Hollasokninger født i 1814

Hvem var de? Hva gjorde de? Hvor blei de av?

Av Arne Johan Gjermundsen
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i Holla-minner 2013.

Naviger i dokumentet. Jubileumsbarna er sortert etter fornavn
                                  

Innledning

Neste år markerer vi at det er 200 år siden Norge skilte lag med Danmark. 17. mai 1814 fikk Norge sin egen grunnlov. Napoleonstida var over, mange så for seg nye muligheter i et selvstendig Norge. Tidene hadde vært harde i flere år med krig og uår. Avlingssvikt og matmangel hørte til dagens orden. Det var skrikende mangel på korn. Folk sulta. I Holla var ikke situasjonen annerledes enn mange steder ellers i landet. Det var et fattig land, med mange fattige mennesker, og få rike.

Vi har svært få kilder som kan fortelle oss hvordan folk levde sitt daglige liv. Men vi har heldigvis bevart noen få brev fra jernverkseieren den gang i 1814, Eggert Christopher Løvenskiold, som forteller litt om forholda her i bygda. Løvenskiold forsøkte å skaffe korn og matvarer til verksarbeidere og bønder, men import fra Danmark bød på store vansker. Engelske skip stengte havnene og kontrollerte skip til havs. Men livet måtte gå sin gang. Folk klarte seg som best de kunne. Løvenskiold skriver at han ikke har sulta, men det har ofte vært så nære at han har måttet låne penger til det aller nødvendigste. Men frykten han har er heile tida ikke å klare å skaffe nok korn. «Den største Mangel her er for Øieblikket Korn», skriver han. «Pengemangelen her er frygtelig, og Brødmangelen endnu frygteligere. Vi bekjæmpes daglig av Ulykker og Nød, neppe have vi meere Brødet i Huset, og de sidste Smuler, maae vi rundeligen deele med vore arme hungrige Arbeidere; Nød og Rædsel stiger med enhver Dag. Vi sulte som Hunde og mangle Penge endog til Livets første Nødvændigheder». Vi kan bare forestille oss hvordan det var på husmannsplassene rundt i bygda, i hytter og hus til arbeidere og bønder, med ofte mange munner å mette.

Min gamle nabo, Erik Hollasetre, fortalte i et intervju med NRK i 1952 at faren hans var født i 1814, «i den harde tida», som han kalte det. Erik, som var født på en husmannsplass i 1857, bare ca 40 år etter «1814-barna», forteller om fattigdommen og at det var lite hjelp å få: «De va så lite at de va ingenting, de. Di svalt, veit du. Satt å svalt borti de små, fattie hyttene mange staer. Hadd’ikkje penger, å ikkje mat. Men di slæit sæ imellom. Di va kje anslessære oppvoksi sæu». Det var livet. Tigging var ikke uvanlig, og det går historier om at verksfolk måtte gå på bygda og selge jernvarer for å klare seg og familien.

Barnedødeligheten var stor. I 1814 kom det ifølge kirkebøkene til verden 87 barn i Holla, 42 gutter og 45 jenter. Av disse døde 14 før de fylte året, de fleste av dem bare etter noen dager eller måneder. Av ulike årsaker. Ett barn var registrert dødfødt. Av 1814-barna døde 20 før de var 20 år gamle, etter hva oversikten her viser. Det kan være flere, da det er noen av barna vi ikke kjenner skjebnen til. Men 20 av rundt 90 barn er likevel et meget høyt tall. Likevel ser det ikke ut til at dette tallet er enestående i tida. Åra før og etter 1814 viser noe av det samme bildet. Folk døde av ulike sjukdommer; særlig var tæring eller tuberkulose en sjukdom som tok mange liv. Og alkoholforbruket var både direkte og indirekte årsak til mange dødsfall.

De fleste av dem som var så heldige å vokse opp, blei værende i heimbygda, men en del flytta ut av kommunen, særlig til kommunene sørafor, Solum, Skien og Gjerpen. Noen få emigrerte til Amerika.

De som blei født i 1814, vi kan gjerne kalle dem jubileumsbarna fra 1814, er det denne artikkelen skal handle om: hvem de var, hvem foreldrene var, hva de gjorde, hvem de gifta seg med, hvem de var i slekt med, hvordan det gikk med dem, hvor de blei av. Så langt kildene strekker til. Denne oversikten gir ikke alle svar, enkelte har det vært vanskelig å finne noe særlig om, men samla gir den et lite bidrag til samfunnet i Holla i 1814. Men her er lite om det daglige liv i hus og hytte, om tankene de gjorde seg er det ingen ting. Skiftemateriale forteller mye om forholda for den enkelte og om forholda mellom fattig og rik. Men heller ikke dette materialet forteller mye om situasjonen for de aller fattigste. De hadde ingenting som skulle deles når de gikk bort.

Folk var født i et autoritært standssamfunn eller klassesamfunn, der lensmann, fut og prest hadde stor makt. Fattige folk hadde lite de skulle ha sagt. Mange kunne ikke skrive og lese, husmenn forstod knapt sine egne husmannskontrakter. Det var ingen bondebevegelse og ingen organisert arbeiderklasse. Det skulle gå tiår før alle disse blei hørt. I 1814 hadde bare rundt 5 prosent av den mannlige befolkningen stemmerett. Kvinnene fikk den først i 1913. Men mange av dem som vokste opp i tida etter 1814 fikk oppleve at samfunnet gikk i demokratisk retning og flere fikk innflytelse: først bøndene, deretter arbeidere og husmenn, og endelig kvinnene. Det er interessant å vite at en av dem som kjempa for denne utviklinga i 1830-åra kom fra Holla: husmannssønnen og redaktøren av Statsborgeren i Christiania Peder Pedersen Soelvold. Han var født i 1799, noen år før 1814-barna, men opplevde den samme harde tida som dem. Peder var en av de fremste forkjemperne for at småfolk skulle bli hørt og dermed legge grunnlag for et demokratisk Norge.

Sjøl om tida rundt 1814 var vanskelig på mange måter, er det ikke tvil om at de som levde da hadde en styrke og evne til overlevelse vi har grunn til å stanse opp ved og beundre. Vi hadde ikke vært der vi er i dag, om tidligere generasjoner ikke hadde hatt den styrke de hadde. Det har jeg tenkt mye på gjennom arbeidet med denne artikkelen. Alle disse menneskene som levde i dette fattige landet, som sulta, og sleit for å overleve. Tida går fort. Det er ikke lenge siden vi var et av verdens fattigste land. Det er lett å glemme i vår velstand i dag.

Jubileumsbarna 1814

Alle barna er ført opp alfabetisk etter fornavn. Jeg har også for enkelte ført på årstall for konfirmasjon, der jeg ikke har andre opplysninger. Ellers er det en del det ikke har vært mulig å finne ut hvor lenge de levde når de først var nådd fram til voksen alder. Det gjelder også dem som utvandra til Amerika. Noen har fått en breiere omtale, både når det gjelder egen historie og den nærmeste slektsbakgrunnen. Andre har fått en mer beskjeden omtale. Enten er kildene utilstrekkelige, eller de har rett og slett etterlatt seg få spor. Uansett er hver enkelts historie unik og gir oss små innblikk i deres liv.

