Bildet fra det gamle forsamlingslokalet på Lanna er trolig tatt etter krigen. Det og fem andre gamle bilder er nå lagt til i fotoalbumet Gamle Holla-bilder.
I tillegg til bildet fra Arbeider’n, er det bl.a. to bilder av Nøitralitetsvernet i Holla i 1914, samt et foto av stallmester Tollef Søve og hesten «Sølvi», som sto for melkekjøringa til Holla Meieri i sin tid.
Dersom du har flere opplysninger om noen av disse bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.
Du finner en oversikt over alle fotoalbumene på historielagets nettsider via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Bilder.
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Under en opprydding i Sluservokterboligen tidligere i år dukket det opp enda noen flyfoto fra Holla. De er nå lagt til i fotoalbumet Widerøe flyfoto. De fem bildene er fra hhv. Dagsrud, Namløs Midtre, Rønningen, Søve og Striken.
Dersom du har flere opplysninger om bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.
Du finner en oversikt over alle fotoalbumene på historielagets nettsider via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Bilder.
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Et knippe gamle bilder – flere fra krigens dager – er lagt til i fotoalbumet Gamle Holla-bilder. Her er også et klassebilde fra 7. klasse på Ulefoss skole i 1931–32.
Dersom du har flere opplysninger om bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.
Nedenfor ser du de 9 «nye» bildene.
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Låntager Ole Johnsen Grini lånte 9 kroner i Lunde Sparebank 6. november 1879. Lånebeløpet tilsvarte den gang en god ukelønn.
Ole bodde på Grini nordre i Landsmarka på denne tiden og fant sin kausjonist på nabogården, Glettungstå. Johannes Brynnildsen Glettungstaa manglet skriveferdigheter og har derfor underskrevet «med påholden pen». Johannes var født på Kolle i Helgen i 1822 og døde på Glettungstå i 1912.
På baksiden av dokumentet ser vi at Ole har betalt avdrag på kroner 1, samt 26 øre i renter. Eilef Lunde fra Sparebanken har underskrevet. Eilef Johannesen Lunde (1848-1904) var kasserer i Sparebanken og senere ordfører i Lunde i perioden 1884-1904. Lunde Sparebank ble for øvrig stiftet i 1862, 15 år før Holla Sparebank.
Ole Johnsen var født i Deilevje/Heisholt vestre (Lanna) på Ulefoss i 1818. Han bodde også på Ringsevja, Bjerva i Lunde og på Grini i Landsmarka. Ole og kona Ingeborg døde begge i Deilevje på Odden/Lanna i 1904. Ole var i mange år kusk for familien Cappelen. Han kjørte Cappelen-familien hver vinter til Kristiania (Wergelandsveien i Oslo) hvor de var i perioden januar–mai. Det tok tre dager hver vei med hest og slede/vogn.
I dag er det hundrevis av etterkommere etter Ole Johnsen.
Dette originale lånepapiret fra 1879 ble funnet i Slusevokterboligen under opprydding i 2022. Historielaget synes lånepapiret er en kuriositet. 9 kroner var mye penger den gang. De fleste familiene skyldte penger fra måned til måned.
Hør også Kari Baksås fortelle i 5 minutter om sin oldefar Ole Johnsen Deilevje her på historielagets nettside. Bolken om Ole starter 6 min 55 sek ut i lydopptaket som bærer tittelen «Samtale med Hanna Hanssen om faren Måns Jønsson».
Ragnhild Moxness (1899–1989)
Klikk på bildet for å gå til lydopptaket.
I et lydopptak fra 1979 forteller 80-årige Ragnhild Moxness (1899–1989) om arbeidet med boka «Fra det gamle Ulefoss», som kom ut samme året. Vi får også høre om slekter, mennesker og forhold i dagliglivet på Verket, Sagene og ellers i Holla.
Ragnhild Moxness ga inntektene fra salget av boka til nyetablerte Holla Historielag, som dermed fikk en solid startkapital. Samme året ble Ragnhild Moxness hedret med æresmedlemskap i Holla Historielag. Hun ble dermed historielagets aller første æresmedlem.
Lydopptaket er fra en pressekonferanse på Telemark Fylkesbibliotek, Ulefoss 13. september 1979. Møtet ble ledet av Arne Johan Gjermundsen og Hans Olav Bærland.
Du finner dette og mange andre lydopptak via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Lyd | Dagligliv-fanen. Bla deg så ned til «Samtale med Ragnhild Moxness». Alternativt kan du ganske enkelt klikke på bildet til venstre.
Flere nye bilder er lagt til i fotoalbumet Gamle Holla-bilder. De fleste av dem er funnet under en opprydding nylig i 2. etasje på Slusevokterboligen på Krøsset.
En del av personene i bildene er foreløpig uidentifisert. Så om du kjenner igjen noen av dem eller har andre opplysninger om bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.
Nedenfor ser du de 9 «nye» bildene.
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Les vognmann Wilhelm Augestads beretning om den gang han kjørte lønningene fra Gjerpen Sparebank i Skien til Ulefos Jernværk med hest og slede. Fire timer hver vei tok ferden på isen over Norsjø.
Pengene hadde han i ei «skreppe», som opp igjennom årene har fraktet millioner til Ulefos Jernværk. Pengeveska er sydd om flere ganger etter hvert som pengebeløpene ble stadig større. I dag finnes veska vel bevart på Holden Hovedgård.
Dette var på alle måter en annen tid. Augestads beretning står i sterk kontrast til dagens pengetransporter, der kontantbeholdninger fraktes i pansrede biler med bevæpnede vakter.
Historien om denne pengetransporten og mye annet kan du lese om i de siste årgangene av Ulefos-Nytt (1956–60), som vi idag (14.03.2022) har lagt ut her på historielagets nettsider. Disse fem årgangene består av 13 utgaver.
