Lyd

Kristian Espevolden (1885–1982) vokste opp på gården Espevalen og ble driver av øvre (søndre) Espevalen fra 1914 etter at gården ble delt. Her forteller han, 95 år gammel, om jord- og skogbruket i eldre tid, skoletiden og det første fotballaget på Ulefoss.

Hans Haraldsen Finckenhagen (1926–2009), gift med Bjørg (1928–2016), var smed i over 50 år ved Ulefos Jernværk. I samtalen forteller Hans inngående om arbeidet i smia fra 1941. Hans ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i sølv.

Andreas Evensen Furuheim (1890–1977) forteller om Vesthagan i tiden etter 1912, arbeidsliv, skoletiden, gamle hus og musikklivet på Ulefoss. Ole Haugen (1890–1970) bidrar også med opplysninger og historier.

Hanna Hanssen (1897–1985), bosatt på Lanna, forteller om sin far Måns Jønsson (1870–1963). Han ble født i Kävlinge i Sverige og var herskapskusk hos familien Cappelen på Ulefoss i 42 år.
Hanna var gift med Einar Hanssen (1899 -1988) og de var foreldrene til Finn Parkstad (1923 – 2013).

Pauline Hovland (1872–1963), gift med Nils Gulliksen Hovland (1864–1946), var født på Hegland og senere bosatt på Hovland i Landsmarka. I opptaket forteller Pauline om møter med bjørn og setring i Bømark på 1880-tallet.

Peder Johnsen (1909–1987) var jernverksarbeider i 49 år og bosatt hele livet i Ekornrød (Eikonrød). Gata Ekornrød ligger nær Holla nye kirke og består av 5 to-etasjes bygninger opprinnelig oppført som arbeiderboliger.

Halvor Lommerud d.e. (1868–1972) bodde på den gamle husmannsplassen Lommerud hele livet til han døde nær 104 år gammel. I dette intervjuet snakker han «Holla-mål» og forteller om arbeidsliv, skolegang, prestens husmannsplasser, familien og annet fra ungdomstiden.

Karl Nilsen (1869–1969) ble født på Ringerike og kom som 8-åring til Holla med sin mor og stefar. De forlot ham her og Karl ble satt bort til fremmede. Han arbeidet med litt av hvert i Holla: gjetergutt, Ulefos Jernværk, sagmester, anleggsarbeider ved kanalutbygginga, skogsarbeider og som skysskar på Norsjø. Han var også Herredstyre-representant en periode.

Trond Trondsen (1922–2013) fra Fen forteller om arbeidet i støyperiet på Ulefos Jernværk fra 1946 til 1989. Han arbeidet først på kupolovnene som de mata med kull for å smelte støpejern fra råjern og støpejernskrap. Etter 1957 brukte de mest oljeovner og elektriske smelteovner.

Denne «Sånn er livet»-sendingen er delt i to. I den første delen møter vi Karen Aall f. Egeberg (1911–2005) på Ulefos Hovedgaard. Hun forteller om oppveksten på Bogstad, pikeskole i Lausanne, ekteskap og alderdom på Ulefoss.
I del to møter vi Erik Rudeng, direktør ved Norsk Folkemuseum og styremedlem i Ulefoss og Bogstad stiftelser. Rudeng forteller om den norske overklasses møte med det 20. århundre.

Reinhardt Fjeldstad (1888 – 1980) bodde hele livet i Heisholtevja på Lanna og forteller her (90 år gammel) om livet på Lanna i gamle dager.

Per Halvorsen (1909–1994) var bosatt nederst i Kirkebakken, nær Holla nye kirke, sammen med kona Anna (1904 -1989). Han var en sentral personlighet på Ulefoss og var levende engasjert i bygdas kirke- og kulturliv. Både Per og Anna var musikalske talenter. Anna bak flygelet og Per med sine selvbygde fioliner.

Erik Hollaseter (1857–1954), eller Erik Kristiansen Dalen som han ble døpt, vokste opp på Dalen ved Hegland i Landsmarka. I intervjuet forteller 95-åringen om skolegang (omgangsskole) på Hegland og Røysland i Landsmarka. Om livet med tømmerhugst, fløtning og kullbrenning allerede fra 12 års alder.

Hans Kjøstolsen Jøntvedt (1890–1970) fra Jøntvedt søndre i Helgen kjennes av mange som «belgtrederen» i Helgen kirke gjennom mange år. Han huskes også av mange som ivrig selger av juleheftene «Santalklokken» og «Samenes venn».

Ole (Ola) Løite (1897–1992) kom til Holla fra Drangedal ett år gammel da foreldrene hadde fått jobb hos presten Riddervold på Holla prestegård. Han forteller fra sitt arbeidsliv, og spesielt tida fra 1913 da han arbeidet som skysskar mellom Dalen og Odda.

Karl Nilsen (1869–1969) ble født på Ringerike og kom som 8-åring til Holla med sin mor og stefar. De forlot ham her og Karl ble satt bort til fremmede. Han arbeidet med litt av hvert i Holla: gjetergutt, Ulefos Jernværk, sagmester, anleggsarbeider ved kanalutbygginga, skogsarbeider og som skysskar på Norsjø. Han var også Herredstyre-representant en periode.

