Bo Lilledal Andersen samla fullt hus på Krøsset med sin presentasjon av vårdagene 1945 sammen med sin medarbeider og livsledsager Britt Boyesen. Historien ble levendegjort gjennom bilder, filmklipp og lavmælt, engasjerende fortelling.
Vi fikk til og med sett klipp av originale 8mm filmopptak fra skogsleirene som ble reist av ungdommene som hadde flyktet fra innkallingen til arbeidstjeneste under Quisling-styret. Innkalling til arbeidstjeneste var Quislings dekkoperasjon for å bidra med norske soldater til den tyske østfronten.
Vi fikk også innblikk i dramaet som utspant seg her hos oss da et britisk jagerfly gikk ned i Langen, og vi så videoklipp fra TV-opptak i London med de to flygerne som ble redda opp av isvannet i møte med de to redningsmennene fra Landsmarka, Johannes Hegland og Per Grini, gamle mennesker da.
Britt Boyesen fortalte om de hvite bussene og evakueringen av norske og danske fanger fra Sachsenhausen og Neuengamme, dramatiske historier som de to tidsvitnene ikke fortalte andre om før mot slutten av livet, men da desto mer, bevisste på viktigheten av å vitne så lenge det var mulig.
Bildet som ble stående på storskjermen etter avsluttet presentasjon, var «Fangenes testamente», en konkret appell fra de som fremdeles levde, på vegne av alle de døde, om å bidra til forsvar for menneskeverdet, som alltid er under press.
Denne kvelden på Krøsset 28 april var verdt et større publikum, og vi håper å få de to tilbake seinere, da på RIBO.
Fra venstre: Harald Øverbø, Bjørn Werner Nilsen, Gunleik Aspheim og Ellen G. Nilsen Hans Børli kjente skauen og menneskenes vilkår der. Han ga dem en stemme, de som måtte tjene sitt brød i kulda i vinterskauen langt hjemmefra. Stallane er ikke langt hjemmefra i våre dager, men for hundre år siden og opp i 50-åra var det der tømmerhoggere måtte spise og sove gjennom uka, skulle de få gjort jobben som ga mat på bordet hjemme.
Men Børli hadde også tanker som kan favne alle mennesker og alle årstider. Det fikk vi dele med hverandre, vi som fant veien til Stallane 14.mars. Vi måtte få høre diktet «Junikveld» selv om vi bare var i mars.
Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
– det er som om noe haster …
Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.
Kortversjonen av denne erkjennelsen har jeg møtt her på Ulefoss midt i hverdagen: «Ta vare på hverandre mens dere har hverandre!» Vi var enige om at Hans Børli minner oss mye om Alf Haugland. Børli beskriver «Lykka»:
Det er med lykka som
med ville dyr i skogen:
Den blir mer tillitsfull
og nærmer seg leirplassen din nå
du ikke lenger jager etter den.
Alf Haugland har sitt dikt om lykke, han også, den som nok var der, men uten at han var klar over det før mange år etterpå…
Selvfølgelig er det for spesielt interesserte å vandre gjennom Nukedal innover til Stallane om vinteren. Der er det nedsnødd fremdeles, mens det er snøfritt og bløtt langs veien ved Tvaratjern. Men for de som har glede av denslags, er det en stor glede å kunne gå til Stallane også på seinvinteren, i strålende ettermiddagssol, fra bløt vei og gamle snøkanter til puddersnøen oppover i Nukedal og djupsnøen ved Stallane.
Gunleik leser Børli-dikt
Jeg sender en varm tanke til alle dugnadsarbeiderane og Bernt Solvoll som laftingskyndig hver gang jeg er der inne. Den sto jo til nedfalls da Holla Historielag fikk lov av Cappelen å restaurere den i 2019.
14.mars var et bra tidspunkt å ha en Børli-kveld der inne. I fjor inviterte jeg til Dan Anderson-kveld i januar, og det var for kaldt. I år var vi bare fire der inne, men for meg er antallet underordna. Forberedelsene og gjennomføringen av Dan Andersson-kvelden i fjor og Børli-kvelden i år er av de ting her i verden jeg gjør for min egen gledes skyld.
Kan jeg få vite om noen andre mennesker som kan forstå noe av den gleden, er det bonus og en ekstra glede. Med strålende vær var det en fryd å vandre fra Tvaratjern de par km inn Nukedal til Stallane for å fyre opp fra kl. 16, og med like strålende måneskinn kl. 20 var det ubeskrivelig fint å gå hjemover igjen, uten behov for medbrakt belysning, men samtidig uten helt å slippe unna den beske etterklangen av diktet «Snø», som Gunleik delte med oss:
Djupsnøen er en hvit forbannelse
over skogkarens hode.
