Ringsevja-plassene 1900–2024

Det var to Ringsevje-plasser i Holla. En plass under Prestegården og en plass under Søve. Senere ble plassene forvalta av Jernværkets eiere. Ringsevja-plassene, lokalt kalt store- og lille Ringsevjen, ble revet på 1950-tallet og tomtene overtatt av Nome kommune for først å bygge Holla Trygdeheim i 1959 og deretter Nome rådhus i 2001.

Navnet Ringsevja henger trolig sammen med at terrenget gikk i en bue (ring) rundt en evje i Søve­bekken her. Evja, en stor kulp, var mye brukt som vaske-, pråm- og badeplass. Hele gata fra rådhuset til rundkjøringa har navnet Ringsevja etter de to gamle husmannsplassene og området rundt.

Allerede i et middelalderbrev fra året 1463, funnet på Holla Prestegård, er navnet Ringsevja nevnt som «Ringssevio».

Les mer om Ringsevje-plassene:

Ringsevja omkring 1900
#1: Ringsevja omkring 1900
Foran ser vi Ringsevja-plassene en vinterdag omkring år 1900. Uthusene sees på høyre side av veien. Langs veien, som i dag har navnet Ringsevja, ser vi «Kampen», «Sibirien» og bakerst til høyre «Svingen» ved nåværende rundkjøring. Alle boligene satt opp som arbeiderboliger omkring 1890.

«Kampen» står i dag fortsatt på samme stedet. «Svingen» var en arbeiderbolig for to familier. Den ble på 1940-tallet flyttet/revet og ble senere en del av Ragnars Bok og Papir. «Sibirien» forsvant fra gatebildet etter en brann for noen år siden. Huskes av mange som Olaf Wines gård hvor det ble solgt klær og garn.

Ringsevja omkring 1912-1915
#2: Ringsevja omkring 1915
Foran til venstre ser vi de to Ringsevja-plassene som ble revet på 1950-tallet. Foran til høyre (i området som ble kalt Kloppa) ser vi kolonialforretningen til Ingvald Nilsen. Bygningen er fra omkring 1914 og det var først bakeri her. Ingvald var utdannet baker og konditor. I mellomkrigstiden startet han landhandel som han drev til ca. 1950.

Den eldste sønnen, Asbjørn, fortsatte i 30 år, og de neste 6 årene – frem til 1986, var det Asbjørns sønn, Ivar, som drev butikken. Før kommunen kjøpte eiendommen for å bygge Ringsevja Bo- og Service­senter (1995), brukte også interiør­forretningen SISS, Nome Elektro og Asmund Torsberg med sin ovnsutstilling lokalene en stund.

Vi ser også boliger i øvre Kåsa, Verkets skoler med «Helgas hus», Holla kirke og bygningene «Kampen» og «Sibirien» til høyre bakerst ved veien. Bakerst til venstre bygges de 5 to-etasjers arbeiderboligene i Eikornrød (Ekornrød).

Flere kilder...

Ringsevja i 1921#3: Ringsevja i 1921
Bildet er tatt av Oskar Skårdal fra et kvistvindu i huset som ble kalt «Sibirien» omkring 1921. Midt på bildet ser vi området hvor fotballbane var ferdig etablert i 1922. Bakerst ser vi de to Ringsevja-plassene på høyre side av veien med uthus på venstre side og vi skimter Ingvald Nilsens forretning. I forgrunnen lå «Brønnane».

8-10 brønner som fungerte som kjøleskap. I hoved­brønnen, Kallekjelle, ble det hentet vann i en olle som aldri ble tørr. Brønnane ble mest brukt av beboere i «Sibirien» og «Kampen».

Ringsevja på 1950-tallet – Kamperhaug i bakgrunnen#4: Ringsevja på 1950-tallet – Kamperhaug i bakgrunnen
Plassen ble revet omkring 1955 fordi Holla Trygde­heim skulle bygges der noen år senere. Siste bo­setter var Hans Olaves Hansen med familie.

Bakenfor ser vi «Kamperhaug» og til venstre bak ser vi «Søster Margits hus», etter Margit Holt som var menighetssøster i Holla fra 1922 til 1945.

