Holla Historielag inviterer til nytte- og hyggesammenkomst på Spiseriet onsdag 16. oktober kl. 18:00–21:00.
Denne kvelden vil vi orientere om historielagets nettsider (holla-historielag.no) og planene framover. Dessuten vil vi gi praktisk veiledning i bruk av nettsidene. Ta gjerne med mobiltelfon, nettbrett og/eller bærbar datamaskin om du vil ha hjelp med å finne fram. For anledningen har vi lagd en liten brosjyre med nyttige tips spesielt med tanke på bruk av nettsidene på mobil.
Godt besøkt
Denne onsdagen vil det være nøyaktig 4 år og 4 måneder siden lanseringen av nettsidene 16 .juni 2020 – midt under pandemien. Mange har besøkt nettsidene siden den gang. Totalt er det registrert nær 250.000 sidevisninger. Det er om lag 150 sidevisninger pr. dag i gjennomsnitt.
Vi ser samtidig at det er en del sider som overraskende få har oppdaget. De har kanskje druknet litt i mengden. Det er vårt håp at det vil endre seg etter denne gjennomgangen.
Mimre…
Vi avslutter kvelden med noen utvalgte lyd- og videokutt fra nettsidene, samt smakebiter av upubliserte videoopptak fra historielagets mange utenlandsreiser mellom 1986 og 2015.
Spiseriet tilbyr pizzabuffet fra kl. 17:30, for dem som er interessert. Påmelding til pizzabuffet må skje innen søndag kveld 13. okt.
Ring Spiseriet (v/Gerben) på mobil 991 64 073 for å bestille.
Pris for pizzabuffet er kr 195,- pr. person.
Vel møtt til denne nytte- og hyggekvelden på Øvre Verket.
Alle er hjertelig velkomne!
I perioden 14. okt.–29 .nov. 2024 har Holla Historielag utstilling av noen av sine bilder på Galleri Blindramma. Som tema har vi valgt bilder fra håndstøpeprosessen ved Ulefos Jernværk, samt en del av våre skolebilder (klassebilder).
Ta gjerne turen innom galleriet i denne perioden for å se bildene. Galleri Blindramma er sentralt plassert på Ulefoss, i vestibylen på samfunnshuset. Galleriet er en visningsarena for visuell kunst, drevet av Nome kommune – Etat for samfunnsutvikling.
På historielagets nettside kan du også se filmen «Lausforming: Ulefoss 1980» om den gamle håndstøpeprosessen. Der demonstrerer jernstøperne Johan Johnsen og Willy Jørgensen de gamle støpe- og formmetodene. Johan viser oss den eldste metoden «forming i åpen grop» og Willy demonstrerer «forming i kasse». Holla Historielag hadde regien på filmen og kommentarene blir lest av Arne Johan Gjermundsen. Varighet: 19 min. 55 sek.
Filmen «Quislings siste dager» vises eksklusivt og gratis for historielagets medlemmer tirsdag 24. september 2024 kl.18:00 på Nome kino (Ulefoss samfunnshus).
«Quislings siste dager» er en norsk, historisk dramafilm fra 2024, regissert av Erik Poppe og skrevet av Anna Backe-Wiig og Siv Rajendram Eliassen. Filmen handler om Vidkun Quislings siste dager og møtet med sjelesørger Peder Olsen før dommen og henrettelsen 24. oktober 1945 på Akershus festning.
Hovedrollene spilles av Gard B. Eidsvold som Vidkun Quisling og Anders Danielsen Lie som Peder Olsen, Lisa Carlehed som Maria Quisling og Lisa Loven Kongsli som Olsens kone.
Vidkun Quisling spilt av Gard B. Eidsvold
Vi håper mange av våre medlemmer benytter seg av dette tilbudet!
Årets høsttur til Blaafarveværket og de tilhørende Koboltgruvene i Modum ble arrangert lørdag 31. august 2024 i samarbeid med Rare Earths Norway (REN).
Mer enn 100 personer fikk en flott tur med omvisning i både gruver og gallerier av dyktige guider, samt servering av god mat fra stiftelsen Modum Blaafarveværks eget kjøkken.
Koboltgruvene
Etter mottakelse på Gruvetråkka, servering av lefsekling og kaffe samt orientering fra primus motor Tone Sinding Steinsvik (f. 1941), var det klart for gruppevis guiding i både dagbrudd og gruver. Vi fikk høre om den 120 år lange gruvevirksomheten her fra 1776 til 1898. I denne perioden ble Kobolt primært brukt til blåfarging av glass og dekorasjon på porselen.
Omvisning ved dagbruddet. Foto: Gunleik Aspheim
I storhetstiden på 1840-tallet jobbet det 1300 arbeidere i gruvene og Modum Blaafarveværk var dermed Norges største arbeidsplass. Kobolt herfra ble solgt til mange land, hovedsakelig i Europa. Vi så paralleller til vår egen stolte industrihistorie i Holla hvor Værket og gruvene utgjorde et samfunn for seg selv, midt i bygdesamfunnet. Som på Ulefoss var her egen lege, fattigvesen, arbeiderboliger og skole.
Inn i Kooboltgruvene i Modum. Foto: Gunleik Aspheim
Også bergbrytinga foregikk på samme måte som i Fensgruvene. I horisontale gruveganger (stoller) ble det benyttet fyrsetting som skjedde med oppvarming av fjellveggen med bål som medførte at fjellet utvidet seg og sprakk. Store mengder ved medgikk og de kunne lage 30-40 meter lange stoller i løpet av 1 år.
For å lage loddrette gruveganger (sjakter) ble det oftest brukt håndbor, slegge og krutt. Gruvegangene var trygt og fint tilrettelagt med tregulv for alle besøkende, men kanskje litt skremmende et par plasser hvor det var hengebro og glassgulv.
