Hør Astrid Roheim (1907–1993) fortelle om sin oppvekst og om livet på Lanna – med særlig vekt på tiden før 1930. Holla Historielag har fått fatt i et lydkassett-opptak der Astrid blir intervjuet av Kari Baksås i drøyt 45 minutter.
Astrid ble født, vokste opp og var bosatt flere steder langs Lanna. Foreldrene var hovslager/smed Karl August Melker Alfredsen og Marie Fiskodde Johnsen. I 1930 giftet Astrid seg med møbelsnekker Kittil Roheim (1903-1986), som mange vil huske drev Shell-stasjon og verksted på Lanna.
Astrid Roheim hadde mye å fortelle om livet på Lanna. Du finner opptak av intervjuet i hovedmenyen under Bilder-Lyd-Video | Lyd | Oppvekst-fanen eller via denne direktelenken.
Onsdag 26. august 2026 kl.18:00 blir det Erik Bye-kåseri på RIBO i regi av Holla Historielag og Holla og Helgen Menighet. I år er det 100 år siden Bye, som er en av Norges mest folkekjære kulturpersonligheter, ble født i Brooklyn, New York.
Kåsør er Bjørn Werner Nilsen, som vil presentere Erik Byes (1926–2004) liv og virke gjennom historier, dikt, musikk og fellessang.
Som en liten aperitiff til denne hundreårsmarkeringen, gjengir vi to vers av et dikt Erik Bye skal ha lest i et av sine mange fjernsynsprogrammer, som en hyllest til sin 75-årige nabo på Hvalstad i Asker, ulefossingen Johannes Holte (1904–1995):
«Det kom en kar til bygds fra Telemark en gang.
Han kom fra Myllargutens tonefylte lier
og presten Landstads fjerne rytter-stier
der folkets gyldne skatt ble sanket – sang for sang.
Johannes hender har laget tusen ting vi trenger,
og vettugt folk som siden går forbi dem
vil se hans stolte Telehjerte i dem
og ser de det, – så ser de også lenger.»
Velkommen til en hyggelig aften på Ringsevja Bo- og Servicesenter (RIBO)!
Det blir enkel bevertning – og det er fri adgang. Men send gjerne en gave til Redningsselskapet eller til menighetens prosjekt for funksjonshemmede barn i Estland, vipps nr. 534161 – merket «Redning» eller «Barn».
I NRK-dokumentaren «Fremtidens bønder» presenterer reporter Bjørn Solbakken lærere og elever ved Telemark Landbruksskole på Søve. Vi følger elever, lærere, gårdsbestyrer og rektor gjennom undervisningsåret 1973. Programmet ble første gang sendt 7. mars 1974 og varer i 36 min.
Etter at programmet ble vist på TV, fikk skolen sommeren 1974 det høyeste søkerantall i skolens historie med 170 søkere til 60 plasser.
Dokumentaren fra 1973 kan sees på NRK TVs nettsider:
Fra starten
Morgenrutiner og klassromsundervisning
Morgenrutiner på internatet, orientering om stedet ved reporter Bjørn Solbakken og samtale med gårdsbestyrer Gunnar Fjeld som orienterer om gården og jobben som gårdsbestyrer.
Klasseromsundervisning om potetdyrking ved Gunnar Fjeld, samtale med elev på agronomkurs og klasseromsundervisning om gulrotdyrking ved hagebrukslærer Konrad Bolstad.
Samtale med jente fra Kongsberg som gikk kurs om husdyrrøkt.
Rektor Erling Skjeldal orienterer om sitt ansvarsområde og den rivende utviklingen i landbruket.
Vi ser håndverkslærer/tresløydlærer Knut Hanto som viser innstilling av tenningen på traktor og maskinlærer Sigbjørn Lia og en elev viser sveiseteknikker.
Holla Historielag inviterer til kåseri med Ivar Fæhn Nilsen i historielagets lokaler i Slusevokterboligen på Krøsset mandag 27. april kl. 18:00. Ivar vil vise unike bilder og fortelle om noen av sine fascinerende opplevelser i Gruveåsens indre. Bildene er tatt av Hans Kristian Torjusrød i perioden mellom 2010 og 2015.
Det er vanskelig å ikke la seg begeistre av disse flotte fotografiene og Ivars engasjerende formidlingsevne. Dette er virkelig verdt å få med seg.
Foto: Hans Kristian Torjusrød (1958–2021)
Allerede som 10-12-åringer fattet barndomsvennene Ivar Fæhn Nilsen og Hans Kristian Torjesrød (1958–2021) interesse for områdets underjordiske univers. For de to ungdommene med stor utforskertrang var det et sant eldorado.
