Sjøormen i Norsjø

Sjøormen i Norsjø
«Endelig er sjøormen kommet»
Aftenpostens Landsutgave 19. august 1922

Gamle sagn forteller at sjøormen viste seg i Norsjø hvert tredje år. Nå har kanskje ingen sett den på 100 år?

Avisa «Aftenposten» skrev i august 1922 at en gutt som var ute og fisket fikk se dyret ute på Norsjø. Uhyret kom etter han i stor fart, så gutten måtte ro av alle krefter til land. Der tilkalte han et par menn som bodde i nærheten. De ble med gutten og alle fikk se dyret. Det var omkring 4 meter langt og svømte med en slik fart at en motorbåt ville ha hatt vanskeligheter med å følge.

Flere slike historier finnes i gamle aviser. Her er en beretning fra «Skotfos Avis», som ble gjengitt i den norsk-amerikanske avisa «Skandinaven» 11. august 1905. Omskrevet til norsk bokmål.

«Forleden morgen ved 5 tiden skulle noen arbeidsfolk ro fra Killingskogen ved Solberg i Valebø over Norsjø til Skipsnes. Omtrent halvveis over vannet, ved et sted det var nokså grunt, så de at vannet var aldeles hvitt av skum og i voldsom bevegelse. Da så de til sin forferdelse et stort hode med gule stikkende øyne heve seg over vannflaten i en avstand av ca. 10-12 meter fra prammen. Hodet holdt seg stille kun et øyeblikk før det forsvant, mens derimot uhyrets kropp kom frem og holdt seg synlig i lang tid.

Så vidt folkene kunne se hadde kroppen en firkantet form og kunne være 2-3 meter lang og vel en halv meter tykk. Hodet var stort og trillende rundt med nevnte vemmelige øyne samt ører og langt ragg på sidene. Gyselig fælt var det i alle fall.

Avvikende fra de alminnelige sjøormene som bukter seg fram, hadde dette ingen slyngebevegelse, men svømte med rett kropp. Ingen finner kunne ses og halen holdt den under vann. Uhyret skjøt av sted med lynets fart og var i løpet av et par minutter over ved Skipsneset, passerte Grønstein hvor folk så denne mystiske tingest fra ca. 50 meters avstand fra brygga.

Man påstår at uhyret har vært sett helt nede ved Suttervika hvor det gjorde en flott sving til Bjørkøya, passerte Rugla (nær Løveid) og forsvant deretter i dypet utenfor Mikaels-kirken. Likeså meldes det at da uhyret passerte Leirodden i Melum skjøt noen fiskere, som hadde geværer med seg, flere salver på uhyret uten at den brydde seg om dette. Man tror derfor at det verken hadde hørsel eller følelser fordi fiskerne påstår med sikkerhet at kulene traff uhyret.»

I et intervju i Holla-Minner nr. 22 – 2008 (side 85) med Jacob A. Bakken (1863-1955) fremgår det at han en gang fikk se sjøormen. Han arbeidet ved prammene, som lå ved Lindestå (der E-Verket nå ligger), da han fikk se en 8-10 meter lang sjøorm med gulaktig farge. Årstallet er ikke oppgitt.

Badehuset på Kvernodden

Badehuset på Kvernodden

En gjeng gutter fra Verket og Kåsa nyter badelivet ved badehuset på Kvernodden. Bildet er trolig tatt rundt 1930. Fotografen er ukjent.

I døråpningen ser vi Per Tjøstolfsen og Egil Tjøstolfsen som henger på døra. På taket er trolig Jens Jensen og Hans Sandbakken. De andre er ukjente.

Badehuset på Kvernodden ble bekostet av fru Ingeborg Cappelen (1898-1978), gift med godseier H. S. D. Cappelen. Hun arbeidet iherdig for at alle barn skulle lære å svømme. Badehuset ble antakelig satt opp litt før 1930 og ble boltet fast på en grunne utenfor Kvernodden. Mange Ulefossinger skal ha lært å svømme her. Det er uklart når badehuset forsvant.

Æresmedlemmer og lokalhistorieprisvinnere

I løpet av Holla Historielags snart 45 år lange virke er 14 personer hedret med æresmedlemskap for deres langvarige innsats for lokalhistorien og laget. Lista over æresmedlemmene er nå tilgjengelig på nettsida, sammen med en kortfattet begrunnelse for tildelingen.

Historielaget har dessuten delt ut lokalhistorieprisen 32 ganger siden stiftelsesmøtet i 1978. Denne prisen «gis til personer og institusjoner som har gjort spesielt viktige tiltak i tråd med formålet til laget.»