Med dette er samtlige 12 årganger/61 utgaver av Ulefos-Nytt gjort tilgjengelige.
Sprek pensjonist: 78 år gamle Andreas Kristensen avbildet etter en økt på skøytebanen. Kristensen sluttet på Ulefos Jernværks sliperi i mai 1949.
Fest i barnehagen for Ulefos Jernværks ansatte.
Jernverkseier Severin Diderik Cappelen (1822–1881). Gift med Julie Mathea Sophie Faye (1830–1889) i 1850.
Kammerherre Diderik Cappelen (1856–1935). Gift med Eleonore Løvenskiold (1866–1949) i 1886.
Godseier og forretningsmann Diderik von Cappelen (1795–1866). Gift med Edel Severin Margrethe Henriette Løvenskiold (1796–1876) i 1815.
Illustrasjon fra Ulefos Jernværks katalog fra ca. 1850
Selmer Kabbe. Modellsnekker ved Ulefos Jernværk, seinere formann ved modellverkstedet. I en årrekke brannsjef ved bedriften. Aktiv i Ulefoss Sportsforening (USF).
Den eldste Ulefos-ovnen i bruk. Den er fra ca. 1720 og eieren Olav Bergland ser ut til å ha «foret» den godt.
Medaljedryss på Ulefos Jernværk. Under markering av Ulefos Jernværks 300-årsjubileum ble åtte medarbeidere hedret med medaljer for lang og tro tjeneste.
Et gløtt fra kjøkkenet…i anledning Ulefos Jernværks 300-årsjubileum.
Hans Kabbe demonstrerer modelltilpassing… under pressekonferansen den 30. juli 1957 i anledning Ulefos Jernværks 300-årsjubileum.
Torvald Bærland og Sverre Finckenhagen demonstrerer lossing av rujern med magnet… under pressekonferansen den 30. juli 1957 i anledning Ulefos Jernværks 300-årsjubileum.
Karin Gunnerud: ansatt på lønningskontoret ved Ulefos Jernværk i 1957.
Gullik Heisholt. Formann for boligbygg og vedlikehold ved Ulefos Jernværk
Anker Asbjørn Engebretsen. Støperiarbeider ved Ulefos Jernværk gjennom mer enn 40 år.
Medaljedryss på Ulefos Jernværk i 1958. Fire av firmaets medarbeidere ble hedret med medalje for 50 års tjenestetid under en middag på Holden Hovedgård den 12. juni 1958.
Godseier takker medarbeidere for innsatsen... under tildeling av medalje for lang og tro tjeneste 12. juni 1958. Fra venstre: godseier Harald Severein Diderik Cappelen, Hans Framnes, Albert Febakke, Bjarne Andreassen.
Vrangfoss i tørrlagt tilstand under bygging av dammen
Læregutter i smia på Ulefos Jernværk. Fra venstre: Sverre Aasdalen (1939–), Kjell Wines (1941–2022), Arvid Jespersen (1943–), Hans-Olaf Johnsen (1944–).
Ulefos Jernværks nye reklamelykt... til opphenging hos forhandlerne
Reportasje fra barnehagen, som Ingeborg Cappelen (1898–1978) tok initiativet til å opprette for jernverkets ansatte allerede i 1943. Barnehagen holdt til i 3. etasje på Holden Hovedgård. I parken var det satt opp sandkasser og husker for barna.
Natt til lørdag 29. juli 1961 brøt det ut brann på kjøkkenet på Ulefos Hovedgaard. Brannen ødela vestfløyen og påførte midtbygningen store skader. Kun iherdig innsats fra Aall og Cappelens brannvern, Skien brannvesen, mannskap fra Aalls Sliperi, samt nattskiftet fra Søve Gruver reddet Hovedgaarden fra å brenne ned til grunnen.
Reportasjen om denne brannen og mye annet kan du lese om i de siste årgangene av AUB-Posten (1961–63), som vi idag (14.03.2022) har lagt ut her på historielagets nettsider. De tre årgangene består av 7 utgaver.
Med dette er samtlige 10 årganger/26 utgaver av AUB-Posten gjort tilgjengelige.
AUB-sjåfør Georg Wriedt. I sine 20 år ved AUB har han vært sjåfør på forskjellige lastebiler, nå sist Commer'n.
Kurs om arbeidsforenkling (AUB). Fra venstre: Harald Finkenhagen, Harald Nygård og Lauritz Skardal.
Brannen på Ulefos Hovedgaard 29. juli 1961. Fotografert fra tårnet i hovedgårdens driftsbygning ved 7.30-tiden.
Båtbygging ved Aall-Ulefos Brug
AUB-medarbeidere tildelt Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Medaljørene samlet utenfor Kilen kapell den 15. oktober 1961.
Styret i den første sliperiarbeiderforeningen på Ulefoss.
Åpning av kraftstasjonen 12. oktober 1961. Brukseier Nils Frederik Aall slår på bryteren til den 4.500 hk store generatoren ved Ulefos kraftverk. Niels Cato Aall er interessert tilskuer.
Siviløkonom Arne Bjørkheim (1919–2018). Ansatt som ny administrerende direktør for Aall-Ulefos Brug Aksjeselskap 1. april 1962.
Gullik Aas – skogsjefens høyre hånd i Fiskhøl.
Sekretær Ingeborg Aasane (f. Kolle) ved AUBs hovedkontor
Avslutningsfest 12. april 1962 etter vårens kursvirksomhet i AUB. Sittende fra venstre: Marit Hansen, Sonja Husby, Edel Lindalen, Ragnhild Moen, Liv Næss. Stående fra venstre: Gunhild Gaaserud, Julie Nilsen, Inger-Marie Støa, Ingeborg Aasane (f. Kolle).
En del av jaktlaget i 1962. Fra venstre: Kjetil Lillebuen, Ingolf Myklebust, Ole Øfstaas, Oddmund Eid, Per Lundberg, Halvor Aas, Thorvald Rønningen, Halvor Hantho, Gullik Aas.
