I 2012 ble det laget en kortfilm fra jerngruvene på Gruveåsen. Filmen var tenkt brukt på turistinformasjonen, kommunehuset og andre steder internt i kommunen for å promotere Nome, Ulefoss og Fensgruvene. Det ble det tilsynelatende ikke noe av og filmen er blitt liggende i en skuff. Kortfilmen presenteres her med tillatelse fra tidligere medlemmer av Fensfeltet geologiforening. Geologiforeningen gikk i 2021 inn som en del av Holla Historielag.
I filmen får vi blant annet se klipp fra Bolla gruve, malmsjakter, gamle etterlatte gjenstander og vakre kalkformasjoner. Opptakene er tatt i «lett tilgjengelige» steder i hovedstollen. Filmen ble laget med støtte fra Nome kommune og Fensfeltet geologiforening etter initiativ fra Fensfeltet klatrelag.
Jerngruvene, hvor de hentet ut malmen til bruk hos Ulefos Jernværk, var i drift fra omkring 1650 til 1927 – altså nær 280 år. På grunn av ulønnsomhet opphørte uttak av jernmalm ved utgangen av 1926. Deretter gjensto det bare oppryddingsarbeid, men da storflommen kom i juni 1927 og fylte gruvene med vann, måtte dette arbeidet avbrytes og en del av utstyret som skulle hentes ut ble stående igjen. I år er det med andre ord 100 år siden det ble hentet ut malm fra jerngruvene på Fen.
Film og redigering: Eric Geurts-Lakin, 2012 Musikk: «Tranquility» av Kevin Macleod Illustrasjonsfoto: Hans Kristian Torjusrød Varighet: 10 minutter
Fensfeltet klatrelag besto av Torbjørn Nilssen, Hans Kristian Torjusrød, Ivar Nilsen, Tore Langekjend, John Erlend Gaaserud og Sverre Aksnes.
Vertikalt lengdesnitt av Gruveåsen tidlig på 1900-tallet (Fra kortfilmen «Fen Jerngruve 1657–1927»)
NRK besøkte i 1992 Øvre Verket for å lage reportasje om 11 kvinner som hadde startet sine egne håndverksbedrifter i de gamle arbeiderboligene. Hensikten var å skape et fellesskap der kvinner kunne lære og støtte hverandre i kunsten å starte egen virksomhet.
I reportasjen møter vi:
Liv Sonja Flolid (div. tegne- og maleteknikker)
Bjørg Wines (møbelrestaurering)
Inger Johanne Leikvoll og Ingrid Bjerke (reparasjon og bunadsmontering)
Anna Laug og Nina Lillefjære (tegneverksted)
Greta Arntsen (keramikk)
Vi får se kunstnerne i virksomhet på Øvre Verket, samt på en utstilling i Seljord hvor Telemark Etablererforum med 50 utstillere fikk presentert sine arbeider for publikum.
Innslaget ble første gang sendt mandag 25. mai 1992 og kan nå sees på NRK TVs nettsider:
Øvre Verket. Tegning ved Nina Lillefjære. Gjengitt med tillatelse av Nina Lillefjære.
Reportasjen er lagd av Bjørn Solbakken, Svein Holt Hansen og Roy Bjurholt.
Varighet: 10 min.
Se flere innslag fra Øvre Verket
Syngende kafé-vertinne på Øvre Verket NRK TV – Norge Rundt(Innslag nr. 4 | Varighet: 4 min. 18 sek. | Sendt: 27. aug. 1993)
Bevaring av Øvre Verket NRK TV – Norge Rundt(Innslag nr. 8 | Varighet: 3 min. 18 sek. | Sendt: 1982)
Sommeren 1986 var NRKs omreisende sommershow-team på besøk på Vrangfoss. Resultatet ble et timelangt direktesendt underholdningsgprogram i serien «Gla’sommer» med en rekke artister og lokale innslag. Programleder var Halvor Kleppen.
Programmet ble sendt 12. juli 1986 og kan sees på NRK TVs nettsider:
Noen lokale høydepunkter:
Fra 1 min 10 sek: Bernt Solvoll & Union Tribe spiller på kanalbåten «Victoria» med båten fylt av Ulefossinger. Filmklipp fra Michaelshula, Norsjø og Ulefoss sluse. Samtale med sluseformann Kjell Lindalen.
Fra 16 min 58 sek: Samtale med skipper på «Victoria», Johan Rye-Holmboe.
Fra 26 min 10 sek: Samtale med Øystein Dalland og Tor Bjørvik om Kanalens historie og gamle slusegjenstander som vi husker fra Gamlebanken på Ulefoss.
Fra 33 min 17 sek: Flybilder over Holden samt samtale med Gerhard Hedlund som forteller om Jernværket, Holden og Hovedgården.
Fra 46 min 36 sek: Samtale med Birger Bergland ved slusekiosken i Vrangfoss. Birger viser sine malerier fra Kanalen og forteller om slusing.
Fra 57 min 25 sek: Fra Dalen hotell hvor Aage Samuelsen forteller om hotellet.
«Gla’sommer» var en serie underholdningsprogrammer på NRK som dukket opp i ulike former på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. Programmet ble sendt fra ulike steder i 1986-sesongen. I 1992 hadde det fast base i Bergen og het «Gla’sommer i Bergen». Fra 1993 tok det mer faste konseptet «Sommeråpent» over som NRKs flaggskip.
NRK-programmet «Kosekroken» hadde i 1969 et innslag om Ponniklubben i Helgja. Klubben, som ble drevet av gårdbruker Per Helgen, hadde nær 40 barn som medlemmer da NRK-teamet var på besøk.
Medlemmene møttes en gang i uka i kjellerstua på gården til Per. Der lærte de både å stelle og ri ponniene. Det var et særdeles populært tilbud. «Kosekroken»-innslaget, som varer i 10 min., gir et godt innblikk i klubbens aktiviteter.
