Ringsevja-plassene 1900–2024

Det var to Ringsevje-plasser i Holla. En plass under Prestegården og en plass under Søve. Senere ble plassene forvalta av Jernværkets eiere. Ringsevja-plassene, lokalt kalt store- og lille Ringsevjen, ble revet på 1950-tallet og tomtene overtatt av Nome kommune for først å bygge Holla Trygdeheim i 1959 og deretter Nome rådhus i 2001.

Navnet Ringsevja henger trolig sammen med at terrenget gikk i en bue (ring) rundt en evje i Søve­bekken her. Evja, en stor kulp, var mye brukt som vaske-, pråm- og badeplass. Hele gata fra rådhuset til rundkjøringa har navnet Ringsevja etter de to gamle husmannsplassene og området rundt.

Allerede i et middelalderbrev fra året 1463, funnet på Holla Prestegård, er navnet Ringsevja nevnt som «Ringssevio».

Les mer om Ringsevje-plassene:

Ringsevja omkring 1900
#1: Ringsevja omkring 1900
Foran ser vi Ringsevja-plassene en vinterdag omkring år 1900. Uthusene sees på høyre side av veien. Langs veien, som i dag har navnet Ringsevja, ser vi «Kampen», «Sibirien» og bakerst til høyre «Svingen» ved nåværende rundkjøring. Alle boligene satt opp som arbeiderboliger omkring 1890.

«Kampen» står i dag fortsatt på samme stedet. «Svingen» var en arbeiderbolig for to familier. Den ble på 1940-tallet flyttet/revet og ble senere en del av Ragnars Bok og Papir. «Sibirien» forsvant fra gatebildet etter en brann for noen år siden. Huskes av mange som Olaf Wines gård hvor det ble solgt klær og garn.

Ringsevja omkring 1912-1915
#2: Ringsevja omkring 1915
Foran til venstre ser vi de to Ringsevja-plassene som ble revet på 1950-tallet. Foran til høyre (i området som ble kalt Kloppa) ser vi kolonialforretningen til Ingvald Nilsen. Bygningen er fra omkring 1914 og det var først bakeri her. Ingvald var utdannet baker og konditor. I mellomkrigstiden startet han landhandel som han drev til ca. 1950.

Den eldste sønnen, Asbjørn, fortsatte i 30 år, og de neste 6 årene – frem til 1986, var det Asbjørns sønn, Ivar, som drev butikken. Før kommunen kjøpte eiendommen for å bygge Ringsevja Bo- og Service­senter (1995), brukte også interiør­forretningen SISS, Nome Elektro og Asmund Torsberg med sin ovnsutstilling lokalene en stund.

Vi ser også boliger i øvre Kåsa, Verkets skoler med «Helgas hus», Holla kirke og bygningene «Kampen» og «Sibirien» til høyre bakerst ved veien. Bakerst til venstre bygges de 5 to-etasjers arbeiderboligene i Eikornrød (Ekornrød).

Flere kilder...

Ringsevja i 1921#3: Ringsevja i 1921
Bildet er tatt av Oskar Skårdal fra et kvistvindu i huset som ble kalt «Sibirien» omkring 1921. Midt på bildet ser vi området hvor fotballbane var ferdig etablert i 1922. Bakerst ser vi de to Ringsevja-plassene på høyre side av veien med uthus på venstre side og vi skimter Ingvald Nilsens forretning. I forgrunnen lå «Brønnane».

8-10 brønner som fungerte som kjøleskap. I hoved­brønnen, Kallekjelle, ble det hentet vann i en olle som aldri ble tørr. Brønnane ble mest brukt av beboere i «Sibirien» og «Kampen».

Ringsevja på 1950-tallet – Kamperhaug i bakgrunnen#4: Ringsevja på 1950-tallet – Kamperhaug i bakgrunnen
Plassen ble revet omkring 1955 fordi Holla Trygde­heim skulle bygges der noen år senere. Siste bo­setter var Hans Olaves Hansen med familie.

Bakenfor ser vi «Kamperhaug» og til venstre bak ser vi «Søster Margits hus», etter Margit Holt som var menighetssøster i Holla fra 1922 til 1945.

