Filmen «Quislings siste dager» vises eksklusivt og gratis for historielagets medlemmer tirsdag 24. september 2024 kl.18:00 på Nome kino (Ulefoss samfunnshus).
«Quislings siste dager» er en norsk, historisk dramafilm fra 2024, regissert av Erik Poppe og skrevet av Anna Backe-Wiig og Siv Rajendram Eliassen. Filmen handler om Vidkun Quislings siste dager og møtet med sjelesørger Peder Olsen før dommen og henrettelsen 24. oktober 1945 på Akershus festning.
Hovedrollene spilles av Gard B. Eidsvold som Vidkun Quisling og Anders Danielsen Lie som Peder Olsen, Lisa Carlehed som Maria Quisling og Lisa Loven Kongsli som Olsens kone.
Vidkun Quisling spilt av Gard B. Eidsvold
Vi håper mange av våre medlemmer benytter seg av dette tilbudet!
Årets høsttur til Blaafarveværket og de tilhørende Koboltgruvene i Modum ble arrangert lørdag 31. august 2024 i samarbeid med Rare Earths Norway (REN).
Mer enn 100 personer fikk en flott tur med omvisning i både gruver og gallerier av dyktige guider, samt servering av god mat fra stiftelsen Modum Blaafarveværks eget kjøkken.
Koboltgruvene
Etter mottakelse på Gruvetråkka, servering av lefsekling og kaffe samt orientering fra primus motor Tone Sinding Steinsvik (f. 1941), var det klart for gruppevis guiding i både dagbrudd og gruver. Vi fikk høre om den 120 år lange gruvevirksomheten her fra 1776 til 1898. I denne perioden ble Kobolt primært brukt til blåfarging av glass og dekorasjon på porselen.
Omvisning ved dagbruddet. Foto: Gunleik Aspheim
I storhetstiden på 1840-tallet jobbet det 1300 arbeidere i gruvene og Modum Blaafarveværk var dermed Norges største arbeidsplass. Kobolt herfra ble solgt til mange land, hovedsakelig i Europa. Vi så paralleller til vår egen stolte industrihistorie i Holla hvor Værket og gruvene utgjorde et samfunn for seg selv, midt i bygdesamfunnet. Som på Ulefoss var her egen lege, fattigvesen, arbeiderboliger og skole.
Inn i Kooboltgruvene i Modum. Foto: Gunleik Aspheim
Også bergbrytinga foregikk på samme måte som i Fensgruvene. I horisontale gruveganger (stoller) ble det benyttet fyrsetting som skjedde med oppvarming av fjellveggen med bål som medførte at fjellet utvidet seg og sprakk. Store mengder ved medgikk og de kunne lage 30-40 meter lange stoller i løpet av 1 år.
For å lage loddrette gruveganger (sjakter) ble det oftest brukt håndbor, slegge og krutt. Gruvegangene var trygt og fint tilrettelagt med tregulv for alle besøkende, men kanskje litt skremmende et par plasser hvor det var hengebro og glassgulv.
Kittelsen-museet
Fra de mange utstillingene vil historielaget spesielt nevne Kittelsen-museet og årets utstilling «Alle snakker om skogen». Morsomt å se og høre guiding om Theodor Kittelsen (1857–1914) og hans tegninger som vi bare kjenner fra skole- og eventyrbøker.
Guiding i Kittelsen-museet. Foto: Gunleik Aspheim
Tusser og troll, Nisser, Pesta som illustrasjon på Svartedauden, Nøkken og mange, mange flere. I museet ved Koboltgruvene blir vi presentert for Norges største samling av Kittelsens kunst.
«Alle snakker om skogen»
Årets utstilling «Alle snakker om skogen» vakte stor interesse, ikke minst fordi vår egen fantastiske landskapsmaler, August Cappelen (1827–1852), var representert med flere bilder utlånt fra Holden og Nasjonalmuseet.
