På vegne av styret i Holla Historielag ønskes alle våre medlemmer og andre historieinteresserte en riktig God Jul og Godt Nyttår!
Bildet er fra Ringsevja omkring 1900–1910. Kilde: Holla Historielags bildearkiv. Mannen i forgrunnen skal være Bent Johannesen Grøndal [1879–1928].
På bildet ser vi en av Ringsevja-plassene til venstre med uthusene på høyre side av vegen. Vi ser også Holla kirke, «Kampen», Verkets skole og «Helgas hus».
Den gamle tradisjonen med at juleneket (fugleneket/spikkebandet) skulle henge høyt på en stake ser vi blir praktisert. Tradisjonen med julenek, for å vise omtanke for spurvefugler – særlig gulspurv, er nevnt i skriftlige kilder fra 1750-tallet.
Vi tar med en faksimile fra Ulefoss Avis 19. desember 1958. Fra 1957 var det julegrantenning i flere år både ved Vårheim på Fen og ved bussholdeplassen på Ulefoss som den gang var ved Sanitærbygget på «Krøsset». Når tradisjonen startet i Holla vites ikke, men skikken med utendørs julegrantenning ble startet av Frelsesarmeen i Oslo i 1919.
«Stemningsfull julegranstenning på Ulefoss og Fen søndag Julegranene på Fen og Ulefoss ble tent søndag kveld i nærvær av mye folk – og det var ikke fritt for at de yngste igjen så forventningsfulle på den store julegrana som danner opptakten til årets julefeiring i Holla.
Ulefos Musikk-korps stemte i med de kjent og kjære juletonene på Bussholdeplassen, mens lette snøkorn føyk i luften, og og de yngste dannet en ring rundt treet og sang med. Sokneprest Smedby talte og minnet om julens egentlige og alvorlige innhold, og deretter spilte Musikk-korpset igjen.
På Fen ble treet tent på plassen utenfor Vårheim og etter at korpset hadde spilt en julesalme, ønsket Sverre Morønning velkommen til julegranåpningen på Fen. Kaptein Klingenberg fra Frelsesarméen holdt deretter en kort andakt, hvoretter korpset spilte og de små dannet ringt rundt treet.
Etter at den korte høytideligheten var avsluttet utendørs, ble folk invitert til å komme innenfor, og her fikk de små poser mens de store fikk kaffe til medbrakte kaker og praten gikk om løst og fast. Etter at Musikk-korpset hadde styrket seg, spilte de opp igjen – denne gang fra scenen – til stor glede for alle som hadde møtt fram. Og det skal sies, at på Fen var det virkelig sus i tingene – Morønning og hans medhjelpere fikk tingene til å gå bra unna.
På begge steder ble det tatt kollekt til syke og gamle.» Ulefoss Avis, 19.12.1958
Sverre Morønning var bosatt på Fen, arbeidet i Søve Gruver og var stifter av og første leder i Fen Velforening fra 1960.
Kaptein Klingenberg: Ruth Klingenberg (som ble gift med Anders August Høiseth – bl.a. kjent fra Ulefoss Danseorkester og som initiativtaker til stiftelsen av Holla historie- og kulturlag i 1963).
Sokneprest Smeby: Ivar Smeby var sokneprest i Holla 1950-1960.
Ulefoss Musikk-korps: Ulefos Værks Hornmusikk (Værksmusikken) og Aall Ulefos Brugs Musikkorps hadde nå slått seg sammen til Ulefoss Musikkorps.
Historielaget kan med stor glede meddele at alt arkivmateriale om Ulefos Jernværks virksomhet vil bli avlevert til et offentlig arkiv trolig i løpet av året, slik at det med tiden kan bli gjort tilgjengelig for alle. Dette skjer etter initiativ fra dagens eiere av Jernværket.
Det betyr at hele arkivet blir sikret langtidsbevaring, ordnet og katalogisert. Når det er på plass, vil enhver som er interessert kunne bestille tilgang til materialet via Arkivportalen.no.
Holla Historielags søknad til SparebankStiftelsen Nome (Lykill) om dekning av kostnader ble innvilget 12. oktober 2024. Flytting av arkivet, som nå er oppbevart i Kohinoor i Holden, kan trolig starte i løpet av året.
Vestfoldarkivet i Sandefjord er valgt som mottaker da kun denne arkivinstitusjonen kunne ta imot et så stort arkivmateriale på kort varsel. Vestfoldarkivet er det som tidligere het Fylkesarkivet i Vestfold. Det er en egen avdeling i Vestfoldmuseene IKS.
Alternativt kan hele eller deler av arkivet senere bli lagret hos Statsarkivet i Kongsberg, som allerede oppbevarer det eldste arkivmaterialet fra Holden Jernverk. Det kan legges til at arkivet fra slekten Løvenskiolds eiertid (1726–1833) hovedsakelig er lagret i Rigsarkivet i København og dermed er vanskelig tilgjengelig.
Dette er en stor begivenhet. Det omfattende arkivet, som fremstår nær komplett, utgjør hele 138 hyllemeter og dekker perioden fra 1803 til 1980-tallet. Altså mer enn hele Cappelen-familiens eiertid som startet i 1835. Til tross for mange forsøk har historielaget, historikere, forskere, forfattere eller studenter aldri fått innsyn i dette arkivet.
Samtlige foto fra arkivet i Kohinoor: Kai Ove Bjerkelund
Arkivet
Historielaget fikk se arkivmaterialet som hovedsakelig er fra Cappelens eiertid. Det består av diverse korrespondanse, brevkopier, ulike regnskapsbøker, møteprotokoller, kopibøker, dokumenter fra produksjonen samt bøker og dokumenter fra gruvevirksomheten på Fen (og Arendalsgruvene) hvor malmen ble hentet.
Vi så også dokumenter fra gårdsdriften ved Holla gård og fra skogene med hugst, fløting og trekullbrenning. Trekullet som skulle smelte jernet ut av malmen i masovnen kom som kjent fra skogene i området (sirkumferensen) rundt Verket, og ble forkullet og kjørt til kullhusene ved Verket av bøndene i området.
Her er trolig også arkivmateriale fra sagbruk, tresliperi, kraftproduksjon, virksomhetene ved Tyri, ved Hørte og mye mer.
Noen hyllemeter er dessverre muggskadet, men vil bli reddet med muggsanering (rensing med spesialutstyr), ifølge Vestfoldarkivet. I tillegg finnes et parti arkivmateriale som er vannskadet og dermed trolig ødelagt.
Arkivets betydning
Ulefos Jernværk har en 367 år lang historie på Ulefoss. Verket er Norges eldste igangværende bedrift og har i alle år hatt stor betydning for lokalsamfunnet på Ulefoss og i Holla. Men dette arkivmaterialet er ikke bare jernverket og tilhørende virksomheters historie. Det er vel så mye historien til hver enkelt arbeider, hver enkelt familie og hver enkelt slekt som har vært knyttet til jernverket i kortere eller lengre tid alle disse årene.
Det er historien til stedet Ulefoss og hele Nome kommune. Det er historien til Telemark og til hele nasjonen.
Vårt medlem og tidligere statsarkivar, Nils Johan Stoa, skriver følgende i et vedlegg til Holla Historielags søknad om midler fra Lykill:
«Jernverket på Ulefoss kom i drift på 1650-tallet og ble formelt etablert med kongelige privilegier i 1657 som Holdens Jernværk. På 1800-tallet ble navnet endret til Ulefos Jernværk. Det er landets eldste industribedrift som fortsatt er i drift. Det i seg selv gjør arkivmaterialet herfra til en særdeles viktig nasjonal kilde, langt utover lokalhistorien.