Denne hobbyen fulgte dem inn i voksenlivet. Ivar legger ikke skjul på at det var risikofylt, men sikkerheten ble alltid satt i høysetet når de firte seg ned opptil 100 meter under overflaten for å utforske det enorme nettverket av gruveganger.
Kåseriet varer en drøy times tid. Arrangementet holdes i Slusevokterboligen (Jernværksvegen 16) på Ulefoss.
NRK besøkte i 1992 Øvre Verket for å lage reportasje om 11 kvinner som hadde startet sine egne håndverksbedrifter i de gamle arbeiderboligene. Hensikten var å skape et fellesskap der kvinner kunne lære og støtte hverandre i kunsten å starte egen virksomhet.
I reportasjen møter vi:
Liv Sonja Flolid (div. tegne- og maleteknikker)
Bjørg Wines (møbelrestaurering)
Inger Johanne Leikvoll og Ingrid Bjerke (reparasjon og bunadsmontering)
Anna Laug og Nina Lillefjære (tegneverksted)
Greta Arntsen (keramikk)
Vi får se kunstnerne i virksomhet på Øvre Verket, samt på en utstilling i Seljord hvor Telemark Etablererforum med 50 utstillere fikk presentert sine arbeider for publikum.
Innslaget ble første gang sendt mandag 25. mai 1992 og kan nå sees på NRK TVs nettsider:
Øvre Verket. Tegning ved Nina Lillefjære. Gjengitt med tillatelse av Nina Lillefjære.
Reportasjen er lagd av Bjørn Solbakken, Svein Holt Hansen og Roy Bjurholt.
Varighet: 10 min.
Se flere innslag fra Øvre Verket
Syngende kafé-vertinne på Øvre Verket NRK TV – Norge Rundt(Innslag nr. 4 | Varighet: 4 min. 18 sek. | Sendt: 27. aug. 1993)
Bevaring av Øvre Verket NRK TV – Norge Rundt(Innslag nr. 8 | Varighet: 3 min. 18 sek. | Sendt: 1982)
Holla Historielag inviterer til kåseri med Bo Lilledal Andersen i Slusevokterboligen på Krøsset mandag 13. april kl.18:00. Kåseriet er en tidsreise mer enn 200 år tilbake i tid, der Telemark skildres slik utenlandske reisende opplevde landskapet og kulturen på 1800‑tallet. Tittelen på foredraget er «Det ville og mystiske Telemark».
Omlasting av bagasje ved Skafså i Tokke. Foto: Anders Beer Wilse (1865–1949) | Kilde: DigitalMuseum
Tidsreisen starter i 1800 med en engelsk kunstner som tegnet norske landskap og byer, og etterlot seg tidlige «øyeblikksbilder» fra Brevik, Porsgrunn og Skien. I 1810 fikk Telemark besøk av den danske geologen Jens Esmark (1763–1839), som feilaktig utropte Rjukanfossen til verdens høyeste fossefall. Det gjorde fossen til en stor turistattraksjon.
Mange år seinere, i 1870, ble den franske militærluftballongen «La Ville d’Orléans» sendt opp fra Paris, men den drev langt ut av kurs og landet i snøen på Lifjell i Seljord – 1.200 km fra utgangspunktet. Dramatikken rundt denne ballongferden vakte på ny interesse for Telemark.
Foredraget inneholder mange spennende tidsbilder fra tida da våre aner levde. Samtidig som turistene strømmet til Telemark, forlot over 44.000 telemarkinger sine hjemsteder for å søke lykken et annet sted. Det tilhører også en del av denne historien.
Kåseriet varer i om lag en time. Arrangementet holdes i Slusevokterboligen (Jernværksvegen 16) på Ulefoss .
Sommeren 1986 var NRKs omreisende sommershow-team på besøk på Vrangfoss. Resultatet ble et timelangt direktesendt underholdningsgprogram i serien «Gla’sommer» med en rekke artister og lokale innslag. Programleder var Halvor Kleppen.
Programmet ble sendt 12. juli 1986 og kan sees på NRK TVs nettsider:
Noen lokale høydepunkter:
Fra 1 min 10 sek: Bernt Solvoll & Union Tribe spiller på kanalbåten «Victoria» med båten fylt av Ulefossinger. Filmklipp fra Michaelshula, Norsjø og Ulefoss sluse. Samtale med sluseformann Kjell Lindalen.
Fra 16 min 58 sek: Samtale med skipper på «Victoria», Johan Rye-Holmboe.
Fra 26 min 10 sek: Samtale med Øystein Dalland og Tor Bjørvik om Kanalens historie og gamle slusegjenstander som vi husker fra Gamlebanken på Ulefoss.