Den andre Ringsevja-plassen før riving i 1955#5: Den andre Ringsevja-plassen før riving i 1955
Denne plassen lå lengre fra veien og nærmere dagens Ulefoss Auto som ble bygget i 1943. Her lå også «Thea's jorde» som ofte ble brukt av drifte­bønder på vei til Skien. «Thea's jorde» er oppkalt etter Thea Ringsevjen som bodde der.

Holla Trygdeheim på 1960-tallet#6: Holla Trygdeheim på 1960-tallet
Vi ser også Ingvald Nilsens kolonial og bakerst ser vi boplassen Tangen under Søve som ble nedbrent i 1982. Den kjente Lind­gren-smeden John Olsen Lind­gren bodde her de årene han var ansatt på Søve. Senere bodde stallmester på Søve, Tollef Olsen Søve, der.

Holla Trygdeheim sto ferdig bygget i april 1959. Topp moderne pleiehjem med plass til 42 pensjonærer. Park med dam ble anlagt. Fra 1903 hadde Holla hatt sitt aldershjem i Gamlegården på Dagsrud.

Etter 13 år med utredning sto den ferdig til en pris på 1,7 millioner kroner. Statsminister Einar Ger­hard­sen var på besøk etter åpningen sammen med byggekomitéens formann Gunnar A. Knutsen.

Flere kilder...

Holla-Trygdeheim#7: Holla Trygdeheim
Bakenfor ligger Ulefoss Auto med trebygg fra 1943 og tilbygg i mur fra 1959. Til høyre sees delvis bolig­en til Nils Heisholt og forretningen (Ulefoss Maskin og Elektriske) til Arne Heisholt fra 1954.

Knut Arne Heisholt driver nå forretningen som ble etablert allerede i 1938. På denne tomta hadde smed og hovslager Thorvald Pettersen sin smie fra 1937.

Holla Trygdeheim på 1960-70-tallet#8: Holla Trygdeheim på 1960-70-tallet

Nome Rådhus, februar 2024#9: Nome Rådhus, februar 2024
Etter 12 års strid står endelig Nome Rådhus ferdig i desember 2001. Den ombygde Trygdeheimen ble offisielt åpnet 20. januar 2002 av ordfører Jan Thorsen. Bildet ble tatt i februar 2024.

 
Flere kilder...
NB!
Disse bildene fra Ringsevja kan du finne igjen i fotoalbumet Gamle Holla-bilder. Der kan du evt. legge på kommentarer til bildene.

Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
 

Lånte 9 kroner – måtte ha kausjonist

Låneavtale fra 1879
Låntager Ole Johnsen Grini lånte 9 kroner i Lunde Sparebank 6. november 1879. Lånebeløpet tilsvarte den gang en god ukelønn.

Ole bodde på Grini nordre i Landsmarka på denne tiden og fant sin kausjonist på nabogården, Glettungstå. Johannes Brynnildsen Glettungstaa manglet skriveferdigheter og har derfor underskrevet «med påholden pen». Johannes var født på Kolle i Helgen i 1822 og døde på Glettungstå i 1912.

På baksiden av dokumentet ser vi at Ole har betalt avdrag på kroner 1, samt 26 øre i renter. Eilef Lunde fra Sparebanken har underskrevet. Eilef Johannesen Lunde (1848-1904) var kasserer i Sparebanken og senere ordfører i Lunde i perioden 1884-1904. Lunde Sparebank ble for øvrig stiftet i 1862, 15 år før Holla Sparebank.

Ole Johnsen var født i Deilevje/Heisholt vestre (Lanna) på Ulefoss i 1818. Han bodde også på Ringsevja, Bjerva i Lunde og på Grini i Landsmarka. Ole og kona Ingeborg døde begge i Deilevje på Odden/Lanna i 1904. Ole var i mange år kusk for familien Cappelen. Han kjørte Cappelen-familien hver vinter til Kristiania (Wergelandsveien i Oslo) hvor de var i perioden januar–mai. Det tok tre dager hver vei med hest og slede/vogn.

I dag er det hundrevis av etterkommere etter Ole Johnsen.