Kittelsen-museet
Fra de mange utstillingene vil historielaget spesielt nevne Kittelsen-museet og årets utstilling «Alle snakker om skogen». Morsomt å se og høre guiding om Theodor Kittelsen (1857–1914) og hans tegninger som vi bare kjenner fra skole- og eventyrbøker.
Guiding i Kittelsen-museet. Foto: Gunleik Aspheim
Tusser og troll, Nisser, Pesta som illustrasjon på Svartedauden, Nøkken og mange, mange flere. I museet ved Koboltgruvene blir vi presentert for Norges største samling av Kittelsens kunst.
«Alle snakker om skogen»
Årets utstilling «Alle snakker om skogen» vakte stor interesse, ikke minst fordi vår egen fantastiske landskapsmaler, August Cappelen (1827–1852), var representert med flere bilder utlånt fra Holden og Nasjonalmuseet.
August Cappelens «Skogstudie», 1851. Foto: Kai Ove Bjerkelund
Vi fikk se originalbildene «Skogstudie» fra 1851 og 1852, «Utdøende urskog» fra 1851 og det store flotte maleriet «Svarttjern» (90x137cm) fra 1852. Alle maleriene trolig gjort etter skisser gjort i Holla.
August Cappelens «Svarttjern», 1852. Foto: Kai Ove Bjerkelund
Maleriet «Svarttjern» var et av August Cappelens hovedverk og han har selv opplyst at det ble hans livsoppgave å få maleriet ferdigstilt. Skissene er trolig enten gjort ved Svartjenn på Sannes (Sannestjenna) eller mest sannsynlig ved Svarttjenn nær Teigefjell i Landsmarka ifølge Diderik Cappelen (1923–2017).
• • •
Historielaget takker for en enestående mottakelse, guiding og bevertning ved vårt besøk. Vi takker også alle våre medlemmer og historieinteresserte som ville være med på turen. Klokka var blitt 19:00 da sjåførene fra Magnus Reiser satte oss av på Ulefoss etter en minnerik tur.
Hans Olav Lahlums populære foredrag om Reiulf Steen og fakta bak «Makta» kommer til Ulefoss fredag 6. september kl.19:30. Foredraget holdes i kinosalen på Ulefoss samfunnshus.
Arrangementet er et samarbeid mellom Holla Historielag og Nome kommune i forbindelse med 60-årsjubileet for opprettelsen av Nome kommune. Se ytterligere detaljer om programmet.
Billetter (kr 150,- pr. person) kan bestilles på Nome kinos nettsider eller kjøpes ved inngangsdøra.
Hans Olav Lahlum Lahlum (1973–) er kjent for et bredt publikum for sitt virke som historiker, forfatter, politiker, debattant og sjakk-kommentator gjennom mange år. Hans biografi om Reiulf Steen «Historien, triumfene og tragediene», toppet bestselgerlistene da den ble utgitt i 2019.
Denne biografien er igjen blitt aktualisert av NRKs suksessrike TV-serie «Makta» som omhandlet dragkampen i Arbeiderpartiet på 1970- og 1980-tallet. Den første delen (episode 1–6) hadde premiere i oktober 2023. Den siste delen (episode 7–12) gikk på NRK fra januar 2024.
Hans Olav Lahlum har også skrevet biografier om Oscar Torp og Haakon Lie, samt flere andre sakprosabøker. I tillegg er han forfatter av et stort antall krimbøker.
Reiulf Steen Reiulf Steen (1933–2014) var en fremtredende norsk politiker fra Arbeiderpartiet (Ap). Han var kjent som en av Arbeiderpartiets mest karismatiske og visjonære talere. Steen var nestformann i Arbeiderpartiet i ti år og partileder fra 1975 til 1981. Han var også medlem av partiets sentralstyre i 25 år (1961–1990) og statsråd to ganger (samferdselsminister og handelsminister) i ulike regjeringer.
Mandag 24. juni 2024 mottok vi det triste budskapet om at Tormod brått var gått bort bare 71 år gammel. Et stort sjokk da mange av oss hadde kontakt med han den siste tiden om flere av historielagets oppgaver.
Han skrev nye artikler til Holla-Minner og skulle skaffe bilder til våre prosjekter fra sitt rikholdige arkiv. Alltid like interessert i historielagets arbeid, blid og imøtekommende og bidro alltid med sine store historiekunnskaper på våre forespørsler. Bygda vår og dens historie var viktig i hele hans voksne liv. Han har hjulpet mange av oss til å forstå og verdsette vår lokale arv.
Historielagsleder Tormod var med å stifte historielaget i 1978. Først var han varamedlem til styret, så tre år som sekretær og i hele 30 år som leder styrte han laget med stø hånd. I 2016 gikk han av som leder og ble hedret med æresmedlemskap.
Sammen med sin gode venn, Arne Johan Gjermundsen, bestemte han at historielagets logo skulle være ranken fra presten Thones gravplate ved Holla kirkeruin.
Tanken om å utgi en årbok opptok han de første årene. Først som hefte og fra 1997 årbøker med stive permer. Dette skal Tormod ha æren for. Han mente Holla-Minner skulle ha en bredde i forfattere, emner og tidsepoker slik den også har blitt. Selv har Tormod bidratt i alle utgaver – også i årets utgave. 22 bøker og kildeskrifter ble utgitt i Tormods ledertid og han var redigeringsansvarlig for 16 utgivelser av Holla-Minner.
Foredragsholder og taler Tormod var en mester i å hente gode foredragsholdere. Mer enn 70 kjente foredragsholdere ble hentet til Holla Historielag i hans ledertid. Vi kan nevne Kåre Willoch, Jahn Otto Johansen, Claus Helberg, Karsten Alnæs, Gunnar «Kjakan» Sønsteby, Yngvar Ustvedt, Thor Gotaas og ikke minst «våre egne» Sverre Fehn, Gisle Straume og Martin Gunnar Knutsen. Tormod holdt selv også flere foredrag og han hadde mange guideoppdrag, særlig ved Fensfeltet.
