Stor dugnadsaktivitet

Stor aktivitet i Holla Historielag også nå på forsommaren. Eg er imponert, folk er så lette å be på til dugnadsarbeid. Og folk trives med å jobbe sammen og prate om løst og fast rundt kaffekoppen. Og det er folk som kan jobben sin. Og det er folk som stiller opp med traktor, vedkløyvar, sag og redskap ellers i vide banar. Og litt vonde skuldre eller kva det er, er ingen hindring. Arne Vetle stilte til og med opp med forstua hand, eller om den var brekt, det var det litt usikkerhet om.

I alle fall. På Krøsset er nå det meste gjort. I hagen er det rydda, klypt gras og måla og pussa. Og ved til milebrenning, der har Gunleik Aspheim kløyvd det meste. Nå er det snart å få løa det opp og kløyvd resten.
Men nå er det pinse.

Stor dugnadsaktivitet (01)Stor dugnadsaktivitet (02)
Stor dugnadsaktivitet (03)
Stor dugnadsaktivitet (04)Stor dugnadsaktivitet (05)
Stor dugnadsaktivitet (06)
 
Alle foto: Gunnar Sanden

Commer tilbake til Ulefoss

Det har vært stor interesse for mange i Nome Motorhistorisk Forening for å få ein flott Commer, liten lastebil, som har tilhørt as Norsk Bergverk tilbake til Ulefoss. Bortsett fra denne bilen, som mange husker, er det få minnesmerker tilbake fra Søve Gruver sin virksomhet på stedet her. Håpet er at bilen blir både ein del av bilhistorien og gruvehistorien i kommunen.

Bilen er rehabilitert og i god stand. Det var Terje Stavåsen med transporthjelp av Jan Lunde som fikk bilen tilbake. Etter tilbakekomsten til Ulefoss er også bremsene «mjuka» opp, og bilen blir å se i 17. mai toget. Med hjelp av fjæra i tørrblekkpennen til Terje og faglig assistanse av Halvor Braathen blei det også liv i et parkeringslys.

Commeren er en del av lokalhistorien i kommunen. Styret i Holla Historielag er positiv til å bidra økonomisk inn i prosjektet under forutsetninger som må diskuteres nærmere.

Er det noen som har bilder eller kjenner til historier om bilen? Gi gjerne beskjed til Terje eller til undertegna på 917 48 130 om dette, eller legg bilder m.m. inn på historielagets Facebook-gruppe.

Se for øvrig NRKs Brennpunkt-program om Søve gruver: Gruvens hemmeligheter

Commer tilbake til Ulefoss (2)Commer tilbake til Ulefoss (4)
Commer tilbake til Ulefoss (1)Commer tilbake til Ulefoss (3)
 
Alle foto: Gunnar Sanden

Bedre trafikksikkerhet på Krøsset


Holla Historielag har ikke tenkt å gi seg når det gjelder å få forbedra trafikksikkerheten på Krøsset. Nedenstående e-post er i dag sendt til kommunedirektør, ordfører, Silje Haugane og kommuneoverlegen:

Hei
Styret i Holla Historielag har i noen år engasjert seg i å få gjort noe med den manglende trafikksikkerheten på Krøsset. Vi har hatt flere møter med kommunen om dette. Historielaget har påpekt bl.a. følgende:
Krøsset er egentlig et dobbeltkryss. Det er kryss mellom vegen fra Ulefoss gamle bru og fylkesveg 359. Et ti-talls meter lengre øst er det også kryss mellom Kullhusbakken og fylkesveg 359.

Dette dobbeltkrysset er skoleveg for skoleelever fra Sagene, Kaste og Kvernodden, og skoleelevene må krysse både fylkesvegen og deretter Kullhusbakken for å fortsette på trygg gangveg til skolen. Det er også stor trafikk med gående til og fra Ulefoss sluser i sommersesongen.