Låneavtale fra 1879 (bakside)
Dette originale lånepapiret fra 1879 ble funnet i Slusevokterboligen under opprydding i 2022. Historielaget synes lånepapiret er en kuriositet. 9 kroner var mye penger den gang. De fleste familiene skyldte penger fra måned til måned.

Minneplata på Lusefjell


Se opptak fra avdukingen av minneplata på Lusefjell i 1994.

Den er til minne om leiren som Milorg etablerte ved Viftingen, vest for Øvre Stavsjø, for at unge menn fra Ulefoss kunne holde seg skjult og dermed unngå AT-mobilisering og mulig tjeneste i kamper på Østfronten for tyskerne.

Minneplata ble avduket av veteranen Ivan Jensen 18. september 1994, nøyaktig 50 år etter at Lusefjell-leiren, best kjent som Luse-leiren, ble opprettet.

Opptaket, som er på drøyt 20 minutter, inneholder taler av Per Bernt Tufte fra Holla Historielag, daværende ordfører i Nome, Miklos Vassanyi og Milorg-veteranene Ivan Jensen og Ingebret Briskemyr. Bak kameraet står Tormod Halvorsen.

Videoopptaket finner du på denne sida.

Folketellinga 1920: Holla

Gamle Holla: 1920-tellinga for HollaUtrettelige Gard Strøm har tatt jobben med å skrive av hele 1920-tellinga for Holla. Resultatet finner du på nettstedet Gamle Holla – for dem som ikke allerede har oppdaget det.

I 1920 var det offisielle folketallet i Holla 4.138 1). Det er disse innbyggerne man vil finne i Gard Strøms oversikt, som er organisert etter tellekrets. Du kan enkelt søke i hele Holla-lista ved å klikke <CTRL>+<F> og deretter oppgi søkeord.

Vær oppmerksom på at noen personsedler mangler i det originale materialet fra folketellinga. De er rett og slett gått tapt. Det er grunnen til at det mangler enkelte navn i noen av huslistene.

Gamle Holla: 1920-tellinga for HollaTilgang til folketellinga for 1920 ble åpnet 1. desember 2020 – nøyaktig 100 år etter at tellinga ble gjennomført. Alt materialet ble da tilgjengelig for å bla igjennom, men bare en tredel av tellinga var søkbar. I skrivende stund er det fortsatt bare deler av tellinga man kan søke i. For Telemarks del er det foreløpig kun Vinje og Rauland kommune som er søkbare på Digitalarkivets nettsider.

Men takket være Gard Strøms transkriberingsjobb er altså Holla-dataene søkbare på hans eget nettsted Gamle Holla.

Status på Digitalarkivets framdrift med å gjøre hele 1920-tellinga søkbar, finner du på Wikipedia eller Digitalarkivet.

Vi sender en stor takk til Gard Strøm for nok en fantastisk jobb.

Kilder: 
1. Wikipedia

Gamle heiplasser

Bli bedre kjent med noen av heiplassene i og omkring Holla.

I en bildekavalkade i fire deler tar Kai Ove Bjerkelund oss med på en halvannen times vandring. Gjennom bilder, kart, musikk og tekst blir vi kjent med et 50-talls plasser og deres historie.


Blant plassene som inngår i bildekavalkaden er:

  • [Del 1]: Hollaseter, Grønli, Hegnaplassene, Brøndalsplassene,
    Brennebu, Teksleplassene og Røybekk
  • [Del 2]: Himingplassene, Sanna gård, Neverstå, Langstulen, Morgedalen, Grasdalen, Odden, Høydalen (Kilebygda), fløtningsveien Ugge-Bøvann og Bømark
  • [Del 3]: Ugge, Teigen, Lauvbukta, Brokestua, Auretjennstua, Lille Høydalen, Store Høydalen og Helsokn
  • [Del 4]: Kverndalsetra, Svarttjenn-stua, Loftsdalen, Stuverud, Viftingsetra, Håvet ved Viftingen, Lusefjell, Mil.org-cella, Busekåsa ved Vestervann, Øya Stavsjø, Rønjomstua, Røybekkdalen, Svartufsplassene, Torjusrødplassene, Tønnestulen, Håtveitseter/Dammen, Bergits plass, Lindgrimstua Tjuvefjell, tømmerkoia Setertjenn, Bygdeborg og Murfjell

Bildekavalkaden finner du på denne sida.

