Holla Historielag

I dag kan vi presentere de første utgavene av AUB-Posten – bedriftsavisa til Aall Ulefos Brug. Vi begynner med de to første årgangene, AUB-Posten 1954–1955 (4 utgaver). Deretter vil det følge nye utgaver med 14 dagers mellomrom utover vinteren/våren fram til vi har publisert samtlige 10 årganger.

Avisene finner du via hovedmenyen: Lokalhistorie | Lokalhistoriske publikasjoner.

Nedenfor har vi trukket fram noen artikler fra de to første årgangene.

Noen utvalgte artikler fra AUB-Posten 1954–1955

De nye byggefeltene på Lindalen og Strømodden på Sagene
↠ AUB-Posten nr. 1/1954 (s. 3)

  

22 boliger var ferdigstilt i 1954 og flere var fra Aalls ferdighusfabrikk.

«Ulefoss i gammel og ny tid»
↠ AUB-Posten nr. 1/1955 [#1] (s. 15-17)
↠ AUB-Posten nr. 2/1955 [#2] (s. 13-17)
↠ AUB-Posten nr. 3/1955 [#3] (s. 12-16)

  

I disse utgavene av AUB-Posten fra 1955 kan vi lese de 3 første delene av artikkelserien om Aall-slekten – «Ulefoss i gammel og ny tid» – skrevet av kammerherre Cato Aall (1871–1957). Vi får hele historien om bedriften og slekten Aall fra 1500-tallet til 1963. Nesten som et lite Ulefoss-leksikon.

Historien om tresliperiet fra starten i 1881 og om prosessen med å lage tremasse
↠ AUB-Posten nr. 1/1955 (s. 2-4)

  

Historielaget har tatt vare på to av slipesteinene fra Aalls tresliperi. De er nå utstilt på Krøsset ved Slusevokterboligen. Se nyhetsinnlegget om slipesteinene.

Bedriftens vinterleker på Fiskestigjordet mellom Hovedgaarden og Eidselva
↠ AUB-Posten nr. 1/1955 (s. 19)

  

Bedriftsklubbens «Holmenkolldag» den 13. mars 1950 inkluderte langrenn, hinderløype og hopp. Både ansatte, ektefeller og barn deltok.

Reportasjer om dørproduksjonen, mekanisk verksted og transportavdelingen
↠ AUB-Posten nr. 2/1955 (s. 2-4, 6–7)

  

Her vil du blant annet finne bilder av slepebåten «Stærk» og lokomotivet som ble brukt på Bruket.

Julefeiring på 1950-tallet
↠ AUB-Posten nr. 3/1955 (s. 9)

  

Ansatte deler sine tanker om jul og julefeiring. Karl Nilsen, Nenna Låtun, John Johnsen og Marie Hansen har ordet.

I dag kan vi presentere de første utgavene av Ulefos-Nytt – bedriftsavisa til S D Cappelen • Ulefos Jernværk. Vi begynner med de to første årgangene, Ulefos-nytt 1949–1950 (16 utgaver). Deretter vil det følge nye utgaver med 14 dagers mellomrom utover vinteren/våren fram til vi har publisert 12 samtlige årganger.

Avisene finner du via hovedmenyen: Lokalhistorie | Lokalhistoriske publikasjoner.

Nedenfor har vi trukket fram noen artikler fra de to første årgangene.

Noen utvalgte artikler fra Ulefos-Nytt 1949–1950

Oppstarten av Ulefos Jernværks Barnehage i 1943
↠ Ulefos-Nytt nr. 2/1949 (s. 2-3)

  

Dette var Norges 3. bedriftsbarnehage og den ble drevet i mer enn 40 år. Fortalt av «Tante Venna». Venna Nedrebø (1916-2017) var styrer av barnehagen fra 1944 til 1951.
Du kan lese mer om Ulefos Jernværks barnehage i Holla-Minner 2007 (s. 83–85).

