Holla-Minner 2015

Forord

Årets utgave av Holla-Minner spenner nok en gang over et lengre tidsrom – fra 1700-tallet til 1960-årene. Derved sikres en god variasjon og bredde i tema og forfattere. Stor variasjon har hele tiden kjennetegnet årsskriftet, og det fortsettes da også i dette sporet.

Med årets utgave av Holla-Minner passeres nummer 29 i rekken. Samtidig er det Holla Historielags utgivelse nummer 39. Det står stor respekt av alt det arbeidet som om lag 150 artikkelforfattere har bidratt med gjennom årene. Vi må nok en gang rette en varm takk til dem alle, og til de mange andre, som har deltatt med billedstoff, gode ideer og entusiasme.

Betydelig er da også den mengde lokalstoff som historielaget og andre har presentert i bokform gjennom tidene. Kanskje er det skrevet 7-8000 boksider om Holla. Men heldigvis er det fortsatt stoff å ta fatt på. For bygda vår har en unik historie og ikke på langt nær alt er kommet på trykk. «Hollas historie er som den berømte krukka som aldri blir tom», sa æresmedlemmet Arne Johan ofte.

Det er gjennom årene tatt med mye «gammelt» stoff i Holla-Minner. Bakgrunnen for dette er selvsagt tredelt; å fremme stoff rent faktagrunnlag, til slektsgransking og stoff til en fremtidig bredere og fyldigere bygdehistorie for Holla. Nyere lokalhistorie og minneberetninger fra 1930-årene samt årene etter krigen, bør bli mer og mer aktuelt. Nytt av året er noen glimt fra 1964.

Om noen skulle tvile på fremtidig stoffmengde, kan noen stikkord være eksempler. Hva med kvinners innsats på nær sagt alle områder? Hva med profesjoner som tannleger, veterinærer, fogder, jurister og andre akademikere? Hva med håndverkere som rørleggere, byggmestere, fotografer og flere? Hva med inn- og utflyttere, hva med legater, lange rekker av kulturaktiviteter, dikt, sang og musikk, og for ikke å nevne avisartikler, intervjuer og jubileer. Og hva med mer stoff om det betydelige lag- og foreningslivet i Holla? Hva med fagforenings- og politisk historie, hva med hva med religiøse lag og foreninger samt om losje- og avholdsbevegelsen? Hva med gruvedriften i Fensgruvene - eller skysstasjoner og gjestgiverier? Og hva med alle småhistorier som ikke blir store artikler?

Å få fram mest mulig av dette lokalhistoriske stoffet er både en utfordring, og et mål å strekke seg etter. Et nytt og neste mål kan vel da være å arbeide i retning av 5000 utgitte sider i denne bokserien! Da er det greit å vite at det ligger stoff og venter, men hovedutfordringen er nok, som nevnt, å finne flere skribenter, som blir med på å bearbeide dette stoffet.