Commer tilbake til Ulefoss

Det har vært stor interesse for mange i Nome Motorhistorisk Forening for å få ein flott Commer, liten lastebil, som har tilhørt as Norsk Bergverk tilbake til Ulefoss. Bortsett fra denne bilen, som mange husker, er det få minnesmerker tilbake fra Søve Gruver sin virksomhet på stedet her. Håpet er at bilen blir både ein del av bilhistorien og gruvehistorien i kommunen.

Bilen er rehabilitert og i god stand. Det var Terje Stavåsen med transporthjelp av Jan Lunde som fikk bilen tilbake. Etter tilbakekomsten til Ulefoss er også bremsene «mjuka» opp, og bilen blir å se i 17. mai toget. Med hjelp av fjæra i tørrblekkpennen til Terje og faglig assistanse av Halvor Braathen blei det også liv i et parkeringslys.

Commeren er en del av lokalhistorien i kommunen. Styret i Holla Historielag er positiv til å bidra økonomisk inn i prosjektet under forutsetninger som må diskuteres nærmere.

Er det noen som har bilder eller kjenner til historier om bilen? Gi gjerne beskjed til Terje eller til undertegna på 917 48 130 om dette, eller legg bilder m.m. inn på historielagets Facebook-gruppe.

Se for øvrig NRKs Brennpunkt-program om Søve gruver: Gruvens hemmeligheter

Commer tilbake til Ulefoss (2)Commer tilbake til Ulefoss (4)
Commer tilbake til Ulefoss (1)Commer tilbake til Ulefoss (3)
 
Alle foto: Gunnar Sanden

Mekanisk verksted på Sagene-sida

Eg blei spurt nyleg om det hadde vori andre fargar på det som var mekanisk verksted for Aall på Sagene sida, sjå bygget fremst på bildet. Hadde det f.eks. vori rødt eller mursteinfarga?

Bildet er frå heftet Ulefoss-bilder og det står at ‘bildet er tatt før 1902 da «Kølaplassen» brente’. I og med at vi ser Ulefoss sluser, betyr det at bildet er tatt mellom 1892 og 1902. Vi ser da at fargen på bygget går i gråtonar i forhold til snøen, men det er kanskje naturleg sjøl om bygget er omtrent i samme farge som i dag.

Per Bernt Tufte skriv i den nye boka om Aall at bygget var tørkeri for tremasse og med høy pipe for fyringsanlegget. Bygget har også vori ostefabrikk, sjå boka til Per Bernt: Sagene Ulefos Hovedgaard og brukssamfunnet Sagene.

Bildet er forresten historisk interessant når det gjeld åssen Krøsset-området såg ut før.

Men som sagt er det nokon som veit meir om farge på bygget før?

Eides kjøttforretning

De ansatte i Eides kjøttforretning
De ansatte i Eides kjøttforretning.
Fra venstre: ukjent (Herregården fra Lunde?), Jonas Pettersen, farfar Olaf Linus Eide, Elsie Eide (gift Kaasa, pappas søster), Dagny Febakke (farfars søster).

 
Eide-bygget ble oppført på begynnelsen av 1950-tallet. Her holdt Eides kjøttforretning til – inntil butikken ble avviklet rundt 1987-88.

Jeg har funnet fram noen tidlige bilder fra oppføringen og fra innsiden av butikken. Bildene er etter alt å dømme tatt av min far, Ragnar Eide, som drev med fotografering og fremkalte selv.

(Se for øvrig tidligere innlegg fra 29. mars i år.)

Oppføring av Eide-bygget (#1)Oppføring av Eide-bygget (#2)
Eides kjøttforretning - interiør (#1)
Eides kjøttforretning - interiør (#2)

Ulefoss posthus

Ulefoss posthus ble bygd i 1923 og nedlagt i 1988.

Reidar Holstad og undertegnede kjøpte bygget av Postvesenet med videre salg til byggmester Harald Tresland og Hans Olav Schia som renoverte bygget og omgjorde det til 6 leiligheter.