Maleren August Cappelen (1827-1852)
↠ Ulefos-Nytt nr. 1/1950 (s. 1-4)

  

Vi får et innblikk i hans liv og virke til han døde kun 25 år gammel.
Du finner mer om August Cappelen i Holla-Minner 1997 (s. 11–19) og Holla-Minner 2007 (s. 54–64).

Holla gård på 1950-tallet
↠ Ulefos-Nytt nr. 4/1949 (s. 1-2)

  

Holla gård var den gang Telemarks største gård.
Les mer om Holla gård i Holla-Minner 1995 (s. 92–95) og Holla-Minner 2019 (s. 135–137).

Helsesøster Gullborg Smukkestad (Haugen)
↠ Ulefos-Nytt nr. 5/1949 (s. 1-2)

  

Hun var assistent for bedriftslege Dr. Ragnar Brane på Ulefos Jernværk.
Du finner mer om Gullborg i Holla-Minner 2021 (s. 9–19).

Reportasje fra bedriftskonkurransen mellom Jernværket og Bruket i mars 1950
↠ Ulefos-nytt nr. 3/1950 (s. 7–8)

  

Det ble konkurrert i langrenn og hopp på Haugjordet.

Sluttspillet i fotball-NM for støperibedrifter i 1950
↠ Ulefos-Nytt nr. 6/1950 (s. 1–3)

  

NM ble avholdt i Bergen. Åge Eiklund var en fremtredende spiller på Jernværkslaget.
Men Åge kunne mer enn å spille fotball. Hør han synge sammen med Ulefoss Danseorkester (melodi nr. 8, 10 og 11).

Reportasjer om Ulefos Værks hornmusikk og bedriftens brannvern
↠ Ulefos-Nytt nr. 8/1950 (s. 1–2 og s. 6–7)

  

Mye har heldigvis skjedd med brannvesenets bilpark og utstyr siden den gang!

Gullbryllupet til Betzy og Marthinius Johnsen
↠ Ulefos-Nytt nr. 6/1950 (s. 4)

  

I Ulefos-Nytt hedres ansatte for lang og tro tjeneste – noen med mer enn 50 og 60 år i bedriften. Andre vies oppmerksomhet ved fødselsdager, bryllup og død. I 1950 får Marthinius Johnsen (1875–1962) omtale i forbindelse med sitt gullbryllup.
Marthinius begynte på Jernværket i 1883 bare 8 år gammel. Du kan høre ham intervjuet i NRK-programmet «En bedrift med tradisjoner: Samtale med gamle arbeidere på Ulefos Jernværk» fra 1946. I programmet fortelles det mange historier fra Holla og Ulefos Jernværk på 1800-tallet.

Holla Historielag har det siste halvåret jobbet med å digitalisere bedriftsavisene Ulefos-Nytt og AUB-Posten. Nå er vi klare til å presentere resultatet. Utover vinteren og våren 2022 vil vi gjøre disse avisene tilgjengelige på historielagets nettsider. De første utgavene vil bli lagt ut mandag 17. januar. Deretter legger vi ut nye utgaver med 14 dagers mellomrom fram til slutten av mars.

Avisene vil du finne via hovedmenyen: Lokalhistorie | Lokalhistoriske publikasjoner.

Avisene inneholder reportasjer fra bedriftenes ulike avdelinger og virksomheter, samtaler med ansatte, personalia-notiser (nyansettelser, fødselsdager, vielser, fødsler m.m.), referater fra bedriftslagenes prestasjoner, omtale av bedriftsforeningenes virksomheter og møter, presentasjon av bedriftens kunder, forhandlere og leverandører over hele landet – pluss mye, mye mer.

I tillegg er bedriftsavisene illustrert med bilder fra en rekke større og mindre begivenheter innafor og utafor bedriftsområdene, samt portretter av et stort antall medarbeidere. Her er det også en del signerte illustrasjoner/tegninger. De fleste av bildene vil du finne i et felles fotoalbum for de to bedrifsavisene.