                                  
Abraham Jørgensen var sønn av Jørgen Larsen Juvet (plass under Vibeto nedre) og Karen Helene Abrahamsdatter og ble født 27. januar. Han døde i 1843, 29 år gammal. Da bodde han i Juvet.

Far til Abraham, Jørgen Larsen, var sønn av Lars Gundersen Høidalen og Kari Hansdatter Vibeto. (Lars Gundersen var halvbror til bjørneskytteren Gunnar Høidalen). Mor til Abraham, Karen Helene, var født på Hanes i Melum i 1785, Jørgen var født på Værstad i 1787. De to gifta seg i Solum i 1812. Jørgen var en fattig husmann, men han bidrog likevel med 1 ort til et kolerasjukehus i Holla i 1833.

Amborg Halvorsdatter ble født 20. juli som datter av Halvor Gundersen Hvala, Valebø, og Ingeborg Anundsdatter. Ved folketellinga 1865 bor Amborg Halvorsdatter, 52 år, på gården Marum i Solum. Hun er gift med Peder Olsen, 55 år, gårdbruker og sjøleier, sønn av Ole Olsen Tinholtstulen. De gifta seg i Holla i 1838, og har barna: Halvor 23 og Johannes 17 som også hjelper faren med gårdsbruket, og Olaus 9, Ole 25 som er skolelærer, bosatt på Gjemsø, Maren M 20, Ingeborg 14 år. Ole overtok gården etter foreldrene. Enke Amborg Halvorsdatter døde på Marum i 1883, som føderådskone hos sønnen Ole. Hun døde av tæring med blodstyrtning. (Blodstyrtning er opphost eller brekninger av blod gjennom munnen. Dette er alvorlig og må snarest undersøkes på sykehus. I 1883 var den nok dødelig, dersom man ikke kom til Amtssykehuset i Solum.)

Far til Amborg, Halvor Gundersen, var født i 1777 og tok over Hvala nordre i 1797 etter faren Gunnar Halvorsen. Kona Ingeborg var datter av Anund Andersen Brenne østre og Amborg Pedersdatter. Anund kom fra Haukvik i Sauherad.

Amborg Marie Ludvikke var datter av forvalter ved jernverket Christopher Ludvig Poppe (1764-1830) og Kirsten Gartner. Hun ble født 20. oktober. Amborg blei konfirmert i Solum kirke samme året som faren døde, etter ønske fra soknepresten i Holla, Peder Klem. Kirkeboka gir ingen forklaring på hvorfor presten ønska henne konfirmert i Solum. Faren, Ludvig Christopher, bodde på Store-Bø i Helgja. Kanskje det var enklere for Amborg å bli konfirmert i Solum enn å ta veien til Holla-høyden. Amborg flytta til Christiania i 1830 og er registrert ugift i 1834. Noe meir har det ikke lykkes å finne ut om henne.

Faren, Christopher Ludvig, gifta seg med Kirsten i 1799. Det var hans andre ekteskap. Hans første kone Dorothea Berggreen var da død. Poppe var kjent for å være en dyktig og streng forvalter ved jernverket og behøvde ikke gå langt for å finne sin Kirsten, som var datter av forvalter Lars Gartner ved Ulefos Sagbrug, gift med Constanse Berggreen. Kirsten var født på sagbruket i 1778. Christophers sønn Ulrik Christinius Poppe (f. 1804), ble seinere lensmann i Holla og bodde på Store-Bø i Helgja, som faren hadde kjøpt i 1796. I skiftet etter broren Lars Gartner Poppe i 1834 står Amborg Marie oppført som ugift. Lars var styrmann og drukna i Norsjø det året, og liket blei ikke funnet, står det i kirkeboka.

Anders Isaksen blei født 5. november, men fikk kort tid i livet. Han var sønn av Isak Andersen Gruva og Inger Margrethe Clausdatter. Han døde knapt fem måneder gammel i 1815, som husmannssønn på Gruva.

Far til Anders, Isak Andersen, blei født på Gruva under Fen i 1758, og døde i 1827. Isak var først gift med Inger Jensdatter f. 1754, og fikk med henne sju barn: Jens f. 1778, Peder, Anders, Niels, Isak, Gunhild og Kari. Isak og Inger gifta seg i 1777. Inger var datter av Jens Gulbrandsen og Inger Nielsdatter, trolig på sagbruket. I 1801 var Isak bergbryter (gruvearbeider) i Fensgruvene og husmann. Han blei seinere formann, stiger, i gruvene på Fen, og skal ha vært en av de dyktigste stigerne i Fensgruvene gjennom tidene. Inger Jensdatter døde i 1809 og enkemannen Isak gifta seg på nytt året etter med Inger Margrethe Clausdatter Kåsa, datter av Claus Jacobsen Tveitan og Anne Johannesdatter Sjørholt. Inger Margrethe var også enke da hun gifta seg med Isak. Hun var født i 1774 på Kåsa under Værstad. Inger Margrethe fikk sønnen Andreas i 1812, som nevnt Anders i 1814, og Claus i 1817. Inger Margrethe døde i 1825, og Isak blei enkemann for andre gang.

Isak Vetlesen f. 1885, som vi kjenner fra vår tid som materialforvalter på jernverket og seinere oppsynsmann i Gruveåsen, var en slektning av Isak Andersen, som var tippoldefaren hans. Isak Vetlesen var sønn av Vetle Hansen og Inger Maria Isaksdatter, bodde på Gruva og begynte å arbeide i Fensgruvene som ung gutt i slutten av 1890-åra. Isak kjente alle de gamle gruvearbeiderne på Fensgruvene i den tida, og fortalte om dem til meg ved flere anledninger. Isak var gift med Augusta, datter av Anton Larsen Kolle (Kålstad vestre) og Ingeborg Augustinusdatter Åmtvet. Isak og Augusta fikk tre barn, Vetle, Ingeborg Maria (Tullis), d. 2013, og Ivar Anton.

Anders Pedersen, født 13. mai, var sønn av Peder Andersen Tufte nordre og Anne Christensdatter. Anders var eldst i en barneflokk på åtte. Ved folketellinga 1865 bor han på Tufte, er 52 år, gårdbruker og sjøleier, med kona Kari Andersdatter Vibeto, 43 år. De har barna: Anne Marthea 21, Kirsti 18, Peder 15, Karen Maria 11, Anders 7, Steen Andreas 2 år. Anders og Kari gifta seg i 1845.

Kari var datter av Anders Tomassen Vibeto (Mellom) og Kjersti Steensdatter, som kom fra Håtveit. Sammen med dem i 1865 bor far til Anders, Peder Andersen, 84 år, føderådsmann, som døde året etter. Peder var sønn av Anders Pedersen fra Åmtvet. Anders hadde kjøpt Tufte nordre i 1777. Han var gårdbruker og en mye benytta bygningssnekker. Sønnen Peder (1779-1866) gifta seg i 1808 med Anne Christensdatter Håtvet, f. 1785 og overtok gården i 1815.

