Vårdagene 1945 – et 80-årsminne

Bo Lilledal Andersen samla fullt hus på Krøsset med sin presentasjon av vårdagene 1945 sammen med sin medarbeider og livsledsager Britt Boyesen. Historien ble levendegjort gjennom bilder, filmklipp og lavmælt, engasjerende fortelling.

Vi fikk til og med sett klipp av originale 8mm filmopptak fra skogsleirene som ble reist av ungdommene som hadde flyktet fra innkallingen til arbeidstjeneste under Quisling-styret. Innkalling til arbeidstjeneste var Quislings dekkoperasjon for å bidra med norske soldater til den tyske østfronten.

Vi fikk også innblikk i dramaet som utspant seg her hos oss da et britisk jagerfly gikk ned i Langen, og vi så videoklipp fra TV-opptak i London med de to flygerne som ble redda opp av isvannet i møte med de to redningsmennene fra Landsmarka, Johannes Hegland og Per Grini, gamle mennesker da.

Britt Boyesen fortalte om de hvite bussene og evakueringen av norske og danske fanger fra Sachsenhausen og Neuengamme, dramatiske historier som de to tidsvitnene ikke fortalte andre om før mot slutten av livet, men da desto mer, bevisste på viktigheten av å vitne så lenge det var mulig.

Bildet som ble stående på storskjermen etter avsluttet presentasjon, var «Fangenes testamente», en konkret appell fra de som fremdeles levde, på vegne av alle de døde, om å bidra til forsvar for menneskeverdet, som alltid er under press.

Denne kvelden på Krøsset 28 april var verdt et større publikum, og vi håper å få de to tilbake seinere, da på RIBO.

 

På Stallane med Hans Børli

Med Hans Børli på Stallane

Fra venstre: Harald Øverbø, Bjørn Werner Nilsen, Gunleik Aspheim og Ellen G. Nilsen

Hans Børli kjente skauen og menneskenes vilkår der. Han ga dem en stemme, de som måtte tjene sitt brød i kulda i vinterskauen langt hjemmefra. Stallane er ikke langt hjemmefra i våre dager, men for hundre år siden og opp i 50-åra var det der tømmerhoggere måtte spise og sove gjennom uka, skulle de få gjort jobben som ga mat på bordet hjemme.

Men Børli hadde også tanker som kan favne alle mennesker og alle årstider. Det fikk vi dele med hverandre, vi som fant veien til Stallane 14.mars. Vi måtte få høre diktet «Junikveld» selv om vi bare var i mars.

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser på har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.

Se – skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.

Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
– det er som om noe haster …

Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!

Den er så svinnende kort den stund
vi mennesker er sammen.

Kortversjonen av denne erkjennelsen har jeg møtt her på Ulefoss midt i hverdagen: «Ta vare på hverandre mens dere har hverandre!» Vi var enige om at Hans Børli minner oss mye om Alf Haugland. Børli beskriver «Lykka»:
Det er med lykka som
med ville dyr i skogen:
Den blir mer tillitsfull
og nærmer seg leirplassen din nå
du ikke lenger jager etter den.
Alf Haugland har sitt dikt om lykke, han også, den som nok var der, men uten at han var klar over det før mange år etterpå…

Selvfølgelig er det for spesielt interesserte å vandre gjennom Nukedal innover til Stallane om vinteren. Der er det nedsnødd fremdeles, mens det er snøfritt og bløtt langs veien ved Tvaratjern. Men for de som har glede av denslags, er det en stor glede å kunne gå til Stallane også på seinvinteren, i strålende ettermiddagssol, fra bløt vei og gamle snøkanter til puddersnøen oppover i Nukedal og djupsnøen ved Stallane.

Gunleik leser Børli-dikt
Gunleik leser Børli-dikt

Jeg sender en varm tanke til alle dugnadsarbeiderane og Bernt Solvoll som laftingskyndig hver gang jeg er der inne. Den sto jo til nedfalls da Holla Historielag fikk lov av Cappelen å restaurere den i 2019.

14.mars var et bra tidspunkt å ha en Børli-kveld der inne. I fjor inviterte jeg til Dan Anderson-kveld i januar, og det var for kaldt. I år var vi bare fire der inne, men for meg er antallet underordna. Forberedelsene og gjennomføringen av Dan Andersson-kvelden i fjor og Børli-kvelden i år er av de ting her i verden jeg gjør for min egen gledes skyld.