Tormod holdt mange taler ved Eidsvollsmannen Høyums grav ved Kirkeruinene, ved minnesteinen for folkeopplysningsmannen Peder P. Soelvold ved Nome bibliotek, samt ved «7. juni steinen» (unionsoppløsningen 1905) ved Kirkeruinene.
Tormod var opptatt av vanlige folks liv og historie, husmannshistorie, Øvre Verket og museumsleiligheten, Fensfeltet, kirkehistorie, krigshistorie og lokal okkupasjonshistorie og mye, mye mer. Mange husker den store jubileumsutstillingen i 1995 i Gamlebanken i forbindelse med 50-års feiringen av frigjøringen. Krigsminneutstillingen var for en stor del Tormods eget verk. Tormods egen film fra utstillingen, der mer enn 400 gjenstander ble presentert, ligger på vår nettside.
Tormod var opptatt av samarbeid og likte å ha et team rundt seg. Han var raus med ros til andre som da han på vegne av historielaget med stolthet mottok Nome kommunes kulturpris i 2003. Men Tormods egen innsats var nok en stor del av bakgrunnen for tildelinga.
Reiseleder Tormod var reiseleder på omkring 75 turer i inn og utland og mange av våre medlemmer sitter igjen med gode minner fra disse turene. Omkring 20 land utenfor Norge ble besøkt. Tormod kalte turene for en «ekstraservice» til medlemmene. Tormod var alltid godt forberedt på historien til turmålene og huskes derfor som en særdeles god reiseleder. Turene var tettpakka med opplevelser, gjerne av historiske steder og bygninger, men også natur, menneskeliv og mye annet.
Fra mange av historielagets turer tok Tormod selv opp film som nå er digitalisert. Noen av opptakene er lagt ut på vår nettside og flere vil bli lagt ut senere. Han var stolt av at filmene var tatt vare på for ettertiden og brukte mye tid til å se filmene på vår nettside.
Arkivar Tormod sendte ut medlemsbrev 6-8 ganger i året i hele sin ledertid (1986–2016). Der ble aktivitetene presentert på fremsida og på baksida var det notiser om smått og stort fra Holla knytta opp mot lokalhistorie og kulturliv. Brevene ble lest med stor interesse.
I sitt rikholdige privatarkiv hadde Tormod tatt vare på alle medlemsbrevene. Brevene, som forteller mye fra historielagets egen historie, lånte han nylig ut for digitalisering og vil senere bli tilgjengelige og søkbare på historielagets nettside.
Tormod etterlater seg varige minner for alt han har skrevet og ellers har bidratt med i laget gjennom 46 år. Hans innsats i historielaget vil for alltid være skrevet med gullskrift.
Gamlebanken med Turistinformasjon og Jern- og Kanalutstilling er nå gjenåpnet.
Fredag 28. juni 2024 ble bygningen offisielt åpnet etter stengningen i «koronaåret» 2020. Etter intense dager med innhenting av tillatelser og finansiering, rydding, vasking, registrering og annen klargjøring, kom historielaget i mål.
Dugnadsgjengen i Holla Historielag med leder Gunleik Aspheim i spissen, Kanal-administrasjonen og en positivt innstilt ordfører Linda Thorstensen skal ha æren for dette.
Historielagsleder Gunleik Aspheim ønsket velkommen før han ga ordet til ordfører Linda Thorstensen, som foretok den offisielle åpningen og bidro med kunstneriske innslag sammen med Bernt Solvoll. Historielagets Mari Halvorsen serverte selvbakte kaker, samt kaffe og saft til omkring 40 fremmøtte.
Jern- og Kanalutstillingen er i år utvidet med en liten geologiutstilling og en presentasjon av utstyr fra Holla Sparebanks virksomhet her i perioden 1962–1988.
Gamlebanken vil være åpen 7 dager i uka fra kl. 09:00 til 16:00 frem til 15. august. Historielaget håper at turistinformasjonen samt de fine utstillingene vil være med på å gjøre Nome mer attraktivt og spennende både for våre egne innbyggere og ikke minst for turistene. Vi håper mange vil ta turen innom i sommer.
Her er noen smakebiter fra utstillingen:
Fra den offisielle åpningen
Bernt Solvoll og ordfører Linda Thorstensen underholder med sang
Ustyr fra anleggstida
Oldtidsfunn: brynestein, mesterstykke m.m.
Gallionsfigur
Smie med utstyr
Isskjæring og fløting
Ovnsutstilling
Foto: Kai Ove Bjerkelund og Monica Juel
Fakta om Gamlebanken
Det sto et trehus her før 1911. I 1911 ble bygningen ombygd til murhus slik den ser ut i dag.
Holden Forbruksforening var her først – før Ulefoss Forbruksforening drev forretning her i perioden 1893–1961.
Holla Sparebank brukte lokalene fra 1962 til 1988, da banken flytta til Ulefoss Senter. Derfor kalles bygningen både Forbruksforeningen og Gamlebanken.
Turistinformasjon og Jern- og Kanalutstilling fra 1989.
Holla Historielag planlegger medlemstur til Blaafarveværket og de tilhørende Koboltgruvene på Skuterudåsen. Omvisning på Theodor Kittelsen-museet inngår også i programmet.
Turen går av stabelen lørdag 31. august 2024 og er et samarbeid med Rare Earths Norway (REN). Se for øvrig detaljer om programmet med nærmere opplysninger om påmelding under Arrangementer.