Kari Andersdatter døde på Tufte i 1870 av tæring. Enkemannen Anders gifta seg på nytt i Holla i 1872 med Karine Andersdatter Tveit, 30 år, datter av Anders Andersen Tveithegna. Anders Tufte, eller Anders murær, som han blei kalt, døde på Tufte i 1882, også av tæring. En etterkommer, Kristen Kristensen, var en kjent mann i politikken i Holla, var bl.a. også kommunekasserer. Han og kona Karen Nilsdatter Kaste fikk til sammen sju barn, ett av dem var Asbjørn Tufte på Vesthagan, og dattera Bi og Per Kristoffersen bor på gården i dag.

Anders Svendsen, født 19. august, var sønn av Svend Christensen Moen og Maria Andersdatter. Anders blei konfirmert i 1829 og er registrert utflytta til Skien i 1834, men han er ikke registrert i kirkebøkene der som innflytter.
Skreddersvenn Anders Svendsen Moen gifta seg i Porsgrunn i 1839 med jomfru Pauline Marie Lund, f. 1812, datter av tollbetjent Paul Lund og Ingeborg Halvorsdatter. Anders hadde fem søstre, fire av dem utvandra til Amerika. Hvor Anders og Pauline blei av, har jeg så langt ikke klart å finne ut.

Svend Christensen, far til Anders, er muligens den samme Svend som i 1801 er oppført som husmann på plassen Moen under Sanna. Han var født i 1787.

Andreas Henriksen blei født 21. februar. Han var sønn av Henrik Andersen Neperud og Tale Tallaksdatter. Familien hadde flere barn. To av dem, Andreas og Tallak, blei født i Holla, andre blei født i Sauherad. Familien flytta til Sauherad mellom 1817 og 1820, og Henrik var da snekker og husmann under Klevar. Sønnen Halvor blei født i 1820, Hans i 1822, men døde ved fødselen; Mari blei født i 1823 og Hans nr. 2 i 1826. Andreas, som da kaller seg Andreas Henriksen Hagen, gifta seg i Sauherad i 1839 med Helge Olsdatter fra Holla, 23 år, datter av Ole Torsen. De fikk flere barn, Henrik i 1840, Kari i 1842, Ole i 1851 og Halvor i 1854. Andreas og Helge emigrerte til Amerika i 1854 med barna Henrik, Kari, Tore f. 1845, Anne f. 1848 og Halvor, som blei født samme året. Kari gifta seg i Otsego, Columbia, Wisconsin i 1867. Bror til Andreas, Tallak, reiste fra Sauherad til Amerika sammen med familien sin i 1861.

Faren, Henrik Andersen, var verksarbeider, født på Neperud under Ulefos Jernværk i 1793. Foreldrene til Henrik var Anders Halvorsen Neperud (1745-1800) og Aslaug Eriksdatter (1753-1800), som var datter av Erik Rasmussen Heisholt. Anders Neperud var tjener ved Værket i 1764. Sønnen Henrik blei i 1813 gift med Tale Tallaksdatter Værket, f. 1788, datter av hammersmed på Værket Tallak Fingalsen Bollerud (f. 1752) fra Hørte og Mari Jacobsdatter.

Anne Berthea Jørgensdatter, født 5. februar, datter av Jørgen Henriksen Værket og Karen Tallaksdatter. Faren Jørgen var født i 1789, av foreldre Henrik Arvesen Værket og Anne Margrethe Jørgensdatter.

Jørgen og Karen (Kari) gifta seg i Holla i 1813. Hun døde i 1818, men Jørgen gifta seg på nytt i 1819 med Åse Gundersdatter, 28 år, i Holla. Familien sammen med dattera fra Jørgens første ekteskap, Anne Berthea, bor i 1825 hos Christen Tommesen Døll i Vestre Porsgrunn. Jørgen livnærer seg da som fiolinmaker. Anne Berthea blei konfirmert i Solum i 1830; da bor familien på Klyve. Hva som deretter skjedde med Anne Berthea er foreløpig skjult av historiens uklare lys.

Anne Christensdatter, født 16. april, datter av Christen Andersen Værstad og Karen Halvorsdatter Ytterbøe, som var datter av lensmann Halvor Welliksen. Anne blei konfirmert i Solum i 1829. Hun flytta til Gjerpen i 1849, og bosatte seg på plassen Brekkejordet.

Faren, Christen Andersen (f. 1779), var eldste sønn av Anders Christensen Haukelia og Kirsti Halvorsdatter Skjelbred i Melum. Ved folketellinga i 1801 bor Christen på gården Haukelia i Melum, sammen med Karen; han var 22, hun var 26 år. De har en sønn, Anders, ett år gammel, som døde samme året. Christen arbeider på gården sammen med faren, Anders Christensen. Anders 51 år er gift med Kirsti Halvorsdatter, 47 år.

Christen og Karen bodde på Værstad rundt 1810, og det var her Anne blei født i april 1814.

Anne Gundersdatter blei født 3. juni som datter av Gunnar Olsen Tveit og Maren Andersdatter, men fikk et kort liv. Anne døde i 1815, bare 10 måneder gammel. Foreldra hadde gifta seg året før.

Gunnar og sønnen Ole var de siste brukerne på Tveit. Gunnar var sønn av Ole Andersen Borgen, som kjøpte Tveit i 1790. Ole Andersen og kona Mari tok imot Hans Nilsen Hauge da han var i Holla, noe som provoserte presten Bremer noe forferdelig. På et møte på Tveit der Hauge talte til forsamlinga, kom også presten, og da Hauge var ferdig, sa Bremer: Tvi vorde en saadan ordets forkynder! Og så skal pastoren ha spytta Hauge i ansiktet. Hauge skal da ha tatt salmeboka, og sagt til forsamlinga: Jeg tenker vi synger Brorsons salme: Far her ud, du urene Aand. Før salma var sunget, hadde presten gått, skriver Simon Ytterbøe i Holla-boka.

Anne Gundersdatter blei født 30. juli. Foreldra var Gunder Clemmetsen Sagbruket og Marthe Margrethe Olsdatter. Anne flytta til Solum i 1838 og gifta seg der i 1841 med «Ungkar og Arbeidsmand» Christen Andreas Pedersen Klovholt, f.1814, sønn av Peder Andersen Klovholteiet og Ingeborg Christensdatter. Denne Peder Andersen er trolig den samme som er oppført som oppsitter på Gåsodden under Klovholt i 1838.

Faren til Anne, Gunder Clemmetsen, var sagarbeider og blei født på sagbruket i 1788. Han var sønn av sagarbeider Clemet Gundersen (f. 1763) og kona Marie Olsdatter fra Nordstå i Helgja. Dette var Clemets andre ekteskap; han og Marie gifta seg i 1798. Sønnen Gunder, far til Anne, bodde hos dem i 1801.

Anne Halvorsdatter kom til verden den 7. august. Presten skriver: «Anne Poulsdatter Steenstads uægte Barn, hvis Fader opgaves (at være) Soldat Halvor Pedersen Wærstad». Anne Halvorsdatter er trolig den lille jenta som knapt 7 år gammel døde så tragisk i juli 1821 som husmannsdatter på Nibb. Presten Bremer skriver i kirkeboka: «Hun druknede i Nordsøen i Foreldrenes Fravær.» Mora, Anne Poulsdatter, var tjenestejente hos kaptein og gårdbruker Hans Hoel på Stenstad i 1801. Hun gifta seg siden med Halvor Pedersen. Han var sønn av gårdbruker Peder Johnsen Wærstad og Guri Kittilsdatter, og var født i 1786. Anne var datter av Poul Nilsen Stenstad, g.m. Gunhild Tolfsdatter Bø.

