Lørdag 28.mai er det offisiell åpning av den nye Geologiutstillinga på Øvre Verket. Det skjer i forbindelse med at Øvre Verket innleder sommersesongen. Se hele programmet for sesongåpninga.
Både Huset på muren og halve uthuset der er fylt med informasjon og stein frå Nomes spesielle geologi. I tillegg er det stein frå andre plassar.
Nye ting på utstillinga er ein trestige som har vori inne i gruvene i Gruveåsen, og bormaskin m.m. som har vori i Norsk Bergverk/Søve Gruver. Og ute står altså ein 1955 modell Commer lastebil som har tilhørt same firma.
Nome Motorhistorisk Forening som eig Commeren, har nå satt opp et skilt på Øvre Verket som både presenterer Søve Gruver og bilen på ein fin måte.
Da er ein ny del av Krøsset prosjektet til Holla Historielag gjennomført.
Fire skilt som bør gi ein bra informasjon for turistar og fastbuande om viktige severdighetar og turløyper på og ved Ulefoss er montert. Alt på et solid tregjerde i tettvoksen furu. Ole Kåre Roland, Erling Susaas, Gunnar Sanden har stått for dette med Rune Vibeto som tilknytta medlem.
Det første skiltet viser det du ser ut av vinduet av den gamle industristaden Ulefoss. På neste skilt: «Dette må du se: Telemarkskanalen, Ulefos Hovedgaard, Øvre Verket og Ulefoss Badeland (om sommeren)». I tillegg litt av det ein ser på Krøsset.
Neste skilt: 16 severdighetar på norsk og engelsk. Neste skilt: Kart, tur- og badeforslag og nettstader på Ulefoss og i Lunde. Ta gjerne ein titt.
Takk til Sparebankstiftelsen i kommunen for finansiering.
Skilt nr. 1: Det du ser ut av vinduet av den gamle industristaden Ulefoss
Skilt nr. 2: «Dette må du se: Telemarkskanalen, Ulefos Hovedgaard, Øvre Verket og Ulefoss Badeland (om sommeren)»
Skilt nr. 3: Informasjon om 16 severdighetar på norsk og engelsk
Skilt nr. 4: Kart, tur- og badeforslag og nettstader på Ulefoss og i Lunde.
Mange av de gamle værksboligene er revet, men heldigvis er det en del som har overlevd fram til våre dager, først og fremst på Øvre Værket.
Nils Johan Stoa har utarbeida en flott oversikt over 13 av de gamle værksboligene. Den gjør det enkelt å finne fram til hvem som bodde i disse husene – gjennom lett tilgjengelige oppslag i folketellingene mellom 1865 og 1920.
Da er kullmile-prosjektet vel i havn. Takk til alle involverte. Dere har vært med på å gjennomføre noe som startet som en drøm.
En fantastisk innsats fra arbeidsgjengen. Slitsomt og til tider et sota liv, men jeg tror alle er enige om at det har vært mest moro.
Takk for tilliten og for at styret i historielaget ga sin tilslutning. Det har vært utrolig gøy å lede dette prosjektet.
Om du ønsker å kjøp køl, kan du ta kontakt med undertegnede (906 96 888) eller Erling Susaas (958 58 158).
Se innslag om mileprosjektet på NRKTV
NRK var på besøk tidligere i uka og gjorde opptak. Innslaget, som ble sendt kl.19:45 i kveld (mandag 2. mai), finner du på Distriktsnyhetene fra Vestfold og Telemark. Det er innslag nr 9: Trekull fra egen mile – 11 min. 5 sek. ut i sendinga.
I dag fylte vi sekk nr. 400. Vi fortsetter med resten mandag 2. mai og satser på å bli ferdig med pakking.
Vi har plenty køl til salgs. Foreløpig er det bare å ta kontakt med en av oss om noen vil kjøpe.
Vi kommer plutselig tilbake med sted og tid for køl salg.
Har testa kølet som dere ser av bildet nedenfor. Dette er kvalitet!
Eldre foto av Jakthytta på Brennebu, som vi passerer.
Til glede for mange: Det blir tur til Grasdalen søndag 22. mai.
