Kategori: Historie

Låntager Ole Johnsen Grini lånte 9 kroner i Lunde Sparebank 6. november 1879. Lånebeløpet tilsvarte den gang en god ukelønn.

Ole bodde på Grini nordre i Landsmarka på denne tiden og fant sin kausjonist på nabogården, Glettungstå. Johannes Brynnildsen Glettungstaa manglet skriveferdigheter og har derfor underskrevet «med påholden pen». Johannes var født på Kolle i Helgen i 1822 og døde på Glettungstå i 1912.

På baksiden av dokumentet ser vi at Ole har betalt avdrag på kroner 1, samt 26 øre i renter. Eilef Lunde fra Sparebanken har underskrevet. Eilef Johannesen Lunde (1848-1904) var kasserer i Sparebanken og senere ordfører i Lunde i perioden 1884-1904. Lunde Sparebank ble for øvrig stiftet i 1862, 15 år før Holla Sparebank.

Ole Johnsen var født i Deilevje/Heisholt vestre (Lanna) på Ulefoss i 1818. Han bodde også på Ringsevja, Bjerva i Lunde og på Grini i Landsmarka. Ole og kona Ingeborg døde begge i Deilevje på Odden/Lanna i 1904. Ole var i mange år kusk for familien Cappelen. Han kjørte Cappelen-familien hver vinter til Kristiania (Wergelandsveien i Oslo) hvor de var i perioden januar–mai. Det tok tre dager hver vei med hest og slede/vogn.

I dag er det hundrevis av etterkommere etter Ole Johnsen.

Dette originale lånepapiret fra 1879 ble funnet i Slusevokterboligen under opprydding i 2022. Historielaget synes lånepapiret er en kuriositet. 9 kroner var mye penger den gang. De fleste familiene skyldte penger fra måned til måned.

• Les mer om Ole Johnsen i Holla-Minner 2004 side 80-83.
• Hør også Kari Baksås fortelle i 5 minutter om sin oldefar Ole Johnsen Deilevje her på historielagets nettside. Bolken om Ole starter 6 min 55 sek ut i lydopptaket som bærer tittelen «Samtale med Hanna Hanssen om faren Måns Jønsson».

Bli bedre kjent med noen av heiplassene i og omkring Holla.

I en bildekavalkade i fire deler tar Kai Ove Bjerkelund oss med på en halvannen times vandring. Gjennom bilder, kart, musikk og tekst blir vi kjent med et 50-talls plasser og deres historie.

Blant plassene som inngår i bildekavalkaden er:

• [Del 1]: Hollaseter, Grønli, Hegnaplassene, Brøndalsplassene,
  Brennebu, Teksleplassene og Røybekk
• [Del 2]: Himingplassene, Sanna gård, Neverstå, Langstulen, Morgedalen, Grasdalen, Odden, Høydalen (Kilebygda), fløtningsveien Ugge-Bøvann og Bømark
• [Del 3]: Ugge, Teigen, Lauvbukta, Brokestua, Auretjennstua, Lille Høydalen, Store Høydalen og Helsokn
• [Del 4]: Kverndalsetra, Svarttjenn-stua, Loftsdalen, Stuverud, Viftingsetra, Håvet ved Viftingen, Lusefjell, Mil.org-cella, Busekåsa ved Vestervann, Øya Stavsjø, Rønjomstua, Røybekkdalen, Svartufsplassene, Torjusrødplassene, Tønnestulen, Håtveitseter/Dammen, Bergits plass, Lindgrimstua Tjuvefjell, tømmerkoia Setertjenn, Bygdeborg og Murfjell

Bildekavalkaden finner du på denne sida.

Det har vært stor interesse for mange i Nome Motorhistorisk Forening for å få ein flott Commer, liten lastebil, som har tilhørt as Norsk Bergverk tilbake til Ulefoss. Bortsett fra denne bilen, som mange husker, er det få minnesmerker tilbake fra Søve Gruver sin virksomhet på stedet her. Håpet er at bilen blir både ein del av bilhistorien og gruvehistorien i kommunen.

Bilen er rehabilitert og i god stand. Det var Terje Stavåsen med transporthjelp av Jan Lunde som fikk bilen tilbake. Etter tilbakekomsten til Ulefoss er også bremsene «mjuka» opp, og bilen blir å se i 17. mai toget. Med hjelp av fjæra i tørrblekkpennen til Terje og faglig assistanse av Halvor Braathen blei det også liv i et parkeringslys.

Commeren er en del av lokalhistorien i kommunen. Styret i Holla Historielag er positiv til å bidra økonomisk inn i prosjektet under forutsetninger som må diskuteres nærmere.

Er det noen som har bilder eller kjenner til historier om bilen? Gi gjerne beskjed til Terje eller til undertegna på 917 48 130 om dette, eller legg bilder m.m. inn på historielagets Facebook-gruppe.

Se for øvrig NRKs Brennpunkt-program om Søve gruver: Gruvens hemmeligheter

Eg blei spurt nyleg om det hadde vori andre fargar på det som var mekanisk verksted for Aall på Sagene sida, sjå bygget fremst på bildet. Hadde det f.eks. vori rødt eller mursteinfarga?

Bildet er frå heftet Ulefoss-bilder og det står at ‘bildet er tatt før 1902 da «Kølaplassen» brente’. I og med at vi ser Ulefoss sluser, betyr det at bildet er tatt mellom 1892 og 1902. Vi ser da at fargen på bygget går i gråtonar i forhold til snøen, men det er kanskje naturleg sjøl om bygget er omtrent i samme farge som i dag.

Per Bernt Tufte skriv i den nye boka om Aall at bygget var tørkeri for tremasse og med høy pipe for fyringsanlegget. Bygget har også vori ostefabrikk, sjå boka til Per Bernt: Sagene Ulefos Hovedgaard og brukssamfunnet Sagene.

Bildet er forresten historisk interessant når det gjeld åssen Krøsset-området såg ut før.

Men som sagt er det nokon som veit meir om farge på bygget før?

 
Eide-bygget ble oppført på begynnelsen av 1950-tallet. Her holdt Eides kjøttforretning til – inntil butikken ble avviklet rundt 1987-88.

Jeg har funnet fram noen tidlige bilder fra oppføringen og fra innsiden av butikken. Bildene er etter alt å dømme tatt av min far, Ragnar Eide, som drev med fotografering og fremkalte selv.

(Se for øvrig tidligere innlegg fra 29. mars i år.)

Ulefoss posthus ble bygd i 1923 og nedlagt i 1988.

Reidar Holstad og undertegnede kjøpte bygget av Postvesenet med videre salg til byggmester Harald Tresland og Hans Olav Schia som renoverte bygget og omgjorde det til 6 leiligheter.

Ombyggingen foregikk rundt 1989-90. Mitt malerfirma hadde arbeidet med maling og belegg og utvendig malerarbeid. Leilighetene ble utleid og raskt fylt opp.

Bygget er verneverdig, så fasaden og fargen ble beholdt.