Den gjør hans
dager tunge, hans netter urolige.
Tenk deg, halvannen meter eller mer, må han
måka seg ner før
tyttebærlyng og måsa
hilser ham fra en sunken sommer.
Og der, sammenkrøpet på bunnen av vinteren
feller han storgrana
mens snø fra greinene
skyller over ham som hvite bråttsjøer.
Og siden, svømme i snøhavet
fram til neste tre,
flyte på viljen
titusen forbannede snømil
fram mot vårens kyster.
Og avisene skriver:
Det går tross alt ikke så verst
med tømmeravvirkningen i vinter.
Og komitéer med slips på, diskuterer
et femten prosents vanskelighetstillegg som
kanskje kan komme til å skape
forvirring i statsøkonomien.
Dikter, skriv ikke pene vers om fallende snø.
Du kjenner den ikke.
Stallane-ovn på plass – bilde fra 19. sep. 2019 Foto: Bjørn Werner Nilsen
Det inviteres til Børli-kveld på Stallane i Nukedalen fredag 14. mars kl.18:00.
Stallane er et godt sted for å dele Hans Børli-dikt med hverandre en vinterkveld. Det er ikke plass til mange inne der, og inne må vi være, med god fyr i ovnen. Vi må derfor ha påmelding, så det blir «først til mølla» for de som kan være med.
Veien har vært brøyta i vinter, men hvordan det er akkurat 14.mars vet vi lite om på forhånd. Det vi vet, er at det er fullmåne den kvelden!
Finn fram Hans Børli-dikt du vil dele med andre, og meld deg på via sms til Bjørn Werner Nilsen på 481 96 595!
Det skal avholdes årsmøte i Holla Historielag mandag 11. mars 2024 kl.18:00 på RIBO.
Etter gjennomgangen av de vanlige årsmøtesakene, vil det bli servert pizza, kaker og kaffe. Bjørn Werner Nilsen vil lose forsamlingen gjennom fjorårets aktiviteter og begivenheter ved hjelp av en bildekavalkade.
Det er få som finner på eller som kan tenke seg å stampe i løssnø eller gå på ski inn til Stallane for å prate Dan Andersson og høre på 78-plater på grammofon en vinterkveld. Vi var bare sju, men for en kveld! Stallane er ikke noe storstue, og den slags påfunn er for spesielt interesserte.
Alt behøver ikke å være for alle, men Stallane er for alle, og Stallene blir nå brukt både sommer og vinter etter at Holla Historielag restaurerte koja i 2019. En vinterkveld der inne med fyr i ommen i godt lag, det er en opplevelse som er verd umaken med å komme dit. Turlaget hadde nå sørga for god snøskuterløype helt inn, og vei og parkering var nydelig brøyta. Nukedal innover er et eventyr.
Stallane er nå et rom som blir brukt og som skal brukas. Her er rom for tanker og samtaler som det ellers knapt er rom for i denne verden. Denne kvelden hadde Kristian Hanto og Gunleik Aspheim begge med seg Dan Andersson-dikt. Bjørn hadde med seg grammofonen og den første grammofoninnspillingen av Dan Anderssons vise «Helgdagskväll i timmerkojan», fra 1939.
Du kan høre på innspillingen på lydsporet her – framført av Sven-Olof Sandberg med Håkan v. Eichwalds orkester!
Opptaket ble gjort 20. jan. 2024.
Varighet: 2 min. 39 sek.
Videograf: Anders Aspheim
Det var kaldt, og det var lange uker borte fra familien for skogsarbeiderane vinterstid på tidlig 1900-tall. Det var kaldt nå også. Vi var glad for å kunne slippe å være natta over.
Dan Andersson er verdt å bli kjent med. Han hadde tidlig prøvd både tømmerfløting og kôlminebrenning og visste hva fattigdom var. Dikta hans står steinstøtt som kulturminner fra ei tid som heldigvis er over hos oss.
Takk for en kveld jeg lenge skal huske, og spesiell takk til Kristian og Gunleik, som inspirerte til å bli mer kjent med diktningen til denne sliternes talsmann hos broderfolket.
Bilder fra hyggekvelden på Stallane lørdag 20. januar 2024
Stallane i vinterskrud 19. januar 2024
Vi lytter til Dan Andersson-dikt. Fra venstre: Jane S. Hjelseth, Anders Hjelseth, Bjørn Werner Nilsen og Kristian Hanto.
Fra venstre: Gunleik Aspheim, Kristian Hanto og Anne Torunn Haugan.