Kan jeg få vite om noen andre mennesker som kan forstå noe av den gleden, er det bonus og en ekstra glede. Med strålende vær var det en fryd å vandre fra Tvaratjern de par km inn Nukedal til Stallane for å fyre opp fra kl. 16, og med like strålende måneskinn kl. 20 var det ubeskrivelig fint å gå hjemover igjen, uten behov for medbrakt belysning, men samtidig uten helt å slippe unna den beske etterklangen av diktet «Snø», som Gunleik delte med oss:

Djupsnøen er en hvit forbannelse
over skogkarens hode.
Den gjør hans
dager tunge, hans netter urolige.
Tenk deg, halvannen meter eller mer, må han
måka seg ner før
tyttebærlyng og måsa
hilser ham fra en sunken sommer.
Og der, sammenkrøpet på bunnen av vinteren
feller han storgrana
mens snø fra greinene
skyller over ham som hvite bråttsjøer.
Og siden, svømme i snøhavet
fram til neste tre,
flyte på viljen
titusen forbannede snømil
fram mot vårens kyster.
Og avisene skriver:
Det går tross alt ikke så verst
med tømmeravvirkningen i vinter.
Og komitéer med slips på, diskuterer
et femten prosents vanskelighetstillegg som
kanskje kan komme til å skape
forvirring i statsøkonomien.
Dikter, skriv ikke pene vers om fallende snø.
Du kjenner den ikke.

BWN

Hans Børli-kveld på Stallane

Stallane-ovn på plass
Stallane-ovn på plass – bilde fra 19. sep. 2019
Foto: Bjørn Werner Nilsen

 

Det inviteres til Børli-kveld på Stallane i Nukedalen fredag 14. mars kl.18:00.

Stallane er et godt sted for å dele Hans Børli-dikt med hverandre en vinterkveld. Det er ikke plass til mange inne der, og inne må vi være, med god fyr i ovnen. Vi må derfor ha påmelding, så det blir «først til mølla» for de som kan være med.

Veien har vært brøyta i vinter, men hvordan det er akkurat 14.mars vet vi lite om på forhånd. Det vi vet, er at det er fullmåne den kvelden!

Finn fram Hans Børli-dikt du vil dele med andre, og meld deg på via sms til Bjørn Werner Nilsen på 481 96 595!

Årsmøte 11. mars

Steinferja
Det skal avholdes årsmøte i Holla Historielag mandag 11. mars 2024 kl.18:00 på RIBO.

Etter gjennomgangen av de vanlige årsmøtesakene, vil det bli servert pizza, kaker og kaffe. Bjørn Werner Nilsen vil lose forsamlingen gjennom fjorårets aktiviteter og begivenheter ved hjelp av en bildekavalkade.

Se saksliste og detaljert program for årmøtet.

Velkommen til en hyggelig kveld!

Helgdagskväll i timmerkojan

Det er få som finner på eller som kan tenke seg å stampe i løssnø eller gå på ski inn til Stallane for å prate Dan Andersson og høre på 78-plater på grammofon en vinterkveld. Vi var bare sju, men for en kveld! Stallane er ikke noe storstue, og den slags påfunn er for spesielt interesserte.

Alt behøver ikke å være for alle, men Stallane er for alle, og Stallene blir nå brukt både sommer og vinter etter at Holla Historielag restaurerte koja i 2019. En vinterkveld der inne med fyr i ommen i godt lag, det er en opplevelse som er verd umaken med å komme dit. Turlaget hadde nå sørga for god snøskuterløype helt inn, og vei og parkering var nydelig brøyta. Nukedal innover er et eventyr.

Stallane er nå et rom som blir brukt og som skal brukas. Her er rom for tanker og samtaler som det ellers knapt er rom for i denne verden. Denne kvelden hadde Kristian Hanto og Gunleik Aspheim begge med seg Dan Andersson-dikt. Bjørn hadde med seg grammofonen og den første grammofoninnspillingen av Dan Anderssons vise «Helgdagskväll i timmerkojan», fra 1939.

Du kan høre på innspillingen på lydsporet her – framført av Sven-Olof Sandberg med Håkan v. Eichwalds orkester!

Opptaket ble gjort 20. jan. 2024.
Varighet: 2 min. 39 sek.
Videograf: Anders Aspheim


Det var kaldt, og det var lange uker borte fra familien for skogsarbeiderane vinterstid på tidlig 1900-tall. Det var kaldt nå også. Vi var glad for å kunne slippe å være natta over.

Dan Andersson er verdt å bli kjent med. Han hadde tidlig prøvd både tømmerfløting og kôlminebrenning og visste hva fattigdom var. Dikta hans står steinstøtt som kulturminner fra ei tid som heldigvis er over hos oss.

Takk for en kveld jeg lenge skal huske, og spesiell takk til Kristian og Gunleik, som inspirerte til å bli mer kjent med diktningen til denne sliternes talsmann hos broderfolket.

Bilder fra hyggekvelden på Stallane lørdag 20. januar 2024
  • Stallane i vinterskrud 19. januar 2024
Foto: Anders Aspheim, Jane S. Hjelseth og Bjørn Werner Nilsen.

«Helgdagskväll i timmerkojan» på Stallane


Bjørn Werner Nilsen fyrer opp Stallane og ikkje minst sveivegrammofonen sin lørdag 20. januar kl.18:00–19:30. På Stallane vil du denne kvelden få høre Dan Andersson m.m. med typisk sveivegrammofon lyd.