August Cappelens «Skogstudie», 1851. Foto: Kai Ove Bjerkelund
Vi fikk se originalbildene «Skogstudie» fra 1851 og 1852, «Utdøende urskog» fra 1851 og det store flotte maleriet «Svarttjern» (90x137cm) fra 1852. Alle maleriene trolig gjort etter skisser gjort i Holla.
August Cappelens «Svarttjern», 1852. Foto: Kai Ove Bjerkelund
Maleriet «Svarttjern» var et av August Cappelens hovedverk og han har selv opplyst at det ble hans livsoppgave å få maleriet ferdigstilt. Skissene er trolig enten gjort ved Svartjenn på Sannes (Sannestjenna) eller mest sannsynlig ved Svarttjenn nær Teigefjell i Landsmarka ifølge Diderik Cappelen (1923–2017).
• • •
Historielaget takker for en enestående mottakelse, guiding og bevertning ved vårt besøk. Vi takker også alle våre medlemmer og historieinteresserte som ville være med på turen. Klokka var blitt 19:00 da sjåførene fra Magnus Reiser satte oss av på Ulefoss etter en minnerik tur.
Hans Olav Lahlums populære foredrag om Reiulf Steen og fakta bak «Makta» kommer til Ulefoss fredag 6. september kl.19:30. Foredraget holdes i kinosalen på Ulefoss samfunnshus.
Arrangementet er et samarbeid mellom Holla Historielag og Nome kommune i forbindelse med 60-årsjubileet for opprettelsen av Nome kommune. Se ytterligere detaljer om programmet.
Billetter (kr 150,- pr. person) kan bestilles på Nome kinos nettsider eller kjøpes ved inngangsdøra.
Hans Olav Lahlum Lahlum (1973–) er kjent for et bredt publikum for sitt virke som historiker, forfatter, politiker, debattant og sjakk-kommentator gjennom mange år. Hans biografi om Reiulf Steen «Historien, triumfene og tragediene», toppet bestselgerlistene da den ble utgitt i 2019.
Denne biografien er igjen blitt aktualisert av NRKs suksessrike TV-serie «Makta» som omhandlet dragkampen i Arbeiderpartiet på 1970- og 1980-tallet. Den første delen (episode 1–6) hadde premiere i oktober 2023. Den siste delen (episode 7–12) gikk på NRK fra januar 2024.
Hans Olav Lahlum har også skrevet biografier om Oscar Torp og Haakon Lie, samt flere andre sakprosabøker. I tillegg er han forfatter av et stort antall krimbøker.
Reiulf Steen Reiulf Steen (1933–2014) var en fremtredende norsk politiker fra Arbeiderpartiet (Ap). Han var kjent som en av Arbeiderpartiets mest karismatiske og visjonære talere. Steen var nestformann i Arbeiderpartiet i ti år og partileder fra 1975 til 1981. Han var også medlem av partiets sentralstyre i 25 år (1961–1990) og statsråd to ganger (samferdselsminister og handelsminister) i ulike regjeringer.
Holla Historielag planlegger medlemstur til Blaafarveværket og de tilhørende Koboltgruvene på Skuterudåsen. Omvisning på Theodor Kittelsen-museet inngår også i programmet.
Turen går av stabelen lørdag 31. august 2024 og er et samarbeid med Rare Earths Norway (REN). Se for øvrig detaljer om programmet med nærmere opplysninger om påmelding under Arrangementer.
Utvinning av kobolt på Skuterudåsen begynte for over 250 år siden. Allerede i 1776 kom gruvedriften i gang. Den varte i over 120 år – fram til driften ble lagt ned i 1898. Eiendom, bygninger og viktig industri- og arbeiderhistorie ble reddet av familien Steinsvik, som via Stiftelsen Modum Blaafarveværk, overtok Værket fra kommunen i 1970. Det har vært museumsdrift med årlige sommerutstillinger siden 1978.
