Holla Historielag inviterer til åpent møte med tidligere miljørnvernminister Wenche Frogn Sellæg (H) på Spiseriet onsdag 1. november kl.18:00.
Det er lagt opp til et rikholdig program, som vil belyse den bitre dragkampen om Øvre Verket, som endte med fredningsvedtak i 1982.
Se detaljert program for det åpne møtet. Les innlegget om dragkampen i 1982.
Drøyt 40 år er gått siden fredningen av Øvre Verket. I den anledning har Holla Historielag invitert tidligere miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg (H) på besøk til Ulefoss den 1. november.
Etter omvisning på Øvre Verket og en rundtur til en del andre severdigheter i Nome, venter en middag på Spiseriet. Der vil hun møte en rekke personer som hadde en sentral rolle i prosessen som førte fram til fredningen av Øvre Verket i 1982, samt andre som har vært viktige for det som Øvre Verket er blitt til i dag.
I 1985 utnevnte Willoch henne til justisminister. Fire år seinere ble hun sosialminister i Jan P. Syses regjering.
Hun representerte Nord-Trøndelag på Stortinget i to perioder (1985–1993) og var dessuten 1. nestleder i Høyre 1988–1990.
Sellæg er utdannet lege og har blant mye annet tjent som misjonslege for Santalmisjonen i Bhutan. Etter at hun trakk seg fra Stortinget, arbeidet hun som overlege ved Namdal Sykehus fram til 2002.
Hun gikk av med alderspensjon i 2007, men har fortsatt med verv i ulike foreninger og dessuten vært en aktiv foredragdsholder.
Fredningshistorien fram i lyset
Historien har bleikna med årene. Mens det fremdeles bodde folk på Øvre Verket var det veldig ulike tanker om området. Noen så på husa som bare gammalt skrot. For noen var de bare minner om armod og elendighet, mens de fleste hadde gode minner om barndom og liv der.
Tilflyttere så arbeidertunet fra utsida, som et sjarmerende og spesielt Ulefoss-fenomen. Historisk interesserte så det særegne og bevaringsverdige. Cappelen så det som en naturlig og god mulighet for utbygging av sagbruket sitt.
Da planene om å rive hele Øvre Verket kom for dagen, kom derfor sterke motstridende meninger også fram i lyset. Det utkrystalliserte seg en veldig betent stemning i bygda. Cappelen hevda at det var nødvendig å utvide sagbruket og at noen annen lokalitet var uaktuelt.
Folk frykta på den ene sida for å miste arbeidsplasser og på den andre sida for å miste den velbevarte, særprega arbeiderboligkulturen som var her. For veldig mange på Ulefoss sto jo Øvre Verket som en slags bærer av Ulefoss-samfunnets sosiale sjel.
Fra steile fronter til kompromiss
De politiske prosessene som gikk forut for fredningen skapte steile fronter og vanskelige samarbeidsforhold. Den siste behandlingen i kommunestyret endte med vedtak om ikke-fredning, men bare ved ordførerens dobbeltstemme. Da dette resultatet blei kjent i departementet, tok Riksantikvaren initiativ til å få nedsatt ei arbeidsgruppe med representanter for Cappelen, Nome kommune, Riksantikvar og departement, og det blei framforhandla en omforent løsning.
Punktum for saken blei satt av daværende statråd i Miljøverndepartementet, Wenche Frogn Sellæg, høyrestatsråd i Willochs første regjering, som slo fast at størstedelen av Øvre Verket skulle fredes, mot sterke stemmer fra politikere lokalt.
Spennende historie, avslutta av en politiker med integritet! Historien får vi på Øvre Verket 1. november!
 |
|
 |
Les artikkelen «Fra livsform til «arbeiderkultur»» i Holla-Minner nr. 7/1993 – skrevet av Halvard Vike.
(side 110–123) |
 |
I boka «Verksfolk: Øvre og Nedre Verket» har Gunnar Sanden og Arvid Høgvoll skrevet mye om dragkampen.