Dette hyggelige gjensynet med Ponniklubben kan man se på NRK TVs nettsider. Episoden heter «Nå er det sommer». Vi retter en stor takk til Sigmunn Ytterbøe og Aslaug Helgen for hjelp med å identifisere personene i programmet.
Opptakene ble gjort 28.-29. mai 1969. Programmet ble vist på NRK fredag 20. juni 1969. Kommentarene leses av NRKs Ragne Tangen. Fotograf: Peder Cedergren | Lyd: Svein Heli Hansen.
Noen navn fra filmen:
[1] – Fra 0 – 2 min 50 sek
I starten ser vi Inga Kaasen sammen med ponnihoppa og det ukegamle føllet.
Jenta på sykkel er ukjent (2:35).
[2] – Fra 2 min 50 sek til 6 min
Per Helgen lærer barna å sele på ponnien. Vi ser Tina Kirkås, Irene Gjevestad, Gunn Inger Ødegård, Per Strigen, Wenche Langeland (Jensen), Nils Steinar Sundbø og Einar Helgen. En del ukjente barn.
Postmannen er Sture Odd Woldøen (3:40).
Barna som leier hesten ut av stallen er blant flere Irene Gjevestad, Gunn Inger Ødegård samt trolig Tina Kirkås (4:13).
Wenche Langeland klapper hesten og trolig Gunn Inger Ødegård som fester selen (4:26).
Hilda Marie Haraldsen og Nils Steinar Sundbø står sammen med ponnien. Vi ser også Irene Gjevestad (4:30).
[3] – fra 6 min til slutt
Trolig Arne Tråen som legger på sele sammen med Per Helgen. Senere gjør Gunn Inger Ødegård og Irene Gjevestad det samme.
Den minste gutten i sandkassa er Einar Helgen. Simon Helgen i profil (6:35).
Per Strigen med tømmene sammen med Erling Susaas (6:40).
I fjor høst holdt Per Bernt Tufte et veldig godt besøkt kåseri om Søve – i samarbeid med Irene Ingvaldsen. Her bringer vi opptak fra kåseriet. RIBO var fylt med tilhørere denne minnerike høstkvelden 3. september 2025.
Temaet for kåseriet var «Historisk på Søves grunn – trekk fra gårdshistorien og skolens første 100 år, samt om drift av bibliotek, sykehus og bergverk.» Det var delt inn i to bolker: «Søvesamfunnet» og «På Søves grunn».
Del 1: Søvesamfunnet
Vi får blant annet høre om etableringen av landbruksskolen i 1893 og husmorskolen i år 1900. Om rektorer, bestyrere, elever og andre ansatte samt Søve som møtested.
Vi får orientering om Søves bygninger, om stevner og kurs samt elevenes fritidsaktiviteter som skihopp i Eika bakken og Søvesprøytane og om fotballaget «Snill hest».
Av ansatte med lang og tro tjeneste nevnes blant flere Tollef Olsen Søve (stallkar og birøkter i perioden 1899-1949), Albert Halvorsen (arbeider i perioden 1915-1929), Klara Olsen (renholder i perioden 1919-1960), Anna Ødegården Dyrnes (arbeider i perioden 1927-1951) og John Olsen Lindgren (håndverkslærer/finsmed i perioden 1896-1921).
Varighet: 65 min. 8 sek.
Del 2: På Søves grunn
Per Bernt redegjør for gårdens historie, eiere, ansatte og driften. Om biblioteket og etableringen av sykehuset i 1942. Vi ser bilder og hører om Søves husmannsplasser; Torsnes, Søvestrand, Tangen, Kloppa, Stua (Bakken) og 3 Kåsa-plasser samt boligfeltene; Vesthagen, Kanada og Bakkehavna.
Vi får se mange bilder og orientering om AS Norsk Bergverks drift av Søve gruver i perioden 1953-1965. Blant mye annet får vi også se bilder fra avdukingen av minnestein for eidsvollsmannen Enevold S. B. Høyum 17.mai 1958. Høyum var eier av Søve fra 1810 til sin død i 1830 og bygde kornmagasin (kornbank) i 1820 som ble grunnfondet til etableringen av Holla sparebank i 1877.
Varighet: 74 min. 39 sek.
Samlet varighet: 2 t 19 min 47 sek
Videograf: Gunnar Sanden
Videoredigering: Bernt Solvoll
Arbeidet med å klargjøre arkivet etter Ulefos Jernværk er inne i sluttfasen. Går alt etter planen vil materialet bli overført til Kongsberg før påske, forteller Ingrid Nøstberg som er teamansvarlig for Næringslivsarkivet ved Vestfoldarkivet.
Organsiering av arkivet i mapper. Foto: Inger-Lise Krekling
I et drøyt år har Vestfoldarkivet jobbet for fullt med å muggsanere, registrere og katalogisere materialet fra Ulefos Jernværk. Seks personer har vært i aktivitet. Materialet ble opprinnelig målt til 138 hyllemeter, men det viste seg etter hvert at det var nærmere 200 – fordi det lå dobbelt i en del av hyllene.
Ifølge Nøstberg er dette det mest omfattende materialet Vestfoldarkivet noen gang har jobbet med. Fortsatt gjenstår det de kaller «finordning», utarbeiding av lister og etiketter m.m., samt noe juridisk arbeid. Men snart er de klare til å overlevere dette til Nasjonalarkivet avd. Kongsberg (tidl. Statsarkivet i Kongsberg).
En gullgruve for forskere
I en 6-siders artikkel i Vestfoldarkivets fagtidsskrift Arkivert beskrives materialet som «en gullgruve for forskere og andre som ønsker å fordype seg i jernverkshistorien på Ulefoss eller finne slektninger som har arbeidet der».
Vestfoldarkivet har allerede fått mange henvendelser fra forskere og andre som er interessert i å dypdykke i dette jernverksarkivet. Men det er først når det er på plass i Kongsberg at det vil bli tilgjengelig for publikum.