Den andre Ringsevja-plassen før riving i 1955#5: Den andre Ringsevja-plassen før riving i 1955
Denne plassen lå lengre fra veien og nærmere dagens Ulefoss Auto som ble bygget i 1943. Her lå også «Thea's jorde» som ofte ble brukt av drifte­bønder på vei til Skien. «Thea's jorde» er oppkalt etter Thea Ringsevjen som bodde der.

Holla Trygdeheim på 1960-tallet#6: Holla Trygdeheim på 1960-tallet
Vi ser også Ingvald Nilsens kolonial og bakerst ser vi boplassen Tangen under Søve som ble nedbrent i 1982. Den kjente Lind­gren-smeden John Olsen Lind­gren bodde her de årene han var ansatt på Søve. Senere bodde stallmester på Søve, Tollef Olsen Søve, der.

Holla Trygdeheim sto ferdig bygget i april 1959. Topp moderne pleiehjem med plass til 42 pensjonærer. Park med dam ble anlagt. Fra 1903 hadde Holla hatt sitt aldershjem i Gamlegården på Dagsrud.

Etter 13 år med utredning sto den ferdig til en pris på 1,7 millioner kroner. Statsminister Einar Ger­hard­sen var på besøk etter åpningen sammen med byggekomitéens formann Gunnar A. Knutsen.

Flere kilder...

Holla-Trygdeheim#7: Holla Trygdeheim
Bakenfor ligger Ulefoss Auto med trebygg fra 1943 og tilbygg i mur fra 1959. Til høyre sees delvis bolig­en til Nils Heisholt og forretningen (Ulefoss Maskin og Elektriske) til Arne Heisholt fra 1954.

Knut Arne Heisholt driver nå forretningen som ble etablert allerede i 1938. På denne tomta hadde smed og hovslager Thorvald Pettersen sin smie fra 1937.

Holla Trygdeheim på 1960-70-tallet#8: Holla Trygdeheim på 1960-70-tallet

Nome Rådhus, februar 2024#9: Nome Rådhus, februar 2024
Etter 12 års strid står endelig Nome Rådhus ferdig i desember 2001. Den ombygde Trygdeheimen ble offisielt åpnet 20. januar 2002 av ordfører Jan Thorsen. Bildet ble tatt i februar 2024.

 
Flere kilder...
NB!
Disse bildene fra Ringsevja kan du finne igjen i fotoalbumet Gamle Holla-bilder. Der kan du evt. legge på kommentarer til bildene.

Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
 

Flere bilder fra Eidshaug/Eidsfoss

Nok et knippe bilder fra Eidshaug/Eidsfoss for 100 år siden er lagt til i fotoalbumet «Gamle Holla-bilder».

Familien Hagen bodde på Eidshaug fra 1917. Her var 45 mål dyrka mark og familien hadde kuer, høns og griser. Takk til Odd Kindberg som har sendt oss bildene. Fotografen er Minda Sneltvedt.

På et par av bildene ser vi den legendariske trillebårra som ga Ulefoss kallenavnet «Trillebørbyen».

NB!
Det mangler navn på noen personer på bildene. Kanskje kan våre lesere hjelpe oss med dette. Legg gjerne inn en kommentar på bildene.

Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
 

Les mer om Trillebørbyen (Trillebårbyen)
 
Se også tidligere innlegg om Eidshaug for 100 år siden

Foredrag om Stenstadsteinen

Stenstadsteinen
Foto: Knut Helkås Dahl

Holla Historielag inviterer til foredrag om Stenstadfunnet og andre kvinnegraver i Norsjøbygdene i folkevandringstiden (år 400-550 e.Kr.). Arrangementet finner sted på RIBO torsdag 8. februar kl.19:00.

