Ulefoss sentrum i endring

Ulefoss sentrum er i endring. Av Eides hus er det nå bare et høl i jorda. Her kjem det nye, fine leileghetar.
På tomta der foreldra til Arvid Høgvoll budde, har det komi opp nytt hus med nye leileghetar med fin utsikt.

Heggen pensjonat pynta ikkje akkurat opp dei siste åra. Nå blir dette huset pussa opp.

Like borti gata har det gamle biblioteket fått nytt innhald med mange arbeidsplassar. Veldig positivt. Joraand Stavåsen har pussa fint opp. Knut Nedrebø er i gang med det same.

Andre har også fornya husa sine. Det skjer ting på Ringsevja, positive ting. Ta ein ekstra titt på Ringsevja når du er der. Det blir ei fin gate, og gata har ein fin arkitektur.

Eide-bygget er rivi

Det er et bygg med tradisjonar på Ulefoss. Ikkje bare var det kjempegode pølser der, det var ein flott spesialforretning. Og om sommarkveldane blei trappa flittig bruka av jenter som sat og såg på livet.

Kunne tenke meg at vi skreiv litt om Eide-huset og trappa i historielagets bok, Holla-Minner i år.

Har du bilder eller historiar om dette, send gjerne beskjed via kontaktskjema eller send e-post til gunnar.sanden@live.no.

Den mystiske bygningen på Holden

Det har vært spørsmål om hva «den mystiske bygningen på Holden eiendom» er. Og den mystiske bygningen det er snakk om er Koh-I-Noor, en murbygning som det er mest nærliggende å kalle et slott.

Bygningen ligger i sør-vestlige del av den freda parken ved Holden. Slottet kan konkurrere med «Walt Disney» når det gjelder spennende slotts-arkitektur. Både Holden og Koh-I-Noor er freda.

Navnet Koh-I-Noor betyr fjell av lys, eller bedre oversatt, lysfjellet på persisk. Det er også navnet på en berømt diamant fra Persia/India, og som i dag er innfelt i ei krone som en del av de britiske konjuvelene i Tower i London.

Da Kammerherre «Diderik Cappelen» overtok Verket i 1885 bodde mor hans i Holden, og han lot da bygge Koh-I-Noor der han og kona «Eleonore f. Løvenskiold» bodde i noen år. Bygget blei bygd delvis etter modell av hennes heim på Vækerø i Oslo. Dette slottet ligger nær et kontorbygg som Norsk Hydro bygde på Vækerø.

Seinere har Koh-I-Noor blitt brukt av andre Cappelen-generasjoner, og ansatte ved Verket har også bodd der. Nå i 2021 blir bygget, så vidt jeg veit, brukt til arkiv/lager. Holla Historielag hadde en gatevandring i 2018 bl.a. forbi Koh-I-Noor.

Det er ikke offentlig tilgang til området, men ein ser godt bygget når ein går opp Dælane (følg skilt til Holla Kirkeruin fra Krøsset). Ein ser også bygget fra «Nyvegen» til Berget.

I tillegg til Oslo er Ulefoss en av de få steder i Norge med tre bygg som mest passende kan kalles slott; Ulefos Hovedgaard, Holden og Koh-I-Noor.

Kilder: Yngvar Hauge: «Ulefos Jernværk 1657-1957» (1957) og Google.

Kirkebakken: bjelkene lasta av

Vel et par timars jobb i dag også med å laste av dei lange bjelkane frå Sandbakkens hus. Erling Susaas, Yngve Larsen, Rune Vibeto og Bernt Solvoll hadde mange tunge løft i går, men var like spreke i dag. Fint med unge og spreke dugnadsfolk.

Med på dugnaden i tillegg til dei nevnte: Reidar Holte, Kjell Holte, Arne Vetle Hansen, Gunleik Aspheim, Oluf Simonsen, Johannes Grini, Jan Odinsen og Gunnar Sanden.

På vegne av styret i Holla Historielag mange takk for god jobbing av folk som kunne sine ting. Og mange takk til Tom Erik Traaen i gravemaskina for kyndig arbeid.

Kirkebakken: bjelkene lasta av (1)Kirkebakken: bjelkene lasta av (2)Kirkebakken: bjelkene lasta av (3)
Kirkebakken: bjelkene lasta av (4)Kirkebakken: bjelkene lasta av (5)Kirkebakken: bjelkene lasta av (6)

Kirkebakken: Tømra tatt ned

Då har ein gjeng dyktige dugnadsfolk frå Holla Historielag sammen med ein dyktig maskinførar frå Per Ole Moens entreprenørbedrift gjort ein flott jobb med å ta ned tømra i Sandbakkens hus i Kirkebakken 27.

Vi begynte klokka 8 og like før arbeidsdagens slutt var tømra tatt ned og transportert vekk, og lagra i uthuset ved Haugbygningen. Det vil sei at dei lange bjelkane blei lagra ute der nede i dag 17.3.2021. Moro å vere med å ta vare på denne tømra frå slutten av 1600-talet. Alternativet nå hadde nok vori søppelplassen på Storemo.