Koboltgruvene, som går for å være Norges flotteste besøksgruve, ble åpnet som museum av kong Harald i 1993. I 2018 ble Blaafarveværket tildelt prisen som Årets museum.
Ser vi i historielaget paralleller til vår egen stolte industri- og arbeiderhistorie og kultur på Ulefoss? Turen, bl.a med deltagelse av representanter fra familiene Steinsvik og Cappelen, vil kunne belyse dette.
Årets utstilling på Blaafarveværket «Alle snakker om skogen» bør også være av spesiell interesse. Ulefoss egen August Cappelen (1827–1852) skal være representert med «Svarttjern», som mange av våre medlemmer har arvet kopi av fra forrige generasjon, men kanskje aldri har sett originalutgaven av. Nå er sjansen der altså…
Omkring 70 personer kom til Spiseriet på Øvre Verket tirsdag 28. mai for å høre forfatter og folklorist Thor Gotaas fortelle fra sin bok «På loffen – landstrykere og vegabonder langs norske landeveier». Gotaas kåserte også om samme emnet på et møte i Holla historielag høsten 2002.
Det var en opplagt og inspirert Gotaas, som på en morsom, lærerik og underholdende måte, ga de fremmøtte en minneverdig forestilling.
Uten manuskript, men ved hjelp av bilder, fortalte han levende, på innpust og utpust, om disse spesielle menneskene som også fra tid til annen streifet gjennom vårt område. Gotaas virket utømmelig når det gjaldt kunnskaper om emnet og holdt det gående en times tid.
Gotaaslot oss bli kjent med mange av landets mest omtalte loffere. I 1935 var det om lag 10.000 landstrykere i Norge. De fleste av lofferne var menn, men det var også enkelte lofferpar og noen få damer. Lofferne hadde sitt eget tegnspråk, internasjonale loffertegn, som de brukte å tegne opp på husveggene for å gi melding til andre loffere.
I tillegg hadde de sitt eget språk, såkalt «månsing».
Noen av de frammøtte fortalte om «Sekkefanten» som var innom Ulefoss mange ganger på 1950/60-tallet. Han gikk rundt med en sykkel breddfull av sekker og bæreposer med alle sine eiendeler. Han ville gjerne ha litt mat når han kom forbi. «Sekkefanten» sov alltid under åpen himmel, fordi han klarte ikke å være innendørs lenge av gangen.
Gotaas fortalte også om den kjente lofferen «Rottenikken» eller Rolf Erling Knutsen som han het. Han kom stadig opp i trøbbel og var arrestert flere ganger. Vi kjenner han fra mange besøk i Holla. Han forsøkte å bli tatt opp i mil.org. som leirarbeider, men ble for brysom og ble sendt vekk mot å gi et taushetsløfte. Gotaas fortalte at Rolf Erling Knutsen (1914–1976) fikk det eiendommelige økenavnet i barneårene, da han under storflommen i hjembyen Skien i 1927 fisket rotter fra kloakksystemet.
Gotaas fikk velfortjent applaus og ble tildelt flere av historielagets bøker som takk for foredraget.
Holla Historielag inviterer til kåseri med forfatter Thor Gotaastirsdag 28. mai kl.19.00 på Spiseriet. Utgangspunktet for kåseriet er hans bok «På loffen – Landstrykere og vagabonder langs norske landeveier».
Thor Gotaas er utdannet folkeminnegransker fra Universitetet i Oslo, men er nå forfatter og foredragsholder på heltid. Han har skrevet over 45 bøker, mange av dem lokalhistoriske og med fokus på folkelig kultur.
Boka «På loffen» er utgitt i flere utgaver og finnes også som lydbok. Slik omtaler forlaget Spartacus boka:
«For ikke så lenge siden var loffere og landstrykere et hverdagslig innslag på norske veier – loffertrekkene gikk på kryss og tvers over hele landet. Nå er disse landeveiens riddere forsvunnet uten å ha satt så mange spor etter seg.