Veien er brøyta til Tvaratjenn. Derfra er det scooterspor og tråkk etter alle som har gått der. Sikkert ok å gå på ski innover, men det er ikke skiløype opptråkka. Det er brøyta parkering for noen biler både ved Kølabånn og nede ved Tvaratjenn.

NB! Vi må ha påmelding pga. begrensa plass. Påmelding sendes pr. sms til 481 96 595 (Bjørn).

Se mer info om arrangementet.


Hør disse sangene om Stallane:

Dragkampen om Øvre Verket

Drøyt 40 år er gått siden fredningen av Øvre Verket. I den anledning har Holla Historielag invitert tidligere miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg (H) på besøk til Ulefoss den 1. november.

Etter omvisning på Øvre Verket og en rundtur til en del andre severdigheter i Nome, venter en middag på Spiseriet. Der vil hun møte en rekke personer som hadde en sentral rolle i prosessen som førte fram til fredningen av Øvre Verket i 1982, samt andre som har vært viktige for det som Øvre Verket er blitt til i dag.


Wenche Frogn Sellæg (1937–) har en solid karriere bak seg som Høyre-politiker, overlege og foredragsholder. Hun var miljøvernminister i Kåre Willochs regjering fra 1981 til 1983 – den gang Øvre Verkets skjebne ble avgjort.

I 1985 utnevnte Willoch henne til justisminister. Fire år seinere ble hun sosialminister i Jan P. Syses regjering.

Hun representerte Nord-Trøndelag på Stortinget i to perioder (1985–1993) og var dessuten 1. nestleder i Høyre 1988–1990.

Sellæg er utdannet lege og har blant mye annet tjent som misjonslege for Santalmisjonen i Bhutan. Etter at hun trakk seg fra Stortinget, arbeidet hun som overlege ved Namdal Sykehus fram til 2002.

Hun gikk av med alderspensjon i 2007, men har fortsatt med verv i ulike foreninger og dessuten vært en aktiv foredragdsholder.

Kilder:
Store Norske Leksikon, Wikipedia

Fredningshistorien fram i lyset
Historien har bleikna med årene. Mens det fremdeles bodde folk på Øvre Verket var det veldig ulike tanker om området. Noen så på husa som bare gammalt skrot. For noen var de bare minner om armod og elendighet, mens de fleste hadde gode minner om barndom og liv der.

Tilflyttere så arbeidertunet fra utsida, som et sjarmerende og spesielt Ulefoss-fenomen. Historisk interesserte så det særegne og bevaringsverdige. Cappelen så det som en naturlig og god mulighet for utbygging av sagbruket sitt.

Øvre Verket anno 2022 – 40 år etter fredningen

Da planene om å rive hele Øvre Verket kom for dagen, kom derfor sterke motstridende meninger også fram i lyset. Det utkrystalliserte seg en veldig betent stemning i bygda. Cappelen hevda at det var nødvendig å utvide sagbruket og at noen annen lokalitet var uaktuelt.

Folk frykta på den ene sida for å miste arbeidsplasser og på den andre sida for å miste den velbevarte, særprega arbeiderboligkulturen som var her. For veldig mange på Ulefoss sto jo Øvre Verket som en slags bærer av Ulefoss-samfunnets sosiale sjel.

Fra steile fronter til kompromiss
De politiske prosessene som gikk forut for fredningen skapte steile fronter og vanskelige samarbeidsforhold. Den siste behandlingen i kommunestyret endte med vedtak om ikke-fredning, men bare ved ordførerens dobbeltstemme. Da dette resultatet blei kjent i departementet, tok Riksantikvaren initiativ til å få nedsatt ei arbeidsgruppe med representanter for Cappelen, Nome kommune, Riksantikvar og departement, og det blei framforhandla en omforent løsning.

Punktum for saken blei satt av daværende statråd i Miljøverndepartementet, Wenche Frogn Sellæg, høyrestatsråd i Willochs første regjering, som slo fast at størstedelen av Øvre Verket skulle fredes, mot sterke stemmer fra politikere lokalt.

Spennende historie, avslutta av en politiker med integritet! Historien får vi på Øvre Verket 1. november!

Et knippe avisoppslag fra striden om Øvre Verket fra 1974 fram til vedtaket i 1982
  • Varden 23. januar 1974


Se Norge Rundt-innslag fra 18. juni 1982 om «Bevaring av Øvre Verket»
(innslag nr. 8)
 
Les artikkelen «Fra livsform til «arbeiderkultur»» i Holla-Minner nr. 7/1993 – skrevet av Halvard Vike.
(side 110–123)
 
I boka «Verksfolk: Øvre og Nedre Verket» har Gunnar Sanden og Arvid Høgvoll skrevet mye om dragkampen.
(side 151–183)