Da fogden Samuel Thornson 10. nov. 1781 sendte en innberetning om funnet av runesteinen skrev han følgende:


Udi en Høi (haug) paa garden Steenstads Jorde i Holden Præstegield som nogle Fattige Folch udgravede afvigte Høstes Blev forefunden følgende
1 ungefehr 2de alh: (alen?) Nede i høien (haugen) en stor rund Steen som er af en haard Materie, hvorpaa disse gamle bokstaver findes udskaarede.
Stenstadstein-inskripsjon

Professor emerita Elna Siv Kristoffersen, Universitetet i Stavanger, vil foredra om den unike kvinnegraven ved Stenstad i Holla som ble funnet i 1781. Innholdet i graven og runesteinen ble sendt til København, hvor det befinner seg i dag.

Foredraget vil ta utgangspunkt i den unike graven fra Stenstad, Holla i Nome. Funnet er grundig behandlet i Sigvald Undsets bok fra 1878 om norske oldsaker i fremmede museer, senere også av Jens Storm Munch (1965) og i en artikkel om funnet i tidsskriftet Viking av Eldrid Straume fra 2002. I Straumes artikkel presenteres blant annet alle funnene i graven på Stenstad med bilder.

Trespann med bronsebeslag
Trespann med bronsebeslag
Foto: Nasjonalmuseet i København

Nydamstil
Graven ble funnet i et kammer bygget av heller under en haug. Over graven lå det en stor kampestein i hvit kvartsitt med runeinnskrift, trolig stein fra Lifjellmassivet. I graven lå en gjenstand av forgylt sølv i Nydamstil – beltebeslag eller hektespenne, som kan være produsert i de romerske verkstedene på Kontinentet. Gjenstander dekorert i Nydamstil finnes også fra andre graver i Telemark, fra Seljord og Bø.

Gjenstander fra funnet er ellers en korsformet spenne, et trespann med bronsebeslag (finnes ofte finnes i de rike gravene fra Telemark), tre leirkar – ett med et glasskår i bunnen.

Tapte gjenstander
Fragmenter av et fjerde leirkar og et vevsverd, en gullring og 4 stein/glassperler forsvant trolig da funnet i 1844-45 ble overført fra Kunstkammeret til Nasjonalmuseet i Danmark. Var det et vevsverd var slike ofte til stede i rike kvinnegraver og viser at tekstilhåndverket hadde en særlig høy kvalitet i folkevandringstiden.

Ininga/Iginga
Runeinnskriften støtter antakelsen om at dette har vært en kvinnegrav. Innskriften har vært tolket på flere måter: Ininga/Igingas stein eller Ininga/Iginga på Hæla eier (antakelig graven), med den første tolkningen som den mest sannsynlige. Og her har vi faktisk navnet på en av disse mektige kvinneskikkelsene som vi aner bak flere av periodens gravfunn. I dag står runesteinen fra Stenstad på Julianehaug ved Gyldepris slott på Sjælland.

Stenstadfunnet og gjenstandene herfra vil i foredraget bli sett i sammenheng med graver i nærområdet som en kvinnegrav fra Lunde gård og de rike kvinnegravene i Skiensområdet, representert ved graven fra Sjøtvedt i Solum.

Elna Siv Kristoffersen (1955–) er professor emerita ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Hun har doktorgrad fra Universitetet i Bergen og har undervist her og ved Universitetet i Oslo.

Sentrale tema i hennes forskning er folkevandringstidens kvinnegraver samt gjenstandsmateriale som relieffspenner og dyrestil, keramikk og tekstilredskaper gjennom perspektiver som tar opp kronologi samt aspekter ved identitet og håndverk.

Lunde-funnet
Funnet fra Lunde er en flott kvinnegrav som ble funnet i et stort gravkammer av stein, med fire korsformete spenner, hekter av sølv og en praktfull perleoppsetning med perler i glass og samt seks leirkar og et spinnehjul. Hun har også fått med seg en kniv og et vevsverd. Det er dessuten nevnt et dekorert stykke sølvblikk som kan komme fra en større sølvspenne av en type som er funnet i rike kvinnegraver i Espedalen i Gjerpen og Foldvik i Brunlanes.

Avslutningsvis vil Stenstadgraven bli relatert til folkevandringstidssamfunnet i Nordsjøbygdene, der også bygdeborgene i Holla og kontakten utad mot Skiensområdet, Brunlanes og verden utenfor vil bli tatt opp.

