Bedre trafikksikkerhet på Krøsset


Holla Historielag har ikke tenkt å gi seg når det gjelder å få forbedra trafikksikkerheten på Krøsset. Nedenstående e-post er i dag sendt til kommunedirektør, ordfører, Silje Haugane og kommuneoverlegen:

Hei
Styret i Holla Historielag har i noen år engasjert seg i å få gjort noe med den manglende trafikksikkerheten på Krøsset. Vi har hatt flere møter med kommunen om dette. Historielaget har påpekt bl.a. følgende:
Krøsset er egentlig et dobbeltkryss. Det er kryss mellom vegen fra Ulefoss gamle bru og fylkesveg 359. Et ti-talls meter lengre øst er det også kryss mellom Kullhusbakken og fylkesveg 359.

Dette dobbeltkrysset er skoleveg for skoleelever fra Sagene, Kaste og Kvernodden, og skoleelevene må krysse både fylkesvegen og deretter Kullhusbakken for å fortsette på trygg gangveg til skolen. Det er også stor trafikk med gående til og fra Ulefoss sluser i sommersesongen.

Vi meiner at følgende må gjøres:
Det er 50 km grense i kryssa her. Historielaget mener at det bør være maksimalt 40 km, og vi ber dette innført. Det er 40 km på Lannavegen og det beste ville vært å fortsette med 40 km forbi Krøsset. Det nest beste ville vært å la 40 km grensa gå fra Dambakke. 30 km bør også vurderes. Historielaget holder til i Jernværksvegen 16 rett ved Krøsset og vi ser daglig den ofte store farten forbi. Den store farten kan spesielt være vanskelig å vurdere for skoleelever. Vi vil også be beslutningstakere sjøl vurdere forholda når skoletrafikken pågår. Vi vil også i praksis be beslutningstakere vurdere hvor farlig det er å kjøre ut fra Turistinformasjonen og ikke minst å gå over gata til slusene derifra.

Fotgjengerovergangen er dårlig merket og merkinga bør fornyes snarest. Vi mener det blei sagt at dette skulle skje i fjor. Det samme gjelder gatebelysninga som er svært dårlig i området.

Vi kjenner til at foreldre til skoleelever som går i området har henvendt seg til kommunen om det samme.

Historielaget ber også at kommuneoverlegen blir tatt med i vurderinga av trafikksikkerheten i området.

Aviser vil bli kontaktet om problematikken.

Mekanisk verksted på Sagene-sida

Eg blei spurt nyleg om det hadde vori andre fargar på det som var mekanisk verksted for Aall på Sagene sida, sjå bygget fremst på bildet. Hadde det f.eks. vori rødt eller mursteinfarga?

Bildet er frå heftet Ulefoss-bilder og det står at ‘bildet er tatt før 1902 da «Kølaplassen» brente’. I og med at vi ser Ulefoss sluser, betyr det at bildet er tatt mellom 1892 og 1902. Vi ser da at fargen på bygget går i gråtonar i forhold til snøen, men det er kanskje naturleg sjøl om bygget er omtrent i samme farge som i dag.

Per Bernt Tufte skriv i den nye boka om Aall at bygget var tørkeri for tremasse og med høy pipe for fyringsanlegget. Bygget har også vori ostefabrikk, sjå boka til Per Bernt: Sagene Ulefos Hovedgaard og brukssamfunnet Sagene.

Bildet er forresten historisk interessant når det gjeld åssen Krøsset-området såg ut før.

Men som sagt er det nokon som veit meir om farge på bygget før?

Lokalhistorie i utvida betydning

Holla Historielag jobber nå med lokalhistorie i litt utvida betydning. Vi har i de siste par-tre åra aktivt jobba også med å ta vare på bygninger som ellers risikerer å forfalle eller bli rivi. Det gjelder Stallane og det gjelder tømra fra slutten av 1600-tallet på Sandbakken, som vi håper vil gjenoppstå.

I tillegg har vi i fleire år jobba med å få Krøsset området triveligere og meir trafikksikkert. Det har blitt sagt at både trafikklys og nymerking av fotgjengerovergang vil komme snart.

Vi har også purra på 40 km fartsgrense for dette dobbeltkrysset, der det daglig går skolebarn. Vi har også hatt møte med Kanaladministrasjonen om bedre merking av Ulefoss sluser. Det har nå kommi på plass et flott skilt der. Flott!

Slusevokterboligen er malt og benker og bord har kommi på plass. Vi venter litt med utplassering i år fordi vi jobber med et gjerde med bl.a. turistskilt over severdighetene på Ulefoss. Det blir bra, og du vil fortsatt se ut mot vannet, den flotta pipa mm.

I går jobba Arne Vetle Hansen, Rune Vipeto, Gunleik Aspheim med traktor, Kjell Holte, Sondre Melås og Erling Susaas der. Du verden for ein effektivitet og innsats. Det de regna to dagers arbeid på, blei ferdig på ein.

Klagjøring av gjerde til turistskilt (1)Klagjøring av gjerde til turistskilt (2)
Klagjøring av gjerde til turistskilt (3)Klagjøring av gjerde til turistskilt (4)
 
Alle foto: Gunnar Sanden

Ulefoss sentrum i endring

Ulefoss sentrum er i endring. Av Eides hus er det nå bare et høl i jorda. Her kjem det nye, fine leileghetar.
På tomta der foreldra til Arvid Høgvoll budde, har det komi opp nytt hus med nye leileghetar med fin utsikt.

Heggen pensjonat pynta ikkje akkurat opp dei siste åra. Nå blir dette huset pussa opp.

Like borti gata har det gamle biblioteket fått nytt innhald med mange arbeidsplassar. Veldig positivt. Joraand Stavåsen har pussa fint opp. Knut Nedrebø er i gang med det same.