Innkomne brev ble pakket kronologisk, og sammen med kopibøkene dokumenterer disse driften gjennom vel 100 år. Foto: Inger-Lise Krekling
Mer enn jern- og støperi
Arkivet spenner over perioden fra om lag 1750 til 2002, men hovedtyngden er fra den gang Cappelen-familien overtok jernverket i 1835 og fram til 1950. Det omhandler ikke bare jern- og støperivirksomheten. Her finnes det også informasjon om tresliperi, sagbruk, gårds- og skogsdrift, gruvedrift, kraftverk m.m.
Ifølge Nøstberg er mange av arkivseriene så å si komplette. Men dessverre er det et mindre parti som er så vannskadet at det anses som ødelagt. Sidene i protokollene lar seg ganske enkelt ikke åpne.
Arkivmaterialet fra de første driftsårene ved Holden Værk befinner seg allerede i Nasjonalarkivet avd. Kongsberg. Oversikten over Holden Værk-arkivet kan man finne i Arkivportalen.
Fra Koh-I-Noor til Sandefjord
Arkivet etter Ulefos Jernværk ble hentet ut fra Koh-I-Noor i november 2024 etter at Sparebankstiftelsen generøst hadde bevilget drøyt 1,3 millioner kroner. Beløpet har gått til å dekke arbeidet med å flytte, sanere og katalogisere materialet.
Holla Historielag bidro med søknaden til Sparebankstiftelsen og deltok dessuten i dugnadsarbeidet med å hente ut alle kassene fra Koh-I-Noor. Hele 32 paller med til sammen 246 flyttekasser ble stablet inn i lastebilen til Ole Tom Stoa, som avleverte dem trygt til Vestfoldarkivet i Sandefjord.
I tillegg får man et interessant innblikk i hele arkivprosessen og arbeidet som må til for å gjøre et slikt omfattende materiale tilgjengelig for publikum.
Denne artikkelen ble publisert i 2025-utgaven av Vestfoldarkivets fagtidsskrift «Arkivert». Den presenteres her i sin helhet med tillatelse fra Vestfoldarkivet.
På vegne av styret i Holla Historielag ønskes alle våre medlemmer og andre historieinteresserte en riktig God Jul og Godt Nyttår!
Bildet er fra Ringsevja omkring 1900–1910. Kilde: Holla Historielags bildearkiv. Mannen i forgrunnen skal være Bent Johannesen Grøndal [1879–1928].
På bildet ser vi en av Ringsevja-plassene til venstre med uthusene på høyre side av vegen. Vi ser også Holla kirke, «Kampen», Verkets skole og «Helgas hus».
Den gamle tradisjonen med at juleneket (fugleneket/spikkebandet) skulle henge høyt på en stake ser vi blir praktisert. Tradisjonen med julenek, for å vise omtanke for spurvefugler – særlig gulspurv, er nevnt i skriftlige kilder fra 1750-tallet.
Vi tar med en faksimile fra Ulefoss Avis 19. desember 1958. Fra 1957 var det julegrantenning i flere år både ved Vårheim på Fen og ved bussholdeplassen på Ulefoss som den gang var ved Sanitærbygget på «Krøsset». Når tradisjonen startet i Holla vites ikke, men skikken med utendørs julegrantenning ble startet av Frelsesarmeen i Oslo i 1919.
«Stemningsfull julegranstenning på Ulefoss og Fen søndag Julegranene på Fen og Ulefoss ble tent søndag kveld i nærvær av mye folk – og det var ikke fritt for at de yngste igjen så forventningsfulle på den store julegrana som danner opptakten til årets julefeiring i Holla.
Ulefos Musikk-korps stemte i med de kjent og kjære juletonene på Bussholdeplassen, mens lette snøkorn føyk i luften, og og de yngste dannet en ring rundt treet og sang med. Sokneprest Smedby talte og minnet om julens egentlige og alvorlige innhold, og deretter spilte Musikk-korpset igjen.
På Fen ble treet tent på plassen utenfor Vårheim og etter at korpset hadde spilt en julesalme, ønsket Sverre Morønning velkommen til julegranåpningen på Fen. Kaptein Klingenberg fra Frelsesarméen holdt deretter en kort andakt, hvoretter korpset spilte og de små dannet ringt rundt treet.
Etter at den korte høytideligheten var avsluttet utendørs, ble folk invitert til å komme innenfor, og her fikk de små poser mens de store fikk kaffe til medbrakte kaker og praten gikk om løst og fast. Etter at Musikk-korpset hadde styrket seg, spilte de opp igjen – denne gang fra scenen – til stor glede for alle som hadde møtt fram. Og det skal sies, at på Fen var det virkelig sus i tingene – Morønning og hans medhjelpere fikk tingene til å gå bra unna.
På begge steder ble det tatt kollekt til syke og gamle.» Ulefoss Avis, 19.12.1958
Sverre Morønning var bosatt på Fen, arbeidet i Søve Gruver og var stifter av og første leder i Fen Velforening fra 1960.
Kaptein Klingenberg: Ruth Klingenberg (som ble gift med Anders August Høiseth – bl.a. kjent fra Ulefoss Danseorkester og som initiativtaker til stiftelsen av Holla historie- og kulturlag i 1963).
Sokneprest Smeby: Ivar Smeby var sokneprest i Holla 1950-1960.
Ulefoss Musikk-korps: Ulefos Værks Hornmusikk (Værksmusikken) og Aall Ulefos Brugs Musikkorps hadde nå slått seg sammen til Ulefoss Musikkorps.
Historielaget kan med stor glede meddele at alt arkivmateriale om Ulefos Jernværks virksomhet vil bli avlevert til et offentlig arkiv trolig i løpet av året, slik at det med tiden kan bli gjort tilgjengelig for alle. Dette skjer etter initiativ fra dagens eiere av Jernværket.
Det betyr at hele arkivet blir sikret langtidsbevaring, ordnet og katalogisert. Når det er på plass, vil enhver som er interessert kunne bestille tilgang til materialet via Arkivportalen.no.