Denne boken er historien om vagabondene langs våre veier. Hvor de kom fra, hvilke drømmer de hadde, og hvordan det gikk med dem. Folkloristen Thor Gotaas nærmer seg disse menneskene med varme og innlevelse, og krydrer framstillingen med anekdoter og historier.»
Se ytterligere opplysninger om møtet under Arrangementer.
Tradisjonen tro blir det også i år en enkel markering ved Høyums grav på Kirkeruinen 17. mai kl.16:00 i regi av Holla Historielag – med korpsmusikk og tale. Se programmet under Arrangementer.
Hollas mann i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, Enevold S. B. Høyum (1775-1830), var nesten glemt i Holla frem til Simon Ytterbøe skrev om han i Hollaboka i 1925. Men fortsatt skulle det gå 33 år før han fikk sin minnestein.
Alf Simonsen fra Nomehaugen sandtak brakte i april 1958 steinen ned til trekanten mellom riksveien og de to oppkjørslene til Søve. Eivind Straume holdt den første talen ved minnesteinen i Søvedalen 17. mai 1958. Talen ble kringkastet på NRK-radio og «Filmavisen» gjorde opptak.
Hver 17. mai frem til 1970 var det taler, bekransning og korpsmusikk her. Minnesteinen ble i 1976 flyttet opp til Søve Landbruksskole grunnet omlegging av veien i Søvedalen.
Fra 1971 har arrangementet vært ved Høyums gravminne ved Holla gamle kirke (Kirkeruinen). Gravplaten – bekostet av Ulefos Jernværk – kom først på plass her i 1954. Første taler her var formannen i 17. mai komiteen, Ole Bjørn Finchenhagen, 17. mai 1971.
Med unntak av jubileumsåret 2014, da arrangementet ble avholdt ved Nome videregående skole – avdeling Søve, har markeringen vært ved Kirkeruinen. Mange medlemmer fra Holla Historielag har holdt minnetalen. Blant flere kan nevnes Arne Johan Gjermundsen, Harald Øverbø, Geir Haatveit og ikke minst Tormod Halvorsen.
Mer om Enevold Steenblock Brandt Høyum (1775-1830):
Holla Historielag arrangerer vårtur til Tollefsbu i Klovdalskogen i Helgja søndag 5. mai klokka 12:00. Se detaljer om programmet under Arrangementer.
Tollefsbu/Tollefstua ligger en drøy kilometer fra Klovdalstjenna ved Værstadfjellet. Her bodde eremitten Vilhelm Malmstrøm (1889-1983) alene uten strøm, innlagt vann eller vei fra omkring 1938 til 1970.
Noen husker kanskje denne mystiske, merkelige og hvithårete gamle mannen her inne i skogene eller på sin vandring langs riksveien, ventende på bussen til eller fra skogen. Eller fra hans siste år på Holla Trygdeheim.
Livet som eneboer i Klovdalskogen gjorde Vilhelm til nærmest en myte i levende live.
Vi får se den gamle skogshytta, restene av steinhytta og gamle frukttrær, samt høre vår guide på turen, Sigmunn Ytterbøe, fortelle.
Metallsøkerutstyr: en metallsøker, en liten jordspade, en pinpointer og en vanlig spade Foto: Kai Ove Bjerkelund
Holla Historielag arrangerer metallsøkerkurs lørdag 27. april. Oppmøte blir på Krøsset kl.10, der deltakerne vil få litt teoretisk opplæring. Deretter drar vi opp til Heisholtvegen 66, hvor vi prøver ut metallsøking i praksis.
Vi får hjelp av de erfarne, lokale metalldetektoristene Kjetil Roland, Dag Espen Hadland og Magne Hansen fra «metallsøkergruppa». Det vil bli vist frem bilder av gjenstander samt mynter som de har funnet i Holla de siste årene. I tillegg legger vi opp til en orientering om gårdens historie.