Hans Finchenhagen (1892–1990) forteller om livet på Ulefoss i oppveksten da han bodde på Øvre Verket, Nedre Verket og i huset som ble kalt «Sibirien».
Hans forteller om jobben på Jernværket fra 14 års alderen, om tømmervelteplasser, lasteplasser, beiteplasser og fisking i Lilleevja ved Heggen.

Bertha Andersdatter Grøndal (1881–1969), gift med Bent Johannesen Grøndal (1879–1928), vokste opp i Haugbygningen på Verket og var senere bosatt på Vesthagen. Her forteller hun om minner fra oppveksten.

Marianne Heisholt (1891–1981) vokste opp på nedre Vibeto. På sin 82-års dag forteller hun om gode barndomsminner fra nedre Vibeto og turer til Svartufs-stulen ved Stavsjø, hvor de eide skog.

Lina Holte (1891–1970) forteller om oppvekst på Sanna og skolegang på Brennebu skole fra 1900 til 1905. Her lærte hun å spille langeleik av Karen Brennebu (1867–1936). Lina fikk egen langeleik laget av sin storebror Gustav Sanna i 1903.

William Nilssen (1910–1986) ble født i Holla, der han bodde hele sitt liv. I dette opptaket forteller han om det kristne miljøet i Holla før krigen. Sjøl var han sterkt knyttet til bedehusmiljøet og var bl.a. med på byggingen av Ulefoss Bedehus.
div class='hhl-audio-liste_info'>Intervjuer er Øyvind T. Gulliksen. Opptaket ble gjort i 1982.

William Nilssen (1910–1986) ble født i Holla, der han bodde hele sitt liv. I dette opptaket forteller han om det kristne miljøet i Holla før krigen. Sjøl var han sterkt knyttet til bedehusmiljøet og var bl.a. med på byggingen av Ulefoss Bedehus.
div class='hhl-audio-liste_info'>Intervjuer er Øyvind T. Gulliksen. Opptaket ble gjort i 1982.

John (Jon) Dammen (1895–1979), gift med Karen f. Grini (1895–1981), var bosatt ved Dammen på Tyri i Landsmarka. John forteller om møllearbeid, teglverksarbeid, fløting, skogsarbeid, jakt og fiske.

Karl Holte (1898–1978) var bosatt på gården Holte i Landsmarka. Sammen med broren Halvor (1896–1992) felte han 11. desember 1926 den siste bjørnen i våre områder. Her forteller han fra bjørnejakten.

Peder A. Lindalen (1890–1978) var ansatt ved Aall Ulefos Brug og bosatt blant annet på Nometoppen. Her forteller Peder om jakt på fugl, hare og elg.

Hans Olaus Skårdal (1871–1962) forteller om helt spesielle jaktopplevelser - blant annet «trolljakt» på «huldrefugler».

Per Halvorsen (1909–1994) var bosatt nederst i Kirkebakken, nær Holla nye kirke, sammen med kona Anna (1904 -1989). Han var en sentral personlighet på Ulefoss og var levende engasjert i bygdas kirke- og kulturliv. Både Per og Anna var musikalske talenter. Anna bak flygelet og Per med sine selvbygde fioliner.

Hør Lina Holte spille «Bordstabeln» på langeleik. Melodien har sitt utspring i en historie fra saga ved Sannavannet i Landsmarka.

Paul Kaasa (1882–1960) Paul hadde musikk i blodet. Han kunne spille på alt det kunne blåses luft gjennom. Her spiller han på et messingrør fra en svart-ovn.

Hør Arthur Vibeto (1906–1971) spille gangaren «Den store grå bukken» på langeleik.

Hør Arthur Vibeto (1906–1971) spille «Brennebuvalsen» og en rekke andre melodier på en eldgammel langeleik bygd av Jens Brennebu.

Erik Hollaseter (1857–1954), eller Erik Kristiansen Dalen som han ble døpt, vokste opp på Dalen ved Hegland i Landsmarka. I intervjuet forteller 95-åringen om skolegang (omgangsskole) på Hegland og Røysland i Landsmarka. Om livet med tømmerhugst, fløtning og kullbrenning allerede fra 12 års alder.

Hans Kjøstolsen Jøntvedt (1890–1970) fra Jøntvedt søndre i Helgen kjennes av mange som «belgtrederen» i Helgen kirke gjennom mange år. Han huskes også av mange som ivrig selger av juleheftene «Santalklokken» og «Samenes venn».

Karl Nilsen (1869–1969) ble født på Ringerike og kom som 8-åring til Holla med sin mor og stefar. De forlot ham her og Karl ble satt bort til fremmede. Han arbeidet med litt av hvert i Holla: gjetergutt, Ulefos Jernværk, sagmester, anleggsarbeider ved kanalutbygginga, skogsarbeider og som skysskar på Norsjø. Han var også Herredstyre-representant en periode.