Ombyggingen foregikk rundt 1989-90. Mitt malerfirma hadde arbeidet med maling og belegg og utvendig malerarbeid. Leilighetene ble utleid og raskt fylt opp.

Bygget er verneverdig, så fasaden og fargen ble beholdt.

Kåseri om plasser rundt Ulefos Hovedgaard

Plasser rundt Ulefos Hovedgaard

Per Bernt Tufte kåserer om gamle navn på steder og plasser rundt Ulefos Hovedgaard og på Sagsida.

Her finner vi stedsnavn som Skaragrinna, Kaasa, Solli, Korpeknatten, Grauteknatt, Pindus og mange flere.

Dette video-opptaket er fra et møte som ble holdt i Havesalen på Ulefos Hovedgaard 16. september 2009 i regi av Ulefos Hovedgaards Venner v/Ragnhild Hagen.

Opptaket varer i nesten halvannen time. Bak kameraet står Kai Ove Bjerkelund.

Videoopptak nr. 7: Kåseri om plasser rundt Ulefos Hovedgaard

Dette er foreløpig det siste av en serie video-opptak historielaget har pubisert de seineste månedene.

Den mystiske bygningen på Holden

Det har vært spørsmål om hva «den mystiske bygningen på Holden eiendom» er. Og den mystiske bygningen det er snakk om er Koh-I-Noor, en murbygning som det er mest nærliggende å kalle et slott.

Bygningen ligger i sør-vestlige del av den freda parken ved Holden. Slottet kan konkurrere med «Walt Disney» når det gjelder spennende slotts-arkitektur. Både Holden og Koh-I-Noor er freda.

Navnet Koh-I-Noor betyr fjell av lys, eller bedre oversatt, lysfjellet på persisk. Det er også navnet på en berømt diamant fra Persia/India, og som i dag er innfelt i ei krone som en del av de britiske konjuvelene i Tower i London.

Da Kammerherre «Diderik Cappelen» overtok Verket i 1885 bodde mor hans i Holden, og han lot da bygge Koh-I-Noor der han og kona «Eleonore f. Løvenskiold» bodde i noen år. Bygget blei bygd delvis etter modell av hennes heim på Vækerø i Oslo. Dette slottet ligger nær et kontorbygg som Norsk Hydro bygde på Vækerø.

Seinere har Koh-I-Noor blitt brukt av andre Cappelen-generasjoner, og ansatte ved Verket har også bodd der. Nå i 2021 blir bygget, så vidt jeg veit, brukt til arkiv/lager. Holla Historielag hadde en gatevandring i 2018 bl.a. forbi Koh-I-Noor.

Det er ikke offentlig tilgang til området, men ein ser godt bygget når ein går opp Dælane (følg skilt til Holla Kirkeruin fra Krøsset). Ein ser også bygget fra «Nyvegen» til Berget.

I tillegg til Oslo er Ulefoss en av de få steder i Norge med tre bygg som mest passende kan kalles slott; Ulefos Hovedgaard, Holden og Koh-I-Noor.

Kilder: Yngvar Hauge: «Ulefos Jernværk 1657-1957» (1957) og Google.

Minner fra krigen: Jubileumsutstilling 1995


Tormod Halvorsen viser rundt i historielagets jubileumsutstilling i 1995 – 50 år etter krigens slutt. Der ble mer enn 400 gjenstander presentert. Utstillingen i banksalen var den største i Telemark og hadde over 500 besøkende.

Vi får se foto, aviser, plakater, pengesedler, klær og våpen, samt gjenstander laget av russere i fangeleiren i Valebø.

Tormod står for både filming og kommentarer.

Videoopptak nr. 6: Minner fra krigen: Jubileumsutstillingen 1995

Intervju med Ruth Bærland om slekter i Holla


Ruth Bærland var en inspirator og hjelper for mange slektsinteresserte over hele Telemark.

I dette intervjuet fra 1990 forteller hun om sin store interesse for slektsforskning og spesielt slekter knyttet til Jernværket og slekter fra Sagsida.

Intervjuer er Tormod Halvorsen. Bak kameraet står Harald Ringsevjen.