(side 151–183) |
Holla Historielag har invitert kunsthistoriker og forfatter Tommy Sørbø til å holde kåseri om to fine malerier som har levd et sørgelig anonymt liv her i kommunen. Historielaget ønsker å løfte fram disse maleriene.
Det er i år 20 år siden vi fikk det eldste av dem som testamentarisk gave. Nå var det en anledning til å gjøre folk oppmerksom på at vi har disse nasjonale klenodiene her, hvor de naturlig hører hjemme og kan sees av interesserte.
Kåseriet, som Sørbø har gitt tittelen «Ville fosser og ville bønder – et kåseri om romantikernes syn på Telemark, med utgangspunkt i to malerier», holdes i Spiseriet på Øvre Verket onsdag 22. mars .
«Foss i Telemark»
I 2003 mottok Holla Historielag – på vegne av Nome kommune – et svært interessant maleri fra gullalderen i norsk malerkunst, «Foss i Telemark» fra 1851. Johan Eckersberg (1822–1870) malte det da han var på besøk hos familien Cappelen, og det framstiller et parti i Vrangfoss slik det så ut før kanalen kom.
Bildet kom til Holla Historielag som testamentarisk gave fra Johannes Anthon Johannessen, og det hadde hatt en interessant vandring før det kom til oss. Blant annet har bildet vært eid av Theodor Egeberg, som var livlege for både kong Oscar og kong Haakon.
I 1914 ble maleriet vist fram på Norges store jubileumsutstilling i Frognerparken i Kristiania. Merkelapp bakpå maleriet viser at det da hadde tittelen «Landskab med Fos». Plaketten på bildet forteller at det senere har fått tittelen «Foss i Telemark».
Vi har altså hos oss en nasjonal severdighet som ikke mange har vært oppmerksom på. Spesielt gledelig er det å ha maleriet i rådhuset i vår kommune, hvor det naturlig hører hjemme og er tilgjengelig for turister og andre interesserte året rundt. Det kommer nå nyrestaurert fra malerikonservator Fridrik Bertelsen etter godt samarbeid mellom Holla Historielag og kulturavdelingen i Nome kommune og vil bli avduket på arrangementet på Øvre Verket 22.mars 2023.
«Eidsfoss»
Tommy Sørbø vil også fortelle litt om Eilif Peterssens (1852–1928) storslagne Eidsfoss-maleri på rådhuset. Det er fra 1913 og ble malt på oppdrag for familien Cappelen før utbyggingen. Bildet var i familiens eie fram til det ble skjenket kommunen av kammerherreinne Eleonore Cappelen ved innvielsen av Holla herredshus i 1935 og fulgte senere med til rådhuset på Ringsevja, hvor det nå er tilgjengelig og vakkert plassert for alle som kan ha glede av det!
Landstads reviderte salmebok
Landstads salmebok er 150 år i år. Det blir markert i Holla kirke onsdag 30.sept. med en salmekveld der de gamle salmebøkene skal brukes. I den anledning låner historielaget ut sine salmebøker, både de som skal benyttes i salmesangen, dvs. Landstads reviderte salmebok, som var i bruk 1924–1985, og de eldre, som bare skal ligge til utstilling. Dette var den første salmeboka på norsk, produsert i Norge. Våre tidligere salmebøker var på dansk.
Hyggelig hilsen fra Nord-Trøndelag
Mandag 17. august var historielagets dugnadsgjeng igjen på plass rundt kaffikoppen kl.10, med nødvendig korona-avstand. Da vi åpna døra til hagen, falt denne hyggelige lille lappen ut av dørsprekken:
Til Historielaget 16/7-20.
Mange takk for at vi kunne nyte medbragt mat nede i den flotte parken. Under bjørketreet.
Klem fra
Arna Berg Skjerve
Stjørdal, (N.) Trøndelag.