Fra 33 min 17 sek: Flybilder over Holden samt samtale med Gerhard Hedlund som forteller om Jernværket, Holden og Hovedgården.
Fra 46 min 36 sek: Samtale med Birger Bergland ved slusekiosken i Vrangfoss. Birger viser sine malerier fra Kanalen og forteller om slusing.
Fra 57 min 25 sek: Fra Dalen hotell hvor Aage Samuelsen forteller om hotellet.
«Gla’sommer» var en serie underholdningsprogrammer på NRK som dukket opp i ulike former på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. Programmet ble sendt fra ulike steder i 1986-sesongen. I 1992 hadde det fast base i Bergen og het «Gla’sommer i Bergen». Fra 1993 tok det mer faste konseptet «Sommeråpent» over som NRKs flaggskip.
NRK-programmet «Kosekroken» hadde i 1969 et innslag om Ponniklubben i Helgja. Klubben, som ble drevet av gårdbruker Per Helgen, hadde nær 40 barn som medlemmer da NRK-teamet var på besøk.
Medlemmene møttes en gang i uka i kjellerstua på gården til Per. Der lærte de både å stelle og ri ponniene. Det var et særdeles populært tilbud. «Kosekroken»-innslaget, som varer i 10 min., gir et godt innblikk i klubbens aktiviteter.
Dette hyggelige gjensynet med Ponniklubben kan man se på NRK TVs nettsider. Episoden heter «Nå er det sommer». Vi retter en stor takk til Sigmunn Ytterbøe og Aslaug Helgen for hjelp med å identifisere personene i programmet.
Opptakene ble gjort 28.-29. mai 1969. Programmet ble vist på NRK fredag 20. juni 1969. Kommentarene leses av NRKs Ragne Tangen. Fotograf: Peder Cedergren | Lyd: Svein Heli Hansen.
Noen navn fra filmen:
[1] – Fra 0 – 2 min 50 sek
I starten ser vi Inga Kaasen sammen med ponnihoppa og det ukegamle føllet.
Jenta på sykkel er ukjent (2:35).
[2] – Fra 2 min 50 sek til 6 min
Per Helgen lærer barna å sele på ponnien. Vi ser Tina Kirkås, Irene Gjevestad, Gunn Inger Ødegård, Per Strigen, Wenche Langeland (Jensen), Nils Steinar Sundbø og Einar Helgen. En del ukjente barn.
Postmannen er Sture Odd Woldøen (3:40).
Barna som leier hesten ut av stallen er blant flere Irene Gjevestad, Gunn Inger Ødegård samt trolig Tina Kirkås (4:13).
Wenche Langeland klapper hesten og trolig Gunn Inger Ødegård som fester selen (4:26).
Hilda Marie Haraldsen og Nils Steinar Sundbø står sammen med ponnien. Vi ser også Irene Gjevestad (4:30).
[3] – fra 6 min til slutt
Trolig Arne Tråen som legger på sele sammen med Per Helgen. Senere gjør Gunn Inger Ødegård og Irene Gjevestad det samme.
Den minste gutten i sandkassa er Einar Helgen. Simon Helgen i profil (6:35).
Per Strigen med tømmene sammen med Erling Susaas (6:40).
Fra venstre: Monica Juel, Rune Vibeto, Mari Halvorsen, Ivar Fæhn Nilsen, Aud Rui, Øystein Haugen og Gunleik Aspheim (styreleder). Foto: Paul Heisholt
Holla Historielag har fått nytt styre og denne gangen er det tre kvinner med på laget. Valget fant sted onsdag 11. mars på historielagets årsmøte på RIBO, som samla drøyt 50 medlemmer.
Sekretær de siste 3 årene, Bjørn Werner Nilsen, og styremedlem Ole-Martin Gulliksen fratrådte. Inn som nytt styremedlem kom Monica Juel. Gunleik Aspheim ble gjenvalgt som styreleder for en ny periode på 1 år.
Antall medlemmer av styret er i år redusert fra 8 til 7 personer. «Det vil gjøre valgkomitéens oppdrag framover enklere», fastslo valgkomiteens avtroppende leder, Sigmunn Ytterbøe, da han la fram årets innstilling.
Regnskap og årsberetning
Kasserer Rune Vibeto kunne legge fram et særdeles hyggelig regnskap. Gavedrysset på tampen av fjoråret bidro til et godt resultat og sikrer også historielaget i åra framover. Regnskap og budsjett ble godkjent med noen mindre justeringer.
Foto: Reidar Holte
Styreleder Gunleik Aspheim gjennomgikk årsberetningen. Fjorårets store sak var kommunens planer om å selge Slusevokterboligen på det åpne markedet. Etter iherdig innsats fra styret, gikk imidlertid kommunestyrerepresentantene enstemmig inn for å la historielaget overta huset for kr.100.000 – med en klausul om kommunal gjenkjøpsrett.