Holla Historielags søknad til SparebankStiftelsen Nome (Lykill) om dekning av kostnader ble innvilget 12. oktober 2024. Flytting av arkivet, som nå er oppbevart i Kohinoor i Holden, kan trolig starte i løpet av året.
Vestfoldarkivet i Sandefjord er valgt som mottaker da kun denne arkivinstitusjonen kunne ta imot et så stort arkivmateriale på kort varsel. Vestfoldarkivet er det som tidligere het Fylkesarkivet i Vestfold. Det er en egen avdeling i Vestfoldmuseene IKS.
Alternativt kan hele eller deler av arkivet senere bli lagret hos Statsarkivet i Kongsberg, som allerede oppbevarer det eldste arkivmaterialet fra Holden Jernverk. Det kan legges til at arkivet fra slekten Løvenskiolds eiertid (1726–1833) hovedsakelig er lagret i Rigsarkivet i København og dermed er vanskelig tilgjengelig.
Dette er en stor begivenhet. Det omfattende arkivet, som fremstår nær komplett, utgjør hele 138 hyllemeter og dekker perioden fra 1803 til 1980-tallet. Altså mer enn hele Cappelen-familiens eiertid som startet i 1835. Til tross for mange forsøk har historielaget, historikere, forskere, forfattere eller studenter aldri fått innsyn i dette arkivet.
Samtlige foto fra arkivet i Kohinoor: Kai Ove Bjerkelund
Arkivet
Historielaget fikk se arkivmaterialet som hovedsakelig er fra Cappelens eiertid. Det består av diverse korrespondanse, brevkopier, ulike regnskapsbøker, møteprotokoller, kopibøker, dokumenter fra produksjonen samt bøker og dokumenter fra gruvevirksomheten på Fen (og Arendalsgruvene) hvor malmen ble hentet.
Vi så også dokumenter fra gårdsdriften ved Holla gård og fra skogene med hugst, fløting og trekullbrenning. Trekullet som skulle smelte jernet ut av malmen i masovnen kom som kjent fra skogene i området (sirkumferensen) rundt Verket, og ble forkullet og kjørt til kullhusene ved Verket av bøndene i området.
Her er trolig også arkivmateriale fra sagbruk, tresliperi, kraftproduksjon, virksomhetene ved Tyri, ved Hørte og mye mer.
Noen hyllemeter er dessverre muggskadet, men vil bli reddet med muggsanering (rensing med spesialutstyr), ifølge Vestfoldarkivet. I tillegg finnes et parti arkivmateriale som er vannskadet og dermed trolig ødelagt.
Arkivets betydning
Ulefos Jernværk har en 367 år lang historie på Ulefoss. Verket er Norges eldste igangværende bedrift og har i alle år hatt stor betydning for lokalsamfunnet på Ulefoss og i Holla. Men dette arkivmaterialet er ikke bare jernverket og tilhørende virksomheters historie. Det er vel så mye historien til hver enkelt arbeider, hver enkelt familie og hver enkelt slekt som har vært knyttet til jernverket i kortere eller lengre tid alle disse årene.
Det er historien til stedet Ulefoss og hele Nome kommune. Det er historien til Telemark og til hele nasjonen.
Vårt medlem og tidligere statsarkivar, Nils Johan Stoa, skriver følgende i et vedlegg til Holla Historielags søknad om midler fra Lykill:
«Jernverket på Ulefoss kom i drift på 1650-tallet og ble formelt etablert med kongelige privilegier i 1657 som Holdens Jernværk. På 1800-tallet ble navnet endret til Ulefos Jernværk. Det er landets eldste industribedrift som fortsatt er i drift. Det i seg selv gjør arkivmaterialet herfra til en særdeles viktig nasjonal kilde, langt utover lokalhistorien.
Det er også grunn til å understreke at dette materialet kan belyse mange sider ved fortiden; økonomisk historie, teknologihistorie innenfor både verks- og gruvedrift, befolkningshistorie, sosialhistorie og kulturhistorie. Både for vitenskapelig forskning og for lokalhistorikere vil dette være svært verdifulle kilder».
Videre skriver Nils Johan at vi trolig vil kunne få et sammenhengende bilde av Værkets historie i Cappelens eiertid. Det gjelder drift, produksjon og andre interne forhold, jernverksbefolkningen og sosiale forhold, forholdet mellom Værket og samfunnet omkring, samt kontakten med andre jernverk og gruver. Det samme gjelder gårdsdrift, skogsdrift og andre næringer som var tilknyttet Ulefos Jernværk.
Dette er bakgrunnen for at Holla Historielag har engasjert seg i arbeidet for å få gjort denne viktige historien tilgjengelig for alle. For Holla Historielag vil dette arkivet være kildemateriale vi kan bruke til artikler og bøker i mange generasjoner fremover.
Vestfoldarkivet sitter parat… Ingrid Nøstberg, teamansvarlig for næringsarkivet i Vestfoldmuseene, opplyser at så snart avleveringsavtale er signert og arkivet avlevert, kan de starte jobben med å ordne og katalogisere arkivmaterialet. Arbeidet vil ha høy prioritet hos Vestfoldarkivet og mye av jobben kan være gjort allerede innen utgangen av 2025.
Mer om Ulefos Jernværk
Her er noen utvalgte lydopptak, filmer, bøker og artikler om Ulefos Jernværk.
Lydopptak
En bedrift med tradisjoner. Samtale med gamle arbeidere på Ulefoss Jernverk. –> Nettbiblioteket | 24 min 37 sek | 1946
I perioden 14. okt.–29 .nov. 2024 har Holla Historielag utstilling av noen av sine bilder på Galleri Blindramma. Som tema har vi valgt bilder fra håndstøpeprosessen ved Ulefos Jernværk, samt en del av våre skolebilder (klassebilder).
Ta gjerne turen innom galleriet i denne perioden for å se bildene. Galleri Blindramma er sentralt plassert på Ulefoss, i vestibylen på samfunnshuset. Galleriet er en visningsarena for visuell kunst, drevet av Nome kommune – Etat for samfunnsutvikling.
