Minneplata på Lusefjell


Se opptak fra avdukingen av minneplata på Lusefjell i 1994.

Den er til minne om leiren som Milorg etablerte ved Viftingen, vest for Øvre Stavsjø, for at unge menn fra Ulefoss kunne holde seg skjult og dermed unngå AT-mobilisering og mulig tjeneste i kamper på Østfronten for tyskerne.

Minneplata ble avduket av veteranen Ivan Jensen 18. september 1994, nøyaktig 50 år etter at Lusefjell-leiren, best kjent som Luse-leiren, ble opprettet.

Opptaket, som er på drøyt 20 minutter, inneholder taler av Per Bernt Tufte fra Holla Historielag, daværende ordfører i Nome, Miklos Vassanyi og Milorg-veteranene Ivan Jensen og Ingebret Briskemyr. Bak kameraet står Tormod Halvorsen.

Videoopptaket finner du på denne sida.

Folketellinga 1920: Holla

Gamle Holla: 1920-tellinga for HollaUtrettelige Gard Strøm har tatt jobben med å skrive av hele 1920-tellinga for Holla. Resultatet finner du på nettstedet Gamle Holla – for dem som ikke allerede har oppdaget det.

I 1920 var det offisielle folketallet i Holla 4.138 1). Det er disse innbyggerne man vil finne i Gard Strøms oversikt, som er organisert etter tellekrets. Du kan enkelt søke i hele Holla-lista ved å klikke <CTRL>+<F> og deretter oppgi søkeord.

Vær oppmerksom på at noen personsedler mangler i det originale materialet fra folketellinga. De er rett og slett gått tapt. Det er grunnen til at det mangler enkelte navn i noen av huslistene.

Gamle Holla: 1920-tellinga for HollaTilgang til folketellinga for 1920 ble åpnet 1. desember 2020 – nøyaktig 100 år etter at tellinga ble gjennomført. Alt materialet ble da tilgjengelig for å bla igjennom, men bare en tredel av tellinga var søkbar. I skrivende stund er det fortsatt bare deler av tellinga man kan søke i. For Telemarks del er det foreløpig kun Vinje og Rauland kommune som er søkbare på Digitalarkivets nettsider.

Men takket være Gard Strøms transkriberingsjobb er altså Holla-dataene søkbare på hans eget nettsted Gamle Holla.

Status på Digitalarkivets framdrift med å gjøre hele 1920-tellinga søkbar, finner du på Wikipedia eller Digitalarkivet.

Vi sender en stor takk til Gard Strøm for nok en fantastisk jobb.

Kilder: 
1. Wikipedia

Gamle heiplasser

Bli bedre kjent med noen av heiplassene i og omkring Holla.

I en bildekavalkade i fire deler tar Kai Ove Bjerkelund oss med på en halvannen times vandring. Gjennom bilder, kart, musikk og tekst blir vi kjent med et 50-talls plasser og deres historie.


Blant plassene som inngår i bildekavalkaden er:

  • [Del 1]: Hollaseter, Grønli, Hegnaplassene, Brøndalsplassene,
    Brennebu, Teksleplassene og Røybekk
  • [Del 2]: Himingplassene, Sanna gård, Neverstå, Langstulen, Morgedalen, Grasdalen, Odden, Høydalen (Kilebygda), fløtningsveien Ugge-Bøvann og Bømark
  • [Del 3]: Ugge, Teigen, Lauvbukta, Brokestua, Auretjennstua, Lille Høydalen, Store Høydalen og Helsokn
  • [Del 4]: Kverndalsetra, Svarttjenn-stua, Loftsdalen, Stuverud, Viftingsetra, Håvet ved Viftingen, Lusefjell, Mil.org-cella, Busekåsa ved Vestervann, Øya Stavsjø, Rønjomstua, Røybekkdalen, Svartufsplassene, Torjusrødplassene, Tønnestulen, Håtveitseter/Dammen, Bergits plass, Lindgrimstua Tjuvefjell, tømmerkoia Setertjenn, Bygdeborg og Murfjell

Bildekavalkaden finner du på denne sida.

Commer tilbake til Ulefoss

Det har vært stor interesse for mange i Nome Motorhistorisk Forening for å få ein flott Commer, liten lastebil, som har tilhørt as Norsk Bergverk tilbake til Ulefoss. Bortsett fra denne bilen, som mange husker, er det få minnesmerker tilbake fra Søve Gruver sin virksomhet på stedet her. Håpet er at bilen blir både ein del av bilhistorien og gruvehistorien i kommunen.

Bilen er rehabilitert og i god stand. Det var Terje Stavåsen med transporthjelp av Jan Lunde som fikk bilen tilbake. Etter tilbakekomsten til Ulefoss er også bremsene «mjuka» opp, og bilen blir å se i 17. mai toget. Med hjelp av fjæra i tørrblekkpennen til Terje og faglig assistanse av Halvor Braathen blei det også liv i et parkeringslys.

Commeren er en del av lokalhistorien i kommunen. Styret i Holla Historielag er positiv til å bidra økonomisk inn i prosjektet under forutsetninger som må diskuteres nærmere.

Er det noen som har bilder eller kjenner til historier om bilen? Gi gjerne beskjed til Terje eller til undertegna på 917 48 130 om dette, eller legg bilder m.m. inn på historielagets Facebook-gruppe.