Formann Olav Roheim i sitt nye kontor ved AUBs maskinverksted.
Sveisekabinett i montasjeavdelingen. Sigvald Lindalen i gang med sveising av vang til en lettvekts-transportør.
Tor Hansen – sliperiarbeider ved Aall Ulefos Brug.
AUBs hornmusikk ved feiringen av 1. mai 1919 på Gvarv
Storm, Sagene. Fotballaget foreviget etter en pokalkamp mot Helgen Idrettslag i 1921. Kampen endte 3-0 til Storm.
På «Bruenden» en søndag sommeren 1922. Til venstre ser vi forretningen til Nils Johnsen, betjenten med melkespann på ryggen er underveis for å gi butikk-katta mat. I forgrunnen fra venstre: Aksel Nilsen, Ingolf Nilsen og Andreas Kristensen i søndagspuss.
Aksel Nilsen. Begynte ved AUBs sagbruk 1. mai 1916. Da var lønna én krone dagen for en femtenåring eller seks kroner uka.
Reklame for Samson «Senator» hydraulisk gaffeljekktralle
Ulefoss hadde det som skulle til for å bygge seilskuter: malmfuru, tjære, kull, jernverk og dyktige snekkere. Med åpningen av Skien-Norsjø-kanalen i 1861, kombinert med økt etterspørsel etter tonnasje utløst av Krim-krigen (1853–56), lå veien åpen for skipsbygging på Ulefoss på 1860-tallet. Les om briggen «Adonis» og skonnerten «Messina».
I 1961 ble hele 27 arbeidere hedret med medaljer for 30–50 års tjeneste ved Aall-Ulefos Brug. Blant dem var sliperiarbeider Thor Hansen, høvleriarbeider Ole A. Lindalen, lagerekspeditør Hans Marum, lagerformann Ludvig Nilsen og dørfabrikkarbeider Fridtjof Pedersen
I 1994 hadde omviserne i Museumsleiligheten oppsummerings- og hyggekveld på Konditoriet på Øvre Verket. Kåre og Alfhild Tangen spilte og sang for de frammøtte.
Daværende formann i historielaget, Tormod Halvorsen, har fanget glimt fra denne sammenkomsten i et video-opptak, som du finner via hovedmenyen Bilder-Lyd-Video | Video | Lagsaktiviteter-fanen.
I alt 45 medlemmer av Holla Historielag var engasjert som omvisere i Museumsleiligheten dette året. Også den gang var Museumsleiligheten hovedattraksjonen på Øvre Verket. Folk fra flere kanter av verden var innom i perioden mai–august.
Andreas og Helbjørg Kristensens vakre ferdighus fra Aall Ulefos Brug vakte i sin tid oppmerksomhet på Ulefoss. AUB-Posten bringer opplysninger om og bilder fra huset. Og så var det historien om han Sterke-Nils….
Dette og mye annet kan du lese om i 1959- og 1960-årgangene av AUB-Posten, som vi idag (28.02.2022) har gjort tilgjengelig her på historielagets nettsider. De to årgangene består av 6 utgaver.
Huset til Andreas og Helbjørg Kristensens ble levert monteringsferdig fra ferdighusfabrikken. Byggearbeidene begynte i mai 1957 og ekteparet Kristensen kunne flytte inn i november samme året.
Seljord-dikteren Halvor J. Sandsdalen beretter denne gang om Sterke-Nils som levde i Seljord på 1700-talet. Vi kjenner vel alle til Sterke-Nils-steinen ved Seljord kirke, som han skal ha løftet.
Sterk-Nils-steinen i Seljord
Verneutvalget ved Aall-Ulefos Brug Fra v.: formann Erling Lindalen (1922–1967), verneleder Odd Hansen, hovedverneombud Willy Fritheim (1930–1987).
Knut Bakkane (1880–1962) Tømmerfløter ved Aall Ulefos Brug gjennom et langt liv.
AUBs nye «Kommandør» stabletralle Gustav Storhaug (1917–2003) heiser Halvor Prestholt i været.
Ferdighus i vakre omgivelser. Bygd for Andreas og Helbjørg Kristensen på «Haugen», som er festetomt under AUB.
Kjøkkenet i Andreas og Helbjørg Kristensens nye ferdighus på «Haugen».
Lekekarusellen på Dagsrud-hjemmet for psykisk utviklingshemmede barn. Karusellen er laget på dugnad ved Aall-Ulefos Brugs mekaniske verksted.
Andreas Kristensen (1902–1990) Papirarbeider ved Aall Ulefos Brug.
Dr. Thor Hvidsten (1907–1997) Bedriftslege ved Aall Ulefos Brug.
Reklame for Drage-døren
Vårstemning langs skogsveien i mars – fra Ulefos Hovedgaards gårdsvei
Annen etappe i AUBs del i utbyggingen av Ulefossen. Tilbygget er innstiplet på den nåværende kraftstasjonen.
AUBs dørfabrikk har tatt i bruk nytt lagerbygg
Nils Skårdal (1876–1972) Arbeidet for tre generasjoner Aall og ved nesten alle avdelinger på Aall Ulefos Brug unntatt mølla.
Gavebord fra sølvbryllupet til brukseier Nils Frederik og Karen Aall. De ble viet i Oslo 21.03.1935.
Det gamle gjestgiveri – tett inntil AUBs dørfabrikk på Ulefoss
Knut Bakkane hører til den gamle garde ved Aall Ulefos Brug. I et intervju med AUB-Posten forteller han om «løst og fast» og om forholdene før og nå.