Utvinning av kobolt på Skuterudåsen begynte for over 250 år siden. Allerede i 1776 kom gruvedriften i gang. Den varte i over 120 år – fram til driften ble lagt ned i 1898. Eiendom, bygninger og viktig industri- og arbeiderhistorie ble reddet av familien Steinsvik, som via Stiftelsen Modum Blaafarveværk, overtok Værket fra kommunen i 1970. Det har vært museumsdrift med årlige sommerutstillinger siden 1978.
Koboltgruvene, som går for å være Norges flotteste besøksgruve, ble åpnet som museum av kong Harald i 1993. I 2018 ble Blaafarveværket tildelt prisen som Årets museum.
Ser vi i historielaget paralleller til vår egen stolte industri- og arbeiderhistorie og kultur på Ulefoss? Turen, bl.a med deltagelse av representanter fra familiene Steinsvik og Cappelen, vil kunne belyse dette.
Årets utstilling på Blaafarveværket «Alle snakker om skogen» bør også være av spesiell interesse. Ulefoss egen August Cappelen (1827–1852) skal være representert med «Svarttjern», som mange av våre medlemmer har arvet kopi av fra forrige generasjon, men kanskje aldri har sett originalutgaven av. Nå er sjansen der altså…
Omkring 70 personer kom til Spiseriet på Øvre Verket tirsdag 28. mai for å høre forfatter og folklorist Thor Gotaas fortelle fra sin bok «På loffen – landstrykere og vegabonder langs norske landeveier». Gotaas kåserte også om samme emnet på et møte i Holla historielag høsten 2002.
Det var en opplagt og inspirert Gotaas, som på en morsom, lærerik og underholdende måte, ga de fremmøtte en minneverdig forestilling.
Uten manuskript, men ved hjelp av bilder, fortalte han levende, på innpust og utpust, om disse spesielle menneskene som også fra tid til annen streifet gjennom vårt område. Gotaas virket utømmelig når det gjaldt kunnskaper om emnet og holdt det gående en times tid.
Gotaaslot oss bli kjent med mange av landets mest omtalte loffere. I 1935 var det om lag 10.000 landstrykere i Norge. De fleste av lofferne var menn, men det var også enkelte lofferpar og noen få damer. Lofferne hadde sitt eget tegnspråk, internasjonale loffertegn, som de brukte å tegne opp på husveggene for å gi melding til andre loffere.
I tillegg hadde de sitt eget språk, såkalt «månsing».
Noen av de frammøtte fortalte om «Sekkefanten» som var innom Ulefoss mange ganger på 1950/60-tallet. Han gikk rundt med en sykkel breddfull av sekker og bæreposer med alle sine eiendeler. Han ville gjerne ha litt mat når han kom forbi. «Sekkefanten» sov alltid under åpen himmel, fordi han klarte ikke å være innendørs lenge av gangen.
Gotaas fortalte også om den kjente lofferen «Rottenikken» eller Rolf Erling Knutsen som han het. Han kom stadig opp i trøbbel og var arrestert flere ganger. Vi kjenner han fra mange besøk i Holla. Han forsøkte å bli tatt opp i mil.org. som leirarbeider, men ble for brysom og ble sendt vekk mot å gi et taushetsløfte. Gotaas fortalte at Rolf Erling Knutsen (1914–1976) fikk det eiendommelige økenavnet i barneårene, da han under storflommen i hjembyen Skien i 1927 fisket rotter fra kloakksystemet.
Gotaas fikk velfortjent applaus og ble tildelt flere av historielagets bøker som takk for foredraget.
Holla Historielag inviterer til kåseri med forfatter Thor Gotaastirsdag 28. mai kl.19.00 på Spiseriet. Utgangspunktet for kåseriet er hans bok «På loffen – Landstrykere og vagabonder langs norske landeveier».
Thor Gotaas er utdannet folkeminnegransker fra Universitetet i Oslo, men er nå forfatter og foredragsholder på heltid. Han har skrevet over 45 bøker, mange av dem lokalhistoriske og med fokus på folkelig kultur.
Boka «På loffen» er utgitt i flere utgaver og finnes også som lydbok. Slik omtaler forlaget Spartacus boka:
«For ikke så lenge siden var loffere og landstrykere et hverdagslig innslag på norske veier – loffertrekkene gikk på kryss og tvers over hele landet. Nå er disse landeveiens riddere forsvunnet uten å ha satt så mange spor etter seg.
Denne boken er historien om vagabondene langs våre veier. Hvor de kom fra, hvilke drømmer de hadde, og hvordan det gikk med dem. Folkloristen Thor Gotaas nærmer seg disse menneskene med varme og innlevelse, og krydrer framstillingen med anekdoter og historier.»
Se ytterligere opplysninger om møtet under Arrangementer.
Tradisjonen tro blir det også i år en enkel markering ved Høyums grav på Kirkeruinen 17. mai kl.16:00 i regi av Holla Historielag – med korpsmusikk og tale. Se programmet under Arrangementer.
Hollas mann i Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, Enevold S. B. Høyum (1775-1830), var nesten glemt i Holla frem til Simon Ytterbøe skrev om han i Hollaboka i 1925. Men fortsatt skulle det gå 33 år før han fikk sin minnestein.
Alf Simonsen fra Nomehaugen sandtak brakte i april 1958 steinen ned til trekanten mellom riksveien og de to oppkjørslene til Søve. Eivind Straume holdt den første talen ved minnesteinen i Søvedalen 17. mai 1958. Talen ble kringkastet på NRK-radio og «Filmavisen» gjorde opptak.
Hver 17. mai frem til 1970 var det taler, bekransning og korpsmusikk her. Minnesteinen ble i 1976 flyttet opp til Søve Landbruksskole grunnet omlegging av veien i Søvedalen.
Fra 1971 har arrangementet vært ved Høyums gravminne ved Holla gamle kirke (Kirkeruinen). Gravplaten – bekostet av Ulefos Jernværk – kom først på plass her i 1954. Første taler her var formannen i 17. mai komiteen, Ole Bjørn Finchenhagen, 17. mai 1971.