Fra venstre: Bjørn Werner Nilsen, Jane Hjelseth, Anders Hjelseth, Kristian Hanto, Gunleik Aspheim, Anne Torunn Haugan og Anders Aspheim.
«Helgdagskväll» på Stallane med sveivegrammofon.
Dan Andersons «Helgdagskväll i timmerkojan»
Fra venstre: Bjørn Werner Nilsen, Jane S. Hjelseth, Anders Hjelseth, Kristian Hanto, Gunleik Aspheim, Anne Torunn Haugan og Anders Aspheim.
Foto: Anders Aspheim, Jane S. Hjelseth og Bjørn Werner Nilsen.
Bjørn Werner Nilsen fyrer opp Stallane og ikkje minst sveivegrammofonen sin lørdag 20. januar kl.18:00–19:30. På Stallane vil du denne kvelden få høre Dan Andersson m.m. med typisk sveivegrammofon lyd.
Veien er brøyta til Tvaratjenn. Derfra er det scooterspor og tråkk etter alle som har gått der. Sikkert ok å gå på ski innover, men det er ikke skiløype opptråkka. Det er brøyta parkering for noen biler både ved Kølabånn og nede ved Tvaratjenn.
NB! Vi må ha påmelding pga. begrensa plass. Påmelding sendes pr. sms til 481 96 595 (Bjørn).
Drøyt 40 år er gått siden fredningen av Øvre Verket. I den anledning har Holla Historielag invitert tidligere miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg (H) på besøk til Ulefoss den 1. november.
Etter omvisning på Øvre Verket og en rundtur til en del andre severdigheter i Nome, venter en middag på Spiseriet. Der vil hun møte en rekke personer som hadde en sentral rolle i prosessen som førte fram til fredningen av Øvre Verket i 1982, samt andre som har vært viktige for det som Øvre Verket er blitt til i dag.
Wenche Frogn Sellæg (1937–) har en solid karriere bak seg som Høyre-politiker, overlege og foredragsholder. Hun var miljøvernminister i Kåre Willochs regjering fra 1981 til 1983 – den gang Øvre Verkets skjebne ble avgjort.
I 1985 utnevnte Willoch henne til justisminister. Fire år seinere ble hun sosialminister i Jan P. Syses regjering.
Hun representerte Nord-Trøndelag på Stortinget i to perioder (1985–1993) og var dessuten 1. nestleder i Høyre 1988–1990.
Sellæg er utdannet lege og har blant mye annet tjent som misjonslege for Santalmisjonen i Bhutan. Etter at hun trakk seg fra Stortinget, arbeidet hun som overlege ved Namdal Sykehus fram til 2002.
Hun gikk av med alderspensjon i 2007, men har fortsatt med verv i ulike foreninger og dessuten vært en aktiv foredragdsholder.
Kilder:
Store Norske Leksikon, Wikipedia
Fredningshistorien fram i lyset
Historien har bleikna med årene. Mens det fremdeles bodde folk på Øvre Verket var det veldig ulike tanker om området. Noen så på husa som bare gammalt skrot. For noen var de bare minner om armod og elendighet, mens de fleste hadde gode minner om barndom og liv der.
Tilflyttere så arbeidertunet fra utsida, som et sjarmerende og spesielt Ulefoss-fenomen. Historisk interesserte så det særegne og bevaringsverdige. Cappelen så det som en naturlig og god mulighet for utbygging av sagbruket sitt.
Øvre Verket anno 2022 – 40 år etter fredningen
Da planene om å rive hele Øvre Verket kom for dagen, kom derfor sterke motstridende meninger også fram i lyset. Det utkrystalliserte seg en veldig betent stemning i bygda. Cappelen hevda at det var nødvendig å utvide sagbruket og at noen annen lokalitet var uaktuelt.
Folk frykta på den ene sida for å miste arbeidsplasser og på den andre sida for å miste den velbevarte, særprega arbeiderboligkulturen som var her. For veldig mange på Ulefoss sto jo Øvre Verket som en slags bærer av Ulefoss-samfunnets sosiale sjel.
Fra steile fronter til kompromiss
De politiske prosessene som gikk forut for fredningen skapte steile fronter og vanskelige samarbeidsforhold. Den siste behandlingen i kommunestyret endte med vedtak om ikke-fredning, men bare ved ordførerens dobbeltstemme. Da dette resultatet blei kjent i departementet, tok Riksantikvaren initiativ til å få nedsatt ei arbeidsgruppe med representanter for Cappelen, Nome kommune, Riksantikvar og departement, og det blei framforhandla en omforent løsning.