Cappelen og Aall utbygger i fellesskap Ulefossen og anlegger en ny dam
↠ AUB-Posten nr. 3/1960 (s. 15)
AUB-Posten bringer omtale av samarbeidsplanen som S. D. Cappelen, Ulefos Jernværk og Aall-Ulefos Brug inngikk om anlegging av en ny dam i Ulefossen og bygging av en ny, felles kraftstasjon.
I 1955 ble hele 14 arbeidere hedret med Norges Vels fortjenstmedalje for 50 års tjeneste for Ulefos Jernværk. Se bilder fra medaljeutdelingen på Holden og les humoristiske vers (deviser) om jubilantene – som vanlig forfattet av avdelingssjef Einar Jespersen. Det samme året prydet Ulefos kamin nr. 114 fem millioner fyrstikkesker.
Dette og mye annet kan du lese om i 1954- og 1955-årgangene av Ulefos-Nytt, som vi idag (28.02.2022) har gjort tilgjengelig her på historielagets nettsider. Disse to årgangene består av 10 utgaver.
De som ble hedret var: Hans Asplund, Karl Finkenhagen, Johan Frosta, Gullik Grini, Ole Haugen, Halvor Heggland, Gustav Hollaseter, Andreas Jakobsen, Nils Johannesen, Hans Odinsen, Olav Plassen, Nils Teigen, Hans Røybekk, Torjus Ugge.
Reklame for Ulefos kamin nr. 114 ble trykket på 5 millioner fyrstikkesker i 1955. Den populære kaminen finnes fortsatt i mange boliger over hele landet. Kanskje er det flere av leserne som har tatt vare på slike fyrstikkesker med Jernværksreklame?
Tømmertrekk med hest
Den nye kupolovnen på Ulefos Jernværk (1954). Kupolovner brukes for smelting av støpejern fra råjern og støpejernskrap.
Mannskapet på Ulefos Jernverks støperi ca. 1874
Andreas Solvang (1884–1976) Former ved Ulefos Jernværk. Hedret i 1949 med Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.
Karen Tufte Ansatt i ekspedisjonen ved Ulefos Jernværk fra 1. jan. 1954.
Tømmerhogst Usignert forsideillustrasjon til AUB-Posten
Medaljedryss på Ulefos Jernværk (1954). Åtte medarbeidere ble hedret med Norges Vels fortjenstmedalje i sølv.
Mannskapet ved Ulefos Jernværks sliperi ca. 1894.
Sag– og tomtearbeidere ved Ulefos Jernværk fra 1880-årene.
Ingerid og Per Nyberg (1925–2004) Ingerid var stenograf i ekspedisjonen ved Ulefos Jernværk, mens Per var ansatt som tekniker ved bygningsavdelingen.
Johan Heisholt (1892–1967) Ansatt ved Ulefos Jernværk
Beha seksjonskomfyrer og kokekrakker på Grand hotell i Larvik. Kokeplatene er støpt på Ulefos.
Johan Kabbe (1928–2006) Ansatt ved Ulefos Jernværk.
Usignert juleillustrasjon til desember-utgaven av Ulefos-Nytt 1954
Jørgen Evensen (1875–1960) Former ved Ulefos Jernværk.
Karl (1869–1969) og Ingeborg Nilsen (1873–1956). Feiret diamantbryllup 1. des. 1954.
Ulefos Jernværks første brannmannskap samlet rundt motorsprøyten.
Måns Jønsson (1870–1963) Familien Cappelens herskapskusk. Opprinnelig fra Kävlinge i Skåne.
Henriette Margrethe Stabell (f. Cappelen) (1865–1955) Søster til kammerherre Diderik Cappelen (1856–1935). Gift med ingeniør Alfred Stabell (1863–1942).
I 1955 ble hele 14 medarbeidere ved Ulefos Jernværk hedret med Norges Vels fortjenstmedalje for lang og tro tjeneste. Den 15. februar 1955 var fire av dem – alle fra Landsmarka – samlet til middag på Holden Hovedgård.
I 1955 ble hele 14 medarbeidere ved Ulefos Jernværk hedret med Norges Vels fortjenstmedalje for lang og tro tjeneste. Den 15. mars 1955 var åtte av dem – alle verksmedarbeidere – samlet til middag på Holden Hovedgård.
Arnt Sandbakken (1889–1955) Ansatt på forniklingsverkstedet ved Ulefos Jernværk. Sandbakken var en fremragende idrettsmann – kjent langt utover Telemarks grenser.
«Ovnen som går» ble prøvd ut på Uleofs stadion under en seriekamp i slutten av mai 1955. Ny og virkningsfull reklame for magasinovn nr. 928.
Gården Engeland i Landsmarka. Godseier Cappelen stilte gården til disposisjon som ferie- og utfluktssted for ansatte på Ulefos Jernværk.
Fyrstikkreklame for Ulefos kamin nr. 114. Ulefos Jernværk tegnet kontrakt på fem millioner fyrstikkesker.
Holla herredshus omkranset av herredstyremedlemmer fra Ulefos Jernværk. Fra øverst til venstre: Harald Severin Diderik Cappelen (H), Ole S. Kabbe (AP), Olaf H. Skaardal (AP), Johannes Kabbe (AP), Paust Fritheim (AP), Ingolf Bjerklund (AP) (øverst til høyre).
Seks jernværksarbeidere forteller fra sommerferien i 1954: Johan Kabbe, Kåre Juliussen, Ragnvald Nestegaard, Finn Reistad, Peder Johnsen og Frithjof Finkenhagen. Frithjof sier han spilte med Ulefoss Danseorkester ved Nomevann.
Opplev bildeminner fra vinteren 2009/2010 – vår foreløpig siste kalde og snørike vinter. Vi fikk snø og kulde i desember etterfulgt av mer snø og 3 måneder med sammenhengende kuldegrader.
Her får du blant annet se foto fra Brennebu, Teksle, Sanna, Bømark, Odden, Børtekåsa, Sanna-elva, Teigefjell og Hollaseter, samt fra de flotte skiløypene i Stavsjørunden.