Anne Isaksdatter blei født den 13. oktober som datter av Isak Nielsen Teksle og Karen Brynildsdatter, men fikk bare få måneder i denne verden. Anne blei hjemmedøpt, men døde i april 1815, et halvt år gammel, «den at komme i Kirken.» Det vil si uten å ha blitt døpt, som man trudde var nødvendig for å komme til himmelen.

Isak var sønn av Niels Olsen og Inger Halvorsdatter. I 1801 bodde de på plassen Bjørndalen under Fen med sønnen Isak, som da var 23 år og ugift og livnærte seg som skredder. Isak var 55 år gammel, gruvearbeider og husmann. Kona Inger var ti år eldre; ekteskapet med Isak var hennes andre. I husstanden hadde de tjenestejenta Karen Brynildsdatter, 19 år og ugift. Etter at Inger var død, kom Isak til å gifte seg med tjenestejenta si, og de fikk dattera Anne, født 1814.

Anne Jensdatter, født 19. februar, datter av Jens Svenkesen Eik og Ouvet (Åvet) Hansdatter. Anne flytta i 1835 til Solum og gifta seg der i 1845 med Ole Olsen ytre Gisholt, sønn av Ole Olsen. Hun døde på ytre Gisholt i 1847, 33 år gammel.

Faren, Jens Svenkesen, var født i 1769 på Prestgrav i Helgen, sønn av Svenke Olsen Prestgrav og Karen Jensdatter Mastdalen. Jens gifta 1796 i Holla med Åvet Hansdatter Vasdalen. De bodde i 1801 på Eik under Geitebua. Han var plassbruker der og arbeidde som gruvearbeider.

Anne Jonsdatter, født 25. august, datter av Jon Hansen Grønstein og Maria Jonsdatter. Anne flytta til Bjørntvet i Solum i 1835, «for at tjene», som det står i kirkeboka. I kirkebok for Solum står det at Anne flytta til Kragerø våren 1838. Hun reiste sammen med Jørgen Christian Helgesen fra Solum. I Kragerø er det ikke registrert at hun er innflytta, og hun kan trolig, kanskje sammen med Jørgen, ha gått om bord i et skip for Amerika. Amerikabåtene fra vårt område på denne tida gikk gjerne fra Kragerø. På den skandinaviske kirkegården i Waupaca i Wisconsin i USA er det gravlagt en Anne Johnsdatter. Hun er født i august 1814, og døde i september 1879. Kanskje det er «vår» Anne.

Far til Anne, Jon Hansen, var yngste sønn av Hans Hansen Kålstad, og gifta seg i 1799 med Asberg Jonsdatter Jøntvet, og overtok Grønstein som arv etter faren i 1803. Asberg døde i 1807 og Jon gifta seg på nytt i 1808 med Maria Jonsdatter Jøntvet, søstera til den første kona Asberg, og mor til Anne. Maria døde i 1832. Da var dattera Anne 18 år.

Farfaren til Anne, Hans Hansen, født i Helgja i 1736, var en mangslungen mann, som Per Bernt Tufte dokumenterer i en artikkel i fjorårets utgave av Holla-minner. Han var bondefører og militær, og blei av myndighetene regna som en farlig opprørsleder. Hans Hansen Kålstad døde på Grønstein i 1804, 71 år gammel.

Anne Karine Jacobsdatter, født 6. mai, var datter av Jacob Clausen Kåsa og Anne Tollefsdatter. Hun er en av de mange som døde som spedbarn. Hun døde i 1815, bare ett år gammel. Foreldra var: Jacob Clausen, født i 1769 på plassen Kåsa under Værsted, gift i 1797 med Anne Tollefsdatter Namløs/Jøntvet, f. 1776 (datter av Tollef Pedersen Namløs/Jøntvet og Anne Erichsdatter Halvorstå. I 1801 er Jacob registrert som plassbruker og skredder. Anne Tollefsdatter var født på Namløs nordre. Jacob Clausen var sønn av Claus Jacobsen Tveitan og Anne Johannesdatter Sjørholt vestre.

Anne Karine Kittilsdatter, født 6. juli, datter av Kittil Knudsen Nesodden og Anne Olsdatter. Anne Karine flytta til Drammen i 1834, «for at tiæne hos Hr. Snedker J. Guldbrandsen». Hun var 20 år og en kan vel regne med at det var som hushjelp hun arbeidde hos Guldbrandsen. Hun gifta seg med snekkersvenn Peder Helgesen, 24 år, i Bragernes kirke i Drammen i 1838. Peder var fra Christiansand og arbeidde som snekkersvenn hos snekker Guldbrandsen. Anne Karine og Peder emigrerte fra Drammen til Amerika i 1844.

Faren til Anne Karine, Kittil Knudsen, f. 1782, er trulig den samme som tjente på Wasdalen i 1801, og som seinere bodde på Nesodden sammen med kona Anne Olsdatter.

Anne Kirstine Henriksdatter, født 16. august, datter av Henrik Arvesen Værket og Anne Margrethe Jørgensdatter. Anne Kirstine døde som ugift i verksbrakka i 1863, 48 år gammel. Hun døde av tæring. Faren, Henrik Arvesen, var født i 1767 på Ulefos Jernværk, gift med Anne Margrethe, f. 1767, i 1787. Henrik er oppført i folketellinga for 1801 som dagarbeider på jernverket med skade i beinet.

Anne Maria Sørensdatter, født 29. oktober, datter av Søren Sivertsen Brenne søndre og Marthe Lisbeth Jensdatter, som kom fra Stenstadvalen. Ved skifte etter Søren i 1839 er det seks barn: Sivert, Jens, Lars, Ole, Anne Maria og Anne Karine. Anne Maria var da 25 år og står oppført som ugift. Hun gifta seg i Holla i 1845 med enkemann Gunder Gulliksen Sannes, f. 1805. Gunnar var sønn av Gullik Olsen Apalnes og Guro Jørgensdatter Enggrav, Lunde. Anne Maria døde på Sannes i 1848, 34 år gammel.

Faren, Søren Sivertsen (1783-1839), var sønn av Sivert Sørensen Brenne, som kom fra Fen søndre, den nordre delen. Søren gifta seg med Marthe i 1811. Hun var da enke. Han er oppsitter på Brenne i 1838.

Anne Torkildsdatter, født 30. januar, var datter av Tarkel (Torkild) Jonsen Sannes og Margit Thormosdatter. Da Anne gifta seg i Holla i 1847 med Jørgen Andersen Storhaug, var hun bosatt på Sannes. Jørgen var sønn av Anders Stenersen Baksås øvre, som kjøpte Storhaug i 1816 av boren Halvor Stenersen. Anders var gift med Kjersti Jørgensdatter og døde i 1854. Ved folketellinga i 1865 har Anne og Jørgen (43 år) to barn: Jørgen på 17 år som hjelper faren med gårdsbruket og Halvor, 12 år. Anne døde i 1886.