Det er også grunn til å understreke at dette materialet kan belyse mange sider ved fortiden; økonomisk historie, teknologihistorie innenfor både verks- og gruvedrift, befolkningshistorie, sosialhistorie og kulturhistorie. Både for vitenskapelig forskning og for lokalhistorikere vil dette være svært verdifulle kilder».
Videre skriver Nils Johan at vi trolig vil kunne få et sammenhengende bilde av Værkets historie i Cappelens eiertid. Det gjelder drift, produksjon og andre interne forhold, jernverksbefolkningen og sosiale forhold, forholdet mellom Værket og samfunnet omkring, samt kontakten med andre jernverk og gruver. Det samme gjelder gårdsdrift, skogsdrift og andre næringer som var tilknyttet Ulefos Jernværk.
Dette er bakgrunnen for at Holla Historielag har engasjert seg i arbeidet for å få gjort denne viktige historien tilgjengelig for alle. For Holla Historielag vil dette arkivet være kildemateriale vi kan bruke til artikler og bøker i mange generasjoner fremover.
Vestfoldarkivet sitter parat… Ingrid Nøstberg, teamansvarlig for næringsarkivet i Vestfoldmuseene, opplyser at så snart avleveringsavtale er signert og arkivet avlevert, kan de starte jobben med å ordne og katalogisere arkivmaterialet. Arbeidet vil ha høy prioritet hos Vestfoldarkivet og mye av jobben kan være gjort allerede innen utgangen av 2025.
Mer om Ulefos Jernværk
Her er noen utvalgte lydopptak, filmer, bøker og artikler om Ulefos Jernværk.
Lydopptak
En bedrift med tradisjoner. Samtale med gamle arbeidere på Ulefoss Jernverk. –> Nettbiblioteket | 24 min 37 sek | 1946
I perioden 14. okt.–29 .nov. 2024 har Holla Historielag utstilling av noen av sine bilder på Galleri Blindramma. Som tema har vi valgt bilder fra håndstøpeprosessen ved Ulefos Jernværk, samt en del av våre skolebilder (klassebilder).
Ta gjerne turen innom galleriet i denne perioden for å se bildene. Galleri Blindramma er sentralt plassert på Ulefoss, i vestibylen på samfunnshuset. Galleriet er en visningsarena for visuell kunst, drevet av Nome kommune – Etat for samfunnsutvikling.
På historielagets nettside kan du også se filmen «Lausforming: Ulefoss 1980» om den gamle håndstøpeprosessen. Der demonstrerer jernstøperne Johan Johnsen og Willy Jørgensen de gamle støpe- og formmetodene. Johan viser oss den eldste metoden «forming i åpen grop» og Willy demonstrerer «forming i kasse». Holla Historielag hadde regien på filmen og kommentarene blir lest av Arne Johan Gjermundsen. Varighet: 19 min. 55 sek.
Filmen «Quislings siste dager» vises eksklusivt og gratis for historielagets medlemmer tirsdag 24. september 2024 kl.18:00 på Nome kino (Ulefoss samfunnshus).
«Quislings siste dager» er en norsk, historisk dramafilm fra 2024, regissert av Erik Poppe og skrevet av Anna Backe-Wiig og Siv Rajendram Eliassen. Filmen handler om Vidkun Quislings siste dager og møtet med sjelesørger Peder Olsen før dommen og henrettelsen 24. oktober 1945 på Akershus festning.
Hovedrollene spilles av Gard B. Eidsvold som Vidkun Quisling og Anders Danielsen Lie som Peder Olsen, Lisa Carlehed som Maria Quisling og Lisa Loven Kongsli som Olsens kone.
Vidkun Quisling spilt av Gard B. Eidsvold
Vi håper mange av våre medlemmer benytter seg av dette tilbudet!
Årets høsttur til Blaafarveværket og de tilhørende Koboltgruvene i Modum ble arrangert lørdag 31. august 2024 i samarbeid med Rare Earths Norway (REN).
Mer enn 100 personer fikk en flott tur med omvisning i både gruver og gallerier av dyktige guider, samt servering av god mat fra stiftelsen Modum Blaafarveværks eget kjøkken.
Koboltgruvene
Etter mottakelse på Gruvetråkka, servering av lefsekling og kaffe samt orientering fra primus motor Tone Sinding Steinsvik (f. 1941), var det klart for gruppevis guiding i både dagbrudd og gruver. Vi fikk høre om den 120 år lange gruvevirksomheten her fra 1776 til 1898. I denne perioden ble Kobolt primært brukt til blåfarging av glass og dekorasjon på porselen.
Omvisning ved dagbruddet. Foto: Gunleik Aspheim
I storhetstiden på 1840-tallet jobbet det 1300 arbeidere i gruvene og Modum Blaafarveværk var dermed Norges største arbeidsplass. Kobolt herfra ble solgt til mange land, hovedsakelig i Europa. Vi så paralleller til vår egen stolte industrihistorie i Holla hvor Værket og gruvene utgjorde et samfunn for seg selv, midt i bygdesamfunnet. Som på Ulefoss var her egen lege, fattigvesen, arbeiderboliger og skole.
Inn i Kooboltgruvene i Modum. Foto: Gunleik Aspheim
Også bergbrytinga foregikk på samme måte som i Fensgruvene. I horisontale gruveganger (stoller) ble det benyttet fyrsetting som skjedde med oppvarming av fjellveggen med bål som medførte at fjellet utvidet seg og sprakk. Store mengder ved medgikk og de kunne lage 30-40 meter lange stoller i løpet av 1 år.
For å lage loddrette gruveganger (sjakter) ble det oftest brukt håndbor, slegge og krutt. Gruvegangene var trygt og fint tilrettelagt med tregulv for alle besøkende, men kanskje litt skremmende et par plasser hvor det var hengebro og glassgulv.
Kittelsen-museet
Fra de mange utstillingene vil historielaget spesielt nevne Kittelsen-museet og årets utstilling «Alle snakker om skogen». Morsomt å se og høre guiding om Theodor Kittelsen (1857–1914) og hans tegninger som vi bare kjenner fra skole- og eventyrbøker.
Guiding i Kittelsen-museet. Foto: Gunleik Aspheim
Tusser og troll, Nisser, Pesta som illustrasjon på Svartedauden, Nøkken og mange, mange flere. I museet ved Koboltgruvene blir vi presentert for Norges største samling av Kittelsens kunst.
«Alle snakker om skogen»
Årets utstilling «Alle snakker om skogen» vakte stor interesse, ikke minst fordi vår egen fantastiske landskapsmaler, August Cappelen (1827–1852), var representert med flere bilder utlånt fra Holden og Nasjonalmuseet.
August Cappelens «Skogstudie», 1851. Foto: Kai Ove Bjerkelund
Vi fikk se originalbildene «Skogstudie» fra 1851 og 1852, «Utdøende urskog» fra 1851 og det store flotte maleriet «Svarttjern» (90x137cm) fra 1852. Alle maleriene trolig gjort etter skisser gjort i Holla.
August Cappelens «Svarttjern», 1852. Foto: Kai Ove Bjerkelund
Maleriet «Svarttjern» var et av August Cappelens hovedverk og han har selv opplyst at det ble hans livsoppgave å få maleriet ferdigstilt. Skissene er trolig enten gjort ved Svartjenn på Sannes (Sannestjenna) eller mest sannsynlig ved Svarttjenn nær Teigefjell i Landsmarka ifølge Diderik Cappelen (1923–2017).