Vi meiner at følgende må gjøres:
Det er 50 km grense i kryssa her. Historielaget mener at det bør være maksimalt 40 km, og vi ber dette innført. Det er 40 km på Lannavegen og det beste ville vært å fortsette med 40 km forbi Krøsset. Det nest beste ville vært å la 40 km grensa gå fra Dambakke. 30 km bør også vurderes. Historielaget holder til i Jernværksvegen 16 rett ved Krøsset og vi ser daglig den ofte store farten forbi. Den store farten kan spesielt være vanskelig å vurdere for skoleelever. Vi vil også be beslutningstakere sjøl vurdere forholda når skoletrafikken pågår. Vi vil også i praksis be beslutningstakere vurdere hvor farlig det er å kjøre ut fra Turistinformasjonen og ikke minst å gå over gata til slusene derifra.

Fotgjengerovergangen er dårlig merket og merkinga bør fornyes snarest. Vi mener det blei sagt at dette skulle skje i fjor. Det samme gjelder gatebelysninga som er svært dårlig i området.

Vi kjenner til at foreldre til skoleelever som går i området har henvendt seg til kommunen om det samme.

Historielaget ber også at kommuneoverlegen blir tatt med i vurderinga av trafikksikkerheten i området.

Aviser vil bli kontaktet om problematikken.

Mekanisk verksted på Sagene-sida

Eg blei spurt nyleg om det hadde vori andre fargar på det som var mekanisk verksted for Aall på Sagene sida, sjå bygget fremst på bildet. Hadde det f.eks. vori rødt eller mursteinfarga?

Bildet er frå heftet Ulefoss-bilder og det står at ‘bildet er tatt før 1902 da «Kølaplassen» brente’. I og med at vi ser Ulefoss sluser, betyr det at bildet er tatt mellom 1892 og 1902. Vi ser da at fargen på bygget går i gråtonar i forhold til snøen, men det er kanskje naturleg sjøl om bygget er omtrent i samme farge som i dag.

Per Bernt Tufte skriv i den nye boka om Aall at bygget var tørkeri for tremasse og med høy pipe for fyringsanlegget. Bygget har også vori ostefabrikk, sjå boka til Per Bernt: Sagene Ulefos Hovedgaard og brukssamfunnet Sagene.

Bildet er forresten historisk interessant når det gjeld åssen Krøsset-området såg ut før.

Men som sagt er det nokon som veit meir om farge på bygget før?

Lokalhistorie i utvida betydning

Holla Historielag jobber nå med lokalhistorie i litt utvida betydning. Vi har i de siste par-tre åra aktivt jobba også med å ta vare på bygninger som ellers risikerer å forfalle eller bli rivi. Det gjelder Stallane og det gjelder tømra fra slutten av 1600-tallet på Sandbakken, som vi håper vil gjenoppstå.

I tillegg har vi i fleire år jobba med å få Krøsset området triveligere og meir trafikksikkert. Det har blitt sagt at både trafikklys og nymerking av fotgjengerovergang vil komme snart.

Vi har også purra på 40 km fartsgrense for dette dobbeltkrysset, der det daglig går skolebarn. Vi har også hatt møte med Kanaladministrasjonen om bedre merking av Ulefoss sluser. Det har nå kommi på plass et flott skilt der. Flott!

Slusevokterboligen er malt og benker og bord har kommi på plass. Vi venter litt med utplassering i år fordi vi jobber med et gjerde med bl.a. turistskilt over severdighetene på Ulefoss. Det blir bra, og du vil fortsatt se ut mot vannet, den flotta pipa mm.

I går jobba Arne Vetle Hansen, Rune Vipeto, Gunleik Aspheim med traktor, Kjell Holte, Sondre Melås og Erling Susaas der. Du verden for ein effektivitet og innsats. Det de regna to dagers arbeid på, blei ferdig på ein.