På historielagets nettside kan du også se filmen «Lausforming: Ulefoss 1980» om den gamle håndstøpeprosessen. Der demonstrerer jernstøperne Johan Johnsen og Willy Jørgensen de gamle støpe- og formmetodene. Johan viser oss den eldste metoden «forming i åpen grop» og Willy demonstrerer «forming i kasse». Holla Historielag hadde regien på filmen og kommentarene blir lest av Arne Johan Gjermundsen. Varighet: 19 min. 55 sek.
Filmen «Quislings siste dager» vises eksklusivt og gratis for historielagets medlemmer tirsdag 24. september 2024 kl.18:00 på Nome kino (Ulefoss samfunnshus).
«Quislings siste dager» er en norsk, historisk dramafilm fra 2024, regissert av Erik Poppe og skrevet av Anna Backe-Wiig og Siv Rajendram Eliassen. Filmen handler om Vidkun Quislings siste dager og møtet med sjelesørger Peder Olsen før dommen og henrettelsen 24. oktober 1945 på Akershus festning.
Hovedrollene spilles av Gard B. Eidsvold som Vidkun Quisling og Anders Danielsen Lie som Peder Olsen, Lisa Carlehed som Maria Quisling og Lisa Loven Kongsli som Olsens kone.
Vidkun Quisling spilt av Gard B. Eidsvold
Vi håper mange av våre medlemmer benytter seg av dette tilbudet!
Årets høsttur til Blaafarveværket og de tilhørende Koboltgruvene i Modum ble arrangert lørdag 31. august 2024 i samarbeid med Rare Earths Norway (REN).
Mer enn 100 personer fikk en flott tur med omvisning i både gruver og gallerier av dyktige guider, samt servering av god mat fra stiftelsen Modum Blaafarveværks eget kjøkken.
Koboltgruvene
Etter mottakelse på Gruvetråkka, servering av lefsekling og kaffe samt orientering fra primus motor Tone Sinding Steinsvik (f. 1941), var det klart for gruppevis guiding i både dagbrudd og gruver. Vi fikk høre om den 120 år lange gruvevirksomheten her fra 1776 til 1898. I denne perioden ble Kobolt primært brukt til blåfarging av glass og dekorasjon på porselen.
Omvisning ved dagbruddet. Foto: Gunleik Aspheim
I storhetstiden på 1840-tallet jobbet det 1300 arbeidere i gruvene og Modum Blaafarveværk var dermed Norges største arbeidsplass. Kobolt herfra ble solgt til mange land, hovedsakelig i Europa. Vi så paralleller til vår egen stolte industrihistorie i Holla hvor Værket og gruvene utgjorde et samfunn for seg selv, midt i bygdesamfunnet. Som på Ulefoss var her egen lege, fattigvesen, arbeiderboliger og skole.
Inn i Kooboltgruvene i Modum. Foto: Gunleik Aspheim
Også bergbrytinga foregikk på samme måte som i Fensgruvene. I horisontale gruveganger (stoller) ble det benyttet fyrsetting som skjedde med oppvarming av fjellveggen med bål som medførte at fjellet utvidet seg og sprakk. Store mengder ved medgikk og de kunne lage 30-40 meter lange stoller i løpet av 1 år.
For å lage loddrette gruveganger (sjakter) ble det oftest brukt håndbor, slegge og krutt. Gruvegangene var trygt og fint tilrettelagt med tregulv for alle besøkende, men kanskje litt skremmende et par plasser hvor det var hengebro og glassgulv.
Kittelsen-museet
Fra de mange utstillingene vil historielaget spesielt nevne Kittelsen-museet og årets utstilling «Alle snakker om skogen». Morsomt å se og høre guiding om Theodor Kittelsen (1857–1914) og hans tegninger som vi bare kjenner fra skole- og eventyrbøker.
Guiding i Kittelsen-museet. Foto: Gunleik Aspheim
Tusser og troll, Nisser, Pesta som illustrasjon på Svartedauden, Nøkken og mange, mange flere. I museet ved Koboltgruvene blir vi presentert for Norges største samling av Kittelsens kunst.
«Alle snakker om skogen»
Årets utstilling «Alle snakker om skogen» vakte stor interesse, ikke minst fordi vår egen fantastiske landskapsmaler, August Cappelen (1827–1852), var representert med flere bilder utlånt fra Holden og Nasjonalmuseet.
August Cappelens «Skogstudie», 1851. Foto: Kai Ove Bjerkelund
Vi fikk se originalbildene «Skogstudie» fra 1851 og 1852, «Utdøende urskog» fra 1851 og det store flotte maleriet «Svarttjern» (90x137cm) fra 1852. Alle maleriene trolig gjort etter skisser gjort i Holla.
August Cappelens «Svarttjern», 1852. Foto: Kai Ove Bjerkelund
Maleriet «Svarttjern» var et av August Cappelens hovedverk og han har selv opplyst at det ble hans livsoppgave å få maleriet ferdigstilt. Skissene er trolig enten gjort ved Svartjenn på Sannes (Sannestjenna) eller mest sannsynlig ved Svarttjenn nær Teigefjell i Landsmarka ifølge Diderik Cappelen (1923–2017).
• • •
Historielaget takker for en enestående mottakelse, guiding og bevertning ved vårt besøk. Vi takker også alle våre medlemmer og historieinteresserte som ville være med på turen. Klokka var blitt 19:00 da sjåførene fra Magnus Reiser satte oss av på Ulefoss etter en minnerik tur.
Hans Olav Lahlums populære foredrag om Reiulf Steen og fakta bak «Makta» kommer til Ulefoss fredag 6. september kl.19:30. Foredraget holdes i kinosalen på Ulefoss samfunnshus.
Arrangementet er et samarbeid mellom Holla Historielag og Nome kommune i forbindelse med 60-årsjubileet for opprettelsen av Nome kommune. Se ytterligere detaljer om programmet.