• • •
Historielaget takker for en enestående mottakelse, guiding og bevertning ved vårt besøk. Vi takker også alle våre medlemmer og historieinteresserte som ville være med på turen. Klokka var blitt 19:00 da sjåførene fra Magnus Reiser satte oss av på Ulefoss etter en minnerik tur.
Hans Olav Lahlums populære foredrag om Reiulf Steen og fakta bak «Makta» kommer til Ulefoss fredag 6. september kl.19:30. Foredraget holdes i kinosalen på Ulefoss samfunnshus.
Arrangementet er et samarbeid mellom Holla Historielag og Nome kommune i forbindelse med 60-årsjubileet for opprettelsen av Nome kommune. Se ytterligere detaljer om programmet.
Billetter (kr 150,- pr. person) kan bestilles på Nome kinos nettsider eller kjøpes ved inngangsdøra.
Hans Olav Lahlum Lahlum (1973–) er kjent for et bredt publikum for sitt virke som historiker, forfatter, politiker, debattant og sjakk-kommentator gjennom mange år. Hans biografi om Reiulf Steen «Historien, triumfene og tragediene», toppet bestselgerlistene da den ble utgitt i 2019.
Denne biografien er igjen blitt aktualisert av NRKs suksessrike TV-serie «Makta» som omhandlet dragkampen i Arbeiderpartiet på 1970- og 1980-tallet. Den første delen (episode 1–6) hadde premiere i oktober 2023. Den siste delen (episode 7–12) gikk på NRK fra januar 2024.
Hans Olav Lahlum har også skrevet biografier om Oscar Torp og Haakon Lie, samt flere andre sakprosabøker. I tillegg er han forfatter av et stort antall krimbøker.
Reiulf Steen Reiulf Steen (1933–2014) var en fremtredende norsk politiker fra Arbeiderpartiet (Ap). Han var kjent som en av Arbeiderpartiets mest karismatiske og visjonære talere. Steen var nestformann i Arbeiderpartiet i ti år og partileder fra 1975 til 1981. Han var også medlem av partiets sentralstyre i 25 år (1961–1990) og statsråd to ganger (samferdselsminister og handelsminister) i ulike regjeringer.
Mandag 24. juni 2024 mottok vi det triste budskapet om at Tormod brått var gått bort bare 71 år gammel. Et stort sjokk da mange av oss hadde kontakt med han den siste tiden om flere av historielagets oppgaver.
Han skrev nye artikler til Holla-Minner og skulle skaffe bilder til våre prosjekter fra sitt rikholdige arkiv. Alltid like interessert i historielagets arbeid, blid og imøtekommende og bidro alltid med sine store historiekunnskaper på våre forespørsler. Bygda vår og dens historie var viktig i hele hans voksne liv. Han har hjulpet mange av oss til å forstå og verdsette vår lokale arv.
Historielagsleder Tormod var med å stifte historielaget i 1978. Først var han varamedlem til styret, så tre år som sekretær og i hele 30 år som leder styrte han laget med stø hånd. I 2016 gikk han av som leder og ble hedret med æresmedlemskap.
Sammen med sin gode venn, Arne Johan Gjermundsen, bestemte han at historielagets logo skulle være ranken fra presten Thones gravplate ved Holla kirkeruin.
Tanken om å utgi en årbok opptok han de første årene. Først som hefte og fra 1997 årbøker med stive permer. Dette skal Tormod ha æren for. Han mente Holla-Minner skulle ha en bredde i forfattere, emner og tidsepoker slik den også har blitt. Selv har Tormod bidratt i alle utgaver – også i årets utgave. 22 bøker og kildeskrifter ble utgitt i Tormods ledertid og han var redigeringsansvarlig for 16 utgivelser av Holla-Minner.
Foredragsholder og taler Tormod var en mester i å hente gode foredragsholdere. Mer enn 70 kjente foredragsholdere ble hentet til Holla Historielag i hans ledertid. Vi kan nevne Kåre Willoch, Jahn Otto Johansen, Claus Helberg, Karsten Alnæs, Gunnar «Kjakan» Sønsteby, Yngvar Ustvedt, Thor Gotaas og ikke minst «våre egne» Sverre Fehn, Gisle Straume og Martin Gunnar Knutsen. Tormod holdt selv også flere foredrag og han hadde mange guideoppdrag, særlig ved Fensfeltet.
Tormod holdt mange taler ved Eidsvollsmannen Høyums grav ved Kirkeruinene, ved minnesteinen for folkeopplysningsmannen Peder P. Soelvold ved Nome bibliotek, samt ved «7. juni steinen» (unionsoppløsningen 1905) ved Kirkeruinene.
Tormod var opptatt av vanlige folks liv og historie, husmannshistorie, Øvre Verket og museumsleiligheten, Fensfeltet, kirkehistorie, krigshistorie og lokal okkupasjonshistorie og mye, mye mer. Mange husker den store jubileumsutstillingen i 1995 i Gamlebanken i forbindelse med 50-års feiringen av frigjøringen. Krigsminneutstillingen var for en stor del Tormods eget verk. Tormods egen film fra utstillingen, der mer enn 400 gjenstander ble presentert, ligger på vår nettside.
Tormod var opptatt av samarbeid og likte å ha et team rundt seg. Han var raus med ros til andre som da han på vegne av historielaget med stolthet mottok Nome kommunes kulturpris i 2003. Men Tormods egen innsats var nok en stor del av bakgrunnen for tildelinga.
Reiseleder Tormod var reiseleder på omkring 75 turer i inn og utland og mange av våre medlemmer sitter igjen med gode minner fra disse turene. Omkring 20 land utenfor Norge ble besøkt. Tormod kalte turene for en «ekstraservice» til medlemmene. Tormod var alltid godt forberedt på historien til turmålene og huskes derfor som en særdeles god reiseleder. Turene var tettpakka med opplevelser, gjerne av historiske steder og bygninger, men også natur, menneskeliv og mye annet.
Fra mange av historielagets turer tok Tormod selv opp film som nå er digitalisert. Noen av opptakene er lagt ut på vår nettside og flere vil bli lagt ut senere. Han var stolt av at filmene var tatt vare på for ettertiden og brukte mye tid til å se filmene på vår nettside.
Arkivar Tormod sendte ut medlemsbrev 6-8 ganger i året i hele sin ledertid (1986–2016). Der ble aktivitetene presentert på fremsida og på baksida var det notiser om smått og stort fra Holla knytta opp mot lokalhistorie og kulturliv. Brevene ble lest med stor interesse.
I sitt rikholdige privatarkiv hadde Tormod tatt vare på alle medlemsbrevene. Brevene, som forteller mye fra historielagets egen historie, lånte han nylig ut for digitalisering og vil senere bli tilgjengelige og søkbare på historielagets nettside.
Tormod etterlater seg varige minner for alt han har skrevet og ellers har bidratt med i laget gjennom 46 år. Hans innsats i historielaget vil for alltid være skrevet med gullskrift.
Gamlebanken med Turistinformasjon og Jern- og Kanalutstilling er nå gjenåpnet.
Fredag 28. juni 2024 ble bygningen offisielt åpnet etter stengningen i «koronaåret» 2020. Etter intense dager med innhenting av tillatelser og finansiering, rydding, vasking, registrering og annen klargjøring, kom historielaget i mål.
Dugnadsgjengen i Holla Historielag med leder Gunleik Aspheim i spissen, Kanal-administrasjonen og en positivt innstilt ordfører Linda Thorstensen skal ha æren for dette.
Historielagsleder Gunleik Aspheim ønsket velkommen før han ga ordet til ordfører Linda Thorstensen, som foretok den offisielle åpningen og bidro med kunstneriske innslag sammen med Bernt Solvoll. Historielagets Mari Halvorsen serverte selvbakte kaker, samt kaffe og saft til omkring 40 fremmøtte.