Klagjøring av gjerde til turistskilt (1)Klagjøring av gjerde til turistskilt (2)
Klagjøring av gjerde til turistskilt (3)Klagjøring av gjerde til turistskilt (4)
 
Alle foto: Gunnar Sanden

Ulefoss sentrum i endring

Ulefoss sentrum er i endring. Av Eides hus er det nå bare et høl i jorda. Her kjem det nye, fine leileghetar.
På tomta der foreldra til Arvid Høgvoll budde, har det komi opp nytt hus med nye leileghetar med fin utsikt.

Heggen pensjonat pynta ikkje akkurat opp dei siste åra. Nå blir dette huset pussa opp.

Like borti gata har det gamle biblioteket fått nytt innhald med mange arbeidsplassar. Veldig positivt. Joraand Stavåsen har pussa fint opp. Knut Nedrebø er i gang med det same.

Andre har også fornya husa sine. Det skjer ting på Ringsevja, positive ting. Ta ein ekstra titt på Ringsevja når du er der. Det blir ei fin gate, og gata har ein fin arkitektur.

Eide-bygget er rivi

Det er et bygg med tradisjonar på Ulefoss. Ikkje bare var det kjempegode pølser der, det var ein flott spesialforretning. Og om sommarkveldane blei trappa flittig bruka av jenter som sat og såg på livet.

Kunne tenke meg at vi skreiv litt om Eide-huset og trappa i historielagets bok, Holla-Minner i år.

Har du bilder eller historiar om dette, send gjerne beskjed via kontaktskjema eller send e-post til gunnar.sanden@live.no.

Den mystiske bygningen på Holden

Det har vært spørsmål om hva «den mystiske bygningen på Holden eiendom» er. Og den mystiske bygningen det er snakk om er Koh-I-Noor, en murbygning som det er mest nærliggende å kalle et slott.

Bygningen ligger i sør-vestlige del av den freda parken ved Holden. Slottet kan konkurrere med «Walt Disney» når det gjelder spennende slotts-arkitektur. Både Holden og Koh-I-Noor er freda.

Navnet Koh-I-Noor betyr fjell av lys, eller bedre oversatt, lysfjellet på persisk. Det er også navnet på en berømt diamant fra Persia/India, og som i dag er innfelt i ei krone som en del av de britiske konjuvelene i Tower i London.

Da Kammerherre «Diderik Cappelen» overtok Verket i 1885 bodde mor hans i Holden, og han lot da bygge Koh-I-Noor der han og kona «Eleonore f. Løvenskiold» bodde i noen år. Bygget blei bygd delvis etter modell av hennes heim på Vækerø i Oslo. Dette slottet ligger nær et kontorbygg som Norsk Hydro bygde på Vækerø.

Seinere har Koh-I-Noor blitt brukt av andre Cappelen-generasjoner, og ansatte ved Verket har også bodd der. Nå i 2021 blir bygget, så vidt jeg veit, brukt til arkiv/lager. Holla Historielag hadde en gatevandring i 2018 bl.a. forbi Koh-I-Noor.

Det er ikke offentlig tilgang til området, men ein ser godt bygget når ein går opp Dælane (følg skilt til Holla Kirkeruin fra Krøsset). Ein ser også bygget fra «Nyvegen» til Berget.

I tillegg til Oslo er Ulefoss en av de få steder i Norge med tre bygg som mest passende kan kalles slott; Ulefos Hovedgaard, Holden og Koh-I-Noor.

Kilder: Yngvar Hauge: «Ulefos Jernværk 1657-1957» (1957) og Google.

Kirkebakken: bjelkene lasta av

Vel et par timars jobb i dag også med å laste av dei lange bjelkane frå Sandbakkens hus. Erling Susaas, Yngve Larsen, Rune Vibeto og Bernt Solvoll hadde mange tunge løft i går, men var like spreke i dag. Fint med unge og spreke dugnadsfolk.

Med på dugnaden i tillegg til dei nevnte: Reidar Holte, Kjell Holte, Arne Vetle Hansen, Gunleik Aspheim, Oluf Simonsen, Johannes Grini, Jan Odinsen og Gunnar Sanden.

