Sjøormen i Norsjø

Sjøormen i Norsjø
«Endelig er sjøormen kommet»
Aftenpostens Landsutgave 19. august 1922

Gamle sagn forteller at sjøormen viste seg i Norsjø hvert tredje år. Nå har kanskje ingen sett den på 100 år?

Avisa «Aftenposten» skrev i august 1922 at en gutt som var ute og fisket fikk se dyret ute på Norsjø. Uhyret kom etter han i stor fart, så gutten måtte ro av alle krefter til land. Der tilkalte han et par menn som bodde i nærheten. De ble med gutten og alle fikk se dyret. Det var omkring 4 meter langt og svømte med en slik fart at en motorbåt ville ha hatt vanskeligheter med å følge.

Flere slike historier finnes i gamle aviser. Her er en beretning fra «Skotfos Avis», som ble gjengitt i den norsk-amerikanske avisa «Skandinaven» 11. august 1905. Omskrevet til norsk bokmål.

«Forleden morgen ved 5 tiden skulle noen arbeidsfolk ro fra Killingskogen ved Solberg i Valebø over Norsjø til Skipsnes. Omtrent halvveis over vannet, ved et sted det var nokså grunt, så de at vannet var aldeles hvitt av skum og i voldsom bevegelse. Da så de til sin forferdelse et stort hode med gule stikkende øyne heve seg over vannflaten i en avstand av ca. 10-12 meter fra prammen. Hodet holdt seg stille kun et øyeblikk før det forsvant, mens derimot uhyrets kropp kom frem og holdt seg synlig i lang tid.

Så vidt folkene kunne se hadde kroppen en firkantet form og kunne være 2-3 meter lang og vel en halv meter tykk. Hodet var stort og trillende rundt med nevnte vemmelige øyne samt ører og langt ragg på sidene. Gyselig fælt var det i alle fall.

Avvikende fra de alminnelige sjøormene som bukter seg fram, hadde dette ingen slyngebevegelse, men svømte med rett kropp. Ingen finner kunne ses og halen holdt den under vann. Uhyret skjøt av sted med lynets fart og var i løpet av et par minutter over ved Skipsneset, passerte Grønstein hvor folk så denne mystiske tingest fra ca. 50 meters avstand fra brygga.

Man påstår at uhyret har vært sett helt nede ved Suttervika hvor det gjorde en flott sving til Bjørkøya, passerte Rugla (nær Løveid) og forsvant deretter i dypet utenfor Mikaels-kirken. Likeså meldes det at da uhyret passerte Leirodden i Melum skjøt noen fiskere, som hadde geværer med seg, flere salver på uhyret uten at den brydde seg om dette. Man tror derfor at det verken hadde hørsel eller følelser fordi fiskerne påstår med sikkerhet at kulene traff uhyret.»

I et intervju i Holla-Minner nr. 22 – 2008 (side 85) med Jacob A. Bakken (1863-1955) fremgår det at han en gang fikk se sjøormen. Han arbeidet ved prammene, som lå ved Lindestå (der E-Verket nå ligger), da han fikk se en 8-10 meter lang sjøorm med gulaktig farge. Årstallet er ikke oppgitt.

Badehuset på Kvernodden

Badehuset på Kvernodden

En gjeng gutter fra Verket og Kåsa nyter badelivet ved badehuset på Kvernodden. Bildet er trolig tatt rundt 1930. Fotografen er ukjent.

I døråpningen ser vi Per Tjøstolfsen og Egil Tjøstolfsen som henger på døra. På taket er trolig Jens Jensen og Hans Sandbakken. De andre er ukjente.

Badehuset på Kvernodden ble bekostet av fru Ingeborg Cappelen (1898-1978), gift med godseier H. S. D. Cappelen. Hun arbeidet iherdig for at alle barn skulle lære å svømme. Badehuset ble antakelig satt opp litt før 1930 og ble boltet fast på en grunne utenfor Kvernodden. Mange Ulefossinger skal ha lært å svømme her. Det er uklart når badehuset forsvant.