Med unntak av jubileumsåret 2014, da arrangementet ble avholdt ved Nome videregående skole – avdeling Søve, har markeringen vært ved Kirkeruinen. Mange medlemmer fra Holla Historielag har holdt minnetalen. Blant flere kan nevnes Arne Johan Gjermundsen, Harald Øverbø, Geir Haatveit og ikke minst Tormod Halvorsen.
Mer om Enevold Steenblock Brandt Høyum (1775-1830):
Dette er den andre av filmene historielaget har fått tak i som Ragnhild og Alf Moxness tok opp på Ulefoss i 1952. Vi får se filmklipp fra både barnetog, borgertog og begge musikkorpsene. Borgertoget var det største siden 1945. 1500 mennesker samlet seg i Furustulskogen ved nedre Sandbakken for taler og underholdning.
Klikk på et av bildene nedenfor for å gå til filmopptaket.
Fra venstre: Anne-Milly Teksle, Elsa Hogga, Reidar Holte og Paul Vibeto Foto: Kai Ove Bjerkelund
Torsdag 2. mai 2024 hadde historielaget besøk av langeleikspiller Ingrid Lingaas Fossum, langeleikspiller og instrumentmaker Oddrun Hegge, samt Kari Lønnestad fra Folkemusikkarkivet i Bø i Telemark.
De ble tatt imot i Slusevokterboligen på Krøsset av Gunleik, Bjørn, Rune, Reidar og Kai Ove fra Holla Historielag.
Paul Vibeto hadde med seg langeleik og lur etter Arthur Vibeto, Anne-Milly Teksle stilte med to leiker og Elsa Hogga og Reidar Holte kom med leikene etter Lina (Sanna) Holte.
Ingrid og Oddrun har et prosjekt hvor de ønsker å dokumentere eldre langeleiker med ulik toneart, historie og byggemåte på en cd-plate som skal utgis senere i 2024. Holla Historielag og langeleikeierne orienterte om Holla-leikene.
Oddrun og Kari var behjelpelige med å sette nye strenger på noen av leikene. Ingrid prøvespilte alle leikene og synes Hollaleikene hadde en unik klang og ønsket å bruke 3-4 av leikene på innspillingen. Alle eierne var villige til å låne ut leikene til innspillingen.
Tusen takk for et hyggelig besøk.
Fra venstre: Reidar Holte, Ingrid Lingaas Fossum, Paul Vibeto og Kari Lønnestad Foto: Kai Ove BjerkelundFra venstre: Paul Vibeto, Kari Lønnestad, Oddrun Hegge, Anne-Milly Teksle, Ingrid Lingaas Fossum, Elsa Hogga, Bjørn Werner Nilsen og Reidar Holte Foto: Kai Ove Bjerkelund
Om Hollaleikene
Langeleiker fra Holla Foto: Kai Ove Bjerkelund
Hollaleikene er unike. Alle er laget «over samme lest», 107 cm lange, hult ut av ett trestykke (hovedsakelig gran) uten ornamenter, har kun 5 strenger og har 17 tverrbånd (noter).
Holla hadde mange dyktige langeleik- og lurspillere. Kappleikene i Furustulskogen ved nedre Sandbakken på 1880-tallet trakk 3000 tilhørere, skriver avisene.
Fem skip kom dampende på Norsjø med både tilhørere og deltakere fra hele Sør-Østlandet. I flere av landets største aviser kan vi lese artikler om at langeleik- og lurspillere fra Holla preget resultatlistene.
Holla Historielag arrangerer vårtur til Tollefsbu i Klovdalskogen i Helgja søndag 5. mai klokka 12:00. Se detaljer om programmet under Arrangementer.
Tollefsbu/Tollefstua ligger en drøy kilometer fra Klovdalstjenna ved Værstadfjellet. Her bodde eremitten Vilhelm Malmstrøm (1889-1983) alene uten strøm, innlagt vann eller vei fra omkring 1938 til 1970.
Noen husker kanskje denne mystiske, merkelige og hvithårete gamle mannen her inne i skogene eller på sin vandring langs riksveien, ventende på bussen til eller fra skogen. Eller fra hans siste år på Holla Trygdeheim.
Livet som eneboer i Klovdalskogen gjorde Vilhelm til nærmest en myte i levende live.
Vi får se den gamle skogshytta, restene av steinhytta og gamle frukttrær, samt høre vår guide på turen, Sigmunn Ytterbøe, fortelle.
Metallsøkerutstyr: en metallsøker, en liten jordspade, en pinpointer og en vanlig spade Foto: Kai Ove Bjerkelund
Holla Historielag arrangerer metallsøkerkurs lørdag 27. april. Oppmøte blir på Krøsset kl.10, der deltakerne vil få litt teoretisk opplæring. Deretter drar vi opp til Heisholtvegen 66, hvor vi prøver ut metallsøking i praksis.
Vi får hjelp av de erfarne, lokale metalldetektoristene Kjetil Roland, Dag Espen Hadland og Magne Hansen fra «metallsøkergruppa». Det vil bli vist frem bilder av gjenstander samt mynter som de har funnet i Holla de siste årene. I tillegg legger vi opp til en orientering om gårdens historie.
Ev. spørsmål kan rettes til Gunleik Aspheim på tlf. 906 96 888.
NB!
Ta med niste og kaffe. Vi tar forbehold om været.
Holla Historielag har fått fatt i noen av filmene Ragnhild Moxness og mannen Alf tok opp på Ulefoss. Her presenterer vi «Mox-film viser Ulefoss» fra ca. 1952. I denne filmen blir noen av stedets kjente personer og steder presentert. Vi får se mennesker og bygninger som ikke lenger finnes. Filmklippene viser litt av miljøet, moter, biler og livet på Ulefoss for over 70 år siden.