På vegne av styret i Holla Historielag mange takk for god jobbing av folk som kunne sine ting. Og mange takk til Tom Erik Traaen i gravemaskina for kyndig arbeid.

Kirkebakken: bjelkene lasta av (1)Kirkebakken: bjelkene lasta av (2)Kirkebakken: bjelkene lasta av (3)
Kirkebakken: bjelkene lasta av (4)Kirkebakken: bjelkene lasta av (5)Kirkebakken: bjelkene lasta av (6)

Kirkebakken: Tømra tatt ned

Då har ein gjeng dyktige dugnadsfolk frå Holla Historielag sammen med ein dyktig maskinførar frå Per Ole Moens entreprenørbedrift gjort ein flott jobb med å ta ned tømra i Sandbakkens hus i Kirkebakken 27.

Vi begynte klokka 8 og like før arbeidsdagens slutt var tømra tatt ned og transportert vekk, og lagra i uthuset ved Haugbygningen. Det vil sei at dei lange bjelkane blei lagra ute der nede i dag 17.3.2021. Moro å vere med å ta vare på denne tømra frå slutten av 1600-talet. Alternativet nå hadde nok vori søppelplassen på Storemo.

Kirkebakken: tømra tatt ned (1)Kirkebakken: tømra tatt ned (2)Kirkebakken: tømra tatt ned (3)Kirkebakken: tømra tatt ned (4)Kirkebakken: tømra tatt ned (5)Kirkebakken: tømra tatt ned (6)Kirkebakken: tømra tatt ned (7)Kirkebakken: tømra tatt ned (8)Kirkebakken: tømra tatt ned (9)Kirkebakken: tømra tatt ned (10)Kirkebakken: tømra tatt ned (11)

Kirkebakken: arbeidet er i gang

Då har vi fått merka tømra i Kirkebakken. Og vi det er Rune Vibeto, Bernt Solvoll, Jan Odinsen og meg. Jan er med i arbeidet for å dokumentere med foto og video heile prosessen med å flytte og få opp denne gamle tømra frå slutten av 1600-talet.

Vi oppdaga først i går at himlinga originalt var lågare enn i nyare versjon av huset. Vi vil velge den eldste versjonen. Som ein kan sjå på et bilde er tømmeret ganske tettvokst.

Kirkebakken: arbeidet er i gang (2)Kirkebakken: arbeidet er i gang (4)Kirkebakken: arbeidet er i gang (1A)Kirkebakken: arbeidet er i gang (3)

Bevaring av tømra i Kirkebakken 27

Kirkebakken 27 (1)Kirkebakken 27 (2)Styret i Holla Historielag har i fleire omganger diskutert Sandbakkens hus i Kirkebakken 27.

Bygget består delvis av ei tømre fra slutten av 1600-tallet. Bygget blei flytta fra Øvre Verket i 1757. Byggherre for bygget registrert i Sefrak var Søren (Søfren) Halvorsen Borse. Han levde i tida 1664-1702. Han var sønn til Halvor Søfrensen Borse født ca. 1640, som eide Jernværket på Ulefoss fra 1676-1701.

Tømmerbygget inne i Kirkebakken 27 er med andre ord et av de eldste bolighusa på Ulefoss. Vi synes derfor det er av stor verdi å ta vare på denne tømra. Tømra har altså mye gammel historie knytta til seg, og er sannsynligvis bygd bare ca. 30 år etter oppstarten av Holden Jernværk. Det er verdt å tenke på det.

Rett før vinterferien fikk vi tilbud fra Johan Diderik Cappelen om å overta tømra vederlagsfritt. Etter en behandling i styret nylig takka vi ja til dette fine tilbudet. Vi takker Johan Diderik Cappelen så mye.

Tømra vil bli lagra i uthuset ved sida av Haugbygningen inntil vi får ordna med tomt og finansiering. Det er naturlig om mulig å sette opp tømra på eller ved Øvre Verket der den sto først.

Æresmedlem: Ole Moen

Æresmedlem: Ole Moen
Ole Moen guider oss på gatevandringa på Ringsevja.