Nytt funn
På Stenstadgården var det enda en gravhaug som først ble gravd ut i år 2000. Trolig en kvinnegrav da det ble funnet smykker der, er det fortalt. Steinhella som dekket inngangen til graven oppbevares på Stenstad. Kanskje får vi også høre om dette funnet?

Les mer om Stenstadsteinen:

  • Igingas stein på Stenstad ved Arne Johan Gjermundsen i Holla-Minner 1999, side 74
  • Igingas stein på Stenstad – en aksjon for tilbakeføring ved Knut Helkås Dahl i Holla-Minner 2023, side 61
  • Innberetning om funnet i Per Bernt Tuftes bok «Det hendte i Holla», side 111
  • Holla I (1975) ved Simon Ytterbø. Holla I, side 16

Eidshaug for 100 år siden

Et knippe bilder fra Eidshaug for 100 år siden er lagt til i fotoalbumet «Gamle Holla-bilder».

Eidshaug ligger ved veislutt på Skaravegen mellom Eidsfoss og Vrangfoss. Her bodde Halvor Halvorsen Hagen (født 1884 i Kviteseid), kona Gunhild (født 1880 i Lunde) sammen med 7 barn født mellom 1910 og 1920.

Familien flyttet hit fra Heisholtevja ved Lanna omkring 1917. Slektsnavnet Hagen har de fra Heisholtevja da tomta de bodde på ble kalt Hagen. Carl Lithell drev senere garveri på tomta. De flytta til Eidshaug fordi Halvor Hagen hadde fått jobb som maskinvakt på kraftstasjonen ved Eidsfoss sluse.

Bildene er en gave til historielaget fra Odd Kindberg. Gunhild, som var gift med Halvor, var tante til Odds bestemor Minda Sneltvedt som er fotografen.

Dersom du har flere opplysninger om bildene, kan du gjerne legge på en kommentar på det enkelte bildet.
Nedenfor ser du de 6 bildene.


Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
 



Hør også taleopptak med Harry Hagen (1910–1998) der han forteller om oppveksten på Eidshaug.
Se nyere innlegg med flere bilder fra Eidshaug/Eidsfoss

Samtale med Ingeborg «Imma» Kåsa

Tveitan gård
Tveitan gård (fra «Norske Gardsbruk»)

Holla Historielag har digitalisert et lengre intervju med Ingeborg «Imma» Kåsa (1894–1980) fra 1979. Imma ble født på Tveitan (Tveitankroken) i Lunde og bodde i Kåsa (Eidsbygda) fra 1913.

I intervjuet forteller 83-åringen blant annet om oppvekst, skolegang på Funnemark skule og om steder langs Vrangfossvegen mellom Vrangfoss og Lunde.

Intervjuere er Arne Johan Gjermundsen og Per Harald Hermansen. Opptaket ble gjort da Imma var 83 år gammel og var bosatt på Odden på Lanna.

Bok-kafé: presentasjon av Holla-Minner 2023

Lørdag 11. november kl. 12-14 blir det bok-kafé i Slusevokterboligen på Krøsset med presentasjon av Holla-Minner 2023, samt bildeframvisning fra årets arrangementer i regi av historielaget. Det blir også salg og utlevering av årets Holla-Minner og salg av andre bøker.

Årets Holla-Minner er på hele 240 sider og inneholder 24 lokalhistoriske artikler. Blant artiklene finner du Arvid Høgvolls foredrag om Holla-historien, som trakk to fulle hus på Spiseriet på Øvre Verket.

Holla-Minner 2023 er den 37. årboka i rekken.

Bok-kaféen er åpen for alle. Hjertelig velkommen til en trivelig lørdags ettermiddag.

Les mer om Holla-Minner 2023

Filmklipp fra åpningen av Ulefoss Senter i 1987

4. november 1987 ble Senteret offisielt åpnet. Begivenheten ble markert med hornmusikk, taler, stort frammøte av folk, bløtkake og kaffe og rikt utvalg av varer fra 9 butikker. Butikk for salg av dagligvarer, barneklær, blomster, kiosk/leker, frisør, konfeksjon og parfymeri var på plass. Snart kom også blant annet postkontor, apotek, trygdekontor og optiker.