Start fra Krøsset kl. 13 og offisiell start i Grasdalen rundt kl. 14. Vi kjører via Lunnebruene og gjennom bommen ved Brennebu. Vi ber folk avtale felleskjøring. Vegen innover er ikke den beste, spesielt ikke for låge biler. Kjøring på eget ansvar.
I Grasdalen blir det orienteringer fra Sigfred Steinhaug, Kai Ove Bjerkelund og Svein Tore Høidalen. Her blir vi orientert on både nåtid og fortid, om sagn, litt om okkulte ting og historier ellers.
NB!
Denne turen er gratis og er forbeholdt medlemmer av Holla Historielag. Er en ikke medlem, kan man melde seg inn (kr. 200) ved å kontakte Erling Susaas på tlf. 958 58 158. Det første året får en da Holla-Minner gratis.
Medlemmer fra Lunde og Landsmarka trenger ikke møte på Krøsset, men kan kjøre via Lunnebruene og gjennom bommen ved Brennebu.
I dag – mandag 25. april – har dugnadsgjengen fjerna jorda på mila. Etter en liten tyvtitt kan vi garantere at prosjektet har vært hundre prosent vellykket. Det er store mengder køl .
På onsdag 27. april kl.9 møtes vi for å fjerne baret og begynne å ta ut køl.
Prisen blir kr 100,- pr. sekk for medlemmer og kr 150,- til andre.
Under en opprydding i Sluservokterboligen tidligere i år dukket det opp enda noen flyfoto fra Holla. De er nå lagt til i fotoalbumet Widerøe flyfoto. De fem bildene er fra hhv. Dagsrud, Namløs Midtre, Rønningen, Søve og Striken.
Dersom du har flere opplysninger om bildene, hører historielaget gjerne fra deg. Du kan enten legge på en kommentar på det enkelte bildet eller sende opplysningene på e-post.
Du finner en oversikt over alle fotoalbumene på historielagets nettsider via hovedmenyen: Bilder-lyd-video | Bilder.
Klikk på et av bildene for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Dagsrud åndsvakehjem for Telemark – nå Nome statlige mottak
Sandtaket er nå idrettsplass. Foran ser vi Gamlegården som var lensmannsgård med arrest i kjelleren (1847–1870) og senere Holla Gamlehjem (1903–1955). Bygningen brant ned 21. sep. 2019. Bildet er tatt 21.09.1963 Fotograf: Edmond Jaquet
Namløs Midtre
Bildet er tatt 06.06.1958 Fotograf: A. Holm
Rønningen, Ulefoss
Eidsbygda. Harpås til venstre i bakgrunnen. Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Holla kommune Bildet er tatt 07.06.1958 Fotograf: A. Holm
Søve – Telemark Landbruksskule, trolig rundt 1938/39
Flere av husa er revet. «Silkeslottet» (huset helt bakerst til venstre) brant i 1944. Dette er trolig det eneste Widerøe-bildet vi har som er tatt før krigen. Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Holla kommune
Striken, Eidsfoss
Widerøe Flyveselskaps flyfoto fra Holla kommune Bildet er tatt 07.06.1958 Fotograf: A. Holm
Fensdagene har blitt avholdt med bl.a. foredrag og guida tur. Her er litt om turen med regiongeolog Sven Dahlgren og leder av Gea Norvegica, Kristin Rangnes torsdag 21. april.
Turen starta ved Holla kirkeruin. I området her blei det fortalt at det for ca. 580 millioner år siden var ein vulkan som kanskje raga rundt 3 kilometer i været. Det er spor etter vulkanen i vid omkrets, f.eks. ved Sannavann, og også i andre kommuner.
Vi kjørte/sykla deretter til lia øst for Søve. I nærheten av der vegen ned fra Søve kommer inn på Grønvoldvegen er jorda på et felt blitt fjerna og en kan se rauhaugitten (se bilder). Rauhaugitt utsatt for vær og vind er brun. Dahlgren hadde med ei utsaga prøve og da er fargen meir gråaktig (se bilde).
Alle foto: Gunnar Sanden
I rauhaugitten ligger det her ein liten andel av det som blir kalt sjeldne jordarter. Dette ser vi på den utskjærte biten som brune «flekker» eller ansamlinger. Det blei bl.a. fortalt at av thorium fantes det forekomster i verden med mye høyere relativt innhold av thorium enn på Fen. Dette som et veldig kortfatta inntrykk fra turen.