Jern- og Kanalutstillingen er i år utvidet med en liten geologiutstilling og en presentasjon av utstyr fra Holla Sparebanks virksomhet her i perioden 1962–1988.
Gamlebanken vil være åpen 7 dager i uka fra kl. 09:00 til 16:00 frem til 15. august. Historielaget håper at turistinformasjonen samt de fine utstillingene vil være med på å gjøre Nome mer attraktivt og spennende både for våre egne innbyggere og ikke minst for turistene. Vi håper mange vil ta turen innom i sommer.
Her er noen smakebiter fra utstillingen:
Fra den offisielle åpningen
Bernt Solvoll og ordfører Linda Thorstensen underholder med sang
Ustyr fra anleggstida
Oldtidsfunn: brynestein, mesterstykke m.m.
Gallionsfigur
Smie med utstyr
Isskjæring og fløting
Ovnsutstilling
Foto: Kai Ove Bjerkelund og Monica Juel
Fakta om Gamlebanken
Det sto et trehus her før 1911. I 1911 ble bygningen ombygd til murhus slik den ser ut i dag.
Holden Forbruksforening var her først – før Ulefoss Forbruksforening drev forretning her i perioden 1893–1961.
Holla Sparebank brukte lokalene fra 1962 til 1988, da banken flytta til Ulefoss Senter. Derfor kalles bygningen både Forbruksforeningen og Gamlebanken.
Turistinformasjon og Jern- og Kanalutstilling fra 1989.
Omkring 70 personer kom til Spiseriet på Øvre Verket tirsdag 28. mai for å høre forfatter og folklorist Thor Gotaas fortelle fra sin bok «På loffen – landstrykere og vegabonder langs norske landeveier». Gotaas kåserte også om samme emnet på et møte i Holla historielag høsten 2002.
Det var en opplagt og inspirert Gotaas, som på en morsom, lærerik og underholdende måte, ga de fremmøtte en minneverdig forestilling.
Uten manuskript, men ved hjelp av bilder, fortalte han levende, på innpust og utpust, om disse spesielle menneskene som også fra tid til annen streifet gjennom vårt område. Gotaas virket utømmelig når det gjaldt kunnskaper om emnet og holdt det gående en times tid.
Gotaaslot oss bli kjent med mange av landets mest omtalte loffere. I 1935 var det om lag 10.000 landstrykere i Norge. De fleste av lofferne var menn, men det var også enkelte lofferpar og noen få damer. Lofferne hadde sitt eget tegnspråk, internasjonale loffertegn, som de brukte å tegne opp på husveggene for å gi melding til andre loffere.
I tillegg hadde de sitt eget språk, såkalt «månsing».
Noen av de frammøtte fortalte om «Sekkefanten» som var innom Ulefoss mange ganger på 1950/60-tallet. Han gikk rundt med en sykkel breddfull av sekker og bæreposer med alle sine eiendeler. Han ville gjerne ha litt mat når han kom forbi. «Sekkefanten» sov alltid under åpen himmel, fordi han klarte ikke å være innendørs lenge av gangen.
Gotaas fortalte også om den kjente lofferen «Rottenikken» eller Rolf Erling Knutsen som han het. Han kom stadig opp i trøbbel og var arrestert flere ganger. Vi kjenner han fra mange besøk i Holla. Han forsøkte å bli tatt opp i mil.org. som leirarbeider, men ble for brysom og ble sendt vekk mot å gi et taushetsløfte. Gotaas fortalte at Rolf Erling Knutsen (1914–1976) fikk det eiendommelige økenavnet i barneårene, da han under storflommen i hjembyen Skien i 1927 fisket rotter fra kloakksystemet.
Gotaas fikk velfortjent applaus og ble tildelt flere av historielagets bøker som takk for foredraget.
Tradisjonen tro blir det også i år en enkel markering ved Høyums grav på Kirkeruinen 17. mai kl.16:00 i regi av Holla Historielag – med korpsmusikk og tale. Se programmet under Arrangementer.
Hollas mann i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, Enevold S. B. Høyum (1775-1830), var nesten glemt i Holla frem til Simon Ytterbøe skrev om han i Hollaboka i 1925. Men fortsatt skulle det gå 33 år før han fikk sin minnestein.
Alf Simonsen fra Nomehaugen sandtak brakte i april 1958 steinen ned til trekanten mellom riksveien og de to oppkjørslene til Søve. Eivind Straume holdt den første talen ved minnesteinen i Søvedalen 17. mai 1958. Talen ble kringkastet på NRK-radio og «Filmavisen» gjorde opptak.
Hver 17. mai frem til 1970 var det taler, bekransning og korpsmusikk her. Minnesteinen ble i 1976 flyttet opp til Søve Landbruksskole grunnet omlegging av veien i Søvedalen.
Fra 1971 har arrangementet vært ved Høyums gravminne ved Holla gamle kirke (Kirkeruinen). Gravplaten – bekostet av Ulefos Jernværk – kom først på plass her i 1954. Første taler her var formannen i 17. mai komiteen, Ole Bjørn Finchenhagen, 17. mai 1971.
Med unntak av jubileumsåret 2014, da arrangementet ble avholdt ved Nome videregående skole – avdeling Søve, har markeringen vært ved Kirkeruinen. Mange medlemmer fra Holla Historielag har holdt minnetalen. Blant flere kan nevnes Arne Johan Gjermundsen, Harald Øverbø, Geir Haatveit og ikke minst Tormod Halvorsen.
Mer om Enevold Steenblock Brandt Høyum (1775-1830):
Dette er den andre av filmene historielaget har fått tak i som Ragnhild og Alf Moxness tok opp på Ulefoss i 1952. Vi får se filmklipp fra både barnetog, borgertog og begge musikkorpsene. Borgertoget var det største siden 1945. 1500 mennesker samlet seg i Furustulskogen ved nedre Sandbakken for taler og underholdning.
Klikk på et av bildene nedenfor for å gå til filmopptaket.
Fra venstre: Anne-Milly Teksle, Elsa Hogga, Reidar Holte og Paul Vibeto Foto: Kai Ove Bjerkelund
Torsdag 2. mai 2024 hadde historielaget besøk av langeleikspiller Ingrid Lingaas Fossum, langeleikspiller og instrumentmaker Oddrun Hegge, samt Kari Lønnestad fra Folkemusikkarkivet i Bø i Telemark.
De ble tatt imot i Slusevokterboligen på Krøsset av Gunleik, Bjørn, Rune, Reidar og Kai Ove fra Holla Historielag.
Paul Vibeto hadde med seg langeleik og lur etter Arthur Vibeto, Anne-Milly Teksle stilte med to leiker og Elsa Hogga og Reidar Holte kom med leikene etter Lina (Sanna) Holte.
Ingrid og Oddrun har et prosjekt hvor de ønsker å dokumentere eldre langeleiker med ulik toneart, historie og byggemåte på en cd-plate som skal utgis senere i 2024. Holla Historielag og langeleikeierne orienterte om Holla-leikene.
Oddrun og Kari var behjelpelige med å sette nye strenger på noen av leikene. Ingrid prøvespilte alle leikene og synes Hollaleikene hadde en unik klang og ønsket å bruke 3-4 av leikene på innspillingen. Alle eierne var villige til å låne ut leikene til innspillingen.
Tusen takk for et hyggelig besøk.