Det 3200 kvm store bygget kostet 18,6 mill. kroner.  Året etter flyttet Holla sparebank inn i eget påbygg, lokalene nærmest samfunnshuset. Flere fra den eldre generasjon uttalte at «vi hadde aldri trodd at et slikt hus skulle bygges ute i Kallekjelle og Øra, hvor vi gikk på skøyter i unge år».

Oppslag i Varden 24. nov. 1987

Filmklippet viser først innredning av blomsterbutikken. Deretter hører vi Ulefoss skolekorps spille før ordfører Ole Moen holder åpningstalen. Til sist livlig handel i blomsterbutikken.

Ordfører Ole Moen sier i sin tale at dette er et bygg å være stolt av og oppfordrer innbyggerne til å bruke penger lokalt for å stoppe den store handelslekkasjen fra Ulefoss.

Blant flere ser vi Willy Lieng, Toril Borgen Lieng, Einar Borgen, skolekorpset ledet av Henning Hanto, drillpiker, Alis Briskemyr, Elin Bjørndalen, Sven Erik Nilsen, Gerhard Hedlund, ordfører Ole Moen, næringskonsulent Magne Paulsen, kjøpmann Ivar Nilsen, Astrid Andersen, Mona Karlson, Hans Storli, Asbjørn Norem, Olaf H. Skårdal og Gudrun Juliussen.

Opptaket ble gjort 4. nov. 1987.
Varighet: 8 min. 7 sek.
Videograf: Erling Vrålstad/Liv Berit Vrålstad
Legges ut med tillatelse fra Guro Vrålstad.
 
  • Du finner de øvrige videoene i historielagets videoarkiv via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Video.
 
 

40-årsjubileum for Ulefossdagen

Lørdag 19. august er det igjen duket for Ulefossdagen. Som vanlig er Holla Historielag tilstede med egen stand, men denne gangen under et nytt telt godt merket med historielagets lett gjenkjennelige logo.

Historielaget vil være tilstede lørdag fra kl.10:00 til kl.16:00. På standen vil du kunne møte:
Per Bernt Tufte, som signerer den nye boka si «Det hendte i Holla»
Erling Susaas, som selger bøker, gamle utgaver av Holla-Minner og egenbrent grillkull
Ivar Fæhn Nilsen og Reidar Holte, som presenterer gruvehistorien og svarer på spørsmål

Her vil du også ha mulighet til å tegne medlemskap i historielaget, som gir rett til gratis Holla-Minner det første året. Medlemskapet koster kr. 200 i året for enkeltmedlemmer.

Ulefossdagen(e) siden 1983
Tradisjonen med å markere Ulefossdagen(e) startet allerede tilbake i 1983 – altså for 40 år siden. Den gang varte arrangementet i 3 dager. Storhetstiden var på 1980/90-tallet.

Med kjente artister som Inger Lise Rypdal, Stein Ingebretsen, Unit Five, Teddy Nelson, Hanne Krogh, Tore Torell, Notodden Bluesband og selvfølgelig lokale artister som Bernt Solvoll og Gudny Dalen.

Det var rampetog, tivoli, jernmarsj, Ulefoss-løpet og fotball-cup. En mengde utstillere fra hele Telemark og noen år kom det nær 10 000 besøkende.


Her er et bilde fra Holla Historielag sin stand i 1987. Vi ser Ewald Fjeldstad og Willy Jørgensen selge historielagets bøker, litografier og porselensplatter.

Av salgsplakatene ser vi at første utgave av bilboka «40 år med folk og biler i gamle Holla» av Per Bernt Tufte og Nils Garmo var utgitt.

Høsttur til Statsarkivet i Kongsberg (1994)

Bare en måned etter at Statsarkivet i Kongsberg ble åpnet i 1994, la historielaget sin høsttur til Kongsberg for å få omvisning i arkivet. Historielaget ble tatt imot av arkivets nytilsatte leder, ulefossingen Nils Johan Stoa.

