Gunleik Aspheim ny leder i historielaget


Holla Historielag har omsider fått ny leder. På mandagens årsmøte på RIBO ble Gunleik Aspheim valgt ved akklamasjon – i tråd med valgkomiteéns innstilling.

For øvrig ble Rune Vibeto og Ivar Fæhn Nilsen gjenvalgt – begge for to nye år, mens Ole Martin Gulliksen går inn som styremedlem etter Svanaug Grini. Alle tre ble valgt ved akklamasjon. Svanaug gir seg etter hele 8 år i styret, det første året som varamedlem. De øvrige medlemmene av styret var ikke på valg. Se hele styresammensetningen.

Årsberetningen ble presentert av sekretær Bjørn Werner Nilsen og godkjent uten endringer. Her kan du lese hele årsberetningen.

Kasserer Rune Vibeto loset årsmøtet gjennom regnskap og budsjett. Det ble vedtatt å øke prisen på Holla-Minner fra kr 195,- til kr 225,-. Det skyldes blant annet at trykkeutgiftene på årboka har gått opp en god del.

Årsmøtet godkjente styrets forslag til endring i historielagets vedtekter §6. Tidligere sto det at Holla Historielag «skal» stå tilsluttet Landslaget for Lokalhistorie. Det er nå endra til «kan» stå tilsluttet, hvilket åpner for at historielaget kan si opp medlemskapet. Sjekk de oppdaterte vedtektene.

Erling Susaas redegjorde for medlemsutviklinga de seinere årene. I fjor høst passerte Holla Historielaget 500 betalende medlemmer for aller første gang etter rekordhøy rekruttering av over 100 nye medlemmer i 2023.

Årsmøtet ble avslutta med pizza, kaker og kaffe – etterfulgt av en bildekavalkade med foto fra historielagets mange aktiviteter det siste året. Bjørn Werner Nilsen sto for presentasjonen.

Årsmøte 11. mars

Steinferja
Det skal avholdes årsmøte i Holla Historielag mandag 11. mars 2024 kl.18:00 på RIBO.

Etter gjennomgangen av de vanlige årsmøtesakene, vil det bli servert pizza, kaker og kaffe. Bjørn Werner Nilsen vil lose forsamlingen gjennom fjorårets aktiviteter og begivenheter ved hjelp av en bildekavalkade.

Se saksliste og detaljert program for årmøtet.

Velkommen til en hyggelig kveld!

Flere bilder fra Eidshaug/Eidsfoss

Nok et knippe bilder fra Eidshaug/Eidsfoss for 100 år siden er lagt til i fotoalbumet «Gamle Holla-bilder».

Familien Hagen bodde på Eidshaug fra 1917. Her var 45 mål dyrka mark og familien hadde kuer, høns og griser. Takk til Odd Kindberg som har sendt oss bildene. Fotografen er Minda Sneltvedt.

På et par av bildene ser vi den legendariske trillebårra som ga Ulefoss kallenavnet «Trillebørbyen».

NB!
Det mangler navn på noen personer på bildene. Kanskje kan våre lesere hjelpe oss med dette. Legg gjerne inn en kommentar på bildene.

Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
 

Les mer om Trillebørbyen (Trillebårbyen)
 
Se også tidligere innlegg om Eidshaug for 100 år siden

Helgdagskväll i timmerkojan

Det er få som finner på eller som kan tenke seg å stampe i løssnø eller gå på ski inn til Stallane for å prate Dan Andersson og høre på 78-plater på grammofon en vinterkveld. Vi var bare sju, men for en kveld! Stallane er ikke noe storstue, og den slags påfunn er for spesielt interesserte.

Alt behøver ikke å være for alle, men Stallane er for alle, og Stallene blir nå brukt både sommer og vinter etter at Holla Historielag restaurerte koja i 2019. En vinterkveld der inne med fyr i ommen i godt lag, det er en opplevelse som er verd umaken med å komme dit. Turlaget hadde nå sørga for god snøskuterløype helt inn, og vei og parkering var nydelig brøyta. Nukedal innover er et eventyr.

Stallane er nå et rom som blir brukt og som skal brukas. Her er rom for tanker og samtaler som det ellers knapt er rom for i denne verden. Denne kvelden hadde Kristian Hanto og Gunleik Aspheim begge med seg Dan Andersson-dikt. Bjørn hadde med seg grammofonen og den første grammofoninnspillingen av Dan Anderssons vise «Helgdagskväll i timmerkojan», fra 1939.

Du kan høre på innspillingen på lydsporet her – framført av Sven-Olof Sandberg med Håkan v. Eichwalds orkester!

Opptaket ble gjort 20. jan. 2024.
Varighet: 2 min. 39 sek.
Videograf: Anders Aspheim


Det var kaldt, og det var lange uker borte fra familien for skogsarbeiderane vinterstid på tidlig 1900-tall. Det var kaldt nå også. Vi var glad for å kunne slippe å være natta over.

