Samtale med Astrid Roheim

Dette er bolighuset «Roheim» i Lannavegen 142, der Astrid Roheim var bosatt. Bildet, som ble tatt i 2018, gjengis med tillatelse fra fotograf Roy Olsen.
Astrid Roheim (1907–1993)
Bildet, som trolig ble tatt tidlig på 1980-tallet, er hentet fra et fotoalbum etter Marie Hagen (1917–2017). Det gjengis her med tillatelse fra Maries niese Grete Marie Didriksen.
Astrid Roheim (1907–1993) ble født, vokste opp og var bosatt flere steder langs Lanna. Hør henne fortelle om sin oppvekst og livet på Lanna – med særlig vekt på tiden før 1930.

Hun var datter av hovslager/smed Karl August Melker Alfredsen, født 1877 i Halden og Marie Fiskodde Johnsen, født 1884 i Lunde. Karl hadde svenske foreldre.

Astrids far reiste til en onkel i Amerika for å jobbe som hovslager noen måneder før hun ble født og kom først tilbake da Astrid var 3 år gammel. To av hennes eldre søsken – Anna Karoline og Aksel – døde i denne perioden.

I 1930 ble Astrid gift med møbelsnekker Kittil Roheim (1903-1986), som mange vil huske drev Shell-stasjon og verksted på Lanna.

I februar 1993 fortalte Astrid om sine barndomsminner på en grendekveld for Heisholt og Lanna i regi av Holla Historielag, bare noen måneder før hun døde 9. august 1993.

Astrid hadde mye å fortelle. Hør selv!


Opptaket ble gjort 5. april 1989. Intervjuer er Kari Baksås. Varighet: 45 min 55 sek.
Dessverre tar opptaket slutt midt i en setning og det inneholder også noen «pipelyder» fra den gang opptaket ble gjort i 1989.

Noen hovedpunkter fra intervjuet:

  • Astrid forteller detaljert om mange av de gamle boligene, forretningene og bosetterne ved Lanna.
  • Hun husker godt kolonialen og bakeriet til Grotting hvor de billigste kakene kostet 1. øre(!).
  • Om «Andersbakken», hvor hesteveien gikk til Tvara og Bergkåsa, fortelles at bakken fikk navn etter den trivelige skomakeren Karl Andersen (født 1857 i Sverige). Der leverte de skotøy til reparasjon og fikk alltid komme inn for å se han jobbe og høre han fortelle.
  • Astrid forteller om sin skolegang og om forholdet mellom «Lannakråker», «Sagflis» fra Sagene og «Kørpen» som arbeidet ved Verket.
  • Hun husker de kjøpte «verdens beste sild» i Kises butikk, når elektrisiteten kom ved Lanna og skikkene ved høytider. Da skulle ikke klesvasken henges ut og at barna ikke skulle være ute etter kl.17.00.
  • Vi hører om ulike barneleiker som «slå på ball», «sisten» og å «kaste på stikka» med knapper, samt regler som hørte til. Populære barneblader var «Børnetider» og barnebladet «Magne».
  • Underholdning var det ofte på lørdagskveldene ved Tyttebærevja, Tronsebrua og Steinkås hvor det var dans og musikk. Hennes far spilte ofte både munnspill, sitter og trekkspill.
  • Hun husker godt Sigøynere og fanter som ofte slo seg til på «Fantesletta» i Stoadalen. Ofte 10 voksne fanter med et «mylder» av barn. «Feieren» eller «Trondhjems-feieren» var en fant de var redde for.
  • Astrid var aktiv i ungdomslaget, leikarring for barn og i revyer og kinofremvisning ved Arbeiderforeningens lokale «Arbeider’n».

  Mer fra Lanna

Lydopptak:

Video:

Artikler i Holla-minner:

Slekt:

På nett siden 16. juni 2020