Holla-Minner 2005

Forord

År etter år har nå Holla Minner kommet ut og blitt til en kjærkommen julegave for mange. En rekke interessante artikler og bilder har fått plass mellom permene på de nærmere 3 000 sidene som til nå er presentert. Tilbakemeldingene fra en stor og fast leserskare er gode, og det er å ønske at Holla Historielag fortsatt satser ressurser på nye utgaver.

Med årets utgave presenteres den 19. i rekken av Holla-Minner, den første med navnet Iginga inkluderte. Samtidig er det Holla Historielags 28. utgivelse. Når dette har skjedd i løpet av mindre enn 30 år, må det kunne sies å være et betydelig løft – særlig for historielaget men også for lokalsamfunnet. Det står stor respekt av alt det arbeidet som langt over 100 artikkelforfattere har bidratt med, og det må rettes stor takk til dem og til mange andre, som har deltatt med billedstoff, gode idéer og entusiasme.

Betydelig er også den mengde lokalstoff som historielaget og andre har presentert i bokform i tillegg til Holla-Minner. Men heldigvis er det fortsatt lokal toff å ta fatt på. For Holla har en unik historie og ikke på langt nær alt er kommet på trykk. Dette kan være både et mål å strekke seg etter og en betryggende når vi ser frem mot nye utgivelser. Den største utfordringen er nok til enhver tid å finne skribenter som tar tak i dette stoffet.

Ny og utvidet bruk av stoffet fra Holla Minner og andre utgivelser fra Holla Historielag kan være en annen utfordring. Det bør avklares om f.eks. deler av stoffet skal legges ut på Internett eller «fornyes» på andre måter. En del av publikasjonene er jo utsolgt. En kongstanke fra tidligere er å la forkortede og redigerte deler av stoffet, sammen med mye annet, gå inn i et fremtidig lokalhistorisk leksikon for Holla.

Ser vi ett og særlig to år frem i tid, ser vi for oss interessante muligheter for å bringe enda mer av bygdas historie. Neste år bør vi bl.a. kunne se nærmere på historien bak flere lag og foreninger, og året etter er det 350 år siden jernverket fikk sine privilegier. Dette jubileet må ikke gå upåaktet hen og det kan allerede nå signaliseres at om noen «sitter på» stoff eller bilder fra jernverkets eldre eller nyere historie, så gi folk i styret eller redaktøren tips om dette. Ulefoss Hovedgaard jubilerer også i 2007. Da er det 200 år siden gården ble bygget.

Med årets utgave har jeg forsøkt å følge opp tidligere års intensjoner, altså en best mulig bredde i forfattere, tema og tidsperioder. Resultatet overlater jeg til andre å vurdere.