Les de beste stilene om Jernværket skrevet av elever fra 6. og 7. klasse ved Ulefoss skole i 1953. Vinnerne – Per Tufte, Tore Andreassen, Lulla Høydalen og Marit Tveitstul – ble alle premiert med kr 25,- samt Coca-Cola og hjemmebakt kringle inne på Holden Hovedgård hos familien Cappelen.
Dette og mye annet kan du lese om i 1952- og 1953-årgangen av Ulefos-Nytt, som vi idag (14.02.2022) har gjort tilgjengelig her på historielagets nettsider. Disse to årgangene består av 13 utgaver.
Premieutdeling i konkurransen om den beste stilen om Ulefos Jernværk. Fra venstre: Thore Andreassen, Lulla Halvorsen, Marit Tveitstul, Per Tufte og sivilingeniør Diderik Cappelen jr. (1923–2017)
Vinnerne av konkurransen om den beste stilen om Ulefos Jernværk. Marit Tveitstul (øverst til venstre), Lulla Halvorsen (øverst til høyre), Thore Andreassen (nederst til vensstre), Per Tufte (nederst til høyre).
Interiør fra monteringsverkstedet for ovner ved Ulefos Jernværk
Johannes Gundersen (1907–1952). Ansatt på sliperiet ved Ulefos Jernværk. Tidligere bilmekaniker. Kinomaskinist.
Middag på Holden i forbindelse med utdeling av Norges Vels medalje i sølv for femti år ved bedriften. De fem som ble dekorert var Ole H. Kronborg (1887–1973), John Kronborg (1887–1955), Johannes Haugen (1887–1965), Magnus Sandbakken (1887–1967) og Abraham Bakken (1882–1970).
Ole S. Kabbe (1922–2008). Ansatt på Ulefos Jernværk. Kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet.
Charlotte Marie Fjeldstad (f. Nordh) [1935–2019] Ansatt i ekspedisjonen ved Ulefos Jernværk fra 17. mars 1952.
Ulefos Jernværks kvinnelige kontormedarbeidere på besøk på Holden Hovedgård. De kom for å hilse på Anette Skaugens (f. Cappelen) [1925–2014] nyfødte barn.
Ragnhild Moxness (f. Bentsen) [1899–1989] Oppvokst på Ulefoss. Ansatt ved Det Norske Teatret i Oslo. Publiserte flere bøker og lagde flere kortfilmer fra Holla.
Ingolf Kronborg (1892–1952) Ansatt ved Ulefos Jernværk, der han først jobbet i sliperiet, og så i støperiet. Etter å ha flyttet til Skien var han bedriftens faste sjåfør i over 20 år. Kronborg tilhørte pinsemenigheten.
Ulefos Jernværks slepebåt «Rusla»
Jernverksmedarbeiderne som deltok i arbeidet med August Cappelens minnesmerke. Fra venstre: Selmer Kabbe (1895–1957), Henry Bjerke (1919–1970), Einar Juliussen (1910–1984) og Johannes Haugen (1887–1965).
Olaf Løvbukten (1926–1952) Skogsarbeider ansatt ved Ulefos Jernværk. Omkom i en arbeidsulykke under nedfiring av tømmer på en løpestreng.
Juleillustrasjon publisert på forsiden av Ulefos-Nytt 8/1952 – signert Trygve Fjeldstad (1910–1973)
Støperimester Olav Tobiassen (1914–1999) og former Willy Jørgensen (1920–2001) Mellom dem er prinsessene Ragnhild og Astrids initialer med krone over i støpejern – støpt ved Ulefos Jernværk på oppdrag fra sivilingeniør Cappelen. Bildet ble tatt 16.03.1951.
Medaljedryss på Ulefos Jernværk i 1953. Middag på Holden i forbindelse med utdeling av Norges Vels fortjenstmedalje. De fem som ble dekorert var Bent Juliussen (1886–1953), John Abrahamsen (1898–1979), Peder Svendsen Westheim (1886–1972), Thorvald Tollefsen og Anders Øvervall (1888–1968).
Gullik Heisholt (1893–1957) Byggmester ved Ulefos Jernværk. Født i Landsmarka.
Bedriftsbesøk julenatten Illustrasjon av Trygve Fjeldstad (1910–1973) publisert på forsiden av Ulefos-Nytt 5/1953.
Mannskapet på Ulefos Jernværks sagbruk ca. 1900 1. rad fra venstre: Even Ringsevjen (1864–1940), Karl Nilsen, Hans Strandsplass, Harald Gulliksen, Hans Thommesen, Even Nilsen (1863–1944), Johannes Skaardal, Johannes Sandbakken. 2. rad fra venstre: Karl Rasmussen (1874–1952), Hans Skårdal (1871–1962), Andreas Kristensen, Lars Sandbakken, Bent Grøndal (1879–1928), Karl Ødegaard, Hans Bærland (1860–1932). 3. rad fra venstre: Hans Kristensen, Ole Heggen (1878–1938), Nils Fredbo (1885–1967), Hans Bærland jr., Andreas H. Kronborg (1885–1963), Reidar Rasmussen.
Skilt satt opp ved alle innkjørslene til Ulefoss
Alf Gjærum (1929–1981) Ansatt ved Holla gård. Ble i 1953 kåret til fylkesmester i traktorpløying.
Bli med på elgjakt i Cappelens og Juels skoger i 1953. Dette i en tid der det årlig kun ble felt drøyt 4.000 elg i hele Norge. I dag felles mer enn 32.000 elg pr. år.
Les kammerherre Cato Aalls beretning om byggingen av den nye forvalterboligen i 1813 – bygningen som senere er blitt kalt «Lille Ulefos». Vi får også høre om veiene i eldre tid, gamle stedsnavn og broene nedenfor Ulefossen.