Fra venstre: Reidar Holte, Ingrid Lingaas Fossum, Paul Vibeto og Kari Lønnestad Foto: Kai Ove BjerkelundFra venstre: Paul Vibeto, Kari Lønnestad, Oddrun Hegge, Anne-Milly Teksle, Ingrid Lingaas Fossum, Elsa Hogga, Bjørn Werner Nilsen og Reidar Holte Foto: Kai Ove Bjerkelund
Om Hollaleikene
Langeleiker fra Holla Foto: Kai Ove Bjerkelund
Hollaleikene er unike. Alle er laget «over samme lest», 107 cm lange, hult ut av ett trestykke (hovedsakelig gran) uten ornamenter, har kun 5 strenger og har 17 tverrbånd (noter).
Holla hadde mange dyktige langeleik- og lurspillere. Kappleikene i Furustulskogen ved nedre Sandbakken på 1880-tallet trakk 3000 tilhørere, skriver avisene.
Fem skip kom dampende på Norsjø med både tilhørere og deltakere fra hele Sør-Østlandet. I flere av landets største aviser kan vi lese artikler om at langeleik- og lurspillere fra Holla preget resultatlistene.
Holla Historielag arrangerer vårtur til Tollefsbu i Klovdalskogen i Helgja søndag 5. mai klokka 12:00. Se detaljer om programmet under Arrangementer.
Tollefsbu/Tollefstua ligger en drøy kilometer fra Klovdalstjenna ved Værstadfjellet. Her bodde eremitten Vilhelm Malmstrøm (1889-1983) alene uten strøm, innlagt vann eller vei fra omkring 1938 til 1970.
Noen husker kanskje denne mystiske, merkelige og hvithårete gamle mannen her inne i skogene eller på sin vandring langs riksveien, ventende på bussen til eller fra skogen. Eller fra hans siste år på Holla Trygdeheim.
Livet som eneboer i Klovdalskogen gjorde Vilhelm til nærmest en myte i levende live.
Vi får se den gamle skogshytta, restene av steinhytta og gamle frukttrær, samt høre vår guide på turen, Sigmunn Ytterbøe, fortelle.
Metallsøkerutstyr: en metallsøker, en liten jordspade, en pinpointer og en vanlig spade Foto: Kai Ove Bjerkelund
Holla Historielag arrangerer metallsøkerkurs lørdag 27. april. Oppmøte blir på Krøsset kl.10, der deltakerne vil få litt teoretisk opplæring. Deretter drar vi opp til Heisholtvegen 66, hvor vi prøver ut metallsøking i praksis.
Vi får hjelp av de erfarne, lokale metalldetektoristene Kjetil Roland, Dag Espen Hadland og Magne Hansen fra «metallsøkergruppa». Det vil bli vist frem bilder av gjenstander samt mynter som de har funnet i Holla de siste årene. I tillegg legger vi opp til en orientering om gårdens historie.
Ev. spørsmål kan rettes til Gunleik Aspheim på tlf. 906 96 888.
NB!
Ta med niste og kaffe. Vi tar forbehold om været.
Holla Historielag har fått fatt i noen av filmene Ragnhild Moxness og mannen Alf tok opp på Ulefoss. Her presenterer vi «Mox-film viser Ulefoss» fra ca. 1952. I denne filmen blir noen av stedets kjente personer og steder presentert. Vi får se mennesker og bygninger som ikke lenger finnes. Filmklippene viser litt av miljøet, moter, biler og livet på Ulefoss for over 70 år siden.
Klikk på et av bildene nedenfor for å gå til filmopptaket.
Skisporten har lange tradisjoner i Holla. Allerede sist på 1870-tallet ble det arrangert hopprenn i våre eldste bakker. Vi hadde mange dyktige skihoppere og mange hoppbakker.
Våre eldste skibakker av en viss størrelse var Hollabakken (ved kirkeruinene), Fiskestigbakken (Sagene, vest for Eidselva), Sannerholtbakken (Romnesdalen), Håtveitlia (Håtveit), Søvebakken (Søvehavna-Linneståbukta), Tuftebakken (Tufte/Vesthagen) og Fensbakken (Fenslia).
Men Holla hadde også mange småbakker. Hver eneste bakkekneik ble brukt som hoppbakke. I dag er dette et særsyn noe mange snøfattige vintre nok må ta noe av skylda for. Hoppsporten forsvant helt i løpet av 1970-åra og etter 1980 har det neppe vært arrangert et hopprenn i Holla bortsett fra et uoffisielt renn i Tuftebakken i 2018. I kretsmesterskapet (KM) 1962 i Tuftebakken og Hollabakken deltok hele 246 hoppere hvor det ble hoppet 33 meter i Tuftebakken og 19 meter i Hollabakken.
Andre hoppbakker
Vi kan nevne et 50-talls andre hoppbakker som:
I Dælane fra Neperud til Ulefoss: Skagerakbakken (ved Berget bedehus), Dass-sprøyten (ved doen Holla kirke), Langbakken og Kjerrgårdsbakken (begge på tvers av Dalane), Ishusbakken (Brudalen), Rundkollen (Brudalen), Snusen (ved Sandbakken), Kjærkebakken (ved gravstøttene) og Ola Søves bakke ved Hott.
Ved Kåsene: Rundbakken, Drepen og Telefonbakken (Kåsene mot Theas jorde).
Ved Kåsa/Ringsevja: Ørnebakken (der Hans Kabbe bygde hus), Theas jorde (mellom rådhuset og Ulefoss Auto), Bjørkestubben og Brønnbakken (bak trygdeheimen/Nome rådhus).
Ved Søve: Bondebakken (Kongsjordet mot Djupedal), Søvesprøytane og Eikabakken (fra «Kongshaugen»).
Ved Fen, Vipeto og Tufte: Stikshaug (nedre Vipeto), Krikken (Stintalia), Hauane (Tufte), Stubbekåsa (mellom Fenslia og Vipeto), Bjørkebakken (Håtveit mot Vipeto), Store og lille Bjørndalsbakken, Salberg (Lysnes), Strandsplass (Bolladalen) og Krokenbakken (Torsnes/Søve).
På Sagene: Øygardsbakken (Sannes), Hegnabakken (Kastet ved Groplid), Kastetbakken (Kastejordet), Sannesbakkane «Burdebakken» (15/40 meters bakker) og Pinduslia.
Ved Heisholt: Heisholtbakken (Rien), Telefonbakken (sør for Deilevje).
Eidsbygda: Høglid-bakken (Toreskås) og Kåsabakken (over grensa til Lunde) hvor Kongepokalen (Oscar II) ble delt ut i 1901.
I Helgja: Store og lille Helgjabakken og Kåsabakken. Hovetbakken ble benyttet i Ytre Helgja.
I Valebø (Holla til 1964): Hoppbakker ved Dalatjern samt Brennebakken og Solbergbakken.
I tillegg kan nevnes Grasfjellia (Grasfjell-Briskemyr), Gunnerudbakken (Gunnerud-Herregårdshavna), Tinghaugane (Håtveit), Vollen (Håtveit), Store og lille Moenbakken (På hver side av Moenbrua), Nomebakken (Nome) og Bergkåsabakken som kanskje var Hollas lengste med ovafart fra åsen nord for Bergkåsa-husa og hoppet nede ved Heimdal på Heisholt.
Det er også nevnt hopprenn ved Megardsjordet, Grankollen og Orekollen uten at vi kjenner beliggenheten. Og sikkert enda flere. I Lunde var det minst 46 hoppbakker.