Billetter (kr 150,- pr. person) kan bestilles på Nome kinos nettsider eller kjøpes ved inngangsdøra.
Hans Olav Lahlum Lahlum (1973–) er kjent for et bredt publikum for sitt virke som historiker, forfatter, politiker, debattant og sjakk-kommentator gjennom mange år. Hans biografi om Reiulf Steen «Historien, triumfene og tragediene», toppet bestselgerlistene da den ble utgitt i 2019.
Denne biografien er igjen blitt aktualisert av NRKs suksessrike TV-serie «Makta» som omhandlet dragkampen i Arbeiderpartiet på 1970- og 1980-tallet. Den første delen (episode 1–6) hadde premiere i oktober 2023. Den siste delen (episode 7–12) gikk på NRK fra januar 2024.
Hans Olav Lahlum har også skrevet biografier om Oscar Torp og Haakon Lie, samt flere andre sakprosabøker. I tillegg er han forfatter av et stort antall krimbøker.
Reiulf Steen Reiulf Steen (1933–2014) var en fremtredende norsk politiker fra Arbeiderpartiet (Ap). Han var kjent som en av Arbeiderpartiets mest karismatiske og visjonære talere. Steen var nestformann i Arbeiderpartiet i ti år og partileder fra 1975 til 1981. Han var også medlem av partiets sentralstyre i 25 år (1961–1990) og statsråd to ganger (samferdselsminister og handelsminister) i ulike regjeringer.
Mandag 24. juni 2024 mottok vi det triste budskapet om at Tormod brått var gått bort bare 71 år gammel. Et stort sjokk da mange av oss hadde kontakt med han den siste tiden om flere av historielagets oppgaver.
Han skrev nye artikler til Holla-Minner og skulle skaffe bilder til våre prosjekter fra sitt rikholdige arkiv. Alltid like interessert i historielagets arbeid, blid og imøtekommende og bidro alltid med sine store historiekunnskaper på våre forespørsler. Bygda vår og dens historie var viktig i hele hans voksne liv. Han har hjulpet mange av oss til å forstå og verdsette vår lokale arv.
Historielagsleder Tormod var med å stifte historielaget i 1978. Først var han varamedlem til styret, så tre år som sekretær og i hele 30 år som leder styrte han laget med stø hånd. I 2016 gikk han av som leder og ble hedret med æresmedlemskap.
Sammen med sin gode venn, Arne Johan Gjermundsen, bestemte han at historielagets logo skulle være ranken fra presten Thones gravplate ved Holla kirkeruin.
Tanken om å utgi en årbok opptok han de første årene. Først som hefte og fra 1997 årbøker med stive permer. Dette skal Tormod ha æren for. Han mente Holla-Minner skulle ha en bredde i forfattere, emner og tidsepoker slik den også har blitt. Selv har Tormod bidratt i alle utgaver – også i årets utgave. 22 bøker og kildeskrifter ble utgitt i Tormods ledertid og han var redigeringsansvarlig for 16 utgivelser av Holla-Minner.
Foredragsholder og taler Tormod var en mester i å hente gode foredragsholdere. Mer enn 70 kjente foredragsholdere ble hentet til Holla Historielag i hans ledertid. Vi kan nevne Kåre Willoch, Jahn Otto Johansen, Claus Helberg, Karsten Alnæs, Gunnar «Kjakan» Sønsteby, Yngvar Ustvedt, Thor Gotaas og ikke minst «våre egne» Sverre Fehn, Gisle Straume og Martin Gunnar Knutsen. Tormod holdt selv også flere foredrag og han hadde mange guideoppdrag, særlig ved Fensfeltet.
Tormod holdt mange taler ved Eidsvollsmannen Høyums grav ved Kirkeruinene, ved minnesteinen for folkeopplysningsmannen Peder P. Soelvold ved Nome bibliotek, samt ved «7. juni steinen» (unionsoppløsningen 1905) ved Kirkeruinene.
Tormod var opptatt av vanlige folks liv og historie, husmannshistorie, Øvre Verket og museumsleiligheten, Fensfeltet, kirkehistorie, krigshistorie og lokal okkupasjonshistorie og mye, mye mer. Mange husker den store jubileumsutstillingen i 1995 i Gamlebanken i forbindelse med 50-års feiringen av frigjøringen. Krigsminneutstillingen var for en stor del Tormods eget verk. Tormods egen film fra utstillingen, der mer enn 400 gjenstander ble presentert, ligger på vår nettside.
Tormod var opptatt av samarbeid og likte å ha et team rundt seg. Han var raus med ros til andre som da han på vegne av historielaget med stolthet mottok Nome kommunes kulturpris i 2003. Men Tormods egen innsats var nok en stor del av bakgrunnen for tildelinga.
Reiseleder Tormod var reiseleder på omkring 75 turer i inn og utland og mange av våre medlemmer sitter igjen med gode minner fra disse turene. Omkring 20 land utenfor Norge ble besøkt. Tormod kalte turene for en «ekstraservice» til medlemmene. Tormod var alltid godt forberedt på historien til turmålene og huskes derfor som en særdeles god reiseleder. Turene var tettpakka med opplevelser, gjerne av historiske steder og bygninger, men også natur, menneskeliv og mye annet.
Fra mange av historielagets turer tok Tormod selv opp film som nå er digitalisert. Noen av opptakene er lagt ut på vår nettside og flere vil bli lagt ut senere. Han var stolt av at filmene var tatt vare på for ettertiden og brukte mye tid til å se filmene på vår nettside.
Arkivar Tormod sendte ut medlemsbrev 6-8 ganger i året i hele sin ledertid (1986–2016). Der ble aktivitetene presentert på fremsida og på baksida var det notiser om smått og stort fra Holla knytta opp mot lokalhistorie og kulturliv. Brevene ble lest med stor interesse.