Punktum for saken blei satt av daværende statråd i Miljøverndepartementet, Wenche Frogn Sellæg, høyrestatsråd i Willochs første regjering, som slo fast at størstedelen av Øvre Verket skulle fredes, mot sterke stemmer fra politikere lokalt.
Spennende historie, avslutta av en politiker med integritet! Historien får vi på Øvre Verket 1. november!
Et knippe avisoppslag fra striden om Øvre Verket fra 1974 fram til vedtaket i 1982
Holla Historielag har invitert kunsthistoriker og forfatter Tommy Sørbø til å holde kåseri om to fine malerier som har levd et sørgelig anonymt liv her i kommunen. Historielaget ønsker å løfte fram disse maleriene.
Det er i år 20 år siden vi fikk det eldste av dem som testamentarisk gave. Nå var det en anledning til å gjøre folk oppmerksom på at vi har disse nasjonale klenodiene her, hvor de naturlig hører hjemme og kan sees av interesserte.
Kåseriet, som Sørbø har gitt tittelen «Ville fosser og ville bønder – et kåseri om romantikernes syn på Telemark, med utgangspunkt i to malerier», holdes i Spiseriet på Øvre Verket onsdag 22. mars .
Johan Eckersbergs «Foss i Telemark» (1851)Eilif Peterssens «Eidsfoss» (1913)
«Foss i Telemark»
I 2003 mottok Holla Historielag – på vegne av Nome kommune – et svært interessant maleri fra gullalderen i norsk malerkunst, «Foss i Telemark» fra 1851. Johan Eckersberg (1822–1870) malte det da han var på besøk hos familien Cappelen, og det framstiller et parti i Vrangfoss slik det så ut før kanalen kom.
Bildet kom til Holla Historielag som testamentarisk gave fra Johannes Anthon Johannessen, og det hadde hatt en interessant vandring før det kom til oss. Blant annet har bildet vært eid av Theodor Egeberg, som var livlege for både kong Oscar og kong Haakon.
I 1914 ble maleriet vist fram på Norges store jubileumsutstilling i Frognerparken i Kristiania. Merkelapp bakpå maleriet viser at det da hadde tittelen «Landskab med Fos». Plaketten på bildet forteller at det senere har fått tittelen «Foss i Telemark».
Vi har altså hos oss en nasjonal severdighet som ikke mange har vært oppmerksom på. Spesielt gledelig er det å ha maleriet i rådhuset i vår kommune, hvor det naturlig hører hjemme og er tilgjengelig for turister og andre interesserte året rundt. Det kommer nå nyrestaurert fra malerikonservator Fridrik Bertelsen etter godt samarbeid mellom Holla Historielag og kulturavdelingen i Nome kommune og vil bli avduket på arrangementet på Øvre Verket 22.mars 2023.
«Eidsfoss» Tommy Sørbø vil også fortelle litt om Eilif Peterssens (1852–1928) storslagne Eidsfoss-maleri på rådhuset. Det er fra 1913 og ble malt på oppdrag for familien Cappelen før utbyggingen. Bildet var i familiens eie fram til det ble skjenket kommunen av kammerherreinne Eleonore Cappelen ved innvielsen av Holla herredshus i 1935 og fulgte senere med til rådhuset på Ringsevja, hvor det nå er tilgjengelig og vakkert plassert for alle som kan ha glede av det!
Landstads salmebok er 150 år i år. Det blir markert i Holla kirke onsdag 30.sept. med en salmekveld der de gamle salmebøkene skal brukes. I den anledning låner historielaget ut sine salmebøker, både de som skal benyttes i salmesangen, dvs. Landstads reviderte salmebok, som var i bruk 1924–1985, og de eldre, som bare skal ligge til utstilling. Dette var den første salmeboka på norsk, produsert i Norge. Våre tidligere salmebøker var på dansk.
Mandag 17. august var historielagets dugnadsgjeng igjen på plass rundt kaffikoppen kl.10, med nødvendig korona-avstand. Da vi åpna døra til hagen, falt denne hyggelige lille lappen ut av dørsprekken:
Til Historielaget 16/7-20. Mange takk for at vi kunne nyte medbragt mat nede i den flotte parken. Under bjørketreet. Klem fra Arna Berg Skjerve Stjørdal, (N.) Trøndelag.
Bo Lilledal Andersen samla fullt hus på Krøsset med sin presentasjon av vårdagene 1945 sammen med sin medarbeider og livsledsager Britt Boyesen. Historien ble levendegjort gjennom bilder, filmklipp og lavmælt, engasjerende fortelling. 
Holla Historielag inviterer til åpent møte med tidligere miljørnvernminister Wenche Frogn Sellæg (H) på Spiseriet onsdag 1. november kl.18:00.
