Lokalhistoriske artikler

Skisporten har lange tradisjoner i Holla. Allerede sist på 1870-tallet ble det arrangert hopprenn i våre eldste bakker. Vi hadde mange dyktige skihoppere og mange hoppbakker. Artikkelen tar for seg både store og små bakker - illustrert med en rekke bilder.

Denne artikkelen tar for seg de to Ringsevja-plassene i Holla: en under Prestegården, den andre under Søve. Plassenes utvikling illustreres med et knippe bilder.

«Trillebørbyen» var det gamle kallenavnet på Ulefoss. I dag sier vi trillebårbyen. Neppe noe sted i Norge har dette enkle, men effektive «kjøretøy» vært så utbredt som på Ulefoss.

«Lindgrenplogen» var et begrep i telemarksjordbruket sist på 1800-tallet. Fra smiene på Haugbakken ble plogene produsert og solgt til gårdbrukere i hele Bratsberg Amt. Konstruktøren var Ole Johnsen Lindgren (1837–1923).

Her er en historie spunnet rundt det eldste av mange sagn fra Grasdalsområdet, Telemarks mest sagnomsuste sted. Les om setringen, sølvfunn, drap og seterbudeia Solfrid som tok sitt eget liv.

Mange av de gamle værksboligene er revet, men heldigvis er det en del som har overlevd fram til våre dager, først og fremst på Øvre Værket. I folketellingene fra 1800-tallet og fram til 1920 kan vi se hvem som bodde her.

Da kanalen ble åpnet i 1892 ble det bygget to boliger ved Ulefoss sluse: en slusemester-bolig (nå Kafé Slusene) og en slusevokter-bolig. Både slusemesteren og slusevokterne var viktige personer i en tid da nær all vare- og persontrafikk gikk vannveien. Siden 2008 har Slusevokterboligen («Kanalhuset») vært Holla Historielags tilholdssted.

Museumsleiligheten er innredet med møblement og annet inventar fra en testamentarisk gave gitt av bl.a. avdøde Johannes Anton Johannessen. Utstillingen i leiligheten fremstår som et enhetlig husvære med kjøkken, kammers og med staselige møbler i stua. Leiligheten ligger i det som tidligere var omtalt som «Hans Odins hus» etter Odinsen-slekta som bodde der og «Steinhuset» fra tiden geologiforeningen hadde steinutstilling der.

En blomsterranke har vært Holla Historielags logo siden stiftelsesmøtet i 1978. Ranken viser et utsnitt fra hollapresten Michael Thones gravplate på Holla kirkeruin. Gravplaten er fra 1672 og er trolig det eldste kjente støpejernsproduktet fra Holden Jernværk.

Artikkelforfatteren har samla opplysninger om 87 jubileumsbarn født i Holla i 1814. Han forteller hvem de var, hvem foreldrene var, hva de gjorde, hvem de gifta seg med, hvem de var i slekt med, hvordan det gikk med dem og hvor de blei av. Artikkelen blei skrevet i forbindelse med 200-årsjubileet i 2014.

Holla har et «mangfold av kulturhistoriske minner som en skal leite lenge etter på landsbygda i Norge. Bondekultur, arbeiderkultur, aristokrati, storgods, industrihistorie og gruvehistorie, den kjente Norsjø Bandakkanalen, for å nevne bare en liten del», påpeker Arne Johan Gjermundsen i denne redegjørelsen om historielagets tilblivelse. Talen ble framført i forbindelse med markeringen av Holla Historielags 30 årsdag – 28. april 2008.

Holla (med Valebø) mistet to unge menn i kamper under 2. verdenskrig. Det var Olav Bjørndalen fra Ulefoss og Trygve Hansen fra Valebø. Artikkelforfatteren forteller om Olav og Trygves skjebne. Det er reist en bauta til minne om de to, som begge ble hedret med krigsmedaljen post mortem. Bautaen står ved Holla nye kirke.