Nyheten om dette vedtaket utløste et gravdryss på nær kr 300.000. Det dekket kjøp av huset og vil gøre det mulig å gjennomføre diverse vedlikehold av bygget.
I løpet av fjoråret inviterte historielaget til flere godt besøkte kåserier og kinokvelder. Det ble en tur til Oldsaksamlingen i Oslo, Hans Børli-kveld på Stallane og en vandring i kulturminner mellom Skjessmoen og Heisholt.
Nok en gang klarte historielaget å holde Jern- og kanalutstillingen åpen i sommerukene, og for andre år på rad organiserte historielaget svært populære hyggekvelder på RIBO og Nome sjukeheim før jul.
Fra venstre: Gunnar Sanden, Rune Vibeto, Bjørn Werner Nilsen og Paul Heisholt. Foto: Gunleik Aspheim
Æresmedlemmer
Etter årsmøtet ble fire medlemmer hedret med æresmedlemskap av styreleder Gunleik Aspheim, som overrakte diplom og blomster til Gunnar Sanden, Rune Vibeto, Bjørn Werner Nilsen og Paul Heisholt.
Nettsider
Møtet ble avslutta med presentasjon av Edgar Johnsens slektssider. Sidene som ble lansert for bare 14 dager siden, har allerede hatt 2.500 besøk.
Slektsdatabasen til Edgar inneholder nå over 34.000 personer. Her vil svært mange med røtter i Holla kunne finne sine aner.
Et 30-talls personer hadde funnet veien til lanseringa på Spiseret, Øvre Verket onsdag 25. februar. Foto: Gunleik Aspheim
Edgar Johnsens slektssider ble lansert tidligere denne uka og er nå tilgjengelige på nett. Slektstreet inneholder drøyt 33.000 personer, 4.000+ stedsnavn med kartkoordinater og over 70.000 kildehenvisninger.
Ta deg gjerne tid til å lese Edgars velkomsthilsen og spesielt seksjonen Merk deg…. før du tar i bruk nettsidene. Det kan spare deg for en del frustrasjoner. Nedenfor følger en enkel veiledning til nettsidene. Det er også mulig å skrive ut eller laste ned veiledningen.
Holla Historielag avholder årsmøte onsdag 11. mars 2026 kl. 18:00 på RIBO.
Les sakslista og styrets årsberetning. Etter årsmøtet vil det bli servering, underholdning ved Bernt Solvoll, samt presentasjon av nettside-nyheter.
For å delta på årsmøtet må du være medlem av Holla Historielag. Medlemskap kan tegnes ved inngangen. Det koster kr 200 i året. Da får du dessuten Holla-Minner gratis det første året.
Saksliste
Godkjenning av saksliste og innkalling
Valg av to personer til å skrive under årsmøteprotokollen
Regnskap
Fastsetting av medl.kontingenter. Styrets forslag: Uendret. (Enkeltmedl. 200kr., 300kr. for familiemedlemskap.)
Holla Historielag inviterer til presentasjon av et helt nytt, lokalt slektstre med over 33 000 personer – de aller fleste av dem fra Holla, Lunde, Solum og Drangedal. Lanseringen finner sted på Spiseriet, Øvre Verket onsdag 25. februar kl.18:00 .
Bak dette prosjektet står Edgar Johnsen, som har forsket på egen og andres slekt over mange tiår. Resultatet er blitt ett stort samlet slektstre, som nå gjøres åpent tilgjengelig på nett. Her vil mange med røtter i Holla kunne finne sine aner og kanskje også en og annen slektsforbindelse de ikke kjente til.
Edgar vil fortsette å bygge ut treet, men som besøkende vil man kunne foreslå endringer eller tilføyelser. Sjekk ut Edgar Johnsens slektssider etter lanseringen.
Edgar har gjort seg flid med å oppgi kilder, slik at opplysningene kan ettergås av andre. Han har dessuten inkludert kartkoordinater på alle stedsnavn. Dermed er det mulig å presentere sentrale hendelser i hver persons livsløp på et kart.
På dette nye nettstedet kan man lage ane- og etterkommer-diagrammer ved hjelp av noen få tastetrykk. I tillegg finnes det en slektskapskalkulator, som gjør det enkelt å beregne slektskapet mellom to personer i treet. Alt dette og mer vil bli presentert under lanseringen.
Arrangementet er åpent for alle.
Holla Historielag byr på gratis kaffe og vafler.
I fjor høst holdt Per Bernt Tufte et veldig godt besøkt kåseri om Søve – i samarbeid med Irene Ingvaldsen. Her bringer vi opptak fra kåseriet. RIBO var fylt med tilhørere denne minnerike høstkvelden 3. september 2025.