Ev. spørsmål kan rettes til Gunleik Aspheim på tlf. 906 96 888.
NB!
Ta med niste og kaffe. Vi tar forbehold om været.
Holla Historielag inviterer til åpent møte om gruvedrift og mineralpark på Fen torsdag 11. april kl.18:30. Møtet holdes på Spiseriet.
Tor Espen Simonsen fra Rare Earths Norway AS (REN) redegjør for selskapets planer om utvinning av mineraler på Fen-feltet. Hans Christian Deilhaug fra Naturvernforbundet er invitert som motdebattant og vil redegjøre for forbundets synspunkter.
De sjeldne jordartene som finnes på Fen, inkluderer blant annet neodymium (Nd) og dysprosium (Dy). Disse mineralene er kritisk viktige for produksjon av permanente magneter som brukes i moderne høyteknologiske produkter som elektriske biler og vindturbiner.
Det blir rikelig anledning til å stille spørsmål. Holla Historielag håper dette vil bli et informativt møte som bidrar til å belyse promblemstillingene knyttet til utvinning av sjeldne jordarter (Rare Earth Elements – REE) på Fen.
Holla Historielag har omsider fått ny leder. På mandagens årsmøte på RIBO ble Gunleik Aspheim valgt ved akklamasjon – i tråd med valgkomiteéns innstilling.
For øvrig ble Rune Vibeto og Ivar Fæhn Nilsen gjenvalgt – begge for to nye år, mens Ole Martin Gulliksen går inn som styremedlem etter Svanaug Grini. Alle tre ble valgt ved akklamasjon. Svanaug gir seg etter hele 8 år i styret, det første året som varamedlem. De øvrige medlemmene av styret var ikke på valg. Se hele styresammensetningen.
Årsberetningen ble presentert av sekretær Bjørn Werner Nilsen og godkjent uten endringer. Her kan du lese hele årsberetningen.
Kasserer Rune Vibeto loset årsmøtet gjennom regnskap og budsjett. Det ble vedtatt å øke prisen på Holla-Minner fra kr 195,- til kr 225,-. Det skyldes blant annet at trykkeutgiftene på årboka har gått opp en god del.
Årsmøtet godkjente styrets forslag til endring i historielagets vedtekter §6. Tidligere sto det at Holla Historielag «skal» stå tilsluttet Landslaget for Lokalhistorie. Det er nå endra til «kan» stå tilsluttet, hvilket åpner for at historielaget kan si opp medlemskapet. Sjekk de oppdaterte vedtektene.
Erling Susaas redegjorde for medlemsutviklinga de seinere årene. I fjor høst passerte Holla Historielaget 500 betalende medlemmer for aller første gang etter rekordhøy rekruttering av over 100 nye medlemmer i 2023.
Årsmøtet ble avslutta med pizza, kaker og kaffe – etterfulgt av en bildekavalkade med foto fra historielagets mange aktiviteter det siste året. Bjørn Werner Nilsen sto for presentasjonen.
Det skal avholdes årsmøte i Holla Historielag mandag 11. mars 2024 kl.18:00 på RIBO.
Etter gjennomgangen av de vanlige årsmøtesakene, vil det bli servert pizza, kaker og kaffe. Bjørn Werner Nilsen vil lose forsamlingen gjennom fjorårets aktiviteter og begivenheter ved hjelp av en bildekavalkade.
Holla Historielag inviterer til foredrag om Stenstadfunnet og andre kvinnegraver i Norsjøbygdene i folkevandringstiden (år 400-550 e.Kr.). Arrangementet finner sted på RIBO torsdag 8. februar kl.19:00.
