Nå kan du fritt lese eldre utgaver av historielagets årbok Holla-Minner i Nettbiblioteket på Nasjonalbibliotekets nettsider. Disse eldre utgavene ble gjort tilgjengelige tidligere denne uka og de er alle sammen søkbare. Løp og søk!
Du finner utgavene samla via denne lenken. Lenker til enkeltutgaver finner du nedenfor.
Tidligere i år inngikk Holla Historielag en avtale med Nasjonalbiblioteket om å gjøre alle Holla-Minner som er mer enn 10 år gamle åpent tilgjengelige i Nettbiblioteket. Avtalen gjelder med andre ord Holla-Minner nr. 1/1986 t.o.m. Holla-Minner nr. 26/2012.
Av disse 26 utgavene har Nasjonalbiblioteket foreløpig digitalisert og lagt ut 21. De fem som mangler (HM-1/1986, HM-2/1988, HM-21/2007, HM-23/2009 og HM-24/2010) vil foreligge etter hvert.
Holla Historielag arrangerer tur til Stallane i Nukedalen søndag 4. juni. Det blir også anledning til å se den nylig gjenreiste bjønnestilla som ligger like ved. Alle er hjertelig velkomne til å delta.
Det var ikke en eneste ledig stol å oppdrive da den nye boka til Per Bernt Tufte – «Det hendte i Holla» – ble lansert i Slusevokterboligen mandag kveld. Allerede en halvtime før møtet startet begynte det å bli trangt om plassen. Interessen var upåklagelig og stemningen god da Per Bernt presenterte boka.
Styremedlem Øystein Haugen ønsket de frammøtte velkommen og innledet med en kjapp gjennomgang av Per Bernts omfattende og mangfoldige merittliste. Per Bernt kvitterte ved å takke for de gode ordene – og la spøkefullt til «og for den litterære nekrologen».
Per Bernt har nemlig gjort det klart at «Det hendte i Holla» er hans siste bokproduksjon. Han skal fortsette å skrive, men heretter blir det bare mindre artikler. – Mest for hjernetrimmen sin skyld, hevder han.
«Det hendte i Holla» består av 100 brokker, som Per Bernt har valgt å kalle dem. Brokkene kan leses uavhengig av hverandre. Men boka vil også være nyttig som oppslagsverk. Over 1.800 personer, drøyt 340 stedsnavn og mer enn 280 lag og foreninger er omtalt.
Under mandagens seanse i Slusevokterboligen viste Per Bernt fram 17 av de drøyt 200 bildene i boka og fortalte litt om innholdet i artikkelen som hver av bildene er knytta til. Presentasjonen illustrerte veldig godt det store spennet i denne unike lokalhistoriske bokutgivelsen.
Etter presentasjonen var det kaffe og kaker – samt boksignering.
Tidligere på dagen var det pressekonferanse med Kanalen og TA til stede.
Boka kan kjøpes direkte fra historielaget. Den er også i salg hos Nome Antikvariat, Ringstad Kiosk på senteret, Akademika i Bø og Lunde Bok og Papir.
Mandag 22. mai lanseres den nye boka til Per Bernt Tufte under en sammenkomst i Slusevokterboligen på Krøsset. Alle er hjertelig velkommen til denne bokpresentasjonen kl.18.00.
Boka har fått tittelen «Det hendte i Holla – 100 brokker av en bygdehistorie». Per Bernt Tufte har ønsket å presentere det han karakteriserer som et «tverrsnitt» av bygdehistorien.
Gjennom 100 artikler fordelt på 20 kapitler tar han for seg hendelser, aktiviteter og personer som har vært med på å forme det gamle Holla herred/kommune.
Boka egner seg både som lesebok og som oppslagsverk. Mer enn 1.800 personer, drøyt 230 lag og foreninger og 340 stedsnavn er omtalt. Registre bak i boka gjør det enkelt å finne fram. Fire lokale kunstnere har bidratt med flotte portrett-tegninger. I tillegg er boka illustrert med over 200 bilder.
Under okkupasjonen kom det påbud fra nazimyndighetene om at alle over 15 år måtte ha legitimasjonskort utstedt av politiet. Legitimasjonskortet skulle inneholde navn, adresse, fødselsdato, fødested, stilling og et foto «av ny dato».
Kortet ble stemplet av det lokale politikammeret og kostet 50 øre. Alle var pålagt å ha legitimasjonskortet med seg til enhver tid og man måtte vise det fram på forespørsel.