Andre har også fornya husa sine. Det skjer ting på Ringsevja, positive ting. Ta ein ekstra titt på Ringsevja når du er der. Det blir ei fin gate, og gata har ein fin arkitektur.

Eide-bygget er rivi

Det er et bygg med tradisjonar på Ulefoss. Ikkje bare var det kjempegode pølser der, det var ein flott spesialforretning. Og om sommarkveldane blei trappa flittig bruka av jenter som sat og såg på livet.

Kunne tenke meg at vi skreiv litt om Eide-huset og trappa i historielagets bok, Holla-Minner i år.

Har du bilder eller historiar om dette, send gjerne beskjed via kontaktskjema eller send e-post til gunnar.sanden@live.no.

Den mystiske bygningen på Holden

Det har vært spørsmål om hva «den mystiske bygningen på Holden eiendom» er. Og den mystiske bygningen det er snakk om er Koh-I-Noor, en murbygning som det er mest nærliggende å kalle et slott.

Bygningen ligger i sør-vestlige del av den freda parken ved Holden. Slottet kan konkurrere med «Walt Disney» når det gjelder spennende slotts-arkitektur. Både Holden og Koh-I-Noor er freda.

Navnet Koh-I-Noor betyr fjell av lys, eller bedre oversatt, lysfjellet på persisk. Det er også navnet på en berømt diamant fra Persia/India, og som i dag er innfelt i ei krone som en del av de britiske konjuvelene i Tower i London.

Da Kammerherre «Diderik Cappelen» overtok Verket i 1885 bodde mor hans i Holden, og han lot da bygge Koh-I-Noor der han og kona «Eleonore f. Løvenskiold» bodde i noen år. Bygget blei bygd delvis etter modell av hennes heim på Vækerø i Oslo. Dette slottet ligger nær et kontorbygg som Norsk Hydro bygde på Vækerø.

Seinere har Koh-I-Noor blitt brukt av andre Cappelen-generasjoner, og ansatte ved Verket har også bodd der. Nå i 2021 blir bygget, så vidt jeg veit, brukt til arkiv/lager. Holla Historielag hadde en gatevandring i 2018 bl.a. forbi Koh-I-Noor.

Det er ikke offentlig tilgang til området, men ein ser godt bygget når ein går opp Dælane (følg skilt til Holla Kirkeruin fra Krøsset). Ein ser også bygget fra «Nyvegen» til Berget.

I tillegg til Oslo er Ulefoss en av de få steder i Norge med tre bygg som mest passende kan kalles slott; Ulefos Hovedgaard, Holden og Koh-I-Noor.

Kilder: Yngvar Hauge: «Ulefos Jernværk 1657-1957» (1957) og Google.

Kirkebakken: bjelkene lasta av

Vel et par timars jobb i dag også med å laste av dei lange bjelkane frå Sandbakkens hus. Erling Susaas, Yngve Larsen, Rune Vibeto og Bernt Solvoll hadde mange tunge løft i går, men var like spreke i dag. Fint med unge og spreke dugnadsfolk.

Med på dugnaden i tillegg til dei nevnte: Reidar Holte, Kjell Holte, Arne Vetle Hansen, Gunleik Aspheim, Oluf Simonsen, Johannes Grini, Jan Odinsen og Gunnar Sanden.

På vegne av styret i Holla Historielag mange takk for god jobbing av folk som kunne sine ting. Og mange takk til Tom Erik Traaen i gravemaskina for kyndig arbeid.

Kirkebakken: bjelkene lasta av (1)Kirkebakken: bjelkene lasta av (2)Kirkebakken: bjelkene lasta av (3)
Kirkebakken: bjelkene lasta av (4)Kirkebakken: bjelkene lasta av (5)Kirkebakken: bjelkene lasta av (6)

Kirkebakken: Tømra tatt ned

Då har ein gjeng dyktige dugnadsfolk frå Holla Historielag sammen med ein dyktig maskinførar frå Per Ole Moens entreprenørbedrift gjort ein flott jobb med å ta ned tømra i Sandbakkens hus i Kirkebakken 27.

Vi begynte klokka 8 og like før arbeidsdagens slutt var tømra tatt ned og transportert vekk, og lagra i uthuset ved Haugbygningen. Det vil sei at dei lange bjelkane blei lagra ute der nede i dag 17.3.2021. Moro å vere med å ta vare på denne tømra frå slutten av 1600-talet. Alternativet nå hadde nok vori søppelplassen på Storemo.

Kirkebakken: tømra tatt ned (1)Kirkebakken: tømra tatt ned (2)Kirkebakken: tømra tatt ned (3)Kirkebakken: tømra tatt ned (4)Kirkebakken: tømra tatt ned (5)Kirkebakken: tømra tatt ned (6)Kirkebakken: tømra tatt ned (7)Kirkebakken: tømra tatt ned (8)Kirkebakken: tømra tatt ned (9)Kirkebakken: tømra tatt ned (10)Kirkebakken: tømra tatt ned (11)

Kirkebakken: arbeidet er i gang

Då har vi fått merka tømra i Kirkebakken. Og vi det er Rune Vibeto, Bernt Solvoll, Jan Odinsen og meg. Jan er med i arbeidet for å dokumentere med foto og video heile prosessen med å flytte og få opp denne gamle tømra frå slutten av 1600-talet.

Vi oppdaga først i går at himlinga originalt var lågare enn i nyare versjon av huset. Vi vil velge den eldste versjonen. Som ein kan sjå på et bilde er tømmeret ganske tettvokst.

Kirkebakken: arbeidet er i gang (2)Kirkebakken: arbeidet er i gang (4)Kirkebakken: arbeidet er i gang (1A)Kirkebakken: arbeidet er i gang (3)
1 2 3 4 7