Temaet for kåseriet var «Historisk på Søves grunn – trekk fra gårdshistorien og skolens første 100 år, samt om drift av bibliotek, sykehus og bergverk.» Det var delt inn i to bolker: «Søvesamfunnet» og «På Søves grunn».
Del 1: Søvesamfunnet
Vi får blant annet høre om etableringen av landbruksskolen i 1893 og husmorskolen i år 1900. Om rektorer, bestyrere, elever og andre ansatte samt Søve som møtested.
Vi får orientering om Søves bygninger, om stevner og kurs samt elevenes fritidsaktiviteter som skihopp i Eika bakken og Søvesprøytane og om fotballaget «Snill hest».
Av ansatte med lang og tro tjeneste nevnes blant flere Tollef Olsen Søve (stallkar og birøkter i perioden 1899-1949), Albert Halvorsen (arbeider i perioden 1915-1929), Klara Olsen (renholder i perioden 1919-1960), Anna Ødegården Dyrnes (arbeider i perioden 1927-1951) og John Olsen Lindgren (håndverkslærer/finsmed i perioden 1896-1921).
Varighet: 65 min. 8 sek.
Del 2: På Søves grunn
Per Bernt redegjør for gårdens historie, eiere, ansatte og driften. Om biblioteket og etableringen av sykehuset i 1942. Vi ser bilder og hører om Søves husmannsplasser; Torsnes, Søvestrand, Tangen, Kloppa, Stua (Bakken) og 3 Kåsa-plasser samt boligfeltene; Vesthagen, Kanada og Bakkehavna.
Vi får se mange bilder og orientering om AS Norsk Bergverks drift av Søve gruver i perioden 1953-1965. Blant mye annet får vi også se bilder fra avdukingen av minnestein for eidsvollsmannen Enevold S. B. Høyum 17.mai 1958. Høyum var eier av Søve fra 1810 til sin død i 1830 og bygde kornmagasin (kornbank) i 1820 som ble grunnfondet til etableringen av Holla sparebank i 1877.
Varighet: 74 min. 39 sek.
Samlet varighet: 2 t 19 min 47 sek
Videograf: Gunnar Sanden
Videoredigering: Bernt Solvoll
Arbeidet med å klargjøre arkivet etter Ulefos Jernværk er inne i sluttfasen. Går alt etter planen vil materialet bli overført til Kongsberg før påske, forteller Ingrid Nøstberg som er teamansvarlig for Næringslivsarkivet ved Vestfoldarkivet.
Organsiering av arkivet i mapper. Foto: Inger-Lise Krekling
I et drøyt år har Vestfoldarkivet jobbet for fullt med å muggsanere, registrere og katalogisere materialet fra Ulefos Jernværk. Seks personer har vært i aktivitet. Materialet ble opprinnelig målt til 138 hyllemeter, men det viste seg etter hvert at det var nærmere 200 – fordi det lå dobbelt i en del av hyllene.
Ifølge Nøstberg er dette det mest omfattende materialet Vestfoldarkivet noen gang har jobbet med. Fortsatt gjenstår det de kaller «finordning», utarbeiding av lister og etiketter m.m., samt noe juridisk arbeid. Men snart er de klare til å overlevere dette til Nasjonalarkivet avd. Kongsberg (tidl. Statsarkivet i Kongsberg).
En gullgruve for forskere
I en 6-siders artikkel i Vestfoldarkivets fagtidsskrift Arkivert beskrives materialet som «en gullgruve for forskere og andre som ønsker å fordype seg i jernverkshistorien på Ulefoss eller finne slektninger som har arbeidet der».
Vestfoldarkivet har allerede fått mange henvendelser fra forskere og andre som er interessert i å dypdykke i dette jernverksarkivet. Men det er først når det er på plass i Kongsberg at det vil bli tilgjengelig for publikum.
Innkomne brev ble pakket kronologisk, og sammen med kopibøkene dokumenterer disse driften gjennom vel 100 år. Foto: Inger-Lise Krekling
Mer enn jern- og støperi
Arkivet spenner over perioden fra om lag 1750 til 2002, men hovedtyngden er fra den gang Cappelen-familien overtok jernverket i 1835 og fram til 1950. Det omhandler ikke bare jern- og støperivirksomheten. Her finnes det også informasjon om tresliperi, sagbruk, gårds- og skogsdrift, gruvedrift, kraftverk m.m.
Ifølge Nøstberg er mange av arkivseriene så å si komplette. Men dessverre er det et mindre parti som er så vannskadet at det anses som ødelagt. Sidene i protokollene lar seg ganske enkelt ikke åpne.