Gubberenn i Hollabakken i 1952
Gubberenn i Hollabakken i 1952
Kåre Juliussen i Eikabakken i 1946
Ingvar Haugen i Tuftebakken på 1950-tallet
Nils Johan Kristoffersen i Tuftebakken på 1950-tallet
Søvebakken
Skagerakbakken
Halvor Thorstensen i Fensbakken i 1947
Fensbakken i 1947
Fensbakken
Kombinertløper Arne Larsen i Fensbakken i 1960
Thorbjørn Yggeseth i Fensbakken i 1960
Cato Johnsen i Ishusbakken i 1954
Tuftebakken i 2018
Hegnabakken i 1956 med trener Kristian Karlsen
Arne Johan Gjermundsen klar for hoppbakken
Ved Søve, Fredrik Solberg
USF-hoppere 1928. Fra venstre: Johannes Sandbakken, Alf Stoa, Hans Jensen, Trygve Fjeldstad, Halvor Juliussen
Ishusbakken 1952
Håtveitlia ca. 1915. Bl.a. Arne Sandbakken, Albert Halvorsen, Bent Juliusen, Andreas Juliusen og Nils Heisholt
Hopprekrutter i Hollabakken
Hollabakken ca. 1925 – brødrene Høidalen og Einar Juliussen
Hoppfamilien Stoa: Ole Tom, Ole Bjørn, Per Bjørn og Jan Petter
Noen skibakker i bilder og tekst
Hollabakken
#1: Stillaset i Hollabakken
Fart fra kirkegårdsmuren eller fra stillas (fra 1960) ned til sletta på jordet som kalles Klokkertønna. Bakkerekorden var omkring 24 meter.
Bakken i bruk fra1870-tallet til 1970-tallet. Første kjente premierenn allerede i 1881. Hopprenn hver vinter på 1880/90-tallet med deltakere fra Morgedal. Skytterlagene var arrangører de første årene. Morgedølene Torjus og Mikkel Hemmestveit var alltid innom Hollabakken og deltok i renn på vei til Husebyrenna i Christiania.
Det var Hemmestveit-karene som lært oss å bygge hoppet oppe i bakken samt fokusere på stilen. Den gang var hoppet i bunnen av bakken og man hoppet utover sletta. Lengdepoenga kunne føre til minuspoeng. Julius Brynhildsen ble skyldig 1 fot på lengda. Han hoppet 9 fot og falt. For fallet trakk dommerne 10 fot. Sånn var det den gang.
Les en historie fra 1886 herfra i Holla-Minner nr. 11/1997 side 102, hvor disse reglene ble praktisert.
Stillas av metallrør og treplanker, samt hopp og dommertribune, ble bygget her i 1960. Stillaset flytta (til Skagerak) i 1982 etter pålegg fra Riksantikvaren. Skigruppa kjempa i 10 år mot flytting.
Mange husker skoleskirenna her fra omkring 1930 til 1970-tallet. Hopp i liten og stor bakke, slalåm og langrenn. Samtlige skoler i bygda kjempet om Norges lærerlags æresskjold, pokaler og diplomer. I 1931 vant Berget skole æresskjoldet da 115 skoleelever deltok.
Mange gubberenn er arrangert her i tillegg til en rekke klubbrenn og distriktsrenn.
Håtveitlia
#2: Håtveitlia ca. 1915
Hopprenn her allerede fra 1880-tallet. Amtsrennet i 1896 ble vunnet av Morgedølen og sydpolsfareren Olav Bjaaland som også året etter vant både gullmedalje og Damenes pokal for «elegant Holdning og beste Skiføring».
Ny bakke fra 1910 som var i bruk til omkring 1947. Hopplengder på nær 40 meter. Mange klubbrenn, distriktsrenn, landsrenn og Amtsrenn ble arrangert her med mange deltakere og mer enn 2000 tilskuere.
En historie om smørning fortalt herfra: Andreas Lindgren (jr.) hadde stor fart på skia og ble både lengst og best i Haatvedtlia. Hemmeligheten var at han smurte med grammofonplater. Tro det eller ei, men han smeltet både Carl Jularbo og Ernst Rolf som i flytende form ble den herligste form for god gli. Bestefaren til Andreas var meget stolt av sønnesønnens fremgang og mandagene hadde han formelig pressekonferanse i smia på Lindgrenshaugen. Best var det da Andreas hadde fått både første og Damenes premie. «Han fekk både første og annen, færr», forkynte gammelsmeden stolt.
Om bakkepreparering:
I Landsrennet i 1911 var hoppbakken blitt svært hard. Men bakkesjefen, Jens Juliussen, visste råd. Han fikk sendt beskjed til sin far, Julius Brynjulfsen, som kom med sine to hester, en plog og en labbeharv. Han pløyde og harvet unnarennet som til sist ble finhakket med spader. Over 1000 tilskuere fikk endelig sett hopprennet. Mange av tilskuerne hadde kommet med dampskip fra Skien og Gvarv og betalt 25 øre for inngangsbilletten. Ekstra dampskip var satt inn, skriver avisene.
Søvebakken («Siste Reis»)
#3: Søvebakken i 1927
Bakken lå der tunellen (Tuftestollen) lå, nær dagens Telemark Energi. Sletta gikk ut på Norsjø (Linneståbukta) og var ingen god løsning da det ofte var overvann eller usikker is.
Søvebakken ble åpna med distriksrenn 26. februar 1922. Einar Juliussen og Helmer Høidalen, begge 12 år, var de første offisielle hopperne i bakken. Renna her ble kalt «Ulefossrennet» og var Ulefoss og distriktets mest brukte hoppbakke noen år. John Jensen, Ulefoss, hoppet 54,5 meter i et prøvehopp og 52,5 meter i et renn her i 1934 som trolig er bakkerekorden.
Søvebakken ble ødelagt under krigen da gruveselskapet «Søvitt» lagde en bilvei tvers over unnarennet.
Bakken ble også kalt «Siste Reis», et navn vår egen dr. Oscar Backe på Hygiea gav den. Trolig på grunn av mange stygge fall og at den så avskrekkende ut som nybygget. I 1936 melder avisene at 16 år gamle Fredrik Solberg (senere gårdsbestyrer på Holla gård) brakk begge beina under hopping her og fikk et langt opphold på Fylkessykehuset.
En historie: Albert Halvorsen bodde på Tangen og jobbet på Søve. Vinterstid tok han med hoppskiene opp til stillaset. På hjemvei tok han med seg melkespannet fra gårdens meieri, klatret opp på stillaset og med melkespannet i hånden satte han utfor. Så rant han ut isen mot Tangen med melkespannet uten å ha spilt en dråpe.
Fensbakken (Fenslia)
#4: Fensbakken 6. mars 1947
Med Søvebakken nedlagt ble Fensbakken åpna i februar 1947. Kolbjørn Skjeveland (Tønsberg Turn) hoppa da 66 meter. Offisielt åpningsrenn var 16. mars da Telemarkmesterskapet ble arrangert her. Stor deltagelse og 6000 tilskuere skriver avisa Fremtiden.
Prøvehoppere var 12 år gamle Ole Bjørn Stoa fra Ulefoss, nylig norgesmester for gutter i Oslo, som hoppet 45 meter og 13 år gamle Mary Rønningen fra Skien som hoppet 49,5 meter. Mary var prøvehopper i mange renn på denne tiden, for noen jenteklasse var det selvfølgelig ikke.
Hans Kårstein (BUL) satte den første bakkerekorden i rennet med 70 meter. I 1956 satte Ottar Lundtveit (Kroken) ny rekord med 72 meter. Ny rekord i 1961 på 76 meter av Gudtorm Heldal (BUL). Og siste bakkerekord ble satt av Odvar Saga (BUL) 9. mars 1963 med 77,5 meter.