I Holla ble det utstedt nærmere 3.000 slike legitimasjonskort på snaut to måneder fram til forordningen trådte i kraft 1. april 1941.
Annonse fra Ulefoss Avis 14. februar 1941, side 3
Her er et eksempel på et slikt legitimasjonskort – utstedt til Elsa Moen (gift Stoa). Kortet er utlånt fra Nils Johan Stoas dokumentsamling.
Noen klarte på ulikt vis å skaffe seg falskt legitimasjonskort – riktig bilde, men oppdikta navn og adresse. I boka Frihetskamp fra prekestol til hjemmefront forteller Halvor Toreskaas jr. om sitt falske legitimasjonskort med aliaset Helge Tronsen.
Legitimasjonskortet til Elsa Moen kan du finne igjen i fotoalbumet Gamle Holla-bilder, sammen med en mengde andre gamle lokalhistoriske bilder.
Klikk på fotoet nedenfor for å legge inn en kommentar til dette bildet i fotoalbumet.
Holla Historielag er tildelt Rikard Berges pris for 2023 sammen med Tokke Historielag. Tildelingen fant sted under Telemark Historielags årsseminar på Telemark Museum lørdag 22. april 2023.
Rune Vibeto og Erling Susaas var til stede og tok imot prisen på vegne av Holla Historielag.
I komitéens begrunnelse heter det at «Holla historielag får prisen for sin lange serie med Holla-minner.» Videre skriver komitéen at i tillegg til Holla-Minner«må lagets hjemmeside trekkes frem. Holla Historielags nettsider inneholder et vell av informasjon og har ei imponerande utforming».
Komitéen framhever også bredden i lagets aktiviteter gjennom temamøter, arrangementer og reiser, samt store prosjekter. I den forbindelse er kullmileprosjektet i 2021 nevnt spesielt.
Erling Susaas og Rune Vibeto mottar diplom og blomster av lederen for komitéen for Rikard Berges pris, Gunnar Brekke Amundsen
Tokke Historielag ved Dagfinn Midtbø (lengst til høyre) takker for prisen
Fra venstre Erling Susaas og Rune Vibeto fra Holla Historielag, Erik Bastiansen og Dagfinn Midtbø fra Tokke Historielag
Erling Susaas takker for prisen på vegne av Holla Historielag
Erling Susaas og Rune Vibeto i engasjert samtale med komité-leder Gunnar Brekke Amundsen
Vinnerne av Rikard Berges pris 2023: Tokke Historielag ved Dagfinn Midtbø (t.v.) og Erik Bastiansen – Holla Historielag ved Rune Vibeto og Erling Susaas
Erling Susaas med diplomet og Rune Vibeto med blomstene
Prisutdelingen fant sted i Banksalen i Telemark Museums nye lokaler.
Alle foto: Paul Heisholt
Holla Historielag delte prisen med Tokke Historielag, som fikk den «for deira langvarige arbeid for å dokumentere, bevare og formidle Tokkes historie frå nyare til eldre tid». Spesielt trekker komitéen fram Tokke historielags arbeid med Årsskrift for Tokke historielag, som har vært utgitt siden 1980.
Her kan du se hele begrunnelsen for årets tildeling til Holla Historielag, samt lese om formålet med Rikard Berges pris.
Blant tidligere prisvinnere finner vi disse historielagene:
Glimt fra en handledag hos slakter Peder Bentsen (1878–1922). Slakterforretningen på «Krøsset» ble bygd etter brannen i 1904. Den ble seinere drevet av Arne (Bentsen) Brugård (1922-1993).
Bildet er utlånt fra Nils Johan Stoas fotosamling
Bentsen søker «sterk og ordensvant jente» som må kunne «regne og skrive godt».Stillingsannonse fra Varden 10. mai 1922, side 6.
Hvem fikk den ledige stillingen hos slakter Bentsen, mon tro?
Bildet fra slakter Peder Bentsens forretning kan du finne igjen i fotoalbumet Gamle Holla-bilder, sammen med en mengde andre gamle lokalhistoriske bilder.
Klikk på fotoet nedenfor for å lese hele bildeteksten og evt. legge inn en kommentar til bildet i fotoalbumet.