Skjærtorsdag inviterte Geir Haatveit til foredrag på Høyden. Temaet var i hovedsak Holla kirkeruin. Det er alltid givanes å høyre på folk som kan sine ting, så også her.
Geir fortalte bl.a. litt om sogneprest Michel Nielsøn Thones gravplate fra 1672, som nå er plassert innvendig på kirkas sørvegg. Han bemerka kvaliteten på plata som blei støpt av Holden Jernværk i 1672, bare 15 år etter oppstarten.
Det var ofte et problem før at større støypeplater kunne slå seg etter at dei blei avkjølt. Så ikkje med denne. God kvalitet også på mønsteret på plata. Plata er det eldste produkt frå Jernverket på Ulefoss som ein kan sjå offentlig.
Holla kirkeruin 25. okt. 2021 kl.21:30.
Foto: Paul Heisholt
Et lite opplegg til de med heimepåske: Skjærtorsdag kl. 14 blir det mulig å høre historien(e) om Holla gamle kirke (Kirkeruinene). Bare møt opp på Høyden.
For de som vaser rundt i snøen, blir det et tilbud seinere.
God påske!
Se informasjon om Holla kirkeruin her på historielagets nettsider.
For første gang er det utgitt ei bok om langeleiken – et av våre aller eldste strengeinstrumenter. Boka med tittelen «Langeleiken – heile Noregs instrument» er på hele 517 sider og inneholder også omtale av Hollas stolte langeleiktradisjon.
Forfatterne Bjørn Aksdal og Elisabeth Kværne gir leserne en grundig gjennomgang av langeleikens historie, utvikling og utbredelse i Norge. Boka er rikt illustrert og inneholder dessuten et register over alle de drøyt 300 langeleikene forfatterne har undersøkt. En femdel av disse hører hjemme i Telemark, hvorav minst 4 er fra Holla.
Det er først og fremst instrumentet som er i fokus i denne boka. Men for å utfylle bildet av miljøet og tradisjonen har forfatterne også inkludert omtale av dem som lagde og spilte langeleik, deriblant Holla-musikerne Jens Brennebu (1829–1904), Lina Holte (1893–1970) og Arthur Vibeto (1906–1971).
Fram til midten av 1700-tallet var langeleiken utbredt over store deler av landet. Fortsatt er instrumentet en livskraftig del av norsk kulturliv. I dag er det spesielt i Valdres, men også i Hallingdal, Telemark og Vest-Oppland tradisjonen føres videre.
Bokslepp
Fredag 1. april 2022 ble Langeleik-boka presentert på et bokslepp i Det Norske Vitenskapsakademiet i Oslo. Gjennom et rikholdig og variert program fikk de tilstedeværende oppleve langeleikspill fra ulike kanter av landet, framført av såvel ungdom som voksne.
Det var stor variasjon i utforming og utsmykking av de mange langeleikene som ble brukt. Blant dem var en kopi av den aller eldste langeleiken vi har funnet her til lands, som er datert år 1524.
Folkemusikkstudent Andrea Søgnen (21) fra Gol i Hallingdal framførte «Den store grå bukken» i to versjoner med ulik spilleteknikk. Den ene ble framført slik Lina Holte spilte den med faste strøk, den andre slik Arthur Vibeto gjorde det med varierende strøk. Se videoen nedenfor.
NB! Legg merke til hvordan Andrea Søgnen bruker høyrehånda med snerten (plekteret) forskjellig i de to opptakene.
Opptaket er fra boksleppet fredag 1. april 2022
Varighet: 1 min 36 sek
Videograf: Paul Heisholt
Folkemusikkarkivar og forfatter Elisabeth Kværne ledet forsamlinga gjennom programmet under boksleppet.
Folkemusikkstudent Andrea Søgnen spilte langeleiklåt fra Holla – «Den store grå bukken».
Langeleikinnslag med dansedokker ved FolkemusikkUng i Valdres.
Dansedokkene styres med plekter-hånda.
Tre blad fra Hegge-slekta i Øystre Slidre framfører låter etter bestemor Guri Hegge.