Æresmedlemmer og lokalhistorieprisvinnere

I løpet av Holla Historielags snart 45 år lange virke er 14 personer hedret med æresmedlemskap for deres langvarige innsats for lokalhistorien og laget. Lista over æresmedlemmene er nå tilgjengelig på nettsida, sammen med en kortfattet begrunnelse for tildelingen.

Historielaget har dessuten delt ut lokalhistorieprisen 32 ganger siden stiftelsesmøtet i 1978. Denne prisen «gis til personer og institusjoner som har gjort spesielt viktige tiltak i tråd med formålet til laget.»

Sju personer er blitt hedret både med æresmedlemskap og lokalhistorieprisen, og to av dem har sågar fått lokalhistorieprisen to ganger.

Du finner oversikten over æresmedlemmene via hovedmenyen: Om laget | Æresmedlemmer. Tilsvarende finner du lokalhistorieprisvinnerne her: Om laget | Lokalhistorieprisen.

Lindgrenplogen

Lindgren-plog fra Anne-Lise Enerhaugen og Roar Henrik Hagtvedt
Roar Henrik Hagtvedt og Anne-Lise Enerhaugen med plogen på hengeren (Foto: Gunnar Sanden)

Lindgren-smedene har satt dype spor etter seg i Holla og nabobygdene gjennom mer enn 150 år. Nylig fikk Holla Historielag overrakt en Lindgren-plog fra Anne-Lise Enerhaugen og Roar Henrik Hagtvedt. Den fant de i låven på Enerhaugen, Fen.

Plogen er trolig nærmere 150 år gammel. Den vil nå kunne sees på Øvre Verket, sammen med andre gamle lokale redskaper.

Du kan lese mer om Lindgren-plogen og Lindgren-smedene i en separat artikkel her på historielagets nettsider. Artikkelen finner du via hovedmenyen: Lokalhistorie | Lokalhistoriske artikler | Lindgrenplogen.

Holla Historielag retter en stor takk til Anne-Lise Enerhaugen og Roar Henrik Hagtvedt for denne flotte lokalhistoriske gaven.

Restaureringen av bjønnestilla er fullført

 

Bjønnestilla 16. september 2022
Bjønnestilla 16. september 2022
Bjønnestilla 24. august 2022
Bjørnestilla 24. august 2022
Bjønnestilla i 2005
Bjønnestilla i 2005

Det tok dugnadslaget fra Holla Historielag bare fire dagsøkter å gjenreise bjønnestilla på Gampeleggeåsen ved Igletjenn. Jobben ble påbegynt onsdag 7. september. Fredag 16. september var restaureringa fullført.
Nedenfor kan du følge arbeidets gang dag for dag.

• Se video-opptakene fra restaureringsarbeidet.
  Du finner dem via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video | Lagsaktivteter-fanen
• Hør Bernt Solvolls nyskrevne sang om bjønnestilla.
  Du finner den via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video | Musikk-fanen
• Se video-opptak fra en tur til bjønnestilla ved Igletjenn i Nukedal i 2005.
  Du finner den via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video | Lokale steder-fanen

Handelsstevnet 1955: Holla-rommet

Holla-rommet 1955
August Cappelens malerpalett var blant gjenstandene som ble utlånt til Holla-rommet i 1955.
Foto: Kai Ove Bjerkelund, 21.04.2022

I 1955 ble Holla invitert til å fylle bygderommet under det årlige handelsstevnet i Skien. Nærmere 300 gjenstander fra bygdas rike kulturhistorie ble presentert i det som ble døpt «Holla-rommet».

Du kan lese mer om handelsstevnet i 1955 og Holla-rommet via hovedmenyen: Lokalhistorie | Lokale publikasjoner.

Der vil du kunne bla i heftet Holla-rommet og se hvem som bidro og hvilke gjenstander som ble med på utstillingen.

Nederst på den samme siden er det dessuten en søkbar liste over samtlige 88 utlånere og alle de 293 gjenstandene, samt en bildekarusell med bilder av noen av gjenstandene.