Da fogden Samuel Thornson 10. nov. 1781 sendte en innberetning om funnet av runesteinen skrev han følgende:
Udi en Høi (haug) paa garden Steenstads Jorde i Holden Præstegield som nogle Fattige Folch udgravede afvigte Høstes Blev forefunden følgende
1 ungefehr 2de alh: (alen?) Nede i høien (haugen) en stor rund Steen som er af en haard Materie, hvorpaa disse gamle bokstaver findes udskaarede.
Professor emerita Elna Siv Kristoffersen, Universitetet i Stavanger, vil foredra om den unike kvinnegraven ved Stenstad i Holla som ble funnet i 1781. Innholdet i graven og runesteinen ble sendt til København, hvor det befinner seg i dag.
Foredraget vil ta utgangspunkt i den unike graven fra Stenstad, Holla i Nome. Funnet er grundig behandlet i Sigvald Undsets bok fra 1878 om norske oldsaker i fremmede museer, senere også av Jens Storm Munch (1965) og i en artikkel om funnet i tidsskriftet Viking av Eldrid Straume fra 2002. I Straumes artikkel presenteres blant annet alle funnene i graven på Stenstad med bilder.
Trespann med bronsebeslag Foto: Nasjonalmuseet i København
Nydamstil
Graven ble funnet i et kammer bygget av heller under en haug. Over graven lå det en stor kampestein i hvit kvartsitt med runeinnskrift, trolig stein fra Lifjellmassivet. I graven lå en gjenstand av forgylt sølv i Nydamstil – beltebeslag eller hektespenne, som kan være produsert i de romerske verkstedene på Kontinentet. Gjenstander dekorert i Nydamstil finnes også fra andre graver i Telemark, fra Seljord og Bø.
Gjenstander fra funnet er ellers en korsformet spenne, et trespann med bronsebeslag (finnes ofte finnes i de rike gravene fra Telemark), tre leirkar – ett med et glasskår i bunnen.
Tapte gjenstander
Fragmenter av et fjerde leirkar og et vevsverd, en gullring og 4 stein/glassperler forsvant trolig da funnet i 1844-45 ble overført fra Kunstkammeret til Nasjonalmuseet i Danmark. Var det et vevsverd var slike ofte til stede i rike kvinnegraver og viser at tekstilhåndverket hadde en særlig høy kvalitet i folkevandringstiden.
Ininga/Iginga
Runeinnskriften støtter antakelsen om at dette har vært en kvinnegrav. Innskriften har vært tolket på flere måter: Ininga/Igingas stein eller Ininga/Iginga på Hæla eier (antakelig graven), med den første tolkningen som den mest sannsynlige. Og her har vi faktisk navnet på en av disse mektige kvinneskikkelsene som vi aner bak flere av periodens gravfunn. I dag står runesteinen fra Stenstad på Julianehaug ved Gyldepris slott på Sjælland.
Stenstadfunnet og gjenstandene herfra vil i foredraget bli sett i sammenheng med graver i nærområdet som en kvinnegrav fra Lunde gård og de rike kvinnegravene i Skiensområdet, representert ved graven fra Sjøtvedt i Solum.
Elna Siv Kristoffersen (1955–) er professor emerita ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Hun har doktorgrad fra Universitetet i Bergen og har undervist her og ved Universitetet i Oslo.
Sentrale tema i hennes forskning er folkevandringstidens kvinnegraver samt gjenstandsmateriale som relieffspenner og dyrestil, keramikk og tekstilredskaper gjennom perspektiver som tar opp kronologi samt aspekter ved identitet og håndverk.
Lunde-funnet
Funnet fra Lunde er en flott kvinnegrav som ble funnet i et stort gravkammer av stein, med fire korsformete spenner, hekter av sølv og en praktfull perleoppsetning med perler i glass og samt seks leirkar og et spinnehjul. Hun har også fått med seg en kniv og et vevsverd. Det er dessuten nevnt et dekorert stykke sølvblikk som kan komme fra en større sølvspenne av en type som er funnet i rike kvinnegraver i Espedalen i Gjerpen og Foldvik i Brunlanes.