Klikk på et av bildene nedenfor for å gå til filmopptaket.
Holla Historielag inviterer til åpent møte om gruvedrift og mineralpark på Fen torsdag 11. april kl.18:30. Møtet holdes på Spiseriet.
Tor Espen Simonsen fra Rare Earths Norway AS (REN) redegjør for selskapets planer om utvinning av mineraler på Fen-feltet. Hans Christian Deilhaug fra Naturvernforbundet er invitert som motdebattant og vil redegjøre for forbundets synspunkter.
De sjeldne jordartene som finnes på Fen, inkluderer blant annet neodymium (Nd) og dysprosium (Dy). Disse mineralene er kritisk viktige for produksjon av permanente magneter som brukes i moderne høyteknologiske produkter som elektriske biler og vindturbiner.
Det blir rikelig anledning til å stille spørsmål. Holla Historielag håper dette vil bli et informativt møte som bidrar til å belyse promblemstillingene knyttet til utvinning av sjeldne jordarter (Rare Earth Elements – REE) på Fen.
Skisporten har lange tradisjoner i Holla. Allerede sist på 1870-tallet ble det arrangert hopprenn i våre eldste bakker. Vi hadde mange dyktige skihoppere og mange hoppbakker.
Våre eldste skibakker av en viss størrelse var Hollabakken (ved kirkeruinene), Fiskestigbakken (Sagene, vest for Eidselva), Sannerholtbakken (Romnesdalen), Håtveitlia (Håtveit), Søvebakken (Søvehavna-Linneståbukta), Tuftebakken (Tufte/Vesthagen) og Fensbakken (Fenslia).
Men Holla hadde også mange småbakker. Hver eneste bakkekneik ble brukt som hoppbakke. I dag er dette et særsyn noe mange snøfattige vintre nok må ta noe av skylda for. Hoppsporten forsvant helt i løpet av 1970-åra og etter 1980 har det neppe vært arrangert et hopprenn i Holla bortsett fra et uoffisielt renn i Tuftebakken i 2018. I kretsmesterskapet (KM) 1962 i Tuftebakken og Hollabakken deltok hele 246 hoppere hvor det ble hoppet 33 meter i Tuftebakken og 19 meter i Hollabakken.
Andre hoppbakker
Vi kan nevne et 50-talls andre hoppbakker som:
I Dælane fra Neperud til Ulefoss: Skagerakbakken (ved Berget bedehus), Dass-sprøyten (ved doen Holla kirke), Langbakken og Kjerrgårdsbakken (begge på tvers av Dalane), Ishusbakken (Brudalen), Rundkollen (Brudalen), Snusen (ved Sandbakken), Kjærkebakken (ved gravstøttene) og Ola Søves bakke ved Hott.
Ved Kåsene: Rundbakken, Drepen og Telefonbakken (Kåsene mot Theas jorde).
Ved Kåsa/Ringsevja: Ørnebakken (der Hans Kabbe bygde hus), Theas jorde (mellom rådhuset og Ulefoss Auto), Bjørkestubben og Brønnbakken (bak trygdeheimen/Nome rådhus).
Ved Søve: Bondebakken (Kongsjordet mot Djupedal), Søvesprøytane og Eikabakken (fra «Kongshaugen»).
Ved Fen, Vipeto og Tufte: Stikshaug (nedre Vipeto), Krikken (Stintalia), Hauane (Tufte), Stubbekåsa (mellom Fenslia og Vipeto), Bjørkebakken (Håtveit mot Vipeto), Store og lille Bjørndalsbakken, Salberg (Lysnes), Strandsplass (Bolladalen) og Krokenbakken (Torsnes/Søve).
På Sagene: Øygardsbakken (Sannes), Hegnabakken (Kastet ved Groplid), Kastetbakken (Kastejordet), Sannesbakkane «Burdebakken» (15/40 meters bakker) og Pinduslia.
Ved Heisholt: Heisholtbakken (Rien), Telefonbakken (sør for Deilevje).
Eidsbygda: Høglid-bakken (Toreskås) og Kåsabakken (over grensa til Lunde) hvor Kongepokalen (Oscar II) ble delt ut i 1901.
I Helgja: Store og lille Helgjabakken og Kåsabakken. Hovetbakken ble benyttet i Ytre Helgja.
I Valebø (Holla til 1964): Hoppbakker ved Dalatjern samt Brennebakken og Solbergbakken.
I tillegg kan nevnes Grasfjellia (Grasfjell-Briskemyr), Gunnerudbakken (Gunnerud-Herregårdshavna), Tinghaugane (Håtveit), Vollen (Håtveit), Store og lille Moenbakken (På hver side av Moenbrua), Nomebakken (Nome) og Bergkåsabakken som kanskje var Hollas lengste med ovafart fra åsen nord for Bergkåsa-husa og hoppet nede ved Heimdal på Heisholt.
Det er også nevnt hopprenn ved Megardsjordet, Grankollen og Orekollen uten at vi kjenner beliggenheten. Og sikkert enda flere. I Lunde var det minst 46 hoppbakker.