Holla Historielag har enstemmig utnevnt Ole Moen til Æresmedlem i laget.

Begrunnelsen for utnevninga er:

«Ole Moen har vært et svært aktiv medlem av laget gjennom ei årrekke. Han har vært et aktivt styremedlem i laget i mange år samtidig som han har gjort en stor innsats som leder av dugnadsgjengen. Han var aktivt med i flyttinga fra kontoret på Aalle-sida og inn i Slusevokterboligen på Krøsset.

Han har i de seinere år vært aktivt med i ei gruppe for å utvikle Krøsset. Som kommunestyre-representant og seinere ordfører gjorde han en viktig innsats for å ta vare på de gamle arbeiderboligene på Øvre Verket.

Han fikk i 2007 Lokalhistorieprisen for denne innsatsen. Han var også med i ei gruppe i Holla Historielag som jobba for å bevare Haugbygningen. Han har vært og er leder av Stiftelsen Nome Kulturhistoriske Bygg og har i den sammenheng bl.a. gått inn for rehabilitering av uthuset som hørte til Haugbygningen. Ole har med stor innsikt i lokalhistoria leda populære gatevandringer på Ulefoss.

Ole Moen er en fortjent mottaker av denne høythengende utnevninga i Holla Historielag.»

Æresmedlem: Geir Haatveit

Æresmedlem: Geir Haatveit
Geir Haatveit foredrar på Holla Kirkeruin i 2011.

Holla Historielag har enstemmig utnevnt Geir Haatveit til Æresmedlem i laget.

Begrunnelsen for utnevninga er:

«Geir Haatveit har vært en interessert og aktiv deltaker i lokalhistoriearbeidet i Holla i mange år og var med på stiftelsesmøtet i 1978. Han har i ei årrekke leda den såkalte Samtalegruppa som har hatt månedlige møter i Slusevokterboligen. For et par år siden leverte han resultatet av et stort arbeide med å scanne ca. 600 gamle bilder fra Holla.

Han vært en pådriver for å trekke Holla Kirkeruiner og Romnes kirke fram i lyset, og var medlem av komiteen som sto for kirkejubileet i 2017. Han var i mange år primus motor for å rydde og holde området rundt Holla kirkeruin vakkert. Geir har vært en aktiv skribent i Holla Minner og var en av de første som starta med slektsgranskning lokalt. I 2007 fikk han lagets lokalhistoriepris for sitt arbeid med slektsgranskning og for sitt engasjement for Kirkeruinene. Mange har lytta med interesse til Geirs foredrag om lokalhistoriske tema.

Geir Haatveit er en fortjent mottaker av denne høythengende utnevninga i Holla Historielag.»

Æresmedlem: Kai Ove Bjerkelund

Æresmedlem: Kai Ove Bjerkelund
Kai Ove Bjerkelund guider Ulefoss Turlag ved bjønnehiet på Langskottfjell.

Holla Historielag har enstemmig utnevnt Kai Ove Bjerkelund til Æresmedlem i laget.

Begrunnelsen for utnevninga er:
«Kai Ove Bjerkelund har i mange år vist en sjelden stor interesse for lokalhistorien i Holla. Spesielt har han satt seg inn i historien i Heiområdene rundt Ulefoss og i Landsmarka. Det er knapt noen som kan så mye lokalhistorie fra disse områda som han, og Historielaget bruker han ofte som kunnskapskilde.

Han har gitt ut fleire DVD’er med stoff fra Heia og Landsmarka, han har vært en aktiv skribent i Holla Minner og han har vært guide på turer. Kai Ove har generelt vært en samvittighetsfull dugnadsdeltaker i mange prosjekter, bl.a. i å holde området rundt Holla kirkeruin vakkert.

I tillegg har han vært med i styret i Holla Historielag, og ikke minst har han nylig lagt ned et veldig stort arbeide i å skaffe intervjuer og annet stoff inn til lagets nettside. I 2008 fikk Kai Ove Lokalhistorieprisen for sitt arbeid med å kartlegge «Heia» og andre områder rundt Holla.