Sju personer er blitt hedret både med æresmedlemskap og lokalhistorieprisen, og to av dem har sågar fått lokalhistorieprisen to ganger.

Du finner oversikten over æresmedlemmene via hovedmenyen: Om laget | Æresmedlemmer. Tilsvarende finner du lokalhistorieprisvinnerne her: Om laget | Lokalhistorieprisen.

Lindgrenplogen

Lindgren-plog fra Anne-Lise Enerhaugen og Roar Henrik Hagtvedt
Roar Henrik Hagtvedt og Anne-Lise Enerhaugen med plogen på hengeren (Foto: Gunnar Sanden)

Lindgren-smedene har satt dype spor etter seg i Holla og nabobygdene gjennom mer enn 150 år. Nylig fikk Holla Historielag overrakt en Lindgren-plog fra Anne-Lise Enerhaugen og Roar Henrik Hagtvedt. Den fant de i låven på Enerhaugen, Fen.

Plogen er trolig nærmere 150 år gammel. Den vil nå kunne sees på Øvre Verket, sammen med andre gamle lokale redskaper.

Du kan lese mer om Lindgren-plogen og Lindgren-smedene i en separat artikkel her på historielagets nettsider. Artikkelen finner du via hovedmenyen: Lokalhistorie | Lokalhistoriske artikler | Lindgrenplogen.

Holla Historielag retter en stor takk til Anne-Lise Enerhaugen og Roar Henrik Hagtvedt for denne flotte lokalhistoriske gaven.

Restaureringen av bjønnestilla er fullført

 

Bjønnestilla 16. september 2022
Bjønnestilla 16. september 2022
Bjønnestilla 24. august 2022
Bjørnestilla 24. august 2022
Bjønnestilla i 2005
Bjønnestilla i 2005

Det tok dugnadslaget fra Holla Historielag bare fire dagsøkter å gjenreise bjønnestilla på Gampeleggeåsen ved Igletjenn. Jobben ble påbegynt onsdag 7. september. Fredag 16. september var restaureringa fullført.
Nedenfor kan du følge arbeidets gang dag for dag.

• Se video-opptakene fra restaureringsarbeidet.
  Du finner dem via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video | Lagsaktivteter-fanen
• Hør Bernt Solvolls nyskrevne sang om bjønnestilla.
  Du finner den via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video | Musikk-fanen
• Se video-opptak fra en tur til bjønnestilla ved Igletjenn i Nukedal i 2005.
  Du finner den via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video | Lokale steder-fanen

Tur til Næs Jernverksmuseum


Holla Historielag arrangerer tur for historielagets medlemmer til Næs Jernverk søndag 18. september. Det blir omvisning på museet og gjennomgang av jernverkshistorien. Flere av de fra Næs Jernverksmuseum som deltok i mileprosjektet på Skjessmoen i fjor høst, vil være tilstede.

Detaljer om arrangementet finner du på arrangementssida.

Næs Jernverksmuseum har noen flotte nettsider, der du kan lese mer om:
• Næs Jernverksmuseum
• Jernverkshistorie

  

Foto: Gunnar Sanden

Bjønnestilla i Nukedal skal gjenreises

Historielaget har fått tillatelse fra grunneierne her til å gjenreise den gamle skytestillingen hvor det ble felt to bjørner på 1860-tallet. Arbeidet vil trolig gjøres i september 2022.

Bjønnestilla – eller gampelegga, som den er kalt her – er nå nesten helt nedråtnet. Den ble sist restaurert i 1967 av Hans N. Heisholt og Hans J. Heisholt og ligger 700 meter fra Stallane på Svartedalsvegen.

Bjørnestilla i 2005
Bjørnestilla i 2005
Bjørnestilla i 2022
Bjørnestilla i 2022
I dag er stedet lett tilgjengelig og gir en god illustrasjon på bjørnejakt ved stille.

Nærheten til bygda gir også et inntrykk av at bjørnen var vanlig i skogene våre til innpå begynnelsen av 1900-tallet. Det gikk husdyr i skogen på denne tiden, da det var setring på Setervang og på Griniseter og Hovlandseter på Hestefjell. Bjørner var derfor uønsket i området.

Bjørnejegeren fikk 5 spesidaler (tilsvarte 20 kr i 1874) per bjørn i skuddpremie på 1860-tallet når dette ble dokumentert for lensmannen i Holla. I tillegg beholdt skytteren bjørnekjøttet og bjørneskinnet. Skinnet ble brukt som sledefell vinterstid.