Bjønnestilla i Nukedal skal gjenreises

Historielaget har fått tillatelse fra grunneierne her til å gjenreise den gamle skytestillingen hvor det ble felt to bjørner på 1860-tallet. Arbeidet vil trolig gjøres i september 2022.

Bjønnestilla – eller gampelegga, som den er kalt her – er nå nesten helt nedråtnet. Den ble sist restaurert i 1967 av Hans N. Heisholt og Hans J. Heisholt og ligger 700 meter fra Stallane på Svartedalsvegen.

Bjørnestilla i 2005
Bjørnestilla i 2005
Bjørnestilla i 2022
Bjørnestilla i 2022
I dag er stedet lett tilgjengelig og gir en god illustrasjon på bjørnejakt ved stille.

Nærheten til bygda gir også et inntrykk av at bjørnen var vanlig i skogene våre til innpå begynnelsen av 1900-tallet. Det gikk husdyr i skogen på denne tiden, da det var setring på Setervang og på Griniseter og Hovlandseter på Hestefjell. Bjørner var derfor uønsket i området.

Bjørnejegeren fikk 5 spesidaler (tilsvarte 20 kr i 1874) per bjørn i skuddpremie på 1860-tallet når dette ble dokumentert for lensmannen i Holla. I tillegg beholdt skytteren bjørnekjøttet og bjørneskinnet. Skinnet ble brukt som sledefell vinterstid.

Stedet hvor skytestillingen ligger kalles på folkemunne «Gampeleggeåsen» og er et kulturminne i Holla som bør bevares.

Nedenfor er et video-opptak fra en tur til bjønnestilla ved Igletjenn i Nukedal i 2005.

Rettelser til video-opptaket
• Johannes Johannessen Heisholt, som skjøt to bjørner her på 1860-tallet, døde i 1900 (ikke i 1891).
• Bjørneskytteren var oldefar til Hans J. Heisholt (ikke Hans N. Heisholt, slik det opplyses i filmklippet).
 

Varighet: 4 min 41 sek
Videograf: Kai Ove Bjerkelund


Du kan finne dette opptaket og andre video-opptak via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video.

Forbruksforeningen, Ekornrød, Aaheim…

Under oppryddingen i Slusevokterboligen tidligere i år ble det funnet to sprukne glassplatenegativer fra Forbruksforeningen, som historielaget har digitalisert og restaurert.

I tillegg dukket det også opp et bilde fra Ekornrød på 1920-tallet, et av Victoria ved Aaheim-brygge i 1912, et gammelt postkort med bilde av Ulefos Brygge og et annet gammelt postkort med motiv fra Ulefos Jernværk.

Disse seks bildene er nå lagt til i fotoalbumet Gamle Holla-bilder.

Dersom du har flere opplysninger om noen av bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.

 
Klikk på et av bildene for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
 

Avduking av Høyum-minnesmerket

Den 17. mai 1958 ble minnesteinen for eidsvollsmannen Enevold Steenblock Brandt Høyum (1775–1830) avduket under en høytidelighet nederst i Søvedalen ved Søvevegen. Begivenheten ble filmet av NRK og talene ble sendt direkte på NRK-Radio.

NRKs filmopptak kan man nå se på Filmavisen fra 29. mai 1958. Der er det et 22 sekunder langt innslag om avdukingen. Klikk på knappen merket «5. 17. mai 1958». Du finner det mellom 4 min 20 sek og 4 min 42 sek ut i Filmavisen.

Minnesteinen er seinere blitt flyttet opp på Søve, hvor den fortsatt står. Hver 17. mai siden 1980-tallet har det i regi av Holla Historielag vært holdt en minnetale ved Høyums grav på Holla gamle kirke. Blant talerne har vært Harald Øverbø, Geir Haatveit og ikke minst Tormod Halvorsen.

  • Avdukingen av Høyum-minnesmerket i 1958. Fra venstre: Talerne ordfører Ingolf Solvold, tidligere lærere Eivind Straume og Sveinung Berge.

Høyum deltok i Riksforsamlingen på Eidsvoll som utsending fra Telemarkske infanteriregiment. Han var opprinnelig fra Sauherad, men giftet seg til Søve gård, som han drev etter at han gikk av fra aktiv militærtjeneste i 1818.