Historielaget har gravd fram et kort video-opptak fra dette besøket. Se videoarkivet eller klikk på bildet nedenfor for å se opptaket.

  • Du finner de øvrige videoene i historielagets videoarkiv via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Video.

Filmklipp fra Holla AUL i 1963

Sommeren 1963 ble det invitert til Telemarkstevne på Nomestranna – i regi av Holla AUL og Lunde AUL. Stevnet gikk over to dager bl.a. med kåring av Nomeprinsessa på lørdag og tale ved utenriksminister Halvard Lange på søndag. Begge dager var det en rekke underholdsningsinnslag, deriblant oppvisning ved Nes Nasjonale Dansarring.

Historielaget har fått fatt i et kort filmopptak fra danseoppvisningen på Telemarksstevnet i 1963. Se videoarkivet eller klikk på bildet nedenfor for å se filmklippet.
AUFs Telemarksstevne på Nome i 1963

  • Du finner de øvrige videoene i historielagets videoarkiv via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Video.

Filmklipp fra Ulefoss Maskin og Elektriske i 1963

I 1963 markerte Ulefoss Maskin og Elektriske sitt 25-årsjubileum. Det samme året fikk forretningen autorisasjon som elektrisk innstallatør og utvidet dermed sin virksomhet. Den 1. juni i år kan forretningen se tilbake på 85 års virksomhet.

Historielaget har fått fatt i filmopptak fra forretningen i 1963. Se videoarkivet eller klikk på bildet nedenfor for å se filmklippet.

  • Du finner de øvrige videoene i historielagets videoarkiv via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Video.

Filmklipp fra Trillebørbyens dag i 1963

I en rekke år ble Trillebørbyens dag feiret på Ulefoss – i regi av Ulefoss Røde Kors Hjelpekorps. Hovedattraksjonen var det festlige opptoget, etterfulgt av ulike konkurranser, lek og moro.

Historielaget har fått fatt i filmopptak fra opptoget på Trillebørbyens dag i 1963. Se videoarkivet eller klikk på det store bildet nederst for å se filmklippet.

Trillebørbyens dag i 1963

  • Du finner de øvrige videoene i historielagets videoarkiv via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Video.

Ny bok fra Per Bernt Tufte

Per Bernt Tufte kommer med en ny bok. Den har fått tittelen Det hendte i Holla – 100 brokker av en bygdehistorie. Holla Historielag står for utgivelsen og boka vil være i salg mot slutten av mai.

Boka kan du forhåndsbestille her:

  • Boka koster kr 230,- for medlemmer og kr 320,- for ikke-medlemmer.
  • Den kjøres ut gratis til folk som er bosatt i Nome.
  • Ved levering utenfor Nome kommune kommer porto i tillegg. Da blir prisen inkl. porto kr 250,- for medlemmer og kr 350,- for ikke-medlemmer – pr. bok.
  • Beløpet kan innbetales til historielagets bankkontonr. 2650.22.04520, til Vipps kontonr. 534161 eller du kan få tilsendt en bankgiro. NB! Merk innbetalingen med ‘Det hendte i Holla‘, hvis du bruker bankkonto eller Vipps.
 
Per Bernt Tufte: Det hendte i Holla
Som undertittelen avslører inneholder boka 100 artikler. De favner vidt og tar for seg et mangfold av hendelser, aktiviteter og personer i det gamle Holla herred/kommune. Per Bernt Tufte sier at han har ønsket å presentere et «tverrsnitt» av bygdehistorien.

Her vil du finne artikler om høy og lav, om store og små begivenheter som har vært med på å forme bygda – inkludert flere artige og til dels lite kjente historier. De hundre brokkene er organsiert i 20 kapitler etter tema. Boka er totalt på 288 sider og egner seg både som lesebok og som oppslagsverk.

Over 1.800 personer, drøyt 230 lag og foreninger og 340 stedsnavn er omtalt. Bakerst i boka er det tre registre som skal gjøre det enkelt å gjøre oppslag. Boka er dessuten illustrert med over 200 bilder. I tillegg har fire lokale kunstnere bidratt med portrett-tegninger.