Gunnar Sanden og Erling Susaas ble takket av med blomster og applaus under historielagets årsmøte mandag 13. mars. De to gikk ut av styret etter mangeårig innsats for historielaget, men de forsikra begge om at de fortsatt vil være aktive medlemmer på annet vis. Gunnar overtok som historielagsleder i mars 2017, mens Erling har vært nestleder og sekretær siden 2018.
Et 40-talls medlemmer var møtt fram til årsmøtet som ble avholdt på RIBO. Det ble valgt nytt styre, som i det kommende året vil bestå av følgende medlemmer (ordna alfabetisk):
Styremedlemmer
Bjørn Werner Nilsen
(ikke på valg)
Ivar Fæhn Nilsen
(ikke på valg)
Mari Røland Halvorsen
(ny)
Ole Moen
(gjenvalgt)
Rune Vibeto
(ikke på valg)
Svanaug Grini
(ikke på valg)
Øystein Haugen
(ny)
Varamedlemmer
Kristoffer Gaathaug
(ny)
Øystein Gravdal
(gjenvalgt)
Etter forslag fra valgkomiteen overlot årsmøtet til styret å konstituere seg sjøl med fordeling av de ulike vervene.
Etter årsmøtet fulgte flere orienteringssaker:
Gunleik Aspheim fortalte om et samarbeidsprosjekt mellom Telemarkkanalens Venner og Holla Historielag. Det dreier seg om en dugnad for å få bygd tak over Steinferja ved Vrangsfoss sluse. I tillegg skal kruttlageret ved Slusemesterboligen på Vrangfoss restaureres.
Per Bernt Tufte fortalte om sitt nye bokprosjekt, som han har jobbet med i mange, mange år. Boka bærer tittelen «Det hendte i Holla – 100 brokker av en bygdehistorie». Går alt etter planen, vil boka foreligge i mai i år. Det er bare å glede seg!
Knut Helkås Dahl orienterte om arbeidet til utvalget som historielaget nedsatte i fjor for å jobbe med hjemføring av Stenstadsteinen.
Møtet ble avslutta med en interessant fotorevy med bilder fra lokalhistorien – i regi av Gunnar Sanden.
I dag – søndag 12. mars 2023 – er det tusen dager siden historielagets nye nettsider ble lansert midt under korona-pandemien sommeren 2020. Nettsidene har fått en meget hyggelig mottakelse og besøkstatistikken viser at mange synes å ha glede av det som er lagt ut.
Siden lanseringsdagen 16. juni 2020 har det i gjennomsnitt vært 40 personer innom nettsidene pr. dag. Samlet har de daglig sett på 150 nettsider i snitt. Utviklingen viser en pen stigning fra år til år. I 2022 var det i gjennomsnitt 200 sidevisninger pr. dag. På det meste har det vært 329 personer innom på én dag og på det høyeste er over 1.000 sider besøkt på en og samme dag.
Det er helt åpenbart at bilder, lydopptak og videoer er mest populært. Hver av disse menyvalgene har over 1.000 besøk totalt. Deretter følger artikkelregistret til Holla-Minner (925 besøk) og oversikten over alle Holla-Minner (549 besøk).
Litt overraskende er det at oversikten over samtlige styremedlemmer i historielaget fra 1978 fram til idag er så godt besøkt.
Hvem er de besøkende?
Ikke overraskende er de aller fleste besøkende bosatt i Telemark. Den øvrige delen av trafikken er først og fremst konsentrert om nabofylkene/Østlandsområdet, mens 1% av trafikken stammer fra Spania (!).
Statistikken viser dessuten at en tredel av de besøkende finner fram til nettsidene via søk (Google m.m.), mens en tredel kommer via lenker på Facebook. Nær seks av ti besøkende bruker PC/Mac for å se på nettsidene, tre av ti benytter mobiltelefon, mens resten er nettbrett-brukere.
Fram fra glemselen
På tross av disse hyggelige besøkstallene, føler historielaget at det er en del av nettsidene som har fått ufortjent lite oppmerksomhet. Det gjelder ikke minst en del av de unike intervjuene (lyd/video) med kjente folk i bygda. Utover våren vil historielaget derfor løfte fram en del av disse opptakene, slik at flere kan få glede av dem.
Høsten 2021 organiserte Holla Historielag ei gatevandring på Sagsida med Per Bernt Tufte som guide. Drøyt 80 mennesker deltok.