Stedet hvor skytestillingen ligger kalles på folkemunne «Gampeleggeåsen» og er et kulturminne i Holla som bør bevares.

Nedenfor er et video-opptak fra en tur til bjønnestilla ved Igletjenn i Nukedal i 2005.

Rettelser til video-opptaket
• Johannes Johannessen Heisholt, som skjøt to bjørner her på 1860-tallet, døde i 1900 (ikke i 1891).
• Bjørneskytteren var oldefar til Hans J. Heisholt (ikke Hans N. Heisholt, slik det opplyses i filmklippet).
 

Varighet: 4 min 41 sek
Videograf: Kai Ove Bjerkelund


Du kan finne dette opptaket og andre video-opptak via hovedmenyen: Bilder-Lyd-Video | Video.

Minnesmerker i Holla

Bjørnejegeren Gunnar Høidalen
Kai Ove Bjerkelund har utarbeida en oversikt over historiske minnesmerker i Holla.

Minnesmerkene spenner over mer enn 300 år. Det eldste er fra 1672, det nyeste fra 1993. Oversikten inneholder kun minnesmerker over personer. Minnesmerker over hendelser er foreløpig ikke inkludert.

Hvert minnesmerke er presentert med et eller flere bilder og en kort beretning om den aktuelle personen. Tid og sted for selve avdukingen er omtalt, og det framgår hvor minnesmerket befinner seg i dag. Dessuten er det inkludert referanser til ytterligere litteratur (bøker, avisartikler, Holla-Minner osv.) om den hedrede personen.

Du finner lista over minnesmerkene via hovedmenyen Lokalhistorie | Lokale minnesmerker. For å lese mer om hvert enkelt minnesmerke, må du klikke på det aktuelle bildet.

Dramaet på Grasdalsseteren

Grasdalssetra i 2012
Her er en historie spunnet rundt det eldste av mange sagn fra Grasdalsområdet, Telemarks mest sagnomsuste sted. Vi kan lese om setringen, sølvfunn, drap og seterbudeia Solfrid som tok sitt eget liv og ble begravet her på 1600-tallet.

Artikkelen er skrevet av Karl Stenhaug og presenteres på vår nettside med tillatelse fra Sigfred Steinhaug. Du finner den via hovedmenyen: Lokalhistorie | Lokalhistoriske artikler eller via denne direktelenken.

Geologiutstillinga offisielt gjenåpna

Da blei Geologiutstillinga offisielt gjenåpna og denne gongen i Huset på muren, Øvre Verket. Før det hadde utstillinga vori stengt anslagsvis 5 til 7 år i Gamlebanken på Krøsset.

Ivar Fæhn Nilsen holdt ei fin åpningstale. Deretter var det fullt av folk inne på utstillinga, som mange meinte hadde blitt bra. Takka dugnadsgjengen i Holla Historielag har lokalet blitt mala, skjulet rydda og ordna og utstillinga flytta på plass.

Bjarne Valen såg bl.a. på bor rigg og utstyr han hadde gitt og kom med forslag til forbedringar. Og vannpumpa frå Gruvevirksomheten i Grasdalen er på plass.

  • Ivar Fæhn Nilsen holder åpningstala
Foto: Gunnar Sanden

Geologi i Huset på muren

Nå på lørdag 28. mai åpnar Geologi-utstillinga i Huset på muren på Øvre Verket. Vi tar også i bruk halve uthuset.

Ein stege som har stått inne i gruvene i Gruveåsen er på plass. På plass er også bormaskin m.m., som blei bruka i Norsk Bergverk Søve Gruver. Ikkje minst er ein nyoppussa 1955-modell Commer lastebil som tilhørte Søve Gruver parkert her. Den blir nå eigd av Nome Motorhistorisk Forening.

Utstillinga åpnar i regi av Holla Historielag. Dugnadsgjengen der har stått for alt arbeid med oppussing, flytting frå Gamlebanken og etablering på Øvre Verket. Utstillinga i Gamlebanken har vori stengt i mange år.

Åpninga er ved Ivar Fæhn Nilsen kl. 14. Men kom gjerne før. Dette er åpningsdagen for sesongen på Øvre Verket: kl 11-12 er veteranbilar, MC-er og mopedar på plass. Sjå også utstillinga «Gammelt porselen på gammelt broderi» i Håndarbeidsstua. Kl. 12.30 åpnar ny utstilling bl.a. med Viggo SolvangJan Olav Forberg.

Og det blir nybaka brød frå steinovnen.

Velkommen. Gratis adgang.