Holla Historielag har innhenta tillatelse fra henholdsvis Carl Diderik Cappelen og Nils Cato Aall til å gjøre bedriftsavisene tilgjengelige på historielagets nettsider.

Etter imponerende dugnadsinnsats og mer enn 1.000 timer kunne mila offisielt tennes lørdag 23. oktober under et arrangement som samla nærmere 300 tilskuere.

Dokumentasjonen er delt i fire bolker.

Baksida på årets Holla-minner viser Fenvulkanen som den kunne ha sett ut for ca. 580 mill. år tilbake.

• Nils Johan Stoa har skrivi om «Kommunen som ingen ville ha».
• Sigmunn Ytterbøe skriv om ridevegen gjennom Helgja og om Olsbrygges rolle i filmen «Heroes of Telemark».
• Mange vil ha glede av ein lang artikkel av John H. Nilssen om oppveksten på 60 talet.
• Eirik Hans Edvard Ballestad har mimra om gamle barneleiker.
• Hans Olav Bærland skriv om tre ovnar frå 1700-talet.
• Bernt Solvoll har skrivi tre artiklar, «Hermer og risper fra Lanna», om gulsottepidemien på Heisholt og om «Frelsamennsgitaren».
• Tore Larsen har skrivi om Bauer familien som innvandra frå Tyskland.
• Karin Kabbe har skrivi om Bygdekvinnelaget.
• Tormod Halvorsen har skrivi om ei stor fotballbatalje i 1947, om pest, epidemi og pandemi og om «Malmfunn, industristart, mord og opprør».
• Per Bernt Tufte har tre artiklar: Om næringslivet i 1939, om «gårder, eiere og oppsittere i 1723» og om Deila u/Sannes.
• Kai Ove Bjerkelund har skrivi utførleg om Storøya i Øvre Stavsjø og bl.a. om kven som budde der og om myrmalmutvinning.
• Undertegna har intervjua Gullborg Haugen om livet og slekta hennes. Eg har også skrivi ned litt av det som hendte i Holla og litt om Holla Historielag sine aktivitetar i 2021.
• Og vi har sjølsagt med bilde av avgangselevane frå Holla 10-årige skole.

Her finner du mer informasjon om Holla-Minner 2021.

Det fine med Holla-Minner er også mange bilder og ikkje minst; boka blir ikkje forelda, men kan bli lest på nytt og på nytt.

Kos deg med boka.

På Bok-kaféen i dag 20. november var det fullt hus i Slusevokterboligen på Krøsset. Folk måtte sitte på kjøkkenet også for å få plass. Noen-og-førti var til stede.

Praten gikk livlig, ny Holla-Minner blei presentert og solgt. Medlemmer av laget hadde baka kaker og kaffen gikk unna.

Styret ønsker å ha fleire arrangementer i eget bygg, viss koronaen tillater det. Dagens arrangement er som erstatning for jule-middagen, som vi hadde for et par år siden.

Neste helg, 27. og 28. november, ønsker vi velkommen inn i Historielagsleiligheten på Julemarkedet på Øvre Verket fra kl. 11 begge dager. Vi selger da bøker m.m.

Den 8. november 2021 blei det beslutta å innlemme Fensfeltet Geologiforening i Holla Historielag. Bankkontoen til Geologiforeninga vil også bli overført, og kontoen vil kunne brukes av ei undergruppe med geologi-interesse.

Den interessante geologisamlinga har vært stengt for publikum i fleire år. Den vil nå bli gjenåpna på Øvre Verket ut på vårparten/forsommeren 2022, og vil følge vanlige åpningstider for utstillingane der. Eiendomsretten til denne flotte geologisamlinga fra bl.a. Fensfeltet er overført til Holla Historielag.

Spesielt Fensfeltet med sin spesielle geologi og gruvevirksomhet, og Norsk Bergverk hører til lokalhistorien i Holla.