Du kan lese mer om Høyum i heftet «12 profiler fra Holla og Lunde» skrevet av Gerhard Hedlund og i Holla-Minner 1991, side 77–82. Talen som lærer Eivind Straume holdt under avdukingen i 1958 er gjengitt i sin helhet i Holla-Minner 1991, side 79-82.

Dramaet på Grasdalsseteren

Grasdalssetra i 2012
Her er en historie spunnet rundt det eldste av mange sagn fra Grasdalsområdet, Telemarks mest sagnomsuste sted. Vi kan lese om setringen, sølvfunn, drap og seterbudeia Solfrid som tok sitt eget liv og ble begravet her på 1600-tallet.

Artikkelen er skrevet av Karl Stenhaug og presenteres på vår nettside med tillatelse fra Sigfred Steinhaug. Du finner den via hovedmenyen: Lokalhistorie | Lokalhistoriske artikler eller via denne direktelenken.

Klassebilder fra Helgen skole

To klassebilder fra Helgen skole – er lagt til i fotoalbumet Gamle Holla-bilder. Bildene er tatt på 1930-tallet.

Dersom du har flere opplysninger om bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.

Nedenfor ser du de 2 «nye» bildene.

 
Klikk på et av bildene for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
 

Skyss med Jonas Lindgren…

Vi har fra forskjellige kanter fått samlet et knippe riktig gamle bil-bilder fra Holla. De er nå lagt til i fotoalbumet Gamle Holla-bilder.

I tillegg til bildet av Jonas Lindgrens bil, som ble brukt til å skysse folk mellom Ulefoss og Lunde på 1920-tallet, er det bl.a. foto av fløtningsinspektør Nils Schiøtts 1911-modell «Pedal-Ford» og av en gammel firmalastebil som tilhørte S. D. Cappelen.

Er du interessert i flere opplysninger om gamle biler i Holla, minner vi om Nils Garmo og Per Bernt Tuftes bok «40 år med folk og biler i gamle Holla».

Dersom du har flere opplysninger om noen av disse bil-bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.

Du finner en oversikt over alle fotoalbumene på historielagets nettsider via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Bilder.

 
Klikk på et av bildene for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
 

Utafor Arbeider’n, Nøitralitetsvern…

Bildet fra det gamle forsamlingslokalet på Lanna er trolig tatt etter krigen. Det og fem andre gamle bilder er nå lagt til i fotoalbumet Gamle Holla-bilder.

I tillegg til bildet fra Arbeider’n, er det bl.a. to bilder av Nøitralitetsvernet i Holla i 1914, samt et foto av stallmester Tollef Søve og hesten «Sølvi», som sto for melkekjøringa til Holla Meieri i sin tid.

Dersom du har flere opplysninger om noen av disse bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.

Du finner en oversikt over alle fotoalbumene på historielagets nettsider via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Bilder.

 
Klikk på et av bildene for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
 

Dagsrud anno 1963 + flere Widerøe flyfoto

Under en opprydding i Sluservokterboligen tidligere i år dukket det opp enda noen flyfoto fra Holla. De er nå lagt til i fotoalbumet Widerøe flyfoto. De fem bildene er fra hhv. Dagsrud, Namløs Midtre, Rønningen, Søve og Striken.

Dersom du har flere opplysninger om bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.

Du finner en oversikt over alle fotoalbumene på historielagets nettsider via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Bilder.

 
Klikk på et av bildene for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
 

Bilder fra krigen m.m.

Et knippe gamle bilder – flere fra krigens dager – er lagt til i fotoalbumet Gamle Holla-bilder. Her er også et klassebilde fra 7. klasse på Ulefoss skole i 1931–32.

Dersom du har flere opplysninger om bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.

Nedenfor ser du de 9 «nye» bildene.

 
Klikk på et av bildene for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
 

Lånte 9 kroner – måtte ha kausjonist

Låneavtale fra 1879
Låntager Ole Johnsen Grini lånte 9 kroner i Lunde Sparebank 6. november 1879. Lånebeløpet tilsvarte den gang en god ukelønn.