Avslutningsvis vil Stenstadgraven bli relatert til folkevandringstidssamfunnet i Nordsjøbygdene, der også bygdeborgene i Holla og kontakten utad mot Skiensområdet, Brunlanes og verden utenfor vil bli tatt opp.
Nytt funn
På Stenstadgården var det enda en gravhaug som først ble gravd ut i år 2000. Trolig en kvinnegrav da det ble funnet smykker der, er det fortalt. Steinhella som dekket inngangen til graven oppbevares på Stenstad. Kanskje får vi også høre om dette funnet?
Les mer om Stenstadsteinen:
Igingas stein på Stenstad ved Arne Johan Gjermundsen i Holla-Minner 1999, side 74
Igingas stein på Stenstad – en aksjon for tilbakeføring ved Knut Helkås Dahl i Holla-Minner 2023, side 61
Bjørn Werner Nilsen fyrer opp Stallane og ikkje minst sveivegrammofonen sin lørdag 20. januar kl.18:00–19:30. På Stallane vil du denne kvelden få høre Dan Andersson m.m. med typisk sveivegrammofon lyd.
Veien er brøyta til Tvaratjenn. Derfra er det scooterspor og tråkk etter alle som har gått der. Sikkert ok å gå på ski innover, men det er ikke skiløype opptråkka. Det er brøyta parkering for noen biler både ved Kølabånn og nede ved Tvaratjenn.
NB! Vi må ha påmelding pga. begrensa plass. Påmelding sendes pr. sms til 481 96 595 (Bjørn).
Drøyt 40 år er gått siden fredningen av Øvre Verket. I den anledning har Holla Historielag invitert tidligere miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg (H) på besøk til Ulefoss den 1. november.
Etter omvisning på Øvre Verket og en rundtur til en del andre severdigheter i Nome, venter en middag på Spiseriet. Der vil hun møte en rekke personer som hadde en sentral rolle i prosessen som førte fram til fredningen av Øvre Verket i 1982, samt andre som har vært viktige for det som Øvre Verket er blitt til i dag.
Wenche Frogn Sellæg (1937–) har en solid karriere bak seg som Høyre-politiker, overlege og foredragsholder. Hun var miljøvernminister i Kåre Willochs regjering fra 1981 til 1983 – den gang Øvre Verkets skjebne ble avgjort.
I 1985 utnevnte Willoch henne til justisminister. Fire år seinere ble hun sosialminister i Jan P. Syses regjering.
Hun representerte Nord-Trøndelag på Stortinget i to perioder (1985–1993) og var dessuten 1. nestleder i Høyre 1988–1990.
Sellæg er utdannet lege og har blant mye annet tjent som misjonslege for Santalmisjonen i Bhutan. Etter at hun trakk seg fra Stortinget, arbeidet hun som overlege ved Namdal Sykehus fram til 2002.
Hun gikk av med alderspensjon i 2007, men har fortsatt med verv i ulike foreninger og dessuten vært en aktiv foredragdsholder.
Kilder:
Store Norske Leksikon, Wikipedia
Fredningshistorien fram i lyset
Historien har bleikna med årene. Mens det fremdeles bodde folk på Øvre Verket var det veldig ulike tanker om området. Noen så på husa som bare gammalt skrot. For noen var de bare minner om armod og elendighet, mens de fleste hadde gode minner om barndom og liv der.
Tilflyttere så arbeidertunet fra utsida, som et sjarmerende og spesielt Ulefoss-fenomen. Historisk interesserte så det særegne og bevaringsverdige. Cappelen så det som en naturlig og god mulighet for utbygging av sagbruket sitt.