Anne Tronsdatter, født 16. oktober, datter av Tron Kjøstolsen Namløs og Marthe Thomasdatter Vibeto. Anne døde i 1826 på Namløs, 11 ½ år gammel.

Tron Kjøstolsen var født i 1782 og gifta seg med Marthe i 1813. Han døde i 1847. Foreldra dreiv Megarden Namløs, og Tron overtok gården etter faren, Kjøstol Tronsen, samme år som han gifta seg med Marthe. Tron og Marthe hadde seks barn, der Anne var eldst. De andre barna var Aslaug Marie, Karen, Anders, Anne nr. 2, og Gunnar. Marthe døde i 1830 og Tron gifta seg da med Marthes søster Ingeborg Thomasdatter. De fikk fem barn: Hans, Per, Marthe, Marie og Thomas. Ytterbøe skriver at Hans var boktrykker i Kristiania, Per dreiv først hotell og blei seinere også boktrykker. Han skal ha vært en ivrig tilhenger av indremisjonen og hadde en sønn som var stiftsprost i Hamar.

Anne Tygesdatter, født 23. november, datter av Tyge Johannesen Gravningen og Anne Andersdatter. Tyge og Anne samt en sønn, Johannes, flytta til Solum i 1826. Han slo seg ned som husmann under Bjørntvet. Dattera Anne blei konfirmert i Solum i 1830. Ved konfirmasjonen står Thor Eriksen Vold oppført som foresatt. Thor hadde arbeidd ved Bolvigs Jernværk fra 1819 til 1827 som belgmakersmed og tjenestekar. Anne er kanskje i tjeneste hos Thor, for hun flytta derfra til Riis i Bamble våren 1834, der hun fikk arbeid som tjenestejente. Meir kjenner vi ikke til.

Faren Tyge var født i 1780, på Gravningen under Sannes nedre, men slekta skal opprinnelig ha kommet fra Sauherad. I 1801 arbeidde Tyge på jernverket som dagarbeider. Foreldra var Johannes Åsoldsen Gravningen (f. ca. 1752), og Anne Tygesdatter Gravningen (1754).

Aslaug Halvorsdatter, født 14. september, var datter av Halvor Thorsen Baksås nedre og Maria Pedersdatter. Aslaug var Halvor og Marias eldste datter og flytta til Flåbygd i 1834. Ifølge folketellinga 1865 er Aslaug gift med Halvor Knutsen, 53 år, gårdbruker og sjøleier på gården Flom i Flåbygd. De hadde barna: Halvor 27, Thor 22, Elling 19, Peder 17, Agnete 25, Maria 11, Thorber 18 år, samt en tjenestedreng og ei tjenestejente. Aslaug døde i 1895 og er gravlagt i Flåbygd.

Far til Aslaug, Halvor Thorsen, var født i 1789 og overtok Baksås nedre etter faren Thor Halvorsen i 1812. Han blei gift med Marja, datter av Peder Nås, som hadde fulgt med mora si Asberg Knutsdatter Nås fra Drangedal til Baksås.

Aslaug Marie Pedersdatter blei født 30. mai som datter av Peder Halvorsen Ytterbøe og Anne Jørgensdatter. Ved folketellinga 1865 bor Aslaug Marie på gården Erikstad i Melum. Hun er gift med sjøleier Abraham Jacobsen 63 år, sønn av Jacob Johnsen. De har sønnen Jacob (18 år) som bor på gården og hjelper faren med gårdsarbeidet. De har også en tjenestekar og en losjerende hos seg. Aslaug Marie og Abraham gifta seg i Helgen kirke i 1836, og Aslaug flytta til Mælum året etter. Abraham og Aslaug Marie fikk fire barn, men bare to av disse levde opp. Dattera Birthe Marie ble gift på en av Erikstadgårdene, sønnen Jakob overtok Erikstad i 1867. Han er registrert bosatt på Ilemoen, Dolva i Melum, i 1910. De fikk sønnen Jakob, som overtok Erikstad i 1867. Abraham døde i 1871. Aslaug Marie døde i 1891 av lungebetennelse. Da bodde hun på Rugtvet.

Far til Aslaug Marie, Peder Halvorsen (f.1783), var sønn av lensmann og gårdbruker Halvor Welliksen, Ytterbøe søndre, der Ragnhild Hagen nå bor. Mor til Aslaug Marie, Anne Jørgensdatter (f. 1787), var datter av Jørgen Pedersen Åmtvet. Abraham døde i 1871.

                                  
Bent Pedersen, født 25. april, sønn av Peder Bentsen Værket og Taran Thordsdatter. Bent gifta seg i Holla i 1841 med Kari Olsdatter Wærket, 28 år gammel, datter av Ole Tronsen Værket. Bent var maskinarbeider på jernverket. Bent og Kari fikk en sønn, Peder, i 1841, Kirsten Gurine i 1844, Ole i 1847, og Kirsten Gurine nr. 2 i 1949. De hadde ved folketellinga i 1865 to barn som bodde hjemme, Taran 13 og Peder 9 år. Bent døde i 1866 av magebetennelse.

Faren er trolig den samme Peder Bentsen som i folketellinga for 1801 er oppført som sønn av hyttedreng Bent Pedersen, 42 år, og Kari Hansdatter, 43 år. Peder var født i 1788.

Berthe Ellefsdatter blei født 2. november, men døde allerede i 1826 bare 11 år gammel. Hun var datter av Ellef Jonsen Sagbruket og Ingeborg Tronsdatter.

Ellef kom fra Teksle, der han var født i 1771. Foreldrene hans var Jon Ellefsen Buverud (1744-1798) og Birthe Tygesdatter Hegna, Håtvet lille (1732-1796). Ellef var sagarbeider og gifta seg i 1796 i Holla med Ingeborg Tronsdatter Fiskestigen. Faren, Jon Ellefsen, var soldat i 1764, og flytta samme år fra Buverud i Lunde til Fen nordre. Kona Birthe var datter av sagmester Tron Gundersen Kringleføtt, seinere Fiskestigen, og Anne Hansdatter Fiskestigen. Hun begynte som tjenestejente på Håtvet lille i 1763. Ellef er oppført som plassbruker i 1801.

Berthe Maria Christensdatter blei født 24. juli. Hun var datter av Christen Andreas Jensen Stenstadvalen og Karen Thorsdatter Ytterbøe. Berthe Maria blei gift med søskenbarnet sitt Thor Olsen Ytterbøe i 1833. Thor, som var eldste sønn til Ole Thorsen, overtok gården etter faren. Han reiste mye for lensmann Poppe. Økonomisk gikk det tilbake med ham, skriver Simon Ytterbøe. Thor og Berthe Maria hadde tre barn: Ole, som overtok gården, Åse, gift med dampskipsfører Bent Bentsen Hagen, Ulefos Brug, f. 1838, og Kari, gift med Anders Jensen Stenstadvalen. Berthe Maria og Thor Olsen lever som føderådsfolk hos sønnen Ole Thorsen på Ytterbøe i 1865. Hun døde som enke i 1888 av lungebetennelse.