Med mange medlemmer, stor dugnadsinteresse, god internettside og ei facebookside med over 1260-medlemmer, trur vi dette blir bra for å utvikle geologihistorien og kjennskapen til denne ytterligere. Styret i Historielaget er imponert over hva Fensfeltet Geologiforening har fått til hittil med ei flott geologiutstilling med bl.a. bilder og gjenstander fra Fensfeltet osv. Hans Kristian Torjusrød må berømmes for bl.a. sitt arbeide på Fensfeltet med å holde stier mm. åpne i tillegg til mye anna.

Bildet er fra ein tur på Fensfeltet med Ivar Fæhn Nilsen som omviser, og Ivar er nå foreslått som medlem av styret i Holla Historielag fra 2022.

Da er Slusevokterboligen på Krøsset nesten ferdig reparert etter bilpåkjørselen, bare litt maling og beslag mangler.

Det er fint gjort, vanskelig å se forskjell på gammelt og nytt. Og golvet er heilt nytt med ny parkett.

Vi vil ønske medlemmer og andre velkommen inn til bok-kafe om ei uke eller to.

Da er mila dekket til i påvente av varmere og lysere tider.

Enda en gang stor takk til alle involverte som har stått på slik at vi fikk dette til. En stor takk også til alle dere som kom og var publikum da vi tente mila og i dagene etter.

Det er bare å glede seg til vi skal åpne mila og ta ut køl til våren.

Mila ble tent lørdag 23. oktober kl.13.00. Minst 200-250 mennesker var innom den dagen. Allerede tirsdag 26. oktober kl.15.00 kunne vi stenge mila. Vi har bra med køl, så prosjektet må anses som svært vellykket.

Det jobbes nå med å skrive ned historien om mileprosjektet. Det er også mye film og bilder som skal redigeres.

Lørdag 23. oktober er det duket for historisk tenning av ei kullmile på Skedsmoen nær Dagsrud. Under kyndig ledelse av initiativtaker og mile-entusiast Gunleik Aspheim har Holla Historielag tatt opp en nesten 150 år gammal tradisjon på Ulefoss.

På vårparten blei nærmere 30 kubikk tørrgran kappa, kløyd og lagt klart til milebygging. I løpet av høsten er mila blitt bygd med imponerende innsats fra om lag 35 engasjerte dugnadsarbeidere.

Siste hånd på verket ble lagt på mandag 18 oktober. Da blei mila ferdig dekka med jord – takket være velvillig hjelp fra Per Ole Moen og hans Hitachi gravemaskin. Nå måler kullmila 6–7 meter i diameter og er 1,5–2 meter høy.

Etter tenninga på lørdag vil mila brenne i ei snau uke. Det vil bli holdt vakt natt og dag under hele denne perioden.

Da er det meste klart for tenning av den første mila i Eidsbygda på mer enn 150 år. Følg med på NRK lokal-TV og radio denne uka.

Mandag denne uka blei mila ferdig dekket med jord, takket være velvillig innsats fra Per Ole Moen AS og andre fra dugnadsgjengen.

Forberedelsene til tenning av mila på Skedsmoen ved Dagsrud begynner klokka kl.10.00 lørdag 23. oktober, mens den offisielle tenninga ved Carl Diderik Cappelen finner sted kl.13.00.

Et lite tips fra Kai Ove Bjerkelund til dem som ønsker å lese litt om milebygging og milebrenning:

Johannes Kåsa, tidligere lærer i skogbruksfag på Søve, utga i 1943 en lærebok med tittel «Skognytting». Her får vi en inngående beskrivelse av hele milebrenningsprosessen med illustrasjoner.

Spesielt interesserte kan lese om dette på Nasjonalbibliotekets nettsider. Det aktuelle kapitlet heter VII. Kol- og tjærebrenning, som du finner på side 270–300.