Øvre Verket anno 2022 – 40 år etter fredningen
Da planene om å rive hele Øvre Verket kom for dagen, kom derfor sterke motstridende meninger også fram i lyset. Det utkrystalliserte seg en veldig betent stemning i bygda. Cappelen hevda at det var nødvendig å utvide sagbruket og at noen annen lokalitet var uaktuelt.
Folk frykta på den ene sida for å miste arbeidsplasser og på den andre sida for å miste den velbevarte, særprega arbeiderboligkulturen som var her. For veldig mange på Ulefoss sto jo Øvre Verket som en slags bærer av Ulefoss-samfunnets sosiale sjel.
Fra steile fronter til kompromiss
De politiske prosessene som gikk forut for fredningen skapte steile fronter og vanskelige samarbeidsforhold. Den siste behandlingen i kommunestyret endte med vedtak om ikke-fredning, men bare ved ordførerens dobbeltstemme. Da dette resultatet blei kjent i departementet, tok Riksantikvaren initiativ til å få nedsatt ei arbeidsgruppe med representanter for Cappelen, Nome kommune, Riksantikvar og departement, og det blei framforhandla en omforent løsning.
Punktum for saken blei satt av daværende statråd i Miljøverndepartementet, Wenche Frogn Sellæg, høyrestatsråd i Willochs første regjering, som slo fast at størstedelen av Øvre Verket skulle fredes, mot sterke stemmer fra politikere lokalt.
Spennende historie, avslutta av en politiker med integritet! Historien får vi på Øvre Verket 1. november!
Et knippe avisoppslag fra striden om Øvre Verket fra 1974 fram til vedtaket i 1982
Birger Bergland demonstrerer en innretning som er montert over innløpet til Vrangfoss sluse. Vet du hva det er?
Bli med på en guidet rusletur gjennom den rike kanalhistorien på Vrangfoss. Omviserne på turen blir mangeårig slusevokter Birger Bergland og undertegnede.
Oppmøte ved Vrangfoss sluseanleggfredag 10. juni kl.18.00. Omvisningen begynner der. Vi ser på smia, kruttlageret og annet i dette området. Deretter fortsetter vi til steinbruddet og Spira.
Vi bruker den tida det tar, men det blir nok fort kl.21.00 før vi gir oss.
Da blei Geologiutstillinga offisielt gjenåpna og denne gongen i Huset på muren, Øvre Verket. Før det hadde utstillinga vori stengt anslagsvis 5 til 7 år i Gamlebanken på Krøsset.
Ivar Fæhn Nilsen holdt ei fin åpningstale. Deretter var det fullt av folk inne på utstillinga, som mange meinte hadde blitt bra. Takka dugnadsgjengen i Holla Historielag har lokalet blitt mala, skjulet rydda og ordna og utstillinga flytta på plass.
Bjarne Valen såg bl.a. på bor rigg og utstyr han hadde gitt og kom med forslag til forbedringar. Og vannpumpa frå Gruvevirksomheten i Grasdalen er på plass.
Ivar Fæhn Nilsen holder åpningstala
Commer 1955-modell lastebil som hørte til Norsk Bergverk/Søve Gruver
Mye folk på tunet
Bjarne Valen med sin gamle borrigg og anna utstyr han har gitt
Holla kirkeruin 25. okt. 2021 kl.21:30.
Foto: Paul Heisholt
Et lite opplegg til de med heimepåske: Skjærtorsdag kl. 14 blir det mulig å høre historien(e) om Holla gamle kirke (Kirkeruinene). Bare møt opp på Høyden.
For de som vaser rundt i snøen, blir det et tilbud seinere.
God påske!
Se informasjon om Holla kirkeruin her på historielagets nettsider.
Årsberetningen ble presentert av sekretær Bjørn Werner Nilsen og godkjent uten endringer. Her kan du lese 
Holla Historielag inviterer til åpent møte med tidligere miljørnvernminister Wenche Frogn Sellæg (H) på Spiseriet onsdag 1. november kl.18:00.