Dette og mye annet kan du lese om i 1957- og 1958-årgangen av AUB-Posten, som vi idag (14.02.2022) har gjort tilgjengelig her på historielagets nettsider. De to årgangene består av 6 utgaver.
Beretningen om byggingen den nye forvalterboligen i 1813.
Flagget på halv stang på Lille Ulefos i forbindelse med kammerherre Cato Aalls død 20. september 1957.
Disponent ved Aall Ulefos Brug, Einar Mørck (1880–1960)
Elveformann ved Aall Ulefos Brug, Peder A. Lindalen (1890–1978)
«Vinterolympiade» på Lifjell i 1957 i regi av Aall Ulefos Brugs bedriftsklubb
Konstruktør Sverre Låtun (1924–2019) og driftsingeniør Petter Lund-Isaksen (1921–1987) ved Aall Ulefos Brug
Bedriftsbrannvernet ved Aall Ulefos Brug klar til aksjon. Sittende foran: brannsjef Petter Lund-Isaksen (1921–1987) og brannmester Olav Roheim (1911–1992).
Den eldste bevarte skissen av fasaden til Ulefos Hovedgaard. Skissen er fra ca. 1805.
Full mobilisering hos AUB-smed og formann John Lindgren (1927–2013).
John Lindgren (1927–2013) svinger spaden.
Filemester ved Aall Ulefos Brug, Sverre Carlsen (1901–1985)
Karen Aall (1911–2007), Per Kjærvik (1925–1998), Johannes Smidt (1887–1973) og Ivar Smeby (1903–1990). Samlet i forbindelse med biskop Johannes Smidts bispevisitas i Holla i juni 1957.
Arvid Fåne og Kristian Moen ved karmhøvelen på Aall Ulefos Brug.
Erik Hovland finskjærer finér til Dragedøren.
Kristen Borgen (1915–1997) spunser karm til Dragedøren
Anders Lindalen (1916–2006) og Olav Håtveit (1931–2010) legger dørbladene til Dragedøren i pressen.
Einar Nilsen (1933–2015) pusser ferdiglakkert Dragedør.
En presentasjon av en kjent skikkelse ved bedriften. Denne gang smed Karl Lindgren (1891–1964) – en av de mange smeder fra Lindgrenslekta med tradisjoner på Ulefoss tilbake til 1794.
Opptaket er fra 1982 og intervjuer er Øyvind T. Gulliksen.
NB! Historielagets lydsamling består nå av totalt 39 lydopptak med en samlet spilletid på drøyt 22 timer.
Du finner oversikten over alle lydopptakene via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Lyd.
Holla Historielag overtok nylig et knippe klassebilder etter en opprydding på kommunens skolekontor. De er nå en del av historielagets voksende fotosamling. Du finner de nye bildene nedenfor.
Vi vil rette en stor takk til alle som har bidratt til å identifisere elevene i disse klassebildene. Legg gjerne inn kommentarer, dersom du skulle ha ytterligere opplysninger om bildene.
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Her finner du samtlige klassebilder i historielagets fotoalbum.
I 1956–57 leverte Aall Ulefos Brugs trehusfabrikk ulike typer ferdighus til Norway Station i Dronning Maud Land. Den Norske Antarktisekspedisjonen skulle bruke bygningene i forskningsarbeid, samt for å vise tilstedeværelse på det antarktiske kontinentet etter at Norge hadde annektert Dronning Maud Land i 1939.
Etter 1960 ble stasjonen og bygningene overtatt av Sør-Afrika, som drev den videre under navnet «Sanae». Trolig ble Ulefoss-husa benyttet frem til 1994.
Dette og mye annet kan du lese om i 1956-årgangen av AUB-Posten, som vi idag (31.01.2022) har gjort tilgjengelig her på historielagets nettsider. Årgangen består av 3 utgaver.
Bilder fra bedriftsavisene finner du også via hovedmenyen: Bilder–Lyd–Video | Bilder | Bedriftsavisene: foto-album.
Antarktisekspedisjonen 1956–1960 bodde i Ulefoss-hus
↠ AUB-Posten nr. 3/1956 (s. 11-13 + forsidebildet)
Ansatte ved Aall-Ulefoss Brug i 1899
H. M. Kongens fortjenstmedalje til fem Aall-Ulefos Brug medarbeidere: Nils Hansen (1885–1967), Halvor Nilsen (1891–1969), Anders Hansen (1886–1969), Karl Olsen (1887–1978) og Peder A. Lindalen (1890–1978)
Aall-slektas våpenskjold sammen med en illustrasjon til kammerherre Cato Aalls artikkelserie i AUB-Posten om slektshistorien
Ole Johan Kabbe (1930–2011) klar for bedriftsskirennet i Sannerholtbakken på Ulefoss
Bedriftsklubbens skirenn vinteren 1956 i Sannerholtbakken på Ulefoss. Også blant de yngre var interessen stor for konkurransen.
Bedriftsklubbens skirenn vinteren 1956 i Sannerholtbakken på Ulefoss. Her fra hopprennet.
Anne Kirsti Aasmundsen (g. Toreskaas), ansatt ved Aall-Ulefos Brug
Sagbruksformann ved Aall-Ulefos Brug, Halvor Christensen (1894–1975)
Veioppsynsmann Hans Kilen kjører som førstemann på den nye bilveien mellom Seljord og Kilen
Helbjørg Kristensen (1908–2001), ansatt ved Aall-Ulefos Brug
Svein Bakaas (1918–2002), ansatt ved Aall-Ulefos Brug
Aall Ulefos Brug leverte polarhusene til Den norske antarktisekspedisjonen i 1956–1960. Ekspedisjonen ble ledet av polarforsker Sigurd Helle (1920–2013). Bildet er fra prøvemonteringen av et polarhus på Ulefoss.