Faren til Berthe Maria, Christen Andreas (f. 1785), overtok Stenstadvalen etter faren Jens Andersen i 1805, mora Karen Thorsdatter kom fra Ytterbøe nordre. Karen var datter av Thor Jørgensen Ytterbøe nordre og Kirsti Olsdatter Vale. De var religiøst interesserte og tok imot Hans Nielsen Hauge i 1802, skriver Simon Ytterbøe i Holla-boka.

Berthe Maria Olsdatter blei født 12. mars som datter av husmann Ole Johannesen Nyhus under Eie og Ilian/Elian Olsdatter. Berthe Maria gifta seg i Holla i 1842 med Ole Anstensen Dukefoss, sønn av Ansten Kittilsen, fra Drangedal, og dro av gårde i oktober. I 1865 bor hun på Dukefoss som husmannsenke uten jord, «hjelper sig for øvrig med dagarbeide». Hos henne bor sønnen Ansten Olsen, som er sykelig og derfor ikke arbeidsfør. Her bor også søstrene til Ansten, Anne og Berte Anstensdøtre, som innerster og som hjelper seg så godt de kan med dagarbeid. Sønnen til Berthe Maria, Ansten, døde av hjertesvikt i 1866 og Berthe Maria i 1894 av alderdomssvakhet.

Brynild Christensen, født 7. mars, var sønn av husmann Christen Brynildsen Febakke og Berthe Andersdatter. Brynild gifta seg i Holla i 1836 med Anne Halvorsdatter Ødegården, født på Bjørndalskåsa, datter av Halvor Nielsen. Han arbeidde da i Fensgruvene. Kona Anne døde i 1856, og Brynild gifta seg på nytt i 1857 med Kari Nilsdatter på Namløshagan, 32 år, datter av Niels Carlsen Solli i Bø. Brynild døde to år seinere, i 1859, i ei ulykke i Fensgruvene. I kirkeboka har presten skrevet: «Hans Død foraarsagedes derved at en stor Sten faldt ned fra Grubesænket (gruvetaket) i Cappelens Grube og knuste hans ene Been. Han levde kun 1 Par Timer efter.»

Ved folketellinga 1865 er Kari Nielsdatter enke med jord, 41 år, bor på Kaasa under S.D.Cappelen i Helgen sogn. Sammen med henne bor hennes to barn: Andreas Andersen 12 år og Hans Hansen 5 år, begge født i Bø.

                                  
Christen Brynildsen var født 1789 i Febakke under Namløs søndre. I folketellinga 1801 er han oppført som tjenestegutt hos gårdbruker Jon Pedersen Jøntvet.
                                  
Eggert Christopher og Frederikke Løvenskiolds sønn ble født 27. august, men døde etter bare noen minutter, står det i kirkeboka. Eggert eller Aga som han blei kalt, var eier av jernverket, og gifta seg i 1812 med Frederikke, datter av Herman Løvenskiold i Porsgrunn. De fikk seinere tre barn, to gutter og ei jente, født i henholdsvis 1815 (Hermann Severin), 1816 (Ove Ramel Sehestedt) og 1817 (Frederikke Juliane Maria), kalt Minni. Den eldste av guttene, Hermann, f. 1815, var den kjente komponisten, som bl. a. har skrivi musikken til syngespillet Sylfiden, som var populær i samtida. Familien flytta fra bygda vår til Danmark i 1828.

Ellef Hansen blei født 1. september, og var sønn av Hans Torbjørnsen Værket og Karen Ellefsdatter. Ellef gifta seg i Holla i 1840 med Maren Anne Olsdatter, datter av Ole Nilsen Værket og Christine Jørgensdatter Værket, f. 1818. De fikk en sønn, Ellef, året etter, og i 1842 flytta familien til Hassel i Eiker, der Ellef fikk jobb ved Hassel Jernværk. Samme dag som Ellef og familien kommer til Hassel Værk, kommer også flere andre verksfolk fra Holla, bl.a. hammersmedmester Christopher Henriksen og kona Anne Monsdatter.

Ellef bor i 1865 i Kittilsbukt i Arendal og arbeider som handelsfullmektig. Ellef døde der i 1883, 69 år gammel. Yrke: arbeider.

Faren Hans Torbjørnsen ble født på Ulefos Jernværk i 1780. I 1801 bor han hos sine foreldre, spikersmed Torbjørn Hansen og Anne Såmundsdatter. Hans Torbjørnsen og kona Karen flytta til Frolands verk i 1830 med seks barn, blant dem sønnen Ellef. Hans blei da ansatt på jernverket der. Som en ser, er det en del flytting mellom jernverka, noe som ikke var uvanlig.

Even Olsen blei født 8. januar, men døde bare to måneder gammel. Foreldrene var Ole Evensen Skårdal lille og Gunhild Aslaksdatter, f. Tveitan. Ole Evensen var stesønn av den forrige eieren, Ole Thorsen Tveitan fra Lunde som kjøpte Skårdal i 1780. Gunhild døde i 1826, og Ole satt igjen med to barn. Han gifta seg på nytt med Anne Halvorsdatter fra husmannsplassen Kåsa under Fosse. Ole døde i 1843, 58 år gammel.

                                  
Halvor Gundersen, født 28. april, var sønn av Gunder Pedersen Fen (den nordligste av Fen-gårdene) og Maren Pedersdatter, som kom fra Romnes. Halvor og Maren, eller Marja, var søskenbarn.

Halvor Gundersen blei i 1840 gift med Anne Hansdatter Tufte nordre, datter av Hans Steensen og Maria Steensdatter Håtveit. Hans var sønn av den kjente Steen Andersen Tufte søndre, som bl.a. blei anmeldt for å ha tatt imot Hans Nielsen Hauge. (Steen var far til Marthe Steensdatter, som er omtalt et annet sted i denne artikkelen). Halvor kjøpte da denne Tufte nordre og bosatte seg der. Han eide også Grønli på Hegland. Skogen her var 7-800 mål. Anne og Halvor hadde fire barn. En av etterkommerne her var Gunnar Fen, som mange av oss husker på hans eldre dager, med ryggsekk og stokk på vei til og fra Holla Handelsforening.
Ved folketellinga 1865 bor Halvor Gundersen 52 år på Fen, han er gårdbruker og sjøleier, er gift Anne Hansdatter 46 år, og de har barna: Gunder 22, Aslaug 19, Hans 13. Halvor Gundersen Fen nordre døde av tæring i 1867.

Halvors far, Gunder Pedersen på Fen nordre, (1778-1823), ble i 1807 gift med søskenbarnet sitt Maren (Marja) Pedersdatter Romnes. Hun døde i 1819 og etterlot seg to gutter, Peder og Halvor. Simon Ytterbøe skriver i Holla-boka at Gunnar var en respektert mann, som bl.a. var med i 1814 og undertegna adressa fra Holla til prins Christian Frederich.

Halvor og Ingeborg blei født 3. august, men ingen av dem fikk mange dager i livet. Foreldrene var Ole Torgrimsen Steinsholt og Anne Katrine Corneliusdatter. Ingeborg var hjemmedøpt, men døde «uden at komme i Kirken.» Hun ble bare ni dager gammel. Tvillingbroren Halvor døde 22 dager gammel. Faren Ole Torgrimsen kom trolig fra Brenne i Valebø og var sønn av husmann Torgrim Olsen.