Arkivmaterialet fra de første driftsårene ved Holden Værk befinner seg allerede i Nasjonalarkivet avd. Kongsberg. Oversikten over Holden Værk-arkivet kan man finne i Arkivportalen.
Fra Koh-I-Noor til Sandefjord
Arkivet etter Ulefos Jernværk ble hentet ut fra Koh-I-Noor i november 2024 etter at Sparebankstiftelsen generøst hadde bevilget drøyt 1,3 millioner kroner. Beløpet har gått til å dekke arbeidet med å flytte, sanere og katalogisere materialet.
Holla Historielag bidro med søknaden til Sparebankstiftelsen og deltok dessuten i dugnadsarbeidet med å hente ut alle kassene fra Koh-I-Noor. Hele 32 paller med til sammen 246 flyttekasser ble stablet inn i lastebilen til Ole Tom Stoa, som avleverte dem trygt til Vestfoldarkivet i Sandefjord.
I tillegg får man et interessant innblikk i hele arkivprosessen og arbeidet som må til for å gjøre et slikt omfattende materiale tilgjengelig for publikum.
Denne artikkelen ble publisert i 2025-utgaven av Vestfoldarkivets fagtidsskrift «Arkivert». Den presenteres her i sin helhet med tillatelse fra Vestfoldarkivet.
Gjesteboka viser at Stallane nå er besøkt hele året, også helt innunder jul.
Formiddag 12.januar 2026 på Stallane.
Det er vinter! Harald meldte søndag om minus 20° på Herregårdsveien. Da er det kaldt i Nukedal også, men lørdag formiddag var det strålende vær, stille og fint innover til Stallane. Nukebekken kunne høres under snø og is bare som en minnelse. Ikke var det snø nok til å våge besteskia heller, men nå er den kommet.
Gjesteboka fortalte meg at Stallane nå er besøkt hele året, også helt innunder jul. Det er tydelig at mange setter pris på å ha denne koia som et hyggelig turmål både sommer og vinter. Det var også folk som hadde overnatta der og gjerne skulle gjenta det. Akkurat vinterstid krever det antakelig at en ikke er pysete når det gjelder mus, som godt kan finne på å varme seg på et ansiktet om natta, men du våkner nok, så farlig er det ikke. I det hele tatt er mus og muselort uunngåelig både høst og vinter, så det får en bare være forberedt på. Muselort i maten bør en unngå, men det greier de fleste.
I går kom altså første notat i gjesteboka dette året. Så lenge det er lite snø, er det enkelt å komme inn så lenge du ikke er altfor XXL. Døra lar seg åpne greit, men ikke på fullt gap på grunn av tælehiv som har løfta tramsteinen. Skuffe henger på veggen, så en skal kunne komme inn når snøen kommer også.
Vi har oppgradert artikkelregisteret til Holla-Minner, slik at det er enklere å hente fram HM-artiklene i Nettbiblioteket. Ett enkelt tastetrykk er alt som kreves for å lese de eldre HM-artiklene – dvs. alle artikler fra og med den første utgaven i 1986 til og med Holla-Minner 2015.
Søk deg fram til ønsket artikkel og klikk deretter på artikkelens tittel. Det tar deg direkte til den aktuelle artikkelen i Nettbiblioteket (Nasjonalbibliotekets digitale samlinger).
NB!
For å lese de nyeste utgavene av Holla-Minner, dvs. de siste 10 årgangene f.o.m. HM-2016 t.o.m HM-2025, kreves det at man søker om utvida tilgang til Nettbiblioteket.
Gavene fortsetter å strømme inn til Holla Historielag. Nå er totalsummen kommet opp i kr 193.000 siden lille julaften.
I løpet av de siste par dagene har laget mottatt et enkeltbidrag på kr 100.000, en annet på kr 10.000 og en rekke mindre beløp via vipps på tilsammen kr 3.000.
Dette lover utrolig godt for historielagets arbeid i årene framover. Det er litt av en vitamininnsprøytning ved inngangen til det nye året. Styreleder Gunleik Aspheim retter en stor takk til giverne for deres storslåtte generøsitet.
Først publisert: 23.11.2025 kl. 18:35 | Oppdatert: 23.11.2025 kl. 23:45
I løpet av noen få timer på lille julaften mottok Holla Historielag to gaver på tilsammen kr 80.000. Historielaget sender en stor, varm takk til giverne for disse generøse gavene. Begge givere ønsker å være anonyme.
Gavene kommer veldig godt med i forbindelse med det forestående kjøpet av Slusevokterboligen på Krøsset, påpeker styreleder Gunleik Aspheim. Han har vært i kontakt med giverne og takket så mye på vegne av styret og hele laget.