Polarhus bringes om bord i lektere på Ulefoss. Den norske antarktisekspedisjonen 1956–1960, som besto av 14 medlemmer, bodde i disse polarhusene produsert ved AUBs trehusfabrikk på Ulefoss. Ekspedisjonen ble organisert av Norsk Polarinsitutt i forbindelse med det internasjonale geofysiske år 1957/58.
Finn Jørgen Hanssen/Parkstad (1923–2013), avdelingssjef ved Aall-Ulefos Brug
Gunnar Svalbjørg (1931–2016), ansatt ved Aall-Ulefos Brug
I en artikkelserie i AUB-Posten gjennomgår kammerherre Cato Aall slektshistorien tilbake til Niels Aall d.e. (1702–1784) – Aall-slektens stamfar i Norge. Cato Aall (1871–1957) har kalt serien «Ulefoss i ny og gammel tid». De tre første artiklene ble publisert i AUB-Posten i 1955, mens de to siste finner du altså i 1956-utgavene.
Les også om den gamle Saugforvaltergaarden som ble revet og solgt omkring 1814 da bygging av den nye forvalterboligen «Lille Ulefos» startet. Denne artikkelen er også skrevet av kammerherre Cato Aall.
Nils Hansen (1885-1967) var sagbruk og høvleriarbeider hos Aall i 56 år. I 1956 mottok han H. M. Kongens fortjenestmedalje sammen med Anders Hansen, Peder A. Lindalen, Halvor Nilsen og Karl Olsen for lang og tro tjeneste.
Bli med på en rundtur i administrasjonkontorene til S. D. Cappelen – Ulefos Jernværk tidlig på 1950-tallet. I en artikkel over 5 sider tar Ulefos-Nytt-redaktør og avdelingssjef Einar A. Jespersen leserne med på en omvisning og presenterer de 25 ansatte på kontoret.
Her møter vi blant annet ekspedisjonsmedarbeider Snefrid Thronsen, forstmester Sigurd Fretheim, kontorsjef i bokholderiet Nils Tufte, lønningsmedarbeider Birgit Holskar, tekniker Oddvar Hugstmyr og støpegodavdelingens Åsta Libjå. Omvisningen avsluttes med en snarvisitt innom kontoret til bedriftslege Ragnar Brane.
Du kan følge Jespersens rundtur i 1951-årgangen av Ulefos-Nytt, som vi idag (31.01.2022) har gjort tilgjengelig på historielagets nettsider. Årgangen består av 9 utgaver.
Fra Ulefos Jernværks tremasselager. Eksport av tremasse til England skaffet landet ettertraktet valuta.
Lars Gundersen Tvara (1859–1951) jobbet med losse- og lastetransporten ved Ulefos Jernværk i nærmere 30 år.
Carl Victor Nordh (1874–1950), kammertjener ved Holden Hovedgaard. Han hadde stillingen fram til kammerherre Diderik Cappelen døde i 1935. Nordh ble født i Eksjø i Småland.
Olaf Johnsen – ansatt ved Ulefos Jernværk som privatsjåfør. Ble tildelt KNAs diplom og hederstegn av 1. grad med tre stjerner etter 10 år i tjenesten.
Interiør fra Ulefos Jernværks kraftstasjon
Selma Cappelen (1861–1951). Søsteren til kammerherre Diderik Cappelen (1856–1935). Hun ble født på Holden Hovedgaard, men etablerte seg i Christiania i 1891, der hun bodde resten av livet.
Ulefos Jernværks bestemann, Willy Jørgensen (1920–2001). Fra bedriftsskirennet i 1951 – klasse 20–32 år.
Tidtakerne under bedriftsskirennet i 1951. Fra venstre: Helmer Johan Høidalen (1901–1980), Harald Haraldsen (1922–1988), Peter Lund-Isaksen (1921–1987).
Fra oppgangen til spisesalen i støperiet på Ulefos Jernværk. På veggen henger maleriet «Menn med jernøser» malt av Severin Segelcke (1867–1940).
Snefrid Thronsen (1932–2017). Ansatt som ekspedisjonsmedarbeider ved Cappelens kontor 15. mars 1950
Birgit Holskar (1928–2017). Jobbet på lønningskontoret ved Ulefos Jernværk. Ansatt 24. juli 1946.
Fra bedriftsidrettslagets pinseturnering i fotball i 1951.
Åsta Libjå (1923–2010). Kontordame ved støpegodsavdelingen på Ulefos Jernværk – ansatt 8. september 1949.
Dr. Ragnar Brane (1901–1961) på Ulefos Jernværks legekontor
Ulabrandkomfyr nr. 179 i godt selskap i Karasjok.
Karl Halvorsen, Olav Skaardal og Thor Arvesen reddet Ulefos Jernværk fra en alvorlig brann 16. april 1951. Alle tre ble belønnet for rask og resolutt opptreden.
Husstellkurs med Ulefos-komfyrer. Første rekke fra venstre: Magda Buverud, Ella Gundersen, Judith Odden, Ingerid Klever, Else Bjerklund, Gunvor Lindgren Bakerste rekke fra venstre: Elsie Eide, Gerd Hansen, Karen Vibeto, Sidsel Hanssen, Juliane Solvold, Gunhild Nilsen, Esther Gunnerud.
Andreas A. Ringsevjen (1917–1968). Arbeidet en periode ombord i slepebåten «Ulefos». Seinere var han sagbruksarbeider ved Ulefos Jernværk. Han ble hedret med Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.
Ulefos Jernværks Utsalg i Stenersgata 8 i Oslo
Kaptein Kristian Pettersen (1876–1963). «Norsjø-farer» gjennom mer enn 50 år – først i den gamle slepebåten «Ulefos» og seinere ombord i «Rusla».
Pendelbane var nyeste nytt i tømmertransporten tidlig på 1950-tallet. Overtok hestens rolle.