Historielagets leder, Gunnar Sanden, filma gatevandringa. Bernt Solvoll har redigert opptakene. Du finner resultatet via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video | fanen Lokale steder eller ved å gå direkte til denne nettsida.
Dessverre var ikke værgudene helt på Per Bernts side. Om lag midtveis i programmet begynte det å regne og det ga seg ikke. Men mange holdt likevel ut på tross av været.
Kai Ove Bjerkelund har utarbeida en oversikt over historiske minnesmerker i Holla.
Minnesmerkene spenner over mer enn 300 år. Det eldste er fra 1672, det nyeste fra 1993. Oversikten inneholder kun minnesmerker over personer. Minnesmerker over hendelser er foreløpig ikke inkludert.
Hvert minnesmerke er presentert med et eller flere bilder og en kort beretning om den aktuelle personen. Tid og sted for selve avdukingen er omtalt, og det framgår hvor minnesmerket befinner seg i dag. Dessuten er det inkludert referanser til ytterligere litteratur (bøker, avisartikler, Holla-Minner osv.) om den hedrede personen.
Du finner lista over minnesmerkene via hovedmenyen Lokalhistorie | Lokale minnesmerker. For å lese mer om hvert enkelt minnesmerke, må du klikke på det aktuelle bildet.
Mange av de gamle værksboligene er revet, men heldigvis er det en del som har overlevd fram til våre dager, først og fremst på Øvre Værket.
Nils Johan Stoa har utarbeida en flott oversikt over 13 av de gamle værksboligene. Den gjør det enkelt å finne fram til hvem som bodde i disse husene – gjennom lett tilgjengelige oppslag i folketellingene mellom 1865 og 1920.
For første gang er det utgitt ei bok om langeleiken – et av våre aller eldste strengeinstrumenter. Boka med tittelen «Langeleiken – heile Noregs instrument» er på hele 517 sider og inneholder også omtale av Hollas stolte langeleiktradisjon.
Forfatterne Bjørn Aksdal og Elisabeth Kværne gir leserne en grundig gjennomgang av langeleikens historie, utvikling og utbredelse i Norge. Boka er rikt illustrert og inneholder dessuten et register over alle de drøyt 300 langeleikene forfatterne har undersøkt. En femdel av disse hører hjemme i Telemark, hvorav minst 4 er fra Holla.
Det er først og fremst instrumentet som er i fokus i denne boka. Men for å utfylle bildet av miljøet og tradisjonen har forfatterne også inkludert omtale av dem som lagde og spilte langeleik, deriblant Holla-musikerne Jens Brennebu (1829–1904), Lina Holte (1893–1970) og Arthur Vibeto (1906–1971).
Fram til midten av 1700-tallet var langeleiken utbredt over store deler av landet. Fortsatt er instrumentet en livskraftig del av norsk kulturliv. I dag er det spesielt i Valdres, men også i Hallingdal, Telemark og Vest-Oppland tradisjonen føres videre.
Bokslepp
Fredag 1. april 2022 ble Langeleik-boka presentert på et bokslepp i Det Norske Vitenskapsakademiet i Oslo. Gjennom et rikholdig og variert program fikk de tilstedeværende oppleve langeleikspill fra ulike kanter av landet, framført av såvel ungdom som voksne.
Det var stor variasjon i utforming og utsmykking av de mange langeleikene som ble brukt. Blant dem var en kopi av den aller eldste langeleiken vi har funnet her til lands, som er datert år 1524.
Folkemusikkstudent Andrea Søgnen (21) fra Gol i Hallingdal framførte «Den store grå bukken» i to versjoner med ulik spilleteknikk. Den ene ble framført slik Lina Holte spilte den med faste strøk, den andre slik Arthur Vibeto gjorde det med varierende strøk. Se videoen nedenfor.
NB! Legg merke til hvordan Andrea Søgnen bruker høyrehånda med snerten (plekteret) forskjellig i de to opptakene.
Opptaket er fra boksleppet fredag 1. april 2022
Varighet: 1 min 36 sek
Videograf: Paul Heisholt
Folkemusikkarkivar og forfatter Elisabeth Kværne ledet forsamlinga gjennom programmet under boksleppet.
Folkemusikkstudent Andrea Søgnen spilte langeleiklåt fra Holla – «Den store grå bukken».
Langeleikinnslag med dansedokker ved FolkemusikkUng i Valdres.
Dansedokkene styres med plekter-hånda.