Dette kommer nøyaktig en uke etter at Nome kommunestyre vedtok å selge Slusevokterboligen til Holla Historielag for kr 100.000 pluss omkostninger. Slik lyder det enstemmige vedtaket:
For å sikre kulturhistoriske verdien av Sluseboligen, mener Nome kommune at dagens leietager ivaretar dette best. Derfor tilbyr Nome kommune Holla historielag å kjøpe Sluseboligen for 100 000,- pluss omkostninger. Ved salget inngås en gjenkjøpsavtale mellom Nome kommune og Holla historielag. Dersom Holla historielag ønsker å selge eller på annen måte ikke ønsker eller kan ivareta den historiske verdien av bygningen, har Nome kommune fortrinnsrett til kjøp. Gjenkjøp skjer da til samme beløp som kjøpesummen på 100 000,-, justert i samsvar med utviklingen av konsumprisindeksen.
– Disse pengegavene kombinert med kommunestyrets vedtak er en enorm oppmuntring og inspirasjon for historielaget, understreker Aspheim og framhever at begrunnelsen og det faktum at vedtaket var enstemmig gjør det ekstra motiverende.
Holla Historielag inviterer pensjonister med sine barnebarn og oldebarn til gratis visning av den nye animasjonsfilmen «Flåklypa – Fra Paris til pyramidene» på Nome kino tirsdag 30. desember 2025 kl. 18:00. Filmen varer i 1 t. og 22 min.
Ordføreren i Flåklypa bannlyser Reodor, Solan og Ludvig fra bygda etter en episode med en topptrimmet gressklipper der Solan går helt over styr. For å få komme hjem igjen må trioen vinne det spektakulære rallyet fra Paris over Alpene til pyramidene i Egypt med Reodors spesialbygde racerbil «Il Tempo Gigante».
Den nye filmen markerer 50-årsjubileet for publikumsuksessen «Flåklypa Grand Prix», som er den mest sette norske filmen gjennom tidene.
Dette arrangementet er gjort mulig gjennom en gave fra Sparebankstiftelsen Nome. Visningen var opprinnelig planlagt til 8. januar 2026, men pga. nedleggelsen av Nome kino fra nyttår, er den framskyndet.
NB!
Det kreves ikke medlemskap i historielaget for å delta på denne gratis framvisningen, men laget tar gjerne imot flere medlemmer.
Slusevokterboligen på Krøsset, 14 mars 2023. Foto: Paul Heisholt
I løpet av noen få timer på lille julaften mottok Holla Historielag to gaver på tilsammen kr 80.000. Historielaget sender en stor, varm takk til giverne for disse generøse gavene. Begge givere ønsker å være anonyme.
Gavene kommer veldig godt med i forbindelse med det forestående kjøpet av Slusevokterboligen på Krøsset, påpeker styreleder Gunleik Aspheim. Han har vært i kontakt med giverne og takket så mye på vegne av styret og hele laget.
Dette kommer nøyaktig en uke etter at Nome kommunestyre vedtok å selge Slusevokterboligen til Holla Historielag for kr 100.000 pluss omkostninger. Slik lyder det enstemmige vedtaket:
For å sikre kulturhistoriske verdien av Sluseboligen, mener Nome kommune at dagens leietager ivaretar dette best. Derfor tilbyr Nome kommune Holla historielag å kjøpe Sluseboligen for 100 000,- pluss omkostninger. Ved salget inngås en gjenkjøpsavtale mellom Nome kommune og Holla historielag. Dersom Holla historielag ønsker å selge eller på annen måte ikke ønsker eller kan ivareta den historiske verdien av bygningen, har Nome kommune fortrinnsrett til kjøp. Gjenkjøp skjer da til samme beløp som kjøpesummen på 100 000,-, justert i samsvar med utviklingen av konsumprisindeksen.
– Disse pengegavene kombinert med kommunestyrets vedtak er en enorm oppmuntring og inspirasjon for historielaget, understreker Aspheim og framhever at begrunnelsen og det faktum at vedtaket var enstemmig gjør det ekstra motiverende.
Holla Historielag ønsker alle medlemmer og andre historieinteresserte en riktig God Jul og et Godt Nyttår med et bilde av emigrantskipet «Salvator». Bildet er valgt for å markere at jubileumsåret for den organiserte norske utvandringa til Nord-Amerika går mot slutten.
Den 97 fot lange barken «Salvator» ble bygd i 1839 og satt i direktefart mellom Porsgrunn og New York. Eier var skipsreder og handelsmann Jacob Kruuse Müller (1799–1875) fra Porsgrunn. Kilde: Holla Historielags bildearkiv.