I sitt rikholdige privatarkiv hadde Tormod tatt vare på alle medlemsbrevene. Brevene, som forteller mye fra historielagets egen historie, lånte han nylig ut for digitalisering og vil senere bli tilgjengelige og søkbare på historielagets nettside.
Tormod etterlater seg varige minner for alt han har skrevet og ellers har bidratt med i laget gjennom 46 år. Hans innsats i historielaget vil for alltid være skrevet med gullskrift.
Gamlebanken med Turistinformasjon og Jern- og Kanalutstilling er nå gjenåpnet.
Fredag 28. juni 2024 ble bygningen offisielt åpnet etter stengningen i «koronaåret» 2020. Etter intense dager med innhenting av tillatelser og finansiering, rydding, vasking, registrering og annen klargjøring, kom historielaget i mål.
Dugnadsgjengen i Holla Historielag med leder Gunleik Aspheim i spissen, Kanal-administrasjonen og en positivt innstilt ordfører Linda Thorstensen skal ha æren for dette.
Historielagsleder Gunleik Aspheim ønsket velkommen før han ga ordet til ordfører Linda Thorstensen, som foretok den offisielle åpningen og bidro med kunstneriske innslag sammen med Bernt Solvoll. Historielagets Mari Halvorsen serverte selvbakte kaker, samt kaffe og saft til omkring 40 fremmøtte.
Jern- og Kanalutstillingen er i år utvidet med en liten geologiutstilling og en presentasjon av utstyr fra Holla Sparebanks virksomhet her i perioden 1962–1988.
Gamlebanken vil være åpen 7 dager i uka fra kl. 09:00 til 16:00 frem til 15. august. Historielaget håper at turistinformasjonen samt de fine utstillingene vil være med på å gjøre Nome mer attraktivt og spennende både for våre egne innbyggere og ikke minst for turistene. Vi håper mange vil ta turen innom i sommer.
Her er noen smakebiter fra utstillingen:
Fra den offisielle åpningen
Bernt Solvoll og ordfører Linda Thorstensen underholder med sang
Ustyr fra anleggstida
Oldtidsfunn: brynestein, mesterstykke m.m.
Gallionsfigur
Smie med utstyr
Isskjæring og fløting
Ovnsutstilling
Foto: Kai Ove Bjerkelund og Monica Juel
Fakta om Gamlebanken
Det sto et trehus her før 1911. I 1911 ble bygningen ombygd til murhus slik den ser ut i dag.
Holden Forbruksforening var her først – før Ulefoss Forbruksforening drev forretning her i perioden 1893–1961.
Holla Sparebank brukte lokalene fra 1962 til 1988, da banken flytta til Ulefoss Senter. Derfor kalles bygningen både Forbruksforeningen og Gamlebanken.
Turistinformasjon og Jern- og Kanalutstilling fra 1989.
Omkring 70 personer kom til Spiseriet på Øvre Verket tirsdag 28. mai for å høre forfatter og folklorist Thor Gotaas fortelle fra sin bok «På loffen – landstrykere og vegabonder langs norske landeveier». Gotaas kåserte også om samme emnet på et møte i Holla historielag høsten 2002.
Det var en opplagt og inspirert Gotaas, som på en morsom, lærerik og underholdende måte, ga de fremmøtte en minneverdig forestilling.
Uten manuskript, men ved hjelp av bilder, fortalte han levende, på innpust og utpust, om disse spesielle menneskene som også fra tid til annen streifet gjennom vårt område. Gotaas virket utømmelig når det gjaldt kunnskaper om emnet og holdt det gående en times tid.
Gotaaslot oss bli kjent med mange av landets mest omtalte loffere. I 1935 var det om lag 10.000 landstrykere i Norge. De fleste av lofferne var menn, men det var også enkelte lofferpar og noen få damer. Lofferne hadde sitt eget tegnspråk, internasjonale loffertegn, som de brukte å tegne opp på husveggene for å gi melding til andre loffere.
I tillegg hadde de sitt eget språk, såkalt «månsing».
Noen av de frammøtte fortalte om «Sekkefanten» som var innom Ulefoss mange ganger på 1950/60-tallet. Han gikk rundt med en sykkel breddfull av sekker og bæreposer med alle sine eiendeler. Han ville gjerne ha litt mat når han kom forbi. «Sekkefanten» sov alltid under åpen himmel, fordi han klarte ikke å være innendørs lenge av gangen.
Gotaas fortalte også om den kjente lofferen «Rottenikken» eller Rolf Erling Knutsen som han het. Han kom stadig opp i trøbbel og var arrestert flere ganger. Vi kjenner han fra mange besøk i Holla. Han forsøkte å bli tatt opp i mil.org. som leirarbeider, men ble for brysom og ble sendt vekk mot å gi et taushetsløfte. Gotaas fortalte at Rolf Erling Knutsen (1914–1976) fikk det eiendommelige økenavnet i barneårene, da han under storflommen i hjembyen Skien i 1927 fisket rotter fra kloakksystemet.
Gotaas fikk velfortjent applaus og ble tildelt flere av historielagets bøker som takk for foredraget.
Tradisjonen tro blir det også i år en enkel markering ved Høyums grav på Kirkeruinen 17. mai kl.16:00 i regi av Holla Historielag – med korpsmusikk og tale. Se programmet under Arrangementer.
Hollas mann i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, Enevold S. B. Høyum (1775-1830), var nesten glemt i Holla frem til Simon Ytterbøe skrev om han i Hollaboka i 1925. Men fortsatt skulle det gå 33 år før han fikk sin minnestein.
Alf Simonsen fra Nomehaugen sandtak brakte i april 1958 steinen ned til trekanten mellom riksveien og de to oppkjørslene til Søve. Eivind Straume holdt den første talen ved minnesteinen i Søvedalen 17. mai 1958. Talen ble kringkastet på NRK-radio og «Filmavisen» gjorde opptak.
Hver 17. mai frem til 1970 var det taler, bekransning og korpsmusikk her. Minnesteinen ble i 1976 flyttet opp til Søve Landbruksskole grunnet omlegging av veien i Søvedalen.
