Minnerik tur til Blaafarveværket og Koboltgruvene
Årets høsttur til Blaafarveværket og de tilhørende Koboltgruvene i Modum ble arrangert lørdag 31. august 2024 i samarbeid med Rare Earths Norway (REN).
Mer enn 100 personer fikk en flott tur med omvisning i både gruver og gallerier av dyktige guider, samt servering av god mat fra stiftelsen Modum Blaafarveværks eget kjøkken.
I storhetstiden på 1840-tallet jobbet det 1300 arbeidere i gruvene og Modum Blaafarveværk var dermed Norges største arbeidsplass. Kobolt herfra ble solgt til mange land, hovedsakelig i Europa. Vi så paralleller til vår egen stolte industrihistorie i Holla hvor Værket og gruvene utgjorde et samfunn for seg selv, midt i bygdesamfunnet. Som på Ulefoss var her egen lege, fattigvesen, arbeiderboliger og skole.
Også bergbrytinga foregikk på samme måte som i Fensgruvene. I horisontale gruveganger (stoller) ble det benyttet fyrsetting som skjedde med oppvarming av fjellveggen med bål som medførte at fjellet utvidet seg og sprakk. Store mengder ved medgikk og de kunne lage 30-40 meter lange stoller i løpet av 1 år.
For å lage loddrette gruveganger (sjakter) ble det oftest brukt håndbor, slegge og krutt. Gruvegangene var trygt og fint tilrettelagt med tregulv for alle besøkende, men kanskje litt skremmende et par plasser hvor det var hengebro og glassgulv.
Tusser og troll, Nisser, Pesta som illustrasjon på Svartedauden, Nøkken og mange, mange flere. I museet ved Koboltgruvene blir vi presentert for Norges største samling av Kittelsens kunst.
Vi fikk se originalbildene «Skogstudie» fra 1851 og 1852, «Utdøende urskog» fra 1851 og det store flotte maleriet «Svarttjern» (90x137cm) fra 1852. Alle maleriene trolig gjort etter skisser gjort i Holla.
Maleriet «Svarttjern» var et av August Cappelens hovedverk og han har selv opplyst at det ble hans livsoppgave å få maleriet ferdigstilt. Skissene er trolig enten gjort ved Svartjenn på Sannes (Sannestjenna) eller mest sannsynlig ved Svarttjenn nær Teigefjell i Landsmarka ifølge Diderik Cappelen (1923–2017).