Gubberenn i Hollabakken i 1952
Gubberenn i Hollabakken i 1952
Kåre Juliussen i Eikabakken i 1946
Ingvar Haugen i Tuftebakken på 1950-tallet
Nils Johan Kristoffersen i Tuftebakken på 1950-tallet
Søvebakken
Skagerakbakken
Halvor Thorstensen i Fensbakken i 1947
Fensbakken i 1947
Fensbakken
Kombinertløper Arne Larsen i Fensbakken i 1960
Thorbjørn Yggeseth i Fensbakken i 1960
Cato Johnsen i Ishusbakken i 1954
Tuftebakken i 2018
Hegnabakken i 1956 med trener Kristian Karlsen
Arne Johan Gjermundsen klar for hoppbakken
Ved Søve, Fredrik Solberg
USF-hoppere 1928. Fra venstre: Johannes Sandbakken, Alf Stoa, Hans Jensen, Trygve Fjeldstad, Halvor Juliussen
Ishusbakken 1952
Håtveitlia ca. 1915. Bl.a. Arne Sandbakken, Albert Halvorsen, Bent Juliusen, Andreas Juliusen og Nils Heisholt
Hopprekrutter i Hollabakken
Hollabakken ca. 1925 – brødrene Høidalen og Einar Juliussen
Hoppfamilien Stoa: Ole Tom, Ole Bjørn, Per Bjørn og Jan Petter
Noen skibakker i bilder og tekst
Hollabakken
#1: Stillaset i Hollabakken
Fart fra kirkegårdsmuren eller fra stillas (fra 1960) ned til sletta på jordet som kalles Klokkertønna. Bakkerekorden var omkring 24 meter.
Bakken i bruk fra1870-tallet til 1970-tallet. Første kjente premierenn allerede i 1881. Hopprenn hver vinter på 1880/90-tallet med deltakere fra Morgedal. Skytterlagene var arrangører de første årene. Morgedølene Torjus og Mikkel Hemmestveit var alltid innom Hollabakken og deltok i renn på vei til Husebyrenna i Christiania.
Det var Hemmestveit-karene som lært oss å bygge hoppet oppe i bakken samt fokusere på stilen. Den gang var hoppet i bunnen av bakken og man hoppet utover sletta. Lengdepoenga kunne føre til minuspoeng. Julius Brynhildsen ble skyldig 1 fot på lengda. Han hoppet 9 fot og falt. For fallet trakk dommerne 10 fot. Sånn var det den gang.
Les en historie fra 1886 herfra i Holla-Minner nr. 11/1997 side 102, hvor disse reglene ble praktisert.
Stillas av metallrør og treplanker, samt hopp og dommertribune, ble bygget her i 1960. Stillaset flytta (til Skagerak) i 1982 etter pålegg fra Riksantikvaren. Skigruppa kjempa i 10 år mot flytting.
Mange husker skoleskirenna her fra omkring 1930 til 1970-tallet. Hopp i liten og stor bakke, slalåm og langrenn. Samtlige skoler i bygda kjempet om Norges lærerlags æresskjold, pokaler og diplomer. I 1931 vant Berget skole æresskjoldet da 115 skoleelever deltok.
Mange gubberenn er arrangert her i tillegg til en rekke klubbrenn og distriktsrenn.
Håtveitlia
#2: Håtveitlia ca. 1915
Hopprenn her allerede fra 1880-tallet. Amtsrennet i 1896 ble vunnet av Morgedølen og sydpolsfareren Olav Bjaaland som også året etter vant både gullmedalje og Damenes pokal for «elegant Holdning og beste Skiføring».
Ny bakke fra 1910 som var i bruk til omkring 1947. Hopplengder på nær 40 meter. Mange klubbrenn, distriktsrenn, landsrenn og Amtsrenn ble arrangert her med mange deltakere og mer enn 2000 tilskuere.
En historie om smørning fortalt herfra: Andreas Lindgren (jr.) hadde stor fart på skia og ble både lengst og best i Haatvedtlia. Hemmeligheten var at han smurte med grammofonplater. Tro det eller ei, men han smeltet både Carl Jularbo og Ernst Rolf som i flytende form ble den herligste form for god gli. Bestefaren til Andreas var meget stolt av sønnesønnens fremgang og mandagene hadde han formelig pressekonferanse i smia på Lindgrenshaugen. Best var det da Andreas hadde fått både første og Damenes premie. «Han fekk både første og annen, færr», forkynte gammelsmeden stolt.
Om bakkepreparering:
I Landsrennet i 1911 var hoppbakken blitt svært hard. Men bakkesjefen, Jens Juliussen, visste råd. Han fikk sendt beskjed til sin far, Julius Brynjulfsen, som kom med sine to hester, en plog og en labbeharv. Han pløyde og harvet unnarennet som til sist ble finhakket med spader. Over 1000 tilskuere fikk endelig sett hopprennet. Mange av tilskuerne hadde kommet med dampskip fra Skien og Gvarv og betalt 25 øre for inngangsbilletten. Ekstra dampskip var satt inn, skriver avisene.
Søvebakken («Siste Reis»)
#3: Søvebakken i 1927
Bakken lå der tunellen (Tuftestollen) lå, nær dagens Telemark Energi. Sletta gikk ut på Norsjø (Linneståbukta) og var ingen god løsning da det ofte var overvann eller usikker is.
Søvebakken ble åpna med distriksrenn 26. februar 1922. Einar Juliussen og Helmer Høidalen, begge 12 år, var de første offisielle hopperne i bakken. Renna her ble kalt «Ulefossrennet» og var Ulefoss og distriktets mest brukte hoppbakke noen år. John Jensen, Ulefoss, hoppet 54,5 meter i et prøvehopp og 52,5 meter i et renn her i 1934 som trolig er bakkerekorden.
Søvebakken ble ødelagt under krigen da gruveselskapet «Søvitt» lagde en bilvei tvers over unnarennet.
Bakken ble også kalt «Siste Reis», et navn vår egen dr. Oscar Backe på Hygiea gav den. Trolig på grunn av mange stygge fall og at den så avskrekkende ut som nybygget. I 1936 melder avisene at 16 år gamle Fredrik Solberg (senere gårdsbestyrer på Holla gård) brakk begge beina under hopping her og fikk et langt opphold på Fylkessykehuset.
En historie: Albert Halvorsen bodde på Tangen og jobbet på Søve. Vinterstid tok han med hoppskiene opp til stillaset. På hjemvei tok han med seg melkespannet fra gårdens meieri, klatret opp på stillaset og med melkespannet i hånden satte han utfor. Så rant han ut isen mot Tangen med melkespannet uten å ha spilt en dråpe.