Marit Steinsrud spilte på en kopi av den eldste langeleiken (datert 1524) som er funnet i Norge.
Samspillnummer med 14 langeleikspillere fra ulike kanter av landet.
Mer om langeleik
Boka «Langeleiken – heile Noregs instrument» er til utlån på Nome bibliotek. Du finner mer informasjon om den under Lokalhistoriske bøker. Boka kan for øvrig kjøpes i bokhandlere og på nett – eller bestilles fra Novus Forlag.
Les Kai Ove Bjerkelunds artikkel om langeleiktradisjonen i Holla. Den finner du i Holla-Minner 2019, side 16–28.
Holla Historielag har samla en del lydopptak av langeleikspill framført av lokale musikere. Du finner dem via hovedmenyen: Bilde–Lyd–Video | Lyd | Musikk-fanen eller ved å gå til denne samlesida.
Høsten 2021 utga Valdres Folkemuseum en CD med langeleikopptak (1955–83), som bærer tittelen «Høyre du, mann!». Både Arthur Vibeto og Lina Holte er representert på CD-en. Du kan høre utdrag fra plata på YouTube: Høyre du, Mann!.
Les historielagets dekning av platesleppet for CD-en «Høyre du, mann!» på Fagernes 20. september 2021.
«Lær langeleik» er en serie på 20 opplæringsfilmer som Norsk Langeleikfoum, Valdres Folkemusikkarrangement og Nord-Aurdal kulturskule har produsert. Filmene finner du på YouTube: Lær langeleik.
Ragnhild Moxness (1899–1989)
Klikk på bildet for å gå til lydopptaket.
I et lydopptak fra 1979 forteller 80-årige Ragnhild Moxness (1899–1989) om arbeidet med boka «Fra det gamle Ulefoss», som kom ut samme året. Vi får også høre om slekter, mennesker og forhold i dagliglivet på Verket, Sagene og ellers i Holla.
Ragnhild Moxness ga inntektene fra salget av boka til nyetablerte Holla Historielag, som dermed fikk en solid startkapital. Samme året ble Ragnhild Moxness hedret med æresmedlemskap i Holla Historielag. Hun ble dermed historielagets aller første æresmedlem.
Lydopptaket er fra en pressekonferanse på Telemark Fylkesbibliotek, Ulefoss 13. september 1979. Møtet ble ledet av Arne Johan Gjermundsen og Hans Olav Bærland.
Du finner dette og mange andre lydopptak via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Lyd | Dagligliv-fanen. Bla deg så ned til «Samtale med Ragnhild Moxness». Alternativt kan du ganske enkelt klikke på bildet til venstre.
Mesteparten av steinprøver, skilt m.m. til Geologiutstillinga er nå flytta til Huset på muren på Øvre Verket. Flyttinga gjer vi fordi utstillinga i Gamlebanken på Krøsset har vori stengt i mange år.
For kanskje 10-12 år sidan var det forslag om å lage ei trapp mellom 1. og 2. etasje i Gamlebanken for slik å kunne halde utstillinga åpen mens turistinformasjonen var åpen. Dette, som då kosta ca. 80.000 kr. blei nedstemt i kommunestyret. Dei folkevalgtes vilje til å satse på vår nesten eineståande geologi kunne dessverre vori betre. Dette er bakgrunnen for at Holla Historielag nå flyttar geologiutstillinga for så å åpne den igjen på Øvre Verket.
Nå framover skal, etter hva vi forstår, sikring og planer for Gruveåsen opp til behandling i formannskap og kommunestyre. Vi har grunn til å håpe at det nå blir større satsing på dette.
Ein trestige som har stått nede i ein gruvegang i Gruveåsen er nå kommi på plass i uthuset ved Huset på muren. I uthuset er det nå rydda plass for bl.a. ein del av geologihistorien som ikkje har vori vist før.
Les vognmann Wilhelm Augestads beretning om den gang han kjørte lønningene fra Gjerpen Sparebank i Skien til Ulefos Jernværk med hest og slede. Fire timer hver vei tok ferden på isen over Norsjø.
Pengene hadde han i ei «skreppe», som opp igjennom årene har fraktet millioner til Ulefos Jernværk. Pengeveska er sydd om flere ganger etter hvert som pengebeløpene ble stadig større. I dag finnes veska vel bevart på Holden Hovedgård.