Fra 1971 har arrangementet vært ved Høyums gravminne ved Holla gamle kirke (Kirkeruinen). Gravplaten – bekostet av Ulefos Jernværk – kom først på plass her i 1954. Første taler her var formannen i 17. mai komiteen, Ole Bjørn Finchenhagen, 17. mai 1971.
Med unntak av jubileumsåret 2014, da arrangementet ble avholdt ved Nome videregående skole – avdeling Søve, har markeringen vært ved Kirkeruinen. Mange medlemmer fra Holla Historielag har holdt minnetalen. Blant flere kan nevnes Arne Johan Gjermundsen, Harald Øverbø, Geir Haatveit og ikke minst Tormod Halvorsen.
Mer om Enevold Steenblock Brandt Høyum (1775-1830):
Dette er den andre av filmene historielaget har fått tak i som Ragnhild og Alf Moxness tok opp på Ulefoss i 1952. Vi får se filmklipp fra både barnetog, borgertog og begge musikkorpsene. Borgertoget var det største siden 1945. 1500 mennesker samlet seg i Furustulskogen ved nedre Sandbakken for taler og underholdning.
Klikk på et av bildene nedenfor for å gå til filmopptaket.
Fra venstre: Anne-Milly Teksle, Elsa Hogga, Reidar Holte og Paul Vibeto Foto: Kai Ove Bjerkelund
Torsdag 2. mai 2024 hadde historielaget besøk av langeleikspiller Ingrid Lingaas Fossum, langeleikspiller og instrumentmaker Oddrun Hegge, samt Kari Lønnestad fra Folkemusikkarkivet i Bø i Telemark.
De ble tatt imot i Slusevokterboligen på Krøsset av Gunleik, Bjørn, Rune, Reidar og Kai Ove fra Holla Historielag.
Paul Vibeto hadde med seg langeleik og lur etter Arthur Vibeto, Anne-Milly Teksle stilte med to leiker og Elsa Hogga og Reidar Holte kom med leikene etter Lina (Sanna) Holte.
Ingrid og Oddrun har et prosjekt hvor de ønsker å dokumentere eldre langeleiker med ulik toneart, historie og byggemåte på en cd-plate som skal utgis senere i 2024. Holla Historielag og langeleikeierne orienterte om Holla-leikene.
Oddrun og Kari var behjelpelige med å sette nye strenger på noen av leikene. Ingrid prøvespilte alle leikene og synes Hollaleikene hadde en unik klang og ønsket å bruke 3-4 av leikene på innspillingen. Alle eierne var villige til å låne ut leikene til innspillingen.
Tusen takk for et hyggelig besøk.
Fra venstre: Reidar Holte, Ingrid Lingaas Fossum, Paul Vibeto og Kari Lønnestad Foto: Kai Ove BjerkelundFra venstre: Paul Vibeto, Kari Lønnestad, Oddrun Hegge, Anne-Milly Teksle, Ingrid Lingaas Fossum, Elsa Hogga, Bjørn Werner Nilsen og Reidar Holte Foto: Kai Ove Bjerkelund
Om Hollaleikene
Langeleiker fra Holla Foto: Kai Ove Bjerkelund
Hollaleikene er unike. Alle er laget «over samme lest», 107 cm lange, hult ut av ett trestykke (hovedsakelig gran) uten ornamenter, har kun 5 strenger og har 17 tverrbånd (noter).
Holla hadde mange dyktige langeleik- og lurspillere. Kappleikene i Furustulskogen ved nedre Sandbakken på 1880-tallet trakk 3000 tilhørere, skriver avisene.
Fem skip kom dampende på Norsjø med både tilhørere og deltakere fra hele Sør-Østlandet. I flere av landets største aviser kan vi lese artikler om at langeleik- og lurspillere fra Holla preget resultatlistene.
Holla Historielag arrangerer vårtur til Tollefsbu i Klovdalskogen i Helgja søndag 5. mai klokka 12:00. Se detaljer om programmet under Arrangementer.
Tollefsbu/Tollefstua ligger en drøy kilometer fra Klovdalstjenna ved Værstadfjellet. Her bodde eremitten Vilhelm Malmstrøm (1889-1983) alene uten strøm, innlagt vann eller vei fra omkring 1938 til 1970.
Noen husker kanskje denne mystiske, merkelige og hvithårete gamle mannen her inne i skogene eller på sin vandring langs riksveien, ventende på bussen til eller fra skogen. Eller fra hans siste år på Holla Trygdeheim.
Livet som eneboer i Klovdalskogen gjorde Vilhelm til nærmest en myte i levende live.
Vi får se den gamle skogshytta, restene av steinhytta og gamle frukttrær, samt høre vår guide på turen, Sigmunn Ytterbøe, fortelle.
Metallsøkerutstyr: en metallsøker, en liten jordspade, en pinpointer og en vanlig spade Foto: Kai Ove Bjerkelund
Holla Historielag arrangerer metallsøkerkurs lørdag 27. april. Oppmøte blir på Krøsset kl.10, der deltakerne vil få litt teoretisk opplæring. Deretter drar vi opp til Heisholtvegen 66, hvor vi prøver ut metallsøking i praksis.
Vi får hjelp av de erfarne, lokale metalldetektoristene Kjetil Roland, Dag Espen Hadland og Magne Hansen fra «metallsøkergruppa». Det vil bli vist frem bilder av gjenstander samt mynter som de har funnet i Holla de siste årene. I tillegg legger vi opp til en orientering om gårdens historie.
Ev. spørsmål kan rettes til Gunleik Aspheim på tlf. 906 96 888.
NB!
Ta med niste og kaffe. Vi tar forbehold om været.
Film og redigering: Eric Geurts-Lakin, 2012
Vertikalt lengdesnitt av Gruveåsen tidlig på 1900-tallet (Fra kortfilmen «Fen Jerngruve 1657–1927»)