Kai Ove Bjerkelund er en fortjent mottaker av denne høythengende utnevninga i Holla Historielag.»

Lokalhistoriepris: Paul Heisholt

Lokalhistoriepris: Paul Heisholt
Paul Heisholt foredrar i Slusevokterboligen på Krøsset.

Holla Historielag har enstemmig tildelt Paul Heisholt Holla Historielags Lokalhistoriepris. Med prisen følger kr. 5.000 i prispenger.

Begrunnelsen for utnevninga er:

«Paul Heisholt har vist en usedvanlig interesse for Holla Historielag. Inntil i fjor hadde ikke internettsida til laget vært oppdatert på mange år. Fornyelse måtte til. Paul gjorde et stort og kvalifisert arbeide med å opprette ei ny nettside og alt det tekniske rundt dette. Ikke minst har han gjort et stort arbeide med å legge inn lokalhistorien vår på nettsida. Slik har lokalhistorien blitt mye mer tilgjengelig enn før. En rekke intervju er lagt inn, musikk og sang, videoer og filmer. Alle salgsproduktene våre inklusive alle Holla-Minner vi har til salgs, er lagt inn.

Nettsida har fått mye skryt, og vi trur det er ei av de beste i fylket. I tillegg har han også fornya Facebook-sida vår som nå har over 1000 medlemmer, og han har fornya designen av Holla Minner. Kort sagt har Paul Heisholt i stor grad bidratt til å presentere lokalhistorien og Holla Historielag for en større krets av interesserte. Det har også bidratt til økt medlemstall og interesse for Holla Historielag.

Paul Heisholt er en fortjent mottaker av Holla Historielags Lokalhistoriepris.»

Vi treng fleire skulpturar i Nome

Skulptur av Ferdinand WyllerErling Susaas og eg var ein tur opp og såg på skulpturane til Ferdinand Wyller. Interessant. Mange vakre skulpturar og kunstverk var rundt omkring i låven. Skulpturar som hadde passa ute i det fri i Nome, f.eks. ved Vrangfoss, som det er tankar om. Og for ein kommune med mykje aktivitet rundt jern, så hadde skulpturen av smeden, sjå bildet, passa godt mange plassar.

Vi har få skulpturar i det åpne rom i Nome. Kanskje bare kumlokkskulpturen i rundkjøringa på Ulefoss og trilleborskulpturen på Øvre Verket innved fylkesvegen. Skulpturane ved Sjukeheimen, ved Holla 10 årige skole og i Sluseparken er litt meir «skjult» i forhold til der folk flest bevegar seg.

Til våren regnar eg med at to slipesteinar frå Aalls tresliperi vil finne plass på Krøsset. Men vi treng fleire skulpturar i Nome. Wyller har noken fine!

«Mitt liv»

Marum-boka Mitt Liv

Holla Historielag gratulerer Kai Bendik Marum så mye med si fine bok med tittelen «Mitt liv». Det er ei interessant bok med mye lokalhistorie.

Vi følger Kai fra krigens dager, fra tida han budde på Brakka på Sagene sida, fra sparking av fotball laga av ei griseblære, om ein av kamaratene som stupa fra Ulefoss brua ned i et slusekammer. Om freden og håninga av skamklipte jenter som hadde vært sammen med tyskere. Om Per Høst på Fredheim og om lengselen etter sjømannslivet. Kai blei sjømann 16 år gammal. Interessant å lese om livet på sjøen og videre om livet som familiefar og tida i Frelsesarmeen.

Les boka og få et fint tidsbilde og mye lokalhistorie. «Mitt liv» er på 126 sider med mange bilder og kan kjøpes av forfatteren.

Mitt liv: Kai med dattera Lisbeth på sykkelen
Kai med dattera Lisbeth på sykkelen
Mitt liv: Birthe, Lisbeth og Kai
Birthe, Lisbeth og Kai
1 2 3 4 5 6