Halvor Olsen, født 12. september, var sønn av Ole Thomassen Brøndalen (f. 1785) og Maren Halvorsdatter, f. 1787. Vi finner Halvor i Kragerø i 1865, som skipstømmermann. Han er gift med Thorber, 55 år, født Evensen, fra Tørdal. De har tre barn Ole, Halvor og Gunnar, alle ugifte, Ole er snekker og Halvor er skomakersvenn. Halvor døde i Kragerø i 1892 av alderdomssvakhet, etter et langt liv som skipstømmermann. Enka Torber død som fattiglem i 1895, også av alderdomssvakhet,

Mor til Halvor Olsen kom visstnok fra Tufte, og bodde som føderådsenke hos sønnen Nils Olsen på Vibeto i 1865. Nils Olsen Brøndalen hadde kjøpt Vibeto i 1855 (den delen som hadde utgått fra Oppigard-Vibeto, seinere Per Nilsens).

Halvor Sivertsen Myras og Karen Tørjesdatters barn var dødfødt den 11. oktober. Halvor var født i 1782 av foreldre, plassbruker i Myra Sivert Larsen, født 1744, og Asberg Halvorsdatter, f. 1752. Ekteskapet med Asberg var Siverts andre; i første ekteskap hadde han sønnene Halvor og Lars og dattera Siri. I ekteskapet med Asberg var det ett barn, som altså var dødfødt.

Halvor Sørensen, født 22. april, var sønn av Søren Larsen Helgen vestre og Maria Halvorsdatter. Halvor Sørensen Plassen (under Helgen vestre) flytta til Lista i 1835 for å utføre spesialarbeid på Lista Fyr. Han flytta til Flekkefjord i 1842 og starta et skipsreparasjonsverksted der. Etter hvert overtok sønnen Søren, og slik har det gått fra far til sønn inntil Halvors oldebarn Peder begynte å jobbe i firmaet i 1939. (Firmaet, Parat Halvorsen AS, er i full drift fremdeles, og Halvorsen-navnet har fulgt med heile tida). I folketellinga 1865 står det at Halvor driver eget snekkerverksted i Flekkefjord. Han er gift med Ane Severine Hansdatter (f. 1816) fra Drangeid i Nes sogn i Flekkefjord. De har sju barn.

Halvors far, Søren, var sønn av Lars Sørensen Helgen vestre i ekteskap med Anne Simonsdatter Klovdal. Han var født i 1782 og var dreng på Helgen vestre i 1801. Søren gifta seg i 1805 med Maria Olsdatter Prestgrav, seinere med Maria Halvorsdatter.

Hans Gundersen blei født 19. mars som sønn av verksarbeider Gunder Hansen Værket og Berthe Tronsdatter. Hans arbeidde på verket som faren, og gifta seg i 1840 med Karen Kirstine Olsdatter Wærket, 23 år. Hun var datter av møller Ole Johnson Wærket. Hans Gundersen døde i 1862, nærmere 48 år gammel. Da bodde han på plassen Sandbakken under Værket. Oppgitt dødsårsak: tarmslyng. (Tarmslyng er en livstruende tilstand der det kan oppstå alvorlig bukhinnebetennelse).

Faren, Gunder Hansen, var født 1786, sønn av Hans Knudsen hammermester (1753-1800) og Åste Cathrine Gundersdatter Værket, f. ca 1758. Gunder bor i 1801 hos mora, Åste Gundersdatter, som da var enke.

Hans Hansen, født 17. februar. Presten skriver i kirkeboka: «Kirsten Svendsdatters uægte Barn, hvis Fader opgaves at være en Matros ved Navn Hans fra Laurvigen». Da Hans blei konfirmert i 1830, er det også Hans, «Matros fra Laurvigen», som er oppgitt som far. Ved folketellinga 1865 bor det en Hans Hansen i Ulefos Jærnverks bolig, han er 52 år, gift med Anne Pedersdatter 48 år, han er masovnarbeider, og de har barna: Peder 19, Marie 10, Karen på 7 år, og ei tjenestejente. Hans og Anne gifta seg i Holla i 1846 (også her står det under far: Hans, Matros fra Laurvig), Anne var fra Febakke, datter av Peder Hansen. Hans Hansen døde av slag i 1892. I kirkeboka står det at han er former, og bor på Værket.

Hans Gjertsen, født 7. juni, sønn av Gjert Hansen Værket og Ragnhild Nielsdatter. Hans Gjertsen blei hjemmedøpt, men døde «uden at komme i Kirken», skriver sokneprest Bremer i kirkeboka.

Mora Ragnhild er trolig den samme Ragnild som arbeider som tjenestejente på prestegården i 1801. Hun er da 23 år og ugift. Gjert Hansen er 22 år i 1801, og er sønn av Hans Olsen den eldre Ringsevja, som er 69 år og pensjonist i 1801. I tellinga det året er Gjert registrert som Gjert Olsen. To år etter fikk de en ny gutt, som ble døpt Hans Gjertsen. Denne Hans emigrerte til USA i 1850 med kona Aslaug Maria Andersdatter og fire barn: Maren, Ragnhild, Gjert og Anders. Hans var former ved jernverket, og 34 år, kona var da 29 år gammel. Sammen med dem reiste Aslaugs søster, Marie Andersdatter Søve. Også bror til Hans, Anders Gjertsen, som også var former, fulgte med sammen med kona Marthe Svendsdatter og barna Johannes, Svend og Ragnhild.

Hans Petter Andersen var sønn av Anders Hansen Sagbruket og Ingeborg Pedersdatter. Han blei født 9. september. Hans Petter gifta seg med Ingeborg, datter av Gunnar Hagan, i 1840. Ved folketellinga 1865 bor Hans Petter på Ulefoss, i den gamle teglsteinsbrakka til Aall. Han er 52 år, arbeider som smed, og er gift med Ingeborg Gundersdatter 51 år. De har barna: Anders 25, sjømann, Gunder 21, bruksarbeider, og Inger 11 år. Sammen med dem bor enke og mor til Hans Petter, Ingeborg Pedersdatter, 99 år, med understøttelse av fattigkassa.

Foruten å være smed var Hans Petter en kjent spellemann og god historieforteller. Han spella i bryllup rundt omkring i Telemark, blant anna sammen med den kjente felespelleren Hans Fiskestigen. Som smed skal han bl.a. ha laga lystere og dirkefrie låser, og brøst på gamle munnladninger. Hans Petter døde i 1883. I kirkeboka skriver presten at Hans Petter døde av «Leversygdom som Følge af Drikfældighedۚ».

Far til Hans Petter, Anders Hansen, var født på sagbruket i 1767. Han hadde vært gift to ganger før han blei gift med Ingeborg. Ved tellinga i 1801 er Anders ført opp som sagdreng. Da var han gift med Berthe Pedersdatter.

Hans Severin Høyum, født 25. november, sønn av kaptein og eidsvoldsmann Enevold Steenbloch Brandt Høyum og Edel Maria Thornsohn. Flere av barna deres døde som små, og Hans Severin døde som sjømann i 1834, bare 19 år gammel. I kirkeboka står det: «Omkommen ved Skibbrud paa Kysten af Slesvig.» Enka etter Høyum, Edel Maria, døde på Søve i 1861, 83 år gammel, av «Alder og Afkræftelse».