De ansvarlige for Ulefos Jernværks bilpark. Fra venstre: Bjarne Høiseth, Svein Bjervamoen og Karsten Halvorsen.
Karl Johnsen (1907–1978) – ansatt ved Ulefos Jernværk.
Juleillustrasjon fra Ulefos-Nytt i 1951 – signert Hagbart Bærland (1902–1965).
Den 7. januar 2022 ble brannen ved Ulefos Jernværk effektivt slukket av dyktige og kjente brannmenn i brannvernet. Også i 1951 leverte Ulefos Jernværks Bedriftsbrannvern god innsats i storbrannen ved Aall Ulefos Brug og ved Ulefos Jernværk. Flere ble hedret for innsatsen.
I dag kan vi presentere de første utgavene av AUB-Posten – bedriftsavisa til Aall Ulefos Brug. Vi begynner med de to første årgangene, AUB-Posten 1954–1955 (4 utgaver). Deretter vil det følge nye utgaver med 14 dagers mellomrom utover vinteren/våren fram til vi har publisert samtlige 10 årganger.
I disse utgavene av AUB-Posten fra 1955 kan vi lese de 3 første delene av artikkelserien om Aall-slekten – «Ulefoss i gammel og ny tid» – skrevet av kammerherre Cato Aall (1871–1957). Vi får hele historien om bedriften og slekten Aall fra 1500-tallet til 1963. Nesten som et lite Ulefoss-leksikon.
Historien om tresliperiet fra starten i 1881 og om prosessen med å lage tremasse
↠ AUB-Posten nr. 1/1955 (s. 2-4)
Historielaget har tatt vare på to av slipesteinene fra Aalls tresliperi. De er nå utstilt på Krøsset ved Slusevokterboligen. Se nyhetsinnlegget om slipesteinene.
Bedriftens vinterleker på Fiskestigjordet mellom Hovedgaarden og Eidselva
↠ AUB-Posten nr. 1/1955 (s. 19)
Bedriftsklubbens «Holmenkolldag» den 13. mars 1950 inkluderte langrenn, hinderløype og hopp. Både ansatte, ektefeller og barn deltok.
Reportasjer om dørproduksjonen, mekanisk verksted og transportavdelingen
↠ AUB-Posten nr. 2/1955 (s. 2-4, 6–7)
Her vil du blant annet finne bilder av slepebåten «Stærk» og lokomotivet som ble brukt på Bruket.
I dag kan vi presentere de første utgavene av Ulefos-Nytt – bedriftsavisa til S D Cappelen • Ulefos Jernværk. Vi begynner med de to første årgangene, Ulefos-nytt 1949–1950 (16 utgaver). Deretter vil det følge nye utgaver med 14 dagers mellomrom utover vinteren/våren fram til vi har publisert 12 samtlige årganger.
Dette var Norges 3. bedriftsbarnehage og den ble drevet i mer enn 40 år. Fortalt av «Tante Venna». Venna Nedrebø (1916-2017) var styrer av barnehagen fra 1944 til 1951.
Du kan lese mer om Ulefos Jernværks barnehage i Holla-Minner 2007 (s. 83–85).
Vi får et innblikk i hans liv og virke til han døde kun 25 år gammel.
Du finner mer om August Cappelen i Holla-Minner 1997 (s. 11–19) og Holla-Minner 2007 (s. 54–64).
NM ble avholdt i Bergen. Åge Eiklund var en fremtredende spiller på Jernværkslaget.
Men Åge kunne mer enn å spille fotball. Hør han synge sammen med Ulefoss Danseorkester (melodi nr. 8, 10 og 11).
Reportasjer om Ulefos Værks hornmusikk og bedriftens brannvern
↠ Ulefos-Nytt nr. 8/1950(s. 1–2 og s. 6–7)
Mye har heldigvis skjedd med brannvesenets bilpark og utstyr siden den gang!
I Ulefos-Nytt hedres ansatte for lang og tro tjeneste – noen med mer enn 50 og 60 år i bedriften. Andre vies oppmerksomhet ved fødselsdager, bryllup og død. I 1950 får Marthinius Johnsen (1875–1962) omtale i forbindelse med sitt gullbryllup. Marthinius begynte på Jernværket i 1883 bare 8 år gammel. Du kan høre ham intervjuet i NRK-programmet «En bedrift med tradisjoner: Samtale med gamle arbeidere på Ulefos Jernværk» fra 1946. I programmet fortelles det mange historier fra Holla og Ulefos Jernværk på 1800-tallet.
Medaljedryss på Ulefos Jernværk (1949): Seks medarbeidere tildelt medalje for 50 års virke i firmaet
Bedriftlege-assistent Gullborg Smukkestad (g. Haugen)
Dampskipet «Rusla»
Juleillustrasjon – signert Trygve Fjeldstad
Ulefos Jernværks fotballag anno 1950
Ulefos Jernværks Hornmusikk fyller 45 år
Ulefos Jernværks brannvern i aksjon: Med motorsprøyten i gang bærer det for full speed oppover Stavsjø
Ulefos Jernværks kontorbygning en sommerdag i 1948. Bygningen huset Ulefos Jernværks ledelse og administrasjon.
Fra støperiet: Ovnsmann Otto Throndsen tapper flytende jern
Anbefalt litteratur/film/lyd
Ulefos Jernværk 1657–1957 Bok som ble utgitt i forbindelse med Ulefos Jernværks 300-årsjubileum. Forfatter er Yngvar Hauge.
Ulefos Jernværk 1657–2007 Bok som ble utgitt i forbindelse med Ulefos Jernværks 350-årsjubileum. Forfatter er Dag Ove Skjold.
Det gamle verk Den første oversikten her til lands over bygninger, innretninger og arbeidsprosesser ved et gammelt jernverk. Forfatter er Arne Gjermundsen. Bok inkluderer et tillegg skrevet av Per Bernt Tufte.