Fensbakken (Fenslia)
#4: Fensbakken 6. mars 1947
Med Søvebakken nedlagt ble Fensbakken åpna i februar 1947. Kolbjørn Skjeveland (Tønsberg Turn) hoppa da 66 meter. Offisielt åpningsrenn var 16. mars da Telemarkmesterskapet ble arrangert her. Stor deltagelse og 6000 tilskuere skriver avisa Fremtiden.
Prøvehoppere var 12 år gamle Ole Bjørn Stoa fra Ulefoss, nylig norgesmester for gutter i Oslo, som hoppet 45 meter og 13 år gamle Mary Rønningen fra Skien som hoppet 49,5 meter. Mary var prøvehopper i mange renn på denne tiden, for noen jenteklasse var det selvfølgelig ikke.
Hans Kårstein (BUL) satte den første bakkerekorden i rennet med 70 meter. I 1956 satte Ottar Lundtveit (Kroken) ny rekord med 72 meter. Ny rekord i 1961 på 76 meter av Gudtorm Heldal (BUL). Og siste bakkerekord ble satt av Odvar Saga (BUL) 9. mars 1963 med 77,5 meter.
Selv storhoppere som Thorbjørn Yggeseth, Arne Larsen og Torgeir Brandtzæg klarte ikke å slå disse rekordene til tross for forsøk i 1960, 1963 og 1965.
Etter 1966 ble det trolig ikke hoppet i Fensbakken. Planene om at bakken skulle bygges ut til 90 meters bakke ble skrinlagt.
Tuftebakken
#5: Tuftebakken i 1949
Da Fenslia ble innvia i 1947 skapte den et nytt behov for hopperne på Ulefoss. Rekrutteringa måtte sikres, og Fensbakken var ingen guttebakke.
Resultatet var at Tuftebakken ble innviet 1949. Åpningsrennet 10. februar 1949 var et kveldsrenn i flomlys. Tuftebakken var en av de første bakker i Telemark med flomlys og var mye brukt av gutte- og juniorhoppere. Her ble det hoppet i 2 bakker med samme unnarenn. Lengste hopp i den lille bakken var omkring 23 meter og omkring 34 meter i storbakken.
Siste offisielle renn her var trolig kretsrennet med 105 deltakere 11. februar 1980. Et par år senere ble flomlysa flytta til Skagerak-bakken ved Berget bedehus. Et uoffisielt renn ble arrangert her 10. mars 2018.
Landsrennet 1927
Alf Stoa og Johannes Sandbakken var med i landsrennet i Hanniball-bakken på Kongsberg i 1929. Om Alf, Johannes eller andre fra Holla var med i 1927 vites ikke. Her er et snaut 4 minutters filmklipp fra landsrennet i Hanniball-bakken i 1927. Kilde: Nettbiblioteket | Utgiver: Framfilm | Foto: Hans Berge | Varighet: 3 min 55 sek.
NB!
Disse og andre hoppbakkebilder kan du finne igjen i historielagets fotoalbum.
Der kan du evt. legge på kommentarer til bildene.
Klikk på et av bildene nedenfor for å åpne fotoalbumet i større størrelse. Da vil du kunne:
• se flere opplysninger om hvert enkelt bilde
• bla i fotoalbumet
• starte/stoppe lysbildeframvisnig av bildene
• legge på kommentarer på enkeltbilder
Holla Historielag har omsider fått ny leder. På mandagens årsmøte på RIBO ble Gunleik Aspheim valgt ved akklamasjon – i tråd med valgkomiteéns innstilling.
For øvrig ble Rune Vibeto og Ivar Fæhn Nilsen gjenvalgt – begge for to nye år, mens Ole Martin Gulliksen går inn som styremedlem etter Svanaug Grini. Alle tre ble valgt ved akklamasjon. Svanaug gir seg etter hele 8 år i styret, det første året som varamedlem. De øvrige medlemmene av styret var ikke på valg. Se hele styresammensetningen.
Årsberetningen ble presentert av sekretær Bjørn Werner Nilsen og godkjent uten endringer. Her kan du lese hele årsberetningen.
Kasserer Rune Vibeto loset årsmøtet gjennom regnskap og budsjett. Det ble vedtatt å øke prisen på Holla-Minner fra kr 195,- til kr 225,-. Det skyldes blant annet at trykkeutgiftene på årboka har gått opp en god del.
Årsmøtet godkjente styrets forslag til endring i historielagets vedtekter §6. Tidligere sto det at Holla Historielag «skal» stå tilsluttet Landslaget for Lokalhistorie. Det er nå endra til «kan» stå tilsluttet, hvilket åpner for at historielaget kan si opp medlemskapet. Sjekk de oppdaterte vedtektene.
Erling Susaas redegjorde for medlemsutviklinga de seinere årene. I fjor høst passerte Holla Historielaget 500 betalende medlemmer for aller første gang etter rekordhøy rekruttering av over 100 nye medlemmer i 2023.
Årsmøtet ble avslutta med pizza, kaker og kaffe – etterfulgt av en bildekavalkade med foto fra historielagets mange aktiviteter det siste året. Bjørn Werner Nilsen sto for presentasjonen.
Det skal avholdes årsmøte i Holla Historielag mandag 11. mars 2024 kl.18:00 på RIBO.
Etter gjennomgangen av de vanlige årsmøtesakene, vil det bli servert pizza, kaker og kaffe. Bjørn Werner Nilsen vil lose forsamlingen gjennom fjorårets aktiviteter og begivenheter ved hjelp av en bildekavalkade.
Årsberetningen ble presentert av sekretær Bjørn Werner Nilsen og godkjent uten endringer. Her kan du lese 