Dan Andersson er verdt å bli kjent med. Han hadde tidlig prøvd både tømmerfløting og kôlminebrenning og visste hva fattigdom var. Dikta hans står steinstøtt som kulturminner fra ei tid som heldigvis er over hos oss.

Takk for en kveld jeg lenge skal huske, og spesiell takk til Kristian og Gunleik, som inspirerte til å bli mer kjent med diktningen til denne sliternes talsmann hos broderfolket.

Bilder fra hyggekvelden på Stallane lørdag 20. januar 2024
  • Stallane i vinterskrud 19. januar 2024
Foto: Anders Aspheim, Jane S. Hjelseth og Bjørn Werner Nilsen.

Foredrag om Stenstadsteinen

Stenstadsteinen
Foto: Knut Helkås Dahl

Holla Historielag inviterer til foredrag om Stenstadfunnet og andre kvinnegraver i Norsjøbygdene i folkevandringstiden (år 400-550 e.Kr.). Arrangementet finner sted på RIBO torsdag 8. februar kl.19:00.

Da fogden Samuel Thornson 10. nov. 1781 sendte en innberetning om funnet av runesteinen skrev han følgende:


Udi en Høi (haug) paa garden Steenstads Jorde i Holden Præstegield som nogle Fattige Folch udgravede afvigte Høstes Blev forefunden følgende
1 ungefehr 2de alh: (alen?) Nede i høien (haugen) en stor rund Steen som er af en haard Materie, hvorpaa disse gamle bokstaver findes udskaarede.
Stenstadstein-inskripsjon

Professor emerita Elna Siv Kristoffersen, Universitetet i Stavanger, vil foredra om den unike kvinnegraven ved Stenstad i Holla som ble funnet i 1781. Innholdet i graven og runesteinen ble sendt til København, hvor det befinner seg i dag.

Foredraget vil ta utgangspunkt i den unike graven fra Stenstad, Holla i Nome. Funnet er grundig behandlet i Sigvald Undsets bok fra 1878 om norske oldsaker i fremmede museer, senere også av Jens Storm Munch (1965) og i en artikkel om funnet i tidsskriftet Viking av Eldrid Straume fra 2002. I Straumes artikkel presenteres blant annet alle funnene i graven på Stenstad med bilder.

Trespann med bronsebeslag
Trespann med bronsebeslag
Foto: Nasjonalmuseet i København

Nydamstil
Graven ble funnet i et kammer bygget av heller under en haug. Over graven lå det en stor kampestein i hvit kvartsitt med runeinnskrift, trolig stein fra Lifjellmassivet. I graven lå en gjenstand av forgylt sølv i Nydamstil – beltebeslag eller hektespenne, som kan være produsert i de romerske verkstedene på Kontinentet. Gjenstander dekorert i Nydamstil finnes også fra andre graver i Telemark, fra Seljord og Bø.

Gjenstander fra funnet er ellers en korsformet spenne, et trespann med bronsebeslag (finnes ofte finnes i de rike gravene fra Telemark), tre leirkar – ett med et glasskår i bunnen.

Tapte gjenstander
Fragmenter av et fjerde leirkar og et vevsverd, en gullring og 4 stein/glassperler forsvant trolig da funnet i 1844-45 ble overført fra Kunstkammeret til Nasjonalmuseet i Danmark. Var det et vevsverd var slike ofte til stede i rike kvinnegraver og viser at tekstilhåndverket hadde en særlig høy kvalitet i folkevandringstiden.

Ininga/Iginga
Runeinnskriften støtter antakelsen om at dette har vært en kvinnegrav. Innskriften har vært tolket på flere måter: Ininga/Igingas stein eller Ininga/Iginga på Hæla eier (antakelig graven), med den første tolkningen som den mest sannsynlige. Og her har vi faktisk navnet på en av disse mektige kvinneskikkelsene som vi aner bak flere av periodens gravfunn. I dag står runesteinen fra Stenstad på Julianehaug ved Gyldepris slott på Sjælland.

Stenstadfunnet og gjenstandene herfra vil i foredraget bli sett i sammenheng med graver i nærområdet som en kvinnegrav fra Lunde gård og de rike kvinnegravene i Skiensområdet, representert ved graven fra Sjøtvedt i Solum.

Elna Siv Kristoffersen (1955–) er professor emerita ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger. Hun har doktorgrad fra Universitetet i Bergen og har undervist her og ved Universitetet i Oslo.

Sentrale tema i hennes forskning er folkevandringstidens kvinnegraver samt gjenstandsmateriale som relieffspenner og dyrestil, keramikk og tekstilredskaper gjennom perspektiver som tar opp kronologi samt aspekter ved identitet og håndverk.

