Kabbe, Kåre Juliussen, Ragnvald Nestegaard, Finn Reistad, Peder Johnsen og Frithjof Finkenhagen. Frithjof sier han spilte med Ulefoss Danseorkester ved Nomevann.

Hør opptak med Ulefoss Danseorkester. Disse opptakene finner du også via hovedmenyen: : Bilder–Lyd–Video | Lyd | Musikk-fanen


Publiserte innnlegg om bedriftsavisene

Vinter i heia


Opplev bildeminner fra vinteren 2009/2010 – vår foreløpig siste kalde og snørike vinter. Vi fikk snø og kulde i desember etterfulgt av mer snø og 3 måneder med sammenhengende kuldegrader.

Dette er en fotorevy fra Holla-heia og Ytre Landsmarka laget i 2011.

Her får du blant annet se foto fra Brennebu, Teksle, Sanna, Bømark, Odden, Børtekåsa, Sanna-elva, Teigefjell og Hollaseter, samt fra de flotte skiløypene i Stavsjørunden.

Glimt fra Ulefoss-historia

Glimt fra Ulefoss-historia
Lørdag 26.mars kl. 19.00 kan vi oppleve «Glimt fra Ulefoss-historia, according to Arvid».

Dette er en lokal produksjon ved Arvid Høgvoll, forfatter og forteller, Bernt Solvoll, låtskriver og sanger og Gunnar Sanden, med historiske bilder. Vi får høre om både historiske hendelser og folkelige anekdoter.

Arrangementet finner sted på Spiseriet på Øvre Verket. Åpent kjøkken fra 17.30. Påmelding til mobilnr. 991 64 073, Gerben.

Velkommen til en trivelig kveld i lokalmiljøet!

Beste stil om Ulefos Jernværk

Les de beste stilene om Jernværket skrevet av elever fra 6. og 7. klasse ved Ulefoss skole i 1953. Vinnerne – Per Tufte, Tore Andreassen, Lulla Høydalen og Marit Tveitstul – ble alle premiert med kr 25,- samt Coca-Cola og hjemmebakt kringle inne på Holden Hovedgård hos familien Cappelen.

Dette og mye annet kan du lese om i 1952- og 1953-årgangen av Ulefos-Nytt, som vi idag (14.02.2022) har gjort tilgjengelig her på historielagets nettsider. Disse to årgangene består av 13 utgaver.

Premiekonkurransen om den beste stil om Ulefos Jernværk
↠ Ulefos-Nytt nr. 4/1953 (s. 2-7)
 

  • Premieutdeling i konkurransen om den beste stilen om Ulefos Jernværk.
    Fra venstre: Thore Andreassen, Lulla Halvorsen, Marit Tveitstul, Per Tufte og sivilingeniør Diderik Cappelen jr. (1923–2017)


 
Andre utvalgte artikler fra Ulefos-Nytt 1952/1953

Elgjakt
↠ Ulefos-Nytt nr. 5/1953 (s. 5–7)
  
Bli med på elgjakt i Cappelens og Juels skoger i 1953. Dette i en tid der det årlig kun ble felt drøyt 4.000 elg i hele Norge. I dag felles mer enn 32.000 elg pr. år.

Hør også på separate lydopptak med i alt 8 jegere fra Holla og Landsmarka som forteller om jakt og fiske i eldre tid. Opptakene finner du via hovedmenyen: : Bilder–Lyd–Video | Lyd | Jakt og fiske-fanen

 

Ny produksjon av kumlokk
↠ Ulefos-Nytt nr. 3/1952 (s. 2–4)
  
Les om starten på gategodsproduksjonen i 1952. Dette skulle vise seg å bli Ulefos Jernværks viktigste produktområde frem til i dag.

Se også film om da Ulefos Jernværk laget kumlokk for «Norge Rundt». Lenke til dette NRK-programmet finner du via hovedmenyen: : Bilder–Lyd–Video | Video | Arbeidsliv-fanen


Publiserte innnlegg om bedriftsavisene
1 3 4 5 6 7 12