Ulefos Hovedgaard

Ulefos Hovedgaard
Ulefos Hovedgaard blei bygd som sommerresidens og jaktslott for Niels Aall (1769-1854). Bestefaren hette også Niels og arbeidde i mange år som en av Herman Leopoldus Løvenskiolds mest betrodde menn for Fossum Verk.

Aall-familien, som opprinnelig kom fra Danmark, var også en del av Løvenskiold-familien ved at søster til Niels, Benedicte Henrikka var gift med kammerherre Severin Løvenskiold som eide Fossum Verk.

Etter at far til Niels, Nicolai Benjamin Aall døde, drev de to eldste sønnene firmaet videre i Porsgrunn. En formue hadde blitt bygd opp basert på bl.a. trelasthandel. Inngifte med rike og innflytelsesrike familier spilte også en rolle. Etter at de kjøpte Nes Jernværk i 1799, blei arven delt i år 1800, og Niels arva Ulefos gård med 4 sager, 4 kverner, og en rekke andre eiendommer.

Ulefos Hovedgaard sto ferdig i 1807. Tre år seinere kjøpte Niels Aall Søndre Brekke i 1810. Gården her blei ombygd under ledelse av Aasmund Nordgaard fra Kviteseid.

Empirestil
Napoleon Bonaparte blei enehersker i Frankrike i 1799, og Ulefos Hovedgård er bygd i såkalt Empirestil og blir regnet som napoleonstidas arkitektoniske hovedverk i Norge. Karakteristisk for bygget er den store kuppelen over midtpartiet, og de kraftige søylene mot sør, som bærer en veranda.

Som det skrives i boka Ulefos – en norsk Herregård fra 1940: «Og vi kan neppe finne et sted som ligger bedre til rette for tidens romantiske begeistring. De rolige linjer i landskapet omkring Nordsjø samler sig her ved Ulefos som i et brennpunkt, og all den smilende ynde som naturen her fremtryller, finner sin kraftige kontrast i den buldrende og ulende foss der som dragen vokter inngangen til trollheimen: Vest-Telemarken med sin mystikk, sine eventyr, selve sagaen.»

Fra 1830 bodde Niels Aall og familie hele året på Ulefoss etter at sønnen overtok Brekke.

Konsert på Ulefos Hovedgaard i 2009 med Kari Bremnes
«Viser ved Kanalen» – konsert på Ulefos Hovedgaard i 2009 med Kari Bremnes og orkester

Hovedgården er bygd i slaggstein fra jernverket, mens grunnmur og kjeller er i granitt. Hovedgården brant i 1961 og vestfløyen blei totalskada. Skaden blei raskt utbedra og bygd opp igjen.

I 1808 blei grev Axel Otto Mørner (1774–1852) plassert som fange på Ulefos Herregård. Han takket for «fangenskapet» ved å male bl.a. to store veggmalerier i Salen.

Stiftelse
I 1943 blei Ulefos Hovedgård med park, hage og innbo overdratt til en halvoffentlig stiftelse, «Statsraad Niels Aalls Minde». Hans etterkommere har rett til å bo på gården. Ved årtusenskiftet var det Karen E. Aall, født Egeberg og oppvokst på Bogstad Gård, som bodde i Ulefos Hovedgård. Karen E. Aall døde i 2007.

Ved Ulefos Hovedgård er det også et Vognmuseum.