Videoopptak nr. 5: Ruth Bærland om slekter i Holla

Geir Haatveit: Kåseri om gamle Berget


Denne ukas video-opptak er fra et kåseri, der Geir Haatveit forteller om «gamle» Berget.

Vi får høre om de eldste husene og personene som bodde der. Mange drev egen virksomhet. Her var bl.a. kiosk/butikker, sag, skomakere, snekkerverksted, skifabrikk, drosjevirksomhet, slakteri og smier.

Opptaket er fra 2009. Kåseriet inngikk i en serie foredrag som ble holdt om ulike områder i Holla. Opptaket inneholder også noen klipp fra musikalske innslag ved Hege og Monica Bjerkelund.

Videoopptak nr. 4: Geir Haatveit: Kåseri om Berget

Husmannsvesenet i Holla

I dette intervjuet forteller Per Bernt Tufte om husmannsvesenet, om idrett og om biler i Holla.

Intervjuer er Tormod Halvorsen. Bak kameraet står Harald Ringsevjen. Opptaket ble gjort i 1990.

Dette er det tredje i en serie videoopptak historielaget har lagt ut på nettsidene i år.

Videoopptak nr. 3: Husmannsvesenet i Holla

    • Tidligere publisert:

 

Minner fra aprildagene 1940


En ny video er lagt ut i dag. Denne gangen dreier det seg om krigen.

Tormod Halvorsen intervjuer Kåre Fjeldstad (1920–2010) og Willy Jørgensen (1920–2001). De forteller om hvordan de opplevde aprildagene i 1940. Bak kameraet står Harald Ringsevjen. Opptaket er fra 1990.

Videoopptak nr. 2: Minner fra aprildagene 1940

Kåseri om Lanna fra 2008

Kari Baksås: Kåseri om Lanna
Holla Historielag har i dag lagt ut den første i en serie av videoopptak fra perioden 1990–2010.

Opptakene er fra kåserier, turer, utstillinger og intervjuer om ulike lokalhistoriske temaer. Historielaget vil legge ut et nytt videoklipp hver uke utover vinteren og våren.

Det første videoopptaket i denne serien er kåseriet til Kari Baksås om Lanna fra 2008. Det var nær 100 frammøtte den kvelden. Arrangementet ble avsluttet med visesang av Bernt Solvoll.

Det er Kai Ove Bjerkelund som har hentet disse opptakene fram fra glemselen og digitalisert dem, slik at de nå kan presenteres på historielagets nettsider.

Flere Widerøe-flyfoto


Ytterligere 387 flyfoto i svart/hvitt fra Widerøe er nå lagt ut på historielagets nettsider. Bildene er tatt en gang mellom 1935 og 1960.

Samlingen av Widerøe-flyfoto fra Holla kommune teller nå 405 bilder – 27 fargebilder og resten i svart/hvitt. Du finner dem samla på denne nettsida.

Ukjent sted
De fleste av flyfotoene er merket med stedsangivelse. Men det er et 40-talls bilder uten bildetekst. De er merket med et spørsmålstegn. Om du kjenner igjen noen av disse stedene, kan du legge på en kommentar til det aktuelle bildet.
 
Alle Widerøe-flyfotoene finnes også i Nettbiblioteket (Nasjonalbibliotekets digitale samling). Der er det mulig å forstørre bildene.

Sagene-boka i salg

Sagene-boka i salg
Ulefos Hovedgaard og brukssamfunnet Sagene: Mennesker, steder og hendelser.

Boka er en skildring av livet på og omkring Bruket og Ulefos Hovedgaard. Den er rikt illustrert med bilder av folk, steder og hendelser. En rekke personer tilknyttet Bruket, Hovedgården og andre bygninger i området er intervjuet.

Boka er resultat av et dugnadsprosjekt, der mange har bidratt med tekst og bilder. Den er ført i pennen av Per Bernt Tufte. Ulefos Hovedgaards Venner står for utgivelsen.

Les mer

Boka kan kjøpes i Ringstad kiosk på Ulefoss-senteret, Nome Antikvariat på Øvre Verket, Lunde Bok og Papir i Lunde, Akademika i Bø og Telemark Museum i Skien. Dessuten kan den lånes på Nome bibliotek.

1 2