Se for øvrig NRKs Brennpunkt-program om Søve gruver: Gruvens hemmeligheter

Commer tilbake til Ulefoss (2)Commer tilbake til Ulefoss (4)
Commer tilbake til Ulefoss (1)Commer tilbake til Ulefoss (3)
 
Alle foto: Gunnar Sanden

Mekanisk verksted på Sagene-sida

Eg blei spurt nyleg om det hadde vori andre fargar på det som var mekanisk verksted for Aall på Sagene sida, sjå bygget fremst på bildet. Hadde det f.eks. vori rødt eller mursteinfarga?

Bildet er frå heftet Ulefoss-bilder og det står at ‘bildet er tatt før 1902 da «Kølaplassen» brente’. I og med at vi ser Ulefoss sluser, betyr det at bildet er tatt mellom 1892 og 1902. Vi ser da at fargen på bygget går i gråtonar i forhold til snøen, men det er kanskje naturleg sjøl om bygget er omtrent i samme farge som i dag.

Per Bernt Tufte skriv i den nye boka om Aall at bygget var tørkeri for tremasse og med høy pipe for fyringsanlegget. Bygget har også vori ostefabrikk, sjå boka til Per Bernt: Sagene Ulefos Hovedgaard og brukssamfunnet Sagene.

Bildet er forresten historisk interessant når det gjeld åssen Krøsset-området såg ut før.

Men som sagt er det nokon som veit meir om farge på bygget før?

Eides kjøttforretning

De ansatte i Eides kjøttforretning
De ansatte i Eides kjøttforretning.
Fra venstre: ukjent (Herregården fra Lunde?), Jonas Pettersen, farfar Olaf Linus Eide, Elsie Eide (gift Kaasa, pappas søster), Dagny Febakke (farfars søster).

 
Eide-bygget ble oppført på begynnelsen av 1950-tallet. Her holdt Eides kjøttforretning til – inntil butikken ble avviklet rundt 1987-88.

Jeg har funnet fram noen tidlige bilder fra oppføringen og fra innsiden av butikken. Bildene er etter alt å dømme tatt av min far, Ragnar Eide, som drev med fotografering og fremkalte selv.

(Se for øvrig tidligere innlegg fra 29. mars i år.)

Oppføring av Eide-bygget (#1)Oppføring av Eide-bygget (#2)
Eides kjøttforretning - interiør (#1)
Eides kjøttforretning - interiør (#2)

Ulefoss posthus

Ulefoss posthus ble bygd i 1923 og nedlagt i 1988.

Reidar Holstad og undertegnede kjøpte bygget av Postvesenet med videre salg til byggmester Harald Tresland og Hans Olav Schia som renoverte bygget og omgjorde det til 6 leiligheter.

Ombyggingen foregikk rundt 1989-90. Mitt malerfirma hadde arbeidet med maling og belegg og utvendig malerarbeid. Leilighetene ble utleid og raskt fylt opp.

Bygget er verneverdig, så fasaden og fargen ble beholdt.

Kåseri om plasser rundt Ulefos Hovedgaard

Plasser rundt Ulefos Hovedgaard

Per Bernt Tufte kåserer om gamle navn på steder og plasser rundt Ulefos Hovedgaard og på Sagsida.

Her finner vi stedsnavn som Skaragrinna, Kaasa, Solli, Korpeknatten, Grauteknatt, Pindus og mange flere.

Dette video-opptaket er fra et møte som ble holdt i Havesalen på Ulefos Hovedgaard 16. september 2009 i regi av Ulefos Hovedgaards Venner v/Ragnhild Hagen.

Opptaket varer i nesten halvannen time. Bak kameraet står Kai Ove Bjerkelund.

Videoopptak nr. 7: Kåseri om plasser rundt Ulefos Hovedgaard

Dette er foreløpig det siste av en serie video-opptak historielaget har pubisert de seineste månedene.

Den mystiske bygningen på Holden

Det har vært spørsmål om hva «den mystiske bygningen på Holden eiendom» er. Og den mystiske bygningen det er snakk om er Koh-I-Noor, en murbygning som det er mest nærliggende å kalle et slott.

Bygningen ligger i sør-vestlige del av den freda parken ved Holden. Slottet kan konkurrere med «Walt Disney» når det gjelder spennende slotts-arkitektur. Både Holden og Koh-I-Noor er freda.

Navnet Koh-I-Noor betyr fjell av lys, eller bedre oversatt, lysfjellet på persisk. Det er også navnet på en berømt diamant fra Persia/India, og som i dag er innfelt i ei krone som en del av de britiske konjuvelene i Tower i London.

Da Kammerherre «Diderik Cappelen» overtok Verket i 1885 bodde mor hans i Holden, og han lot da bygge Koh-I-Noor der han og kona «Eleonore f. Løvenskiold» bodde i noen år. Bygget blei bygd delvis etter modell av hennes heim på Vækerø i Oslo. Dette slottet ligger nær et kontorbygg som Norsk Hydro bygde på Vækerø.

Seinere har Koh-I-Noor blitt brukt av andre Cappelen-generasjoner, og ansatte ved Verket har også bodd der. Nå i 2021 blir bygget, så vidt jeg veit, brukt til arkiv/lager. Holla Historielag hadde en gatevandring i 2018 bl.a. forbi Koh-I-Noor.

Det er ikke offentlig tilgang til området, men ein ser godt bygget når ein går opp Dælane (følg skilt til Holla Kirkeruin fra Krøsset). Ein ser også bygget fra «Nyvegen» til Berget.

I tillegg til Oslo er Ulefoss en av de få steder i Norge med tre bygg som mest passende kan kalles slott; Ulefos Hovedgaard, Holden og Koh-I-Noor.

Kilder: Yngvar Hauge: «Ulefos Jernværk 1657-1957» (1957) og Google.

1 2 3