Tre blad fra Hegge-slekta i Øystre Slidre framfører låter etter bestemor Guri Hegge.
Marit Steinsrud spilte på en kopi av den eldste langeleiken (datert 1524) som er funnet i Norge.
Samspillnummer med 14 langeleikspillere fra ulike kanter av landet.
Mer om langeleik
Boka «Langeleiken – heile Noregs instrument» er til utlån på Nome bibliotek. Du finner mer informasjon om den under Lokalhistoriske bøker. Boka kan for øvrig kjøpes i bokhandlere og på nett – eller bestilles fra Novus Forlag.
Les Kai Ove Bjerkelunds artikkel om langeleiktradisjonen i Holla. Den finner du i Holla-Minner 2019, side 16–28.
Holla Historielag har samla en del lydopptak av langeleikspill framført av lokale musikere. Du finner dem via hovedmenyen: Bilde–Lyd–Video | Lyd | Musikk-fanen eller ved å gå til denne samlesida.
Høsten 2021 utga Valdres Folkemuseum en CD med langeleikopptak (1955–83), som bærer tittelen «Høyre du, mann!». Både Arthur Vibeto og Lina Holte er representert på CD-en. Du kan høre utdrag fra plata på YouTube: Høyre du, Mann!.
Les historielagets dekning av platesleppet for CD-en «Høyre du, mann!» på Fagernes 20. september 2021.
«Lær langeleik» er en serie på 20 opplæringsfilmer som Norsk Langeleikfoum, Valdres Folkemusikkarrangement og Nord-Aurdal kulturskule har produsert. Filmene finner du på YouTube: Lær langeleik.
Det har vært en viss interesse for bedriftsavisene Ulefos-Nytt og AUB-Posten, som nå finnes komplette her på historielagets nettsider. Men enkelte synes å ha problemer med å finne fram. Her følger derfor en enkel veiledning:
Holla Historielag har det siste halvåret jobbet med å digitalisere bedriftsavisene Ulefos-Nytt og AUB-Posten. Nå er vi klare til å presentere resultatet. Utover vinteren og våren 2022 vil vi gjøre disse avisene tilgjengelige på historielagets nettsider. De første utgavene vil bli lagt ut mandag 17. januar. Deretter legger vi ut nye utgaver med 14 dagers mellomrom fram til slutten av mars.
Ulefos-Nytt kom ut i 12-årsperioden fra 1949 til 1960. Totalt ble det utgitt 61 utgaver. AUB-Posten starta først opp i 1954, og i 10-årsperioden fram til 1963 kom det 26 utgaver. Samla dreier det seg om drøyt 1.400 sider. Besøk disse nettsidene for mer informasjon om utgivelsen av Ulefos-Nytt og AUB-Posten.
Avisene inneholder reportasjer fra bedriftenes ulike avdelinger og virksomheter, samtaler med ansatte, personalia-notiser (nyansettelser, fødselsdager, vielser, fødsler m.m.), referater fra bedriftslagenes prestasjoner, omtale av bedriftsforeningenes virksomheter og møter, presentasjon av bedriftens kunder, forhandlere og leverandører over hele landet – pluss mye, mye mer.
I tillegg er bedriftsavisene illustrert med bilder fra en rekke større og mindre begivenheter innafor og utafor bedriftsområdene, samt portretter av et stort antall medarbeidere. Her er det også en del signerte illustrasjoner/tegninger. De fleste av bildene vil du finne i et felles fotoalbum for de to bedrifsavisene.
Holla Historielag har innhenta tillatelse fra henholdsvis Carl Diderik Cappelen og Nils Cato Aall til å gjøre bedriftsavisene tilgjengelige på historielagets nettsider.
Forsiden på AUB-Posten nr. 1/1954: Skogene dannet råstoffgrunnlaget for den industrielle virksomheten på Ulefoss
Ansatte ved Aall-Ulefoss Brug i 1899
Arne Kastodden (1924-1983) - høvleriarbeider ved Aall-Ulefos Brug
Solveig Langeland - sentralborddame ved Aall Ulefos Brug
Skirenn i regi av bedriftsklubben ved Aall Ulefos Brug - Sannerholtbakken på Ulefoss
Service-mannen fra Aall, kjent for å holde mål!