Selv storhoppere som Thorbjørn Yggeseth, Arne Larsen og Torgeir Brandtzæg klarte ikke å slå disse rekordene til tross for forsøk i 1960, 1963 og 1965.
Etter 1966 ble det trolig ikke hoppet i Fensbakken. Planene om at bakken skulle bygges ut til 90 meters bakke ble skrinlagt.
Tuftebakken
#5: Tuftebakken i 1949
Da Fenslia ble innvia i 1947 skapte den et nytt behov for hopperne på Ulefoss. Rekrutteringa måtte sikres, og Fensbakken var ingen guttebakke.
Resultatet var at Tuftebakken ble innviet 1949. Åpningsrennet 10. februar 1949 var et kveldsrenn i flomlys. Tuftebakken var en av de første bakker i Telemark med flomlys og var mye brukt av gutte- og juniorhoppere. Her ble det hoppet i 2 bakker med samme unnarenn. Lengste hopp i den lille bakken var omkring 23 meter og omkring 34 meter i storbakken.
Siste offisielle renn her var trolig kretsrennet med 105 deltakere 11. februar 1980. Et par år senere ble flomlysa flytta til Skagerak-bakken ved Berget bedehus. Et uoffisielt renn ble arrangert her 10. mars 2018.
Landsrennet 1927
Alf Stoa og Johannes Sandbakken var med i landsrennet i Hanniball-bakken på Kongsberg i 1929. Om Alf, Johannes eller andre fra Holla var med i 1927 vites ikke. Her er et snaut 4 minutters filmklipp fra landsrennet i Hanniball-bakken i 1927. Kilde: Nettbiblioteket | Utgiver: Framfilm | Foto: Hans Berge | Varighet: 3 min 55 sek.
NB!
Disse og andre hoppbakkebilder kan du finne igjen i historielagets fotoalbum.
Der kan du evt. legge på kommentarer til bildene.
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Det var to Ringsevje-plasser i Holla. En plass under Prestegården og en plass under Søve. Senere ble plassene forvalta av Jernværkets eiere. Ringsevja-plassene, lokalt kalt store- og lille Ringsevjen, ble revet på 1950-tallet og tomtene overtatt av Nome kommune for først å bygge Holla Trygdeheim i 1959 og deretter Nome rådhus i 2001.
Navnet Ringsevja henger trolig sammen med at terrenget gikk i en bue (ring) rundt en evje i Søvebekken her. Evja, en stor kulp, var mye brukt som vaske-, pråm- og badeplass. Hele gata fra rådhuset til rundkjøringa har navnet Ringsevja etter de to gamle husmannsplassene og området rundt.
Allerede i et middelalderbrev fra året 1463, funnet på Holla Prestegård, er navnet Ringsevja nevnt som «Ringssevio».
#1: Ringsevja omkring 1900
Foran ser vi Ringsevja-plassene en vinterdag omkring år 1900. Uthusene sees på høyre side av veien. Langs veien, som i dag har navnet Ringsevja, ser vi «Kampen», «Sibirien» og bakerst til høyre «Svingen» ved nåværende rundkjøring. Alle boligene satt opp som arbeiderboliger omkring 1890.
«Kampen» står i dag fortsatt på samme stedet. «Svingen» var en arbeiderbolig for to familier. Den ble på 1940-tallet flyttet/revet og ble senere en del av Ragnars Bok og Papir. «Sibirien» forsvant fra gatebildet etter en brann for noen år siden. Huskes av mange som Olaf Wines gård hvor det ble solgt klær og garn.
#2: Ringsevja omkring 1915
Foran til venstre ser vi de to Ringsevja-plassene som ble revet på 1950-tallet. Foran til høyre (i området som ble kalt Kloppa) ser vi kolonialforretningen til Ingvald Nilsen. Bygningen er fra omkring 1914 og det var først bakeri her. Ingvald var utdannet baker og konditor. I mellomkrigstiden startet han landhandel som han drev til ca. 1950.
Den eldste sønnen, Asbjørn, fortsatte i 30 år, og de neste 6 årene – frem til 1986, var det Asbjørns sønn, Ivar, som drev butikken. Før kommunen kjøpte eiendommen for å bygge Ringsevja Bo- og Servicesenter (1995), brukte også interiørforretningen SISS, Nome Elektro og Asmund Torsberg med sin ovnsutstilling lokalene en stund.
Vi ser også boliger i øvre Kåsa, Verkets skoler med «Helgas hus», Holla kirke og bygningene «Kampen» og «Sibirien» til høyre bakerst ved veien. Bakerst til venstre bygges de 5 to-etasjers arbeiderboligene i Eikornrød (Ekornrød).
#3: Ringsevja i 1921 Bildet er tatt av Oskar Skårdal fra et kvistvindu i huset som ble kalt «Sibirien» omkring 1921.
Midt på bildet ser vi området hvor fotballbane var ferdig etablert i 1922. Bakerst ser vi de to Ringsevja-plassene på høyre side av veien med uthus på venstre side og vi skimter Ingvald Nilsens forretning. I forgrunnen lå «Brønnane».
8-10 brønner som fungerte som kjøleskap. I hovedbrønnen, Kallekjelle, ble det hentet vann i en olle som aldri ble tørr. Brønnane ble mest brukt av beboere i «Sibirien» og «Kampen».
#4: Ringsevja på 1950-tallet – Kamperhaug i bakgrunnen Plassen ble revet omkring 1955 fordi Holla Trygdeheim skulle bygges der noen år senere. Siste bosetter var Hans Olaves Hansen med familie.
Bakenfor ser vi «Kamperhaug» og til venstre bak ser vi «Søster Margits hus», etter Margit Holt som var menighetssøster i Holla fra 1922 til 1945.
#5: Den andre Ringsevja-plassen før riving i 1955 Denne plassen lå lengre fra veien og nærmere dagens Ulefoss Auto som ble bygget i 1943. Her lå også «Thea's jorde» som ofte ble brukt av driftebønder på vei til Skien. «Thea's jorde» er oppkalt etter Thea Ringsevjen som bodde der.
#6: Holla Trygdeheim på 1960-tallet Vi ser også Ingvald Nilsens kolonial og bakerst ser vi boplassen Tangen under Søve som ble nedbrent i 1982. Den kjente Lindgren-smeden John Olsen Lindgren bodde her de årene han var ansatt på Søve. Senere bodde stallmester på Søve, Tollef Olsen Søve, der.
Holla Trygdeheim sto ferdig bygget i april 1959. Topp moderne pleiehjem med plass til 42 pensjonærer. Park med dam ble anlagt. Fra 1903 hadde Holla hatt sitt aldershjem i Gamlegården på Dagsrud.
Etter 13 år med utredning sto den ferdig til en pris på 1,7 millioner kroner. Statsminister Einar Gerhardsen var på besøk etter åpningen sammen med byggekomitéens formann Gunnar A. Knutsen.
Flere kilder...
Les mer om Tangen og bosetterne der – se Gard Strøms nettsted «Gamle Holla»: Tangen, gnr. 24 - bnr. 72
#7: Holla Trygdeheim Bakenfor ligger Ulefoss Auto med trebygg fra 1943 og tilbygg i mur fra 1959. Til høyre sees delvis boligen til Nils Heisholt og forretningen (Ulefoss Maskin og Elektriske) til Arne Heisholt fra 1954.
Knut Arne Heisholt driver nå forretningen som ble etablert allerede i 1938. På denne tomta hadde smed og hovslager Thorvald Pettersen sin smie fra 1937.
#8: Holla Trygdeheim på 1960-70-tallet
#9: Nome Rådhus, februar 2024 Etter 12 års strid står endelig Nome Rådhus ferdig i desember 2001. Den ombygde Trygdeheimen ble offisielt åpnet 20. januar 2002 av ordfører Jan Thorsen. Bildet ble tatt i februar 2024.