Denne barken ble brukt til organiserte emigrantreiser fra Telemark til New York i første halvdel av 1840‑årene og var særlig knytta til utvandring fra Gjerpen og Holla. I 1844 seilte «Salvator» ut fra Porsgrunn 2. mai og ankom New York 5. juli etter en overfart som varte i 64 dager. Om bord var det 151 passasjerer, hvorav nær 40 prosent var fra Holla. 1844 kom til å bli et av toppårene for Holla-emigrasjonen.
Familien Skibsnæs
Blant passasjerene på «Salvator» finner vi 12 år gamle Jens Andersen Skibsnæs (1832–1901), som reiste sammen med foreldrene og fire søsken. Jens slo seg seinere opp som skribent, redaktør, politiker og industrigrunnlegger under navnet John A. Johnson. I 1993 ble han hedret med en minnetavle som ble satt opp inne i det daværende Fylkesbiblioteket på Ulefoss.
Ombord var også lillebroren Ole Andersen Skibsnæs (1838–1886) som bare var 6 år gammel. Da borgerkrigen mellom nord- og sørstatene brøt ut i 1861, vervet han seg som 23-åring. Ole, som også tok etternavnet Johnson, steg raskt i gradene og ble sjef for det skandinaviske regimentet «15. Wisconsin». Han klarte å rømme fra fangenskap i dødsleiren Andersonville og omtales som en av heltene i borgerkrigen. Les mer om Ole i Holla-Minner 1998, side 44.
Til Amerika med passasjerer og jernstenger
Nedenfor er annonsen som passasjerene på «Salvator» trolig besvarte for å komme med på reisen i mai 1844. Annonsen tyder på at prisene varierte, men for en voksen person kunne den ligge på 25-30 spesidaler uten kost under overfarten. Det var mye for en tjenestedreng, som kanskje bare hadde en årslønn på 10-18 spesidaler.
Annonse for Amerika-reise med Salvator i april/mai 1844. Skiensposten, fredag 13. okt. 1843 – side 4. Kilde: Nettbiblioteket.
Annonseteksten transkribert:
Skibsleilighed til America.
Capitain JOHAN GASMANN førende det solide og veludrustede Skib «Salvator,» der tilbagelagde Reisen herfra til New York i 46 Dage og med hvis Behandling Alle de afreiste Passagerer fandt sig særdeles tilfreds, har den Bestemmelse efter fuldendt Reise, atter at afgaae til New York et Partie Stangiern, medtagende Passagerer.
For Passagerernes Beqvemmelighed vil blive sørget som sidst paa den bedste Maade; ligesom at særskilte Kahytter for Familier vil kunne faaes efter nærmere Overeenskomst – samt De af Passagererne, der maatte ønske det, tillige Kost ombord paa Reisen, Alt paa billigste Betingelser.
Indskrivning og nærmere Aftale, kan skee med Hr. Capitain, Ridder M. Rye i Bøe herred og Jacob Müller, i Porsgrund
Porsgrund, i October 1843.
Emigrantene fra Holla Nils Buverud (1945–2022) la ned en enestående innsats for å kartlegge utvandringa fra Holla. Dessverre forsvant en del av hans arbeid da Nome Kirkelige Fellesråd avvikla nettstedet holla.no i 2024, deriblant Buveruds omfattende oversikt over de som emigrerte mellom 1842 og 1949.
Heldigvis klarte utrettelige Gard «Dutte» Strøm (1950–) å få fatt i en kopi av Buveruds emigrantliste. Den har han lagt ut på nettstedet Gamle Holla. Du finner den under Kilder | Emigranter fra Holla – Nils Buverud. Lista inneholder drøyt 1.750 navn og er søkbar – det er bare å følge Duttes søketips.
Emigrantprotokoller og amerikabrev
I anledning 200-årsjubiléet har Arkivverket oppgradert de søkbare emigrantprotokollene (1867–1930) på Digitalarkivet og utvidet dem med ytterligere 35 nye årganger (1930–1965). Les mer om emigrantprotokollene.
Arkivverket har en samling med amerikabrev på over 17.000 brevsider – en blanding av håndskrevne og maskinskrevne brev. De har vært tilgjengelige på Digitalarkivet i flere år. Men i forbindelse med jubileumsåret er brevene maskinlest, slik at de nå er blitt søkbare. Les mer om amerikabrevene.
Fra 01.01.2026 skifter Arkivverket navn til Nasjonalarkivet, samtidig som den nye arkivloven trer i kraft.
Hør Astrid Roheim (1907–1993) fortelle om sin oppvekst og om livet på Lanna – med særlig vekt på tiden før 1930. Holla Historielag har fått fatt i et lydkassett-opptak der Astrid blir intervjuet av Kari Baksås i drøyt 45 minutter.