Foto: Gunnar Sanden

Åpning av geologiutstillinga

Lørdag 28.mai er det offisiell åpning av den nye Geologiutstillinga på Øvre Verket. Det skjer i forbindelse med at Øvre Verket innleder sommersesongen. Se hele programmet for sesongåpninga.

Både Huset på muren og halve uthuset der er fylt med informasjon og stein frå Nomes spesielle geologi. I tillegg er det stein frå andre plassar.

Nye ting på utstillinga er ein trestige som har vori inne i gruvene i Gruveåsen, og bormaskin m.m. som har vori i Norsk Bergverk/Søve Gruver. Og ute står altså ein 1955 modell Commer lastebil som har tilhørt same firma.

Nome Motorhistorisk Forening som eig Commeren, har nå satt opp et skilt på Øvre Verket som både presenterer Søve Gruver og bilen på ein fin måte.

Foto: Gunnar Sanden

Krøsset-prosjektet

Krøsset-prosjektet
Da er ein ny del av Krøsset prosjektet til Holla Historielag gjennomført.

Fire skilt som bør gi ein bra informasjon for turistar og fastbuande om viktige severdighetar og turløyper på og ved Ulefoss er montert. Alt på et solid tregjerde i tettvoksen furu. Ole Kåre Roland, Erling Susaas, Gunnar Sanden har stått for dette med Rune Vibeto som tilknytta medlem.

Det første skiltet viser det du ser ut av vinduet av den gamle industristaden Ulefoss. På neste skilt: «Dette må du se: Telemarkskanalen, Ulefos Hovedgaard, Øvre Verket og Ulefoss Badeland (om sommeren)». I tillegg litt av det ein ser på Krøsset.

Neste skilt: 16 severdighetar på norsk og engelsk. Neste skilt: Kart, tur- og badeforslag og nettstader på Ulefoss og i Lunde. Ta gjerne ein titt.

Takk til Sparebankstiftelsen i kommunen for finansiering.

  • Skilt nr. 1: Det du ser ut av vinduet av den gamle industristaden Ulefoss
Foto: Gunnar Sanden

Værksfolk i folketellingene


Mange av de gamle værksboligene er revet, men heldigvis er det en del som har overlevd fram til våre dager, først og fremst på Øvre Værket.

Nils Johan Stoa har utarbeida en flott oversikt over 13 av de gamle værksboligene. Den gjør det enkelt å finne fram til hvem som bodde i disse husene – gjennom lett tilgjengelige oppslag i folketellingene mellom 1865 og 1920.

Oversikten finner du via hovedmenyen: Lokalhistorie | Lokalhistoriske artikler eller vha denne direktelenken til artikkelen Værksfolk i folketellingene.

Et sota liv, men mest moro…

Mile-prosjektet i havn
Da er kullmile-prosjektet vel i havn. Takk til alle involverte. Dere har vært med på å gjennomføre noe som startet som en drøm.

En fantastisk innsats fra arbeidsgjengen. Slitsomt og til tider et sota liv, men jeg tror alle er enige om at det har vært mest moro.

Takk for tilliten og for at styret i historielaget ga sin tilslutning. Det har vært utrolig gøy å lede dette prosjektet.

Om du ønsker å kjøp køl, kan du ta kontakt med undertegnede (906 96 888) eller Erling Susaas (958 58 158).

Se innslag om mileprosjektet på NRKTV
NRK var på besøk tidligere i uka og gjorde opptak. Innslaget, som ble sendt kl.19:45 i kveld (mandag 2. mai), finner du på Distriktsnyhetene fra Vestfold og Telemark. Det er innslag nr 9: Trekull fra egen mile – 11 min. 5 sek. ut i sendinga.

Køl til salgs…

I dag fylte vi sekk nr. 400. Vi fortsetter med resten mandag 2. mai og satser på å bli ferdig med pakking.
Vi har plenty køl til salgs. Foreløpig er det bare å ta kontakt med en av oss om noen vil kjøpe.

Vi kommer plutselig tilbake med sted og tid for køl salg.

Har testa kølet som dere ser av bildet nedenfor. Dette er kvalitet!

Foto: Gunleik Aspheim

Pakking i sekker…

Fra dagens uttak av køl. Vi har fyllt drøye 200 sekker i dag og fyller opp det vi har igjen fra kl. 9 i morgen.

Vi måtte bestille flere sekker. De kommer på fredag, så da fortsetter vi mandag 2. mai kl.9.

Tror vi klarer å fylle alle 700. For en flott arbeidsgjeng!

Foto: Gunnar Sanden og Gunleik Aspheim

Video: Gunnar Sanden

1 2 3 4 7