Lunde-funnet
Funnet fra Lunde er en flott kvinnegrav som ble funnet i et stort gravkammer av stein, med fire korsformete spenner, hekter av sølv og en praktfull perleoppsetning med perler i glass og samt seks leirkar og et spinnehjul. Hun har også fått med seg en kniv og et vevsverd. Det er dessuten nevnt et dekorert stykke sølvblikk som kan komme fra en større sølvspenne av en type som er funnet i rike kvinnegraver i Espedalen i Gjerpen og Foldvik i Brunlanes.

Avslutningsvis vil Stenstadgraven bli relatert til folkevandringstidssamfunnet i Nordsjøbygdene, der også bygdeborgene i Holla og kontakten utad mot Skiensområdet, Brunlanes og verden utenfor vil bli tatt opp.

Nytt funn
På Stenstadgården var det enda en gravhaug som først ble gravd ut i år 2000. Trolig en kvinnegrav da det ble funnet smykker der, er det fortalt. Steinhella som dekket inngangen til graven oppbevares på Stenstad. Kanskje får vi også høre om dette funnet?

Les mer om Stenstadsteinen:

  • Igingas stein på Stenstad ved Arne Johan Gjermundsen i Holla-Minner 1999, side 74
  • Igingas stein på Stenstad – en aksjon for tilbakeføring ved Knut Helkås Dahl i Holla-Minner 2023, side 61
  • Innberetning om funnet i Per Bernt Tuftes bok «Det hendte i Holla», side 111
  • Holla I (1975) ved Simon Ytterbø. Holla I, side 16

«Helgdagskväll i timmerkojan» på Stallane


Bjørn Werner Nilsen fyrer opp Stallane og ikkje minst sveivegrammofonen sin lørdag 20. januar kl.18:00–19:30. På Stallane vil du denne kvelden få høre Dan Andersson m.m. med typisk sveivegrammofon lyd.

Veien er brøyta til Tvaratjenn. Derfra er det scooterspor og tråkk etter alle som har gått der. Sikkert ok å gå på ski innover, men det er ikke skiløype opptråkka. Det er brøyta parkering for noen biler både ved Kølabånn og nede ved Tvaratjenn.

NB! Vi må ha påmelding pga. begrensa plass. Påmelding sendes pr. sms til 481 96 595 (Bjørn).

Se mer info om arrangementet.


Hør disse sangene om Stallane:

Eidshaug for 100 år siden

Et knippe bilder fra Eidshaug for 100 år siden er lagt til i fotoalbumet «Gamle Holla-bilder».

Eidshaug ligger ved veislutt på Skaravegen mellom Eidsfoss og Vrangfoss. Her bodde Halvor Halvorsen Hagen (født 1884 i Kviteseid), kona Gunhild (født 1880 i Lunde) sammen med 7 barn født mellom 1910 og 1920.

Familien flyttet hit fra Heisholtevja ved Lanna omkring 1917. Slektsnavnet Hagen har de fra Heisholtevja da tomta de bodde på ble kalt Hagen. Carl Lithell drev senere garveri på tomta. De flytta til Eidshaug fordi Halvor Hagen hadde fått jobb som maskinvakt på kraftstasjonen ved Eidsfoss sluse.

Bildene er en gave til historielaget fra Odd Kindberg. Gunhild, som var gift med Halvor, var tante til Odds bestemor Minda Sneltvedt som er fotografen.

Dersom du har flere opplysninger om bildene, kan du gjerne legge på en kommentar på det enkelte bildet.
Nedenfor ser du de 6 bildene.


Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
 



Hør også taleopptak med Harry Hagen (1910–1998) der han forteller om oppveksten på Eidshaug.
Se nyere innlegg med flere bilder fra Eidshaug/Eidsfoss

Samtale med Ingeborg «Imma» Kåsa

Tveitan gård
Tveitan gård (fra «Norske Gardsbruk»)

Holla Historielag har digitalisert et lengre intervju med Ingeborg «Imma» Kåsa (1894–1980) fra 1979. Imma ble født på Tveitan (Tveitankroken) i Lunde og bodde i Kåsa (Eidsbygda) fra 1913.

I intervjuet forteller 83-åringen blant annet om oppvekst, skolegang på Funnemark skule og om steder langs Vrangfossvegen mellom Vrangfoss og Lunde.

Intervjuere er Arne Johan Gjermundsen og Per Harald Hermansen. Opptaket ble gjort da Imma var 83 år gammel og var bosatt på Odden på Lanna.

Bok-kafé: presentasjon av Holla-Minner 2023

Lørdag 11. november kl. 12-14 blir det bok-kafé i Slusevokterboligen på Krøsset med presentasjon av Holla-Minner 2023, samt bildeframvisning fra årets arrangementer i regi av historielaget. Det blir også salg og utlevering av årets Holla-Minner og salg av andre bøker.