Les mer om denne boka.

Utdrag fra Per Bernt Tuftes nye bok «Det hendte i Holla»

Sjøormen i Norsjø

Sjøormen i Norsjø
«Endelig er sjøormen kommet»
Aftenpostens Landsutgave 19. august 1922

Gamle sagn forteller at sjøormen viste seg i Norsjø hvert tredje år. Nå har kanskje ingen sett den på 100 år?

Avisa «Aftenposten» skrev i august 1922 at en gutt som var ute og fisket fikk se dyret ute på Norsjø. Uhyret kom etter han i stor fart, så gutten måtte ro av alle krefter til land. Der tilkalte han et par menn som bodde i nærheten. De ble med gutten og alle fikk se dyret. Det var omkring 4 meter langt og svømte med en slik fart at en motorbåt ville ha hatt vanskeligheter med å følge.

Flere slike historier finnes i gamle aviser. Her er en beretning fra «Skotfos Avis», som ble gjengitt i den norsk-amerikanske avisa «Skandinaven» 11. august 1905. Omskrevet til norsk bokmål.

«Forleden morgen ved 5 tiden skulle noen arbeidsfolk ro fra Killingskogen ved Solberg i Valebø over Norsjø til Skipsnes. Omtrent halvveis over vannet, ved et sted det var nokså grunt, så de at vannet var aldeles hvitt av skum og i voldsom bevegelse. Da så de til sin forferdelse et stort hode med gule stikkende øyne heve seg over vannflaten i en avstand av ca. 10-12 meter fra prammen. Hodet holdt seg stille kun et øyeblikk før det forsvant, mens derimot uhyrets kropp kom frem og holdt seg synlig i lang tid.

Så vidt folkene kunne se hadde kroppen en firkantet form og kunne være 2-3 meter lang og vel en halv meter tykk. Hodet var stort og trillende rundt med nevnte vemmelige øyne samt ører og langt ragg på sidene. Gyselig fælt var det i alle fall.

Avvikende fra de alminnelige sjøormene som bukter seg fram, hadde dette ingen slyngebevegelse, men svømte med rett kropp. Ingen finner kunne ses og halen holdt den under vann. Uhyret skjøt av sted med lynets fart og var i løpet av et par minutter over ved Skipsneset, passerte Grønstein hvor folk så denne mystiske tingest fra ca. 50 meters avstand fra brygga.

Man påstår at uhyret har vært sett helt nede ved Suttervika hvor det gjorde en flott sving til Bjørkøya, passerte Rugla (nær Løveid) og forsvant deretter i dypet utenfor Mikaels-kirken. Likeså meldes det at da uhyret passerte Leirodden i Melum skjøt noen fiskere, som hadde geværer med seg, flere salver på uhyret uten at den brydde seg om dette. Man tror derfor at det verken hadde hørsel eller følelser fordi fiskerne påstår med sikkerhet at kulene traff uhyret.»

I et intervju i Holla-Minner nr. 22 – 2008 (side 85) med Jacob A. Bakken (1863-1955) fremgår det at han en gang fikk se sjøormen. Han arbeidet ved prammene, som lå ved Lindestå (der E-Verket nå ligger), da han fikk se en 8-10 meter lang sjøorm med gulaktig farge. Årstallet er ikke oppgitt.

Badehuset på Kvernodden

Badehuset på Kvernodden

En gjeng gutter fra Verket og Kåsa nyter badelivet ved badehuset på Kvernodden. Bildet er trolig tatt rundt 1930. Fotografen er ukjent.

I døråpningen ser vi Per Tjøstolfsen og Egil Tjøstolfsen som henger på døra. På taket er trolig Jens Jensen og Hans Sandbakken. De andre er ukjente.

Badehuset på Kvernodden ble bekostet av fru Ingeborg Cappelen (1898-1978), gift med godseier H. S. D. Cappelen. Hun arbeidet iherdig for at alle barn skulle lære å svømme. Badehuset ble antakelig satt opp litt før 1930 og ble boltet fast på en grunne utenfor Kvernodden. Mange Ulefossinger skal ha lært å svømme her. Det er uklart når badehuset forsvant.