Ole bodde på Grini nordre i Landsmarka på denne tiden og fant sin kausjonist på nabogården, Glettungstå. Johannes Brynnildsen Glettungstaa manglet skriveferdigheter og har derfor underskrevet «med påholden pen». Johannes var født på Kolle i Helgen i 1822 og døde på Glettungstå i 1912.

På baksiden av dokumentet ser vi at Ole har betalt avdrag på kroner 1, samt 26 øre i renter. Eilef Lunde fra Sparebanken har underskrevet. Eilef Johannesen Lunde (1848-1904) var kasserer i Sparebanken og senere ordfører i Lunde i perioden 1884-1904. Lunde Sparebank ble for øvrig stiftet i 1862, 15 år før Holla Sparebank.

Ole Johnsen var født i Deilevje/Heisholt vestre (Lanna) på Ulefoss i 1818. Han bodde også på Ringsevja, Bjerva i Lunde og på Grini i Landsmarka. Ole og kona Ingeborg døde begge i Deilevje på Odden/Lanna i 1904. Ole var i mange år kusk for familien Cappelen. Han kjørte Cappelen-familien hver vinter til Kristiania (Wergelandsveien i Oslo) hvor de var i perioden januar–mai. Det tok tre dager hver vei med hest og slede/vogn.

I dag er det hundrevis av etterkommere etter Ole Johnsen.

Låneavtale fra 1879 (bakside)
Dette originale lånepapiret fra 1879 ble funnet i Slusevokterboligen under opprydding i 2022. Historielaget synes lånepapiret er en kuriositet. 9 kroner var mye penger den gang. De fleste familiene skyldte penger fra måned til måned.

Samtale med Ragnhild Moxness

Ragnhild Moxness
Ragnhild Moxness (1899–1989)
Klikk på bildet for å gå til lydopptaket.

I et lydopptak fra 1979 forteller 80-årige Ragnhild Moxness (1899–1989) om arbeidet med boka «Fra det gamle Ulefoss», som kom ut samme året. Vi får også høre om slekter, mennesker og forhold i dagliglivet på Verket, Sagene og ellers i Holla.

Ragnhild Moxness ga inntektene fra salget av boka til nyetablerte Holla Historielag, som dermed fikk en solid startkapital. Samme året ble Ragnhild Moxness hedret med æresmedlemskap i Holla Historielag. Hun ble dermed historielagets aller første æresmedlem.

Lydopptaket er fra en pressekonferanse på Telemark Fylkesbibliotek, Ulefoss 13. september 1979. Møtet ble ledet av Arne Johan Gjermundsen og Hans Olav Bærland.

Du finner dette og mange andre lydopptak via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Lyd | Dagligliv-fanen. Bla deg så ned til «Samtale med Ragnhild Moxness». Alternativt kan du ganske enkelt klikke på bildet til venstre.

Gubberenn i Hollabakken m.m.

Flere nye bilder er lagt til i fotoalbumet Gamle Holla-bilder. De fleste av dem er funnet under en opprydding nylig i 2. etasje på Slusevokterboligen på Krøsset.

En del av personene i bildene er foreløpig uidentifisert. Så om du kjenner igjen noen av dem eller har andre opplysninger om bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.

Nedenfor ser du de 9 «nye» bildene.

 
Klikk på et av bildene for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
 

Lønninger med hest og slede over Norsjø

Les vognmann Wilhelm Augestads beretning om den gang han kjørte lønningene fra Gjerpen Sparebank i Skien til Ulefos Jernværk med hest og slede. Fire timer hver vei tok ferden på isen over Norsjø.

Pengene hadde han i ei «skreppe», som opp igjennom årene har fraktet millioner til Ulefos Jernværk. Pengeveska er sydd om flere ganger etter hvert som pengebeløpene ble stadig større. I dag finnes veska vel bevart på Holden Hovedgård.

Dette var på alle måter en annen tid. Augestads beretning står i sterk kontrast til dagens pengetransporter, der kontantbeholdninger fraktes i pansrede biler med bevæpnede vakter.