Det strømte på med folk på Krøsset før vi gikk til det første stoppet ved bruenden under lørdagens gatevandring på Sagene. Vi fikk ein flott, grundig og interessant guiding ved Per Bernt Tufte. Vel 80 personer deltok.

Per Bernt gjennomførte 8 av 9 stopp på turen rundt på Sagene. På det 6. stoppet kom regnet for alvor. Mange stolte på den gode værmeldinga og hadde ikke med regntøy.

Det siste stoppet borte ved bl.a. den gamle dørfabrikken og trelastutsalget måtte vi bare gi opp. Trøsten er at Per Bernt vil skrive ned heile guidinga.

Ein blomsterbukett blei overlevert som takk til Per Bernt ved vår medarrangør Ulefos Hovedgaards Venner inne i hus etter guidinga.

Norsjø 2022 er prosjektet som skal skanne bunnen på Norsjø. Skanne for bl.a. å forsøke å finne noe av lokalhistorien som kan skjule seg på bunnen. Nesten sagt ei kulturell skattejakt.

Det er tanken å gjøre det samme opp til Notodden. Skanninga har nå pågått noen dager, og alt nå er det finni gjenstander/båter som en vil ta en nærmere kikk på. Skanninga foregår med det mest avanserte skanningutstyret som fins. Nå har en skanna langs land og utover.

Seinere vil en bruke et anna utstyr for å skanne sletta som de sier om den lange sletta som ligger på 160-170 meters dyp. Og «de» det er gründer Thor Olav Sperre og professor ved NTNU Fredrik Søreide. Hva disse to har gjort på de «sju hav» og ellers er et lite eventyr, men nok om det her.

Etter at skanninga er unnagjort, er planen å bygge ein ROV, ein fjernstyrt undervannsbåt eller undervannsdrone, om ein vil. Med denne vil en da gå ned og undersøke nærmere de gjenstandene skanninga har avdekt som «targets» eller interessante mål.

Jeg hadde den glede å være med på «Basse» og se på skanninga sammen med de to ekspertene et par dager. Moro og interessant.

Mens vi lå til ved Ols brygge kom meldinga om at de to Sparebankstiftelsene i Nome og Grenland hadde finansiert prosjektet med 300.000 hver, slik som det blei søkt om. Ein god dag for prosjektet, som ledes av Thor Olav Sperre.

Den 20. september var Holla Historielag tilstede ved plateslepp på Fagernes for CD-plata «Høyre du, mann!». Det er en samling langeleikopptak fra perioden 1955–1983. Plata er utgitt i et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og Valdresmusea.

Historielaget var invitert fordi Holla regnes som et av de viktigste tradisjonsområdene for langeleik i Norge. Melodier spilt av Arthur Vibeto («Den store, grå bukken») og Lina Holte («Halling» og «Bordstabeln») er med på plata. Disse og andre melodier kan høres her på historielagets nettside.

Under platesleppet på Fagernes var historielaget representert ved Reidar Holte (barnebarn til Lina Holte) og Paul Vibeto (sønn til Arthur Vibeto). De hadde med seg langeleiker og lur laget i Holla og fortalte om Holla-tradisjonen.

Folkemusikkarkivar Elisabeth Kværne ved Valdresmusea forteller at våre representanter gjorde platesleppet ennå mer interessant, lærerikt og trivelig. Dyktige pedagoger med flotte instrumenter og en familietradisjon flere burde gjøre seg kjent med, sier hun.

Holla-tradisjonen hadde stor interesse i langeleikmiljøet og er viet bred omtale i ei stor bok om langeleiken – «Langeleiken – heile Noregs instrument» – som skal utgis seinere i høst.

Reidar Holte har sendt oss følgende rapport fra platesleppet:

«Høyre du, mann!» kan kjøpes fra Valdres Folkemuseum for kr. 160 (inkl. porto). Send e-post til info@valdres.museum.no. Eller besøk Nasjonalbibliotekets nettbutikk.

Holla Historielag ønsker lykke til med både plate- og boksalg.