Årets Holla-Minner er på hele 240 sider og inneholder 24 lokalhistoriske artikler. Blant artiklene finner du Arvid Høgvolls foredrag om Holla-historien, som trakk to fulle hus på Spiseriet på Øvre Verket.

Holla-Minner 2023 er den 37. årboka i rekken.

Bok-kaféen er åpen for alle. Hjertelig velkommen til en trivelig lørdags ettermiddag.

Les mer om Holla-Minner 2023

Dragkampen om Øvre Verket

Drøyt 40 år er gått siden fredningen av Øvre Verket. I den anledning har Holla Historielag invitert tidligere miljøvernminister Wenche Frogn Sellæg (H) på besøk til Ulefoss den 1. november.

Etter omvisning på Øvre Verket og en rundtur til en del andre severdigheter i Nome, venter en middag på Spiseriet. Der vil hun møte en rekke personer som hadde en sentral rolle i prosessen som førte fram til fredningen av Øvre Verket i 1982, samt andre som har vært viktige for det som Øvre Verket er blitt til i dag.


Wenche Frogn Sellæg (1937–) har en solid karriere bak seg som Høyre-politiker, overlege og foredragsholder. Hun var miljøvernminister i Kåre Willochs regjering fra 1981 til 1983 – den gang Øvre Verkets skjebne ble avgjort.

I 1985 utnevnte Willoch henne til justisminister. Fire år seinere ble hun sosialminister i Jan P. Syses regjering.

Hun representerte Nord-Trøndelag på Stortinget i to perioder (1985–1993) og var dessuten 1. nestleder i Høyre 1988–1990.

Sellæg er utdannet lege og har blant mye annet tjent som misjonslege for Santalmisjonen i Bhutan. Etter at hun trakk seg fra Stortinget, arbeidet hun som overlege ved Namdal Sykehus fram til 2002.

Hun gikk av med alderspensjon i 2007, men har fortsatt med verv i ulike foreninger og dessuten vært en aktiv foredragdsholder.

Kilder:
Store Norske Leksikon, Wikipedia

Fredningshistorien fram i lyset
Historien har bleikna med årene. Mens det fremdeles bodde folk på Øvre Verket var det veldig ulike tanker om området. Noen så på husa som bare gammalt skrot. For noen var de bare minner om armod og elendighet, mens de fleste hadde gode minner om barndom og liv der.

Tilflyttere så arbeidertunet fra utsida, som et sjarmerende og spesielt Ulefoss-fenomen. Historisk interesserte så det særegne og bevaringsverdige. Cappelen så det som en naturlig og god mulighet for utbygging av sagbruket sitt.

Øvre Verket anno 2022 – 40 år etter fredningen

Da planene om å rive hele Øvre Verket kom for dagen, kom derfor sterke motstridende meninger også fram i lyset. Det utkrystalliserte seg en veldig betent stemning i bygda. Cappelen hevda at det var nødvendig å utvide sagbruket og at noen annen lokalitet var uaktuelt.

Folk frykta på den ene sida for å miste arbeidsplasser og på den andre sida for å miste den velbevarte, særprega arbeiderboligkulturen som var her. For veldig mange på Ulefoss sto jo Øvre Verket som en slags bærer av Ulefoss-samfunnets sosiale sjel.

Fra steile fronter til kompromiss
De politiske prosessene som gikk forut for fredningen skapte steile fronter og vanskelige samarbeidsforhold. Den siste behandlingen i kommunestyret endte med vedtak om ikke-fredning, men bare ved ordførerens dobbeltstemme. Da dette resultatet blei kjent i departementet, tok Riksantikvaren initiativ til å få nedsatt ei arbeidsgruppe med representanter for Cappelen, Nome kommune, Riksantikvar og departement, og det blei framforhandla en omforent løsning.

Punktum for saken blei satt av daværende statråd i Miljøverndepartementet, Wenche Frogn Sellæg, høyrestatsråd i Willochs første regjering, som slo fast at størstedelen av Øvre Verket skulle fredes, mot sterke stemmer fra politikere lokalt.

Spennende historie, avslutta av en politiker med integritet! Historien får vi på Øvre Verket 1. november!

Et knippe avisoppslag fra striden om Øvre Verket fra 1974 fram til vedtaket i 1982
  • Varden 23. januar 1974


Se Norge Rundt-innslag fra 18. juni 1982 om «Bevaring av Øvre Verket»
(innslag nr. 8)
 
Les artikkelen «Fra livsform til «arbeiderkultur»» i Holla-Minner nr. 7/1993 – skrevet av Halvard Vike.
(side 110–123)
 
I boka «Verksfolk: Øvre og Nedre Verket» har Gunnar Sanden og Arvid Høgvoll skrevet mye om dragkampen.
(side 151–183)