Historien om denne pengetransporten og mye annet kan du lese om i de siste årgangene av Ulefos-Nytt (1956–60), som vi idag (14.03.2022) har lagt ut her på historielagets nettsider. Disse fem årgangene består av 13 utgaver.

Med dette er samtlige 12 årganger/61 utgaver av Ulefos-Nytt gjort tilgjengelige.

Da vognmann Wilhelm Augestad kjørte lønninga til Ulefoss
↠ Ulefos-Nytt nr. 3/1956 (s. 2)

 

  • Sprek pensjonist: 78 år gamle Andreas Kristensen avbildet etter en økt på skøytebanen. Kristensen sluttet på Ulefos Jernværks sliperi i mai 1949.


 
Andre utvalgte artikler fra Ulefos-Nytt 1956–1960

Ulefos Jernværk – 300 år
↠ Ulefos-Nytt nr. 2/1957 (s. 1–8)
↠ Ulefos-Nytt nr. 3/1957 (hele avisen)
  
Ulefos-Nytt bragte fyldig dekning av 300 års-jubileet i både tekst og bilder.

I forbindelse med jubileet ble boka «Ulefos Jernværk 1657–1957» utgitt. Den er forfattet av Yngvar Hauge.

Ulefos Jernværks barnehage
↠ Ulefos-Nytt nr. 1/1957 (s. 12–14)
  
Reportasje fra barnehagen, som Ingeborg Cappelen (1898–1978) tok initiativet til å opprette for jernverkets ansatte allerede i 1943. Barnehagen holdt til i 3. etasje på Holden Hovedgård. I parken var det satt opp sandkasser og husker for barna.

Publiserte innnlegg om bedriftsavisene

Brannen på Ulefos Hovedgaard i 1961

Natt til lørdag 29. juli 1961 brøt det ut brann på kjøkkenet på Ulefos Hovedgaard. Brannen ødela vestfløyen og påførte midtbygningen store skader. Kun iherdig innsats fra Aall og Cappelens brannvern, Skien brannvesen, mannskap fra Aalls Sliperi, samt nattskiftet fra Søve Gruver reddet Hovedgaarden fra å brenne ned til grunnen.

Reportasjen om denne brannen og mye annet kan du lese om i de siste årgangene av AUB-Posten (1961–63), som vi idag (14.03.2022) har lagt ut her på historielagets nettsider. De tre årgangene består av 7 utgaver.

Med dette er samtlige 10 årganger/26 utgaver av AUB-Posten gjort tilgjengelige.

 

Brannen på Ulefos Hovedgaard
↠ AUB-Posten nr. 2/1961 (side 151-153, 163)
 
 

  • Glimt fra Ulefos Hovedgaard: Havesalen


 
Andre utvalgte artikler fra AUB-Posten 1961–1963

Båtbygging ved Aall-Ulefos Brug
↠ AUB-Posten nr. 2/1961 (s. 161)
 
 
Ulefoss hadde det som skulle til for å bygge seilskuter: malmfuru, tjære, kull, jernverk og dyktige snekkere. Med åpningen av Skien-Norsjø-kanalen i 1861, kombinert med økt etterspørsel etter tonnasje utløst av Krim-krigen (1853–56), lå veien åpen for skipsbygging på Ulefoss på 1860-tallet. Les om briggen «Adonis» og skonnerten «Messina».

Se også boka til Per Bernt Tufte om «Skipsbygging ved Skien og Norsjø 1864–1874»

 

Medaljeutdeling på Aall Ulefos Brug
↠ AUB-Posten nr. 3/1961 (s. 175–176)
  
I 1961 ble hele 27 arbeidere hedret med medaljer for 30–50 års tjeneste ved Aall-Ulefos Brug. Blant dem var sliperiarbeider Thor Hansen, høvleriarbeider Ole A. Lindalen, lagerekspeditør Hans Marum, lagerformann Ludvig Nilsen og dørfabrikkarbeider Fridtjof Pedersen

Publiserte innnlegg om bedriftsavisene
1 2 3