Bedriftsbrannvernet ved Aall Ulefos Brug klar til aksjon
Einar Nilsen pusser ferdiglakkert dør
Tor Hansen (1890-1972) - sliperiarbeider ved Aall Ulefos Brug
Forsiden på aller første utgave av Ulefos-Nytt nr.1/1949
Arbeidsgruppa som står for montering av Ulefos Jernværks produkter anno 1948. Sittende foran fra venstre: Ole Haugen, Ingolf Bjerkelund (1908–1967), Hans Kristian Tronsen (1892–1974), Hans Jensen, Helmer Sandbakken (1923–1997), Karl Thomas Gundersen (1906–1971).
Modellsnekker ved Ulefos Jernværk, Hans Andreas Kabbe (1925-1999) og Borghild Kleveland (1924-2007)
Tapping av jern ved Ulefos Jernværks støperi i 1948. Fra venstre: Anker Løvbukten (1920–2000), Gunnvald Tverrdalen, Anker Aasmundsen (1911–1996) og Henry Gundersen (1919–1965). Bak Tverrdalen: Bernt Bentsen (1930–2016). Bak Aasmundsen: Arne Sandbakken (1920–2007).
Den full-lastede støpegodsbilen «Moses» ved porten på støperiet på Ulefos Jernværk med kurs for Skien
Premieutdeling i konkurransen om den beste stilen om Ulefos Jernværk: Thore Andreassen, Lulla Halvorsen, Marit Tveitstul, Per Tufte og siv. ing. Diderik Cappelen Jr.
Speiderpiker fra Ulefoss 48-troppen på den 8. landsleiren for jenter i Åndalsnes i 1956
Juleillustrasjon til Ulefos-Nytt nr.2/1958 - signert Trygve Fjeldstad (1910-1973)
Høsten 2021 bygde og brant Holla Historielag ei trekullmile på Skjessmoen. Bernt Solvoll, Jan Odinsen og Gunnar Sanden har videodokumentert hele prosessen.
Etter imponerende dugnadsinnsats og mer enn 1.000 timer kunne mila offisielt tennes lørdag 23. oktober under et arrangement som samla nærmere 300 tilskuere.
Lørdag 23. oktober er det duket for historisk tenning av ei kullmile på Skedsmoen nær Dagsrud. Under kyndig ledelse av initiativtaker og mile-entusiast Gunleik Aspheim har Holla Historielag tatt opp en nesten 150 år gammal tradisjon på Ulefoss.
På vårparten blei nærmere 30 kubikk tørrgran kappa, kløyd og lagt klart til milebygging. I løpet av høsten er mila blitt bygd med imponerende innsats fra om lag 35 engasjerte dugnadsarbeidere.
Siste hånd på verket ble lagt på mandag 18 oktober. Da blei mila ferdig dekka med jord – takket være velvillig hjelp fra Per Ole Moen og hans Hitachi gravemaskin. Nå måler kullmila 6–7 meter i diameter og er 1,5–2 meter høy.
Etter tenninga på lørdag vil mila brenne i ei snau uke. Det vil bli holdt vakt natt og dag under hele denne perioden.
Program for miletenninga – lørdag 23. oktober 2021
Kl. 10:00
Forberedelse mile-opptenning, åpning
Smedarbeid Nils Østensen, Lars Omdal
Kl. 11:00
Bernt Solvoll synger egne tekster
Teddy T. Nordbø synger Dan Andersson
Om prosessen, Gunleik Aspheim
Holla Bygdekvinnelag, kaffe, mat m.m.
Kl. 12:00
Opplesing, Jon Harald Aspheim. Sang
Kl. 13:00
Offisiell tenning, Carl Diderik Cappelen
Diverse innslag, sang
Kl. 14:00
Auksjon maleri m.m. Svenn Ivar Sannes
Kullmila ligger på Skedsmoen nær Dagsrud i Eidsbygda, ca. tre km fra Ulefoss langs fylkesvei 259 i retning Lunde. Veien er merka fra fylkesveien til parkeringa.
NB!
Arrangementet er gratis, men gi gjerne et bidrag til laget via VIPPS nr. 534161 (Holla Historielag)
Det var ikke en eneste ledig stol å oppdrive da den nye boka til Per Bernt Tufte – «Det hendte i Holla» – ble lansert i Slusevokterboligen mandag kveld. Allerede en halvtime før møtet startet begynte det å bli trangt om plassen. Interessen var upåklagelig og stemningen god da Per Bernt presenterte boka.