Æresmedlemmer og lokalhistorieprisvinnere

I løpet av Holla Historielags snart 45 år lange virke er 14 personer hedret med æresmedlemskap for deres langvarige innsats for lokalhistorien og laget. Lista over æresmedlemmene er nå tilgjengelig på nettsida, sammen med en kortfattet begrunnelse for tildelingen.

Historielaget har dessuten delt ut lokalhistorieprisen 32 ganger siden stiftelsesmøtet i 1978. Denne prisen «gis til personer og institusjoner som har gjort spesielt viktige tiltak i tråd med formålet til laget.»

Sju personer er blitt hedret både med æresmedlemskap og lokalhistorieprisen, og to av dem har sågar fått lokalhistorieprisen to ganger.

Du finner oversikten over æresmedlemmene via hovedmenyen: Om laget | Æresmedlemmer. Tilsvarende finner du lokalhistorieprisvinnerne her: Om laget | Lokalhistorieprisen.

Lindgrenplogen

Lindgren-plog fra Anne-Lise Enerhaugen og Roar Henrik Hagtvedt
Roar Henrik Hagtvedt og Anne-Lise Enerhaugen med plogen på hengeren (Foto: Gunnar Sanden)

Lindgren-smedene har satt dype spor etter seg i Holla og nabobygdene gjennom mer enn 150 år. Nylig fikk Holla Historielag overrakt en Lindgren-plog fra Anne-Lise Enerhaugen og Roar Henrik Hagtvedt. Den fant de i låven på Enerhaugen, Fen.

Plogen er trolig nærmere 150 år gammel. Den vil nå kunne sees på Øvre Verket, sammen med andre gamle lokale redskaper.

Du kan lese mer om Lindgren-plogen og Lindgren-smedene i en separat artikkel her på historielagets nettsider. Artikkelen finner du via hovedmenyen: Lokalhistorie | Lokalhistoriske artikler | Lindgrenplogen.

Holla Historielag retter en stor takk til Anne-Lise Enerhaugen og Roar Henrik Hagtvedt for denne flotte lokalhistoriske gaven.

Restaureringen av bjønnestilla er fullført

 

Bjønnestilla 16. september 2022
Bjønnestilla 16. september 2022
Bjønnestilla 24. august 2022
Bjørnestilla 24. august 2022
Bjønnestilla i 2005
Bjønnestilla i 2005

Det tok dugnadslaget fra Holla Historielag bare fire dagsøkter å gjenreise bjønnestilla på Gampeleggeåsen ved Igletjenn. Jobben ble påbegynt onsdag 7. september. Fredag 16. september var restaureringa fullført.
Nedenfor kan du følge arbeidets gang dag for dag.

• Se video-opptakene fra restaureringsarbeidet.
  Du finner dem via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video | Lagsaktivteter-fanen
• Hør Bernt Solvolls nyskrevne sang om bjønnestilla.
  Du finner den via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video | Musikk-fanen
• Se video-opptak fra en tur til bjønnestilla ved Igletjenn i Nukedal i 2005.
  Du finner den via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video | Lokale steder-fanen

Handelsstevnet 1955: Holla-rommet

Holla-rommet 1955
August Cappelens malerpalett var blant gjenstandene som ble utlånt til Holla-rommet i 1955.
Foto: Kai Ove Bjerkelund, 21.04.2022

I 1955 ble Holla invitert til å fylle bygderommet under det årlige handelsstevnet i Skien. Nærmere 300 gjenstander fra bygdas rike kulturhistorie ble presentert i det som ble døpt «Holla-rommet».

Du kan lese mer om handelsstevnet i 1955 og Holla-rommet via hovedmenyen: Lokalhistorie | Lokale publikasjoner.

Der vil du kunne bla i heftet Holla-rommet og se hvem som bidro og hvilke gjenstander som ble med på utstillingen.

Nederst på den samme siden er det dessuten en søkbar liste over samtlige 88 utlånere og alle de 293 gjenstandene, samt en bildekarusell med bilder av noen av gjenstandene.

1 2 3