Dette var på alle måter en annen tid. Augestads beretning står i sterk kontrast til dagens pengetransporter, der kontantbeholdninger fraktes i pansrede biler med bevæpnede vakter.
Historien om denne pengetransporten og mye annet kan du lese om i de siste årgangene av Ulefos-Nytt (1956–60), som vi idag (14.03.2022) har lagt ut her på historielagets nettsider. Disse fem årgangene består av 13 utgaver.
Med dette er samtlige 12 årganger/61 utgaver av Ulefos-Nytt gjort tilgjengelige.
Sprek pensjonist: 78 år gamle Andreas Kristensen avbildet etter en økt på skøytebanen. Kristensen sluttet på Ulefos Jernværks sliperi i mai 1949.
Fest i barnehagen for Ulefos Jernværks ansatte.
Jernverkseier Severin Diderik Cappelen (1822–1881). Gift med Julie Mathea Sophie Faye (1830–1889) i 1850.
Kammerherre Diderik Cappelen (1856–1935). Gift med Eleonore Løvenskiold (1866–1949) i 1886.
Godseier og forretningsmann Diderik von Cappelen (1795–1866). Gift med Edel Severin Margrethe Henriette Løvenskiold (1796–1876) i 1815.
Illustrasjon fra Ulefos Jernværks katalog fra ca. 1850
Selmer Kabbe. Modellsnekker ved Ulefos Jernværk, seinere formann ved modellverkstedet. I en årrekke brannsjef ved bedriften. Aktiv i Ulefoss Sportsforening (USF).
Den eldste Ulefos-ovnen i bruk. Den er fra ca. 1720 og eieren Olav Bergland ser ut til å ha «foret» den godt.
Medaljedryss på Ulefos Jernværk. Under markering av Ulefos Jernværks 300-årsjubileum ble åtte medarbeidere hedret med medaljer for lang og tro tjeneste.
Et gløtt fra kjøkkenet…i anledning Ulefos Jernværks 300-årsjubileum.
Hans Kabbe demonstrerer modelltilpassing… under pressekonferansen den 30. juli 1957 i anledning Ulefos Jernværks 300-årsjubileum.
Torvald Bærland og Sverre Finckenhagen demonstrerer lossing av rujern med magnet… under pressekonferansen den 30. juli 1957 i anledning Ulefos Jernværks 300-årsjubileum.
Karin Gunnerud: ansatt på lønningskontoret ved Ulefos Jernværk i 1957.
Gullik Heisholt. Formann for boligbygg og vedlikehold ved Ulefos Jernværk
Anker Asbjørn Engebretsen. Støperiarbeider ved Ulefos Jernværk gjennom mer enn 40 år.
Medaljedryss på Ulefos Jernværk i 1958. Fire av firmaets medarbeidere ble hedret med medalje for 50 års tjenestetid under en middag på Holden Hovedgård den 12. juni 1958.
Godseier takker medarbeidere for innsatsen... under tildeling av medalje for lang og tro tjeneste 12. juni 1958. Fra venstre: godseier Harald Severein Diderik Cappelen, Hans Framnes, Albert Febakke, Bjarne Andreassen.
Vrangfoss i tørrlagt tilstand under bygging av dammen
Læregutter i smia på Ulefos Jernværk. Fra venstre: Sverre Aasdalen (1939–), Kjell Wines (1941–2022), Arvid Jespersen (1943–), Hans-Olaf Johnsen (1944–).
Ulefos Jernværks nye reklamelykt... til opphenging hos forhandlerne
Reportasje fra barnehagen, som Ingeborg Cappelen (1898–1978) tok initiativet til å opprette for jernverkets ansatte allerede i 1943. Barnehagen holdt til i 3. etasje på Holden Hovedgård. I parken var det satt opp sandkasser og husker for barna.
Natt til lørdag 29. juli 1961 brøt det ut brann på kjøkkenet på Ulefos Hovedgaard. Brannen ødela vestfløyen og påførte midtbygningen store skader. Kun iherdig innsats fra Aall og Cappelens brannvern, Skien brannvesen, mannskap fra Aalls Sliperi, samt nattskiftet fra Søve Gruver reddet Hovedgaarden fra å brenne ned til grunnen.