NB!
Disse bildene fra Ringsevja kan du finne igjen i fotoalbumet Gamle Holla-bilder. Der kan du evt. legge på kommentarer til bildene.
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Nok et knippe bilder fra Eidshaug/Eidsfoss for 100 år siden er lagt til i fotoalbumet «Gamle Holla-bilder».
Familien Hagen bodde på Eidshaug fra 1917. Her var 45 mål dyrka mark og familien hadde kuer, høns og griser. Takk til Odd Kindberg som har sendt oss bildene. Fotografen er Minda Sneltvedt.
På et par av bildene ser vi den legendariske trillebårra som ga Ulefoss kallenavnet «Trillebørbyen».
NB!
Det mangler navn på noen personer på bildene. Kanskje kan våre lesere hjelpe oss med dette. Legg gjerne inn en kommentar på bildene.
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Holla Historielag inviterer til foredrag om Stenstadfunnet og andre kvinnegraver i Norsjøbygdene i folkevandringstiden (år 400-550 e.Kr.). Arrangementet finner sted på RIBO torsdag 8. februar kl.19:00.
Da fogden Samuel Thornson 10. nov. 1781 sendte en innberetning om funnet av runesteinen skrev han følgende:
Udi en Høi (haug) paa garden Steenstads Jorde i Holden Præstegield som nogle Fattige Folch udgravede afvigte Høstes Blev forefunden følgende
1 ungefehr 2de alh: (alen?) Nede i høien (haugen) en stor rund Steen som er af en haard Materie, hvorpaa disse gamle bokstaver findes udskaarede.
Professor emerita Elna Siv Kristoffersen, Universitetet i Stavanger, vil foredra om den unike kvinnegraven ved Stenstad i Holla som ble funnet i 1781. Innholdet i graven og runesteinen ble sendt til København, hvor det befinner seg i dag.
Foredraget vil ta utgangspunkt i den unike graven fra Stenstad, Holla i Nome. Funnet er grundig behandlet i Sigvald Undsets bok fra 1878 om norske oldsaker i fremmede museer, senere også av Jens Storm Munch (1965) og i en artikkel om funnet i tidsskriftet Viking av Eldrid Straume fra 2002. I Straumes artikkel presenteres blant annet alle funnene i graven på Stenstad med bilder.
Trespann med bronsebeslag Foto: Nasjonalmuseet i København
Nydamstil
Graven ble funnet i et kammer bygget av heller under en haug. Over graven lå det en stor kampestein i hvit kvartsitt med runeinnskrift, trolig stein fra Lifjellmassivet. I graven lå en gjenstand av forgylt sølv i Nydamstil – beltebeslag eller hektespenne, som kan være produsert i de romerske verkstedene på Kontinentet. Gjenstander dekorert i Nydamstil finnes også fra andre graver i Telemark, fra Seljord og Bø.
Gjenstander fra funnet er ellers en korsformet spenne, et trespann med bronsebeslag (finnes ofte finnes i de rike gravene fra Telemark), tre leirkar – ett med et glasskår i bunnen.
Tapte gjenstander
Fragmenter av et fjerde leirkar og et vevsverd, en gullring og 4 stein/glassperler forsvant trolig da funnet i 1844-45 ble overført fra Kunstkammeret til Nasjonalmuseet i Danmark. Var det et vevsverd var slike ofte til stede i rike kvinnegraver og viser at tekstilhåndverket hadde en særlig høy kvalitet i folkevandringstiden.
Ininga/Iginga
Runeinnskriften støtter antakelsen om at dette har vært en kvinnegrav. Innskriften har vært tolket på flere måter: Ininga/Igingas stein eller Ininga/Iginga på Hæla eier (antakelig graven), med den første tolkningen som den mest sannsynlige. Og her har vi faktisk navnet på en av disse mektige kvinneskikkelsene som vi aner bak flere av periodens gravfunn. I dag står runesteinen fra Stenstad på Julianehaug ved Gyldepris slott på Sjælland.
Stenstadfunnet og gjenstandene herfra vil i foredraget bli sett i sammenheng med graver i nærområdet som en kvinnegrav fra Lunde gård og de rike kvinnegravene i Skiensområdet, representert ved graven fra Sjøtvedt i Solum.
Elna Siv Kristoffersen (1955–) er professor emerita ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Hun har doktorgrad fra Universitetet i Bergen og har undervist her og ved Universitetet i Oslo.
Sentrale tema i hennes forskning er folkevandringstidens kvinnegraver samt gjenstandsmateriale som relieffspenner og dyrestil, keramikk og tekstilredskaper gjennom perspektiver som tar opp kronologi samt aspekter ved identitet og håndverk.
Lunde-funnet
Funnet fra Lunde er en flott kvinnegrav som ble funnet i et stort gravkammer av stein, med fire korsformete spenner, hekter av sølv og en praktfull perleoppsetning med perler i glass og samt seks leirkar og et spinnehjul. Hun har også fått med seg en kniv og et vevsverd. Det er dessuten nevnt et dekorert stykke sølvblikk som kan komme fra en større sølvspenne av en type som er funnet i rike kvinnegraver i Espedalen i Gjerpen og Foldvik i Brunlanes.
Avslutningsvis vil Stenstadgraven bli relatert til folkevandringstidssamfunnet i Nordsjøbygdene, der også bygdeborgene i Holla og kontakten utad mot Skiensområdet, Brunlanes og verden utenfor vil bli tatt opp.
Nytt funn
På Stenstadgården var det enda en gravhaug som først ble gravd ut i år 2000. Trolig en kvinnegrav da det ble funnet smykker der, er det fortalt. Steinhella som dekket inngangen til graven oppbevares på Stenstad. Kanskje får vi også høre om dette funnet?
Les mer om Stenstadsteinen:
Igingas stein på Stenstad ved Arne Johan Gjermundsen i Holla-Minner 1999, side 74
Igingas stein på Stenstad – en aksjon for tilbakeføring ved Knut Helkås Dahl i Holla-Minner 2023, side 61
Et knippe bilder fra Eidshaug for 100 år siden er lagt til i fotoalbumet «Gamle Holla-bilder».
Eidshaug ligger ved veislutt på Skaravegen mellom Eidsfoss og Vrangfoss. Her bodde Halvor Halvorsen Hagen (født 1884 i Kviteseid), kona Gunhild (født 1880 i Lunde) sammen med 7 barn født mellom 1910 og 1920.
Familien flyttet hit fra Heisholtevja ved Lanna omkring 1917. Slektsnavnet Hagen har de fra Heisholtevja da tomta de bodde på ble kalt Hagen. Carl Lithell drev senere garveri på tomta. De flytta til Eidshaug fordi Halvor Hagen hadde fått jobb som maskinvakt på kraftstasjonen ved Eidsfoss sluse.
Bildene er en gave til historielaget fra Odd Kindberg. Gunhild, som var gift med Halvor, var tante til Odds bestemor Minda Sneltvedt som er fotografen.
Dersom du har flere opplysninger om bildene, kan du gjerne legge på en kommentar på det enkelte bildet.
Nedenfor ser du de 6 bildene.
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
#3: Ringsevja i 1921
#4: Ringsevja på 1950-tallet – Kamperhaug i bakgrunnen
#5: Den andre Ringsevja-plassen før riving i 1955
#6: Holla Trygdeheim på 1960-tallet
#7: Holla Trygdeheim
#8: Holla Trygdeheim på 1960-70-tallet
#9: Nome Rådhus, februar 2024