Kirkebakken: tømra tatt ned (1)Kirkebakken: tømra tatt ned (2)Kirkebakken: tømra tatt ned (3)Kirkebakken: tømra tatt ned (4)Kirkebakken: tømra tatt ned (5)Kirkebakken: tømra tatt ned (6)Kirkebakken: tømra tatt ned (7)Kirkebakken: tømra tatt ned (8)Kirkebakken: tømra tatt ned (9)Kirkebakken: tømra tatt ned (10)Kirkebakken: tømra tatt ned (11)

Kirkebakken: arbeidet er i gang

Då har vi fått merka tømra i Kirkebakken. Og vi det er Rune Vibeto, Bernt Solvoll, Jan Odinsen og meg. Jan er med i arbeidet for å dokumentere med foto og video heile prosessen med å flytte og få opp denne gamle tømra frå slutten av 1600-talet.

Vi oppdaga først i går at himlinga originalt var lågare enn i nyare versjon av huset. Vi vil velge den eldste versjonen. Som ein kan sjå på et bilde er tømmeret ganske tettvokst.

Kirkebakken: arbeidet er i gang (2)Kirkebakken: arbeidet er i gang (4)Kirkebakken: arbeidet er i gang (1A)Kirkebakken: arbeidet er i gang (3)

Bevaring av tømra i Kirkebakken 27

Kirkebakken 27 (1)Kirkebakken 27 (2)Styret i Holla Historielag har i fleire omganger diskutert Sandbakkens hus i Kirkebakken 27.

Bygget består delvis av ei tømre fra slutten av 1600-tallet. Bygget blei flytta fra Øvre Verket i 1757. Byggherre for bygget registrert i Sefrak var Søren (Søfren) Halvorsen Borse. Han levde i tida 1664-1702. Han var sønn til Halvor Søfrensen Borse født ca. 1640, som eide Jernværket på Ulefoss fra 1676-1701.

Tømmerbygget inne i Kirkebakken 27 er med andre ord et av de eldste bolighusa på Ulefoss. Vi synes derfor det er av stor verdi å ta vare på denne tømra. Tømra har altså mye gammel historie knytta til seg, og er sannsynligvis bygd bare ca. 30 år etter oppstarten av Holden Jernværk. Det er verdt å tenke på det.

Rett før vinterferien fikk vi tilbud fra Johan Diderik Cappelen om å overta tømra vederlagsfritt. Etter en behandling i styret nylig takka vi ja til dette fine tilbudet. Vi takker Johan Diderik Cappelen så mye.

Tømra vil bli lagra i uthuset ved sida av Haugbygningen inntil vi får ordna med tomt og finansiering. Det er naturlig om mulig å sette opp tømra på eller ved Øvre Verket der den sto først.

Æresmedlem: Ole Moen

Æresmedlem: Ole Moen
Ole Moen guider oss på gatevandringa på Ringsevja.

Holla Historielag har enstemmig utnevnt Ole Moen til Æresmedlem i laget.

Begrunnelsen for utnevninga er:

«Ole Moen har vært et svært aktiv medlem av laget gjennom ei årrekke. Han har vært et aktivt styremedlem i laget i mange år samtidig som han har gjort en stor innsats som leder av dugnadsgjengen. Han var aktivt med i flyttinga fra kontoret på Aalle-sida og inn i i Slusevokterboligen på Krøsset.

Han har i de seinere år vært aktivt med i ei gruppe for å utvikle Krøsset. Som kommunestyre-representant og seinere ordfører gjorde han en viktig innsats for å ta vare på de gamle arbeiderboligene på Øvre Verket.

Han fikk i 2007 Lokalhistorieprisen for denne innsatsen. Han var også med i ei gruppe i Holla Historielag som jobba for å bevare Haugbygningen. Han har vært og er leder av Stiftelsen Nome Kulturhistoriske Bygg og har i den sammenheng bl.a. gått inn for rehabilitering av uthuset som hørte til Haugbygningen. Ole har med stor innsikt i lokalhistoria leda populære gatevandringer på Ulefoss.

Ole Moen er en fortjent mottaker av denne høythengende utnevninga i Holla Historielag.»

Æresmedlem: Geir Haatveit

Æresmedlem: Geir Haatveit
Geir Haatveit foredrar på Holla Kirkeruin i 2011.

Holla Historielag har enstemmig utnevnt Geir Haatveit til Æresmedlem i laget.

Begrunnelsen for utnevninga er:

«Geir Haatveit har vært en interessert og aktiv deltaker i lokalhistoriearbeidet i Holla i mange år og var med på stiftelsesmøtet i 1978. Han har i ei årrekke leda den såkalte Samtalegruppa som har hatt månedlige møter i Slusevokterboligen. For et par år siden leverte han resultatet av et stort arbeide med å scanne ca. 600 gamle bilder fra Holla.

Han vært en pådriver for å trekke Holla Kirkeruiner og Romnes kirke fram i lyset, og var medlem av komiteen som sto for kirkejubileet i 2017. Han var i mange år primus motor for å rydde og holde området rundt Holla kirkeruin vakkert. Geir har vært en aktiv skribent i Holla Minner og var en av de første som starta med slektsgranskning lokalt. I 2007 fikk han lagets lokalhistoriepris for sitt arbeid med slektsgranskning og for sitt engasjement for Kirkeruinene. Mange har lytta med interesse til Geirs foredrag om lokalhistoriske tema.

Geir Haatveit er en fortjent mottaker av denne høythengende utnevninga i Holla Historielag.»

1 2 3 6