Reportasjen om denne brannen og mye annet kan du lese om i de siste årgangene av AUB-Posten (1961–63), som vi idag (14.03.2022) har lagt ut her på historielagets nettsider. De tre årgangene består av 7 utgaver.
Med dette er samtlige 10 årganger/26 utgaver av AUB-Posten gjort tilgjengelige.
AUB-sjåfør Georg Wriedt. I sine 20 år ved AUB har han vært sjåfør på forskjellige lastebiler, nå sist Commer'n.
Kurs om arbeidsforenkling (AUB). Fra venstre: Harald Finkenhagen, Harald Nygård og Lauritz Skardal.
Brannen på Ulefos Hovedgaard 29. juli 1961. Fotografert fra tårnet i hovedgårdens driftsbygning ved 7.30-tiden.
Båtbygging ved Aall-Ulefos Brug
AUB-medarbeidere tildelt Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Medaljørene samlet utenfor Kilen kapell den 15. oktober 1961.
Styret i den første sliperiarbeiderforeningen på Ulefoss.
Åpning av kraftstasjonen 12. oktober 1961. Brukseier Nils Frederik Aall slår på bryteren til den 4.500 hk store generatoren ved Ulefos kraftverk. Niels Cato Aall er interessert tilskuer.
Siviløkonom Arne Bjørkheim (1919–2018). Ansatt som ny administrerende direktør for Aall-Ulefos Brug Aksjeselskap 1. april 1962.
Gullik Aas – skogsjefens høyre hånd i Fiskhøl.
Sekretær Ingeborg Aasane (f. Kolle) ved AUBs hovedkontor
Avslutningsfest 12. april 1962 etter vårens kursvirksomhet i AUB. Sittende fra venstre: Marit Hansen, Sonja Husby, Edel Lindalen, Ragnhild Moen, Liv Næss. Stående fra venstre: Gunhild Gaaserud, Julie Nilsen, Inger-Marie Støa, Ingeborg Aasane (f. Kolle).
En del av jaktlaget i 1962. Fra venstre: Kjetil Lillebuen, Ingolf Myklebust, Ole Øfstaas, Oddmund Eid, Per Lundberg, Halvor Aas, Thorvald Rønningen, Halvor Hantho, Gullik Aas.
Formann Olav Roheim i sitt nye kontor ved AUBs maskinverksted.
Sveisekabinett i montasjeavdelingen. Sigvald Lindalen i gang med sveising av vang til en lettvekts-transportør.
Tor Hansen – sliperiarbeider ved Aall Ulefos Brug.
AUBs hornmusikk ved feiringen av 1. mai 1919 på Gvarv
Storm, Sagene. Fotballaget foreviget etter en pokalkamp mot Helgen Idrettslag i 1921. Kampen endte 3-0 til Storm.
På «Bruenden» en søndag sommeren 1922. Til venstre ser vi forretningen til Nils Johnsen, betjenten med melkespann på ryggen er underveis for å gi butikk-katta mat. I forgrunnen fra venstre: Aksel Nilsen, Ingolf Nilsen og Andreas Kristensen i søndagspuss.
Aksel Nilsen. Begynte ved AUBs sagbruk 1. mai 1916. Da var lønna én krone dagen for en femtenåring eller seks kroner uka.
Reklame for Samson «Senator» hydraulisk gaffeljekktralle
Ulefoss hadde det som skulle til for å bygge seilskuter: malmfuru, tjære, kull, jernverk og dyktige snekkere. Med åpningen av Skien-Norsjø-kanalen i 1861, kombinert med økt etterspørsel etter tonnasje utløst av Krim-krigen (1853–56), lå veien åpen for skipsbygging på Ulefoss på 1860-tallet. Les om briggen «Adonis» og skonnerten «Messina».
I 1961 ble hele 27 arbeidere hedret med medaljer for 30–50 års tjeneste ved Aall-Ulefos Brug. Blant dem var sliperiarbeider Thor Hansen, høvleriarbeider Ole A. Lindalen, lagerekspeditør Hans Marum, lagerformann Ludvig Nilsen og dørfabrikkarbeider Fridtjof Pedersen