Enevold Høyum blei i 1810 gift med Edel Maria, som var dattera av futen Samuel Thornsohn. Samuel, som eide Søve, døde i 1806. Høyum kjøpte gården av svigermora si, enka etter Samuel, Sophia Christense Rougtved. I 1814 tjenestegjorde Høyum ved Depotbataljonen og Landvernsavdelingen av Telemarks regiment i Drammen, og blei fra denne avdelingen valgt som valgmann til å velge representanter fra regimentet til riksforsamlingen på Eidsvold. Han blei valgt sammen med sersjant Gullik Madsen Røed. Høyum tilhørte «selvstendighetspartiet». Han døde på Søve i 1830, 55 år gammel.

                                  
Ingeborg Arvesdatter blei født 2. september. Hun var datter av Arve Nielsen Namløs og Maria Christensdatter. Ved folketellinga 1865 er Ingeborg 52 år og gift med gårdbruker og sjøleier Niels Johannesen Einarhaugen, 42 år. Dattera Maria Kirstine var da 11 år. De hadde også ei tjenestejente på gården. Ingeborg og Niels, sønn av Johannes Nielsen Namlaus (Einarhaugen) og Marthe Olsdatter Tveit, gifta seg i 1847. Ingeborg døde i 1881. Dødsårsak: ryggmargstæring, skriver prost Ellefsen.

Faren, Arve Nielsen, var født på Namløs i 1785 av foreldre Nils Olsen og Maren Olsdatter. (Gården ligger ved riksveien på Namlaushøgda, opp mot skogen, der Peder Pedersen Namlaus seinere bodde). Arve blei gift med Maria i 1808. Hun var datter av Christen Håtveit, og døde i 1827, 43 år gammel. De hadde fem barn, bl.a Ingeborg som nevnt. Dattera Maria Kirstine blei gift med Halvor Halvorsen. Halvor var en av tre brødre (de to andre var Gullik Heisholt og John Lindalen) som kom fra Smedsvålen i Sauherad og slo seg ned i Holla. Både John og sønnene Halvor og Peder, var kjente snekkere i Holla. John satte bl.a opp det store kjøkken- og internatbygget på landbruksskolen og Tvara Handelslag.

Ingeborg Halvorsdatter, født 25. februar, datter av Halvor Knudsen Kåsa og Ingerid Gundersdatter. Ingeborg blei konfirmert i Drangedal i 1829, da foreldra noen år før hadde bosatt seg på plassen Gonge på heia mellom Lunde og Drangedal. Ingeborg gifta seg med husmann Ole Andersen Helsokn i 1836. De fikk barna Anders f. 1836, men han døde etter to måneder, Anders nr. 2 i 1837, døde 2 år gammel, Marthe 1838, Halvor 1840 og Anders nr. 3 i 1842.

Far til Ingeborg, Halvor, var født i 1778, og var i 1801 tjenestegutt (dreng) hos Thomas Ellingsen Eie nedre. Thomas var sønn til Elling Nielsmundsen Voje i Drangedal. Mora til Ingeborg, Ingerid Gundersdatter, f. 1781, er tjenestejente hos bonden Mikkel Tveit og kona Åse Amandusdatter på Tveit øvre (søndre) i Flåbygd i 1801.

Ingeborg Olsdatter, født 11. september, var datter av Ole Hansen Killingkovan og Ingeborg Torgrimsdatter. Ved skifte etter Ole i 1829 satt enka Ingeborg igjen med flere barn, bl.a. Ingeborg, som da tjente hos Jørgen T. Marker, Grini i Gjerpen. Hun blei konfirmert i Gjerpen kirke i 1830 mens hun tjente hos Jørgen Marker. Hun flytta til Christiania i 1840 og blei der gift med skomaker Christian Oldrup. Mora, Ingeborg Torgrimsdatter, var født i 1775 på Øvre Lunde i Valebø. Foreldrene var Torgrim Olsen Lunde og Anne Halvorsdatter. I 1801 var Ole Hansen, f. 1771, plassbruker på Killingkåvan.

Inger Andersdatter blei født 26. november som datter av Anders Tronsen Namløs og Anne Abrahamsdatter. Inger blei gift med bruksarbeider Gullik Pedersen, sønn av Peder Abrahamsen, i 1847. I 1865 er Inger og Gullik bosatt ved Ulefos Sagbruk med ei datter, Anne, 14 år. Det kan være den samme Inger fra Holla som utvandra fra Christiania til Red Wing i Minnesota i 1874. Inger skriver seg da for Inger Pedersen, hun hadde tatt mannens etternavn. Oppgitt alder stemmer.

Ingers far, Anders Tronsen, var født i 1774 på Namløs midtre, sønn av Tron Kjøstolsen. Han er i 1801 oppført som ugift dagarbeider på Ulefos Jernværk. I 1832, under forberedelse av en stor oppsigelsessak ved jernverket, opplyser en kommisjon at Anders er født på jernverkets frigård Namløs, er 59 år gammel og fullt arbeidsdyktig. Han er ved god helse, men «yderst fattig». Han har kone, fem sønner og ei datter. To sønner arbeider på verket og dattera arbeider som tjenestejente. Anders har i 31 år vært fast ansatt på storhammeren, og deretter hatt forskjellig slags arbeid på verket. Han forteller at det ville bli umulig for ham å underholde seg og familien, skulle han bli oppsagt. Kona Anne Abrahamsdatter kom fra Tinholt og var født i 1781. I 1801 er hun oppført som tjenestejente hos gårdbruker Kjøstol Tronsen Namløs, bror til Anders, som hun seinere gifta seg med. Hun var da 19 år. Anders blei trolig oppsagt eller han slutta frivillig, for Simon Ytterbøe skriver i Hollaboka at Anders flytta til Kristiania. Han skriver også at en av hans sønner er den kjente skredder Tronsen, «en varm indremisjonsvenn.»

                                  
Jacob Reieresen, født 17. mars, sønn av Reier Tallaksen Plassen og Mari Helgesdatter. Jacob blei bare tre måneder gammel, han døde i juni samme år på Plassen under Tveit, ved Briskemyr, som seinere er blitt kalt Reiers plass etter faren, Reier Tallaksen.

Jacobs mor, Mari Helgesdatter, var født i 1784, på Berget under Romnes vestre. I 1801 bor hun hos foreldra sine Helge Brynildsen og Kirsti Olsdatter. Mari og Reier gifta seg i 1802. Foruten Jacob fikk de 9 barn: Helge, f. 1806, Tallak f. 1807, Gunder (1809-1814), Andreas f. 1811, Maren Gurine (1815-1817), Maren Gurine nr. 2 f. 1817, Karen Marie f. 1819, Gunder nr. 2 f. 1821 og Anne Maria født 1823. (Anne Maria gifta seg med Hans Gundersen Kringleføtt; de fikk åtte barn, og både foreldre og barna emigrerte til Amerika i 1868).

Reier Tallaksen var født på Hørte i Sauherad i 1780, der jernverket hadde et hammerverk. Faren het Tallak Fingalsen Bollerud, f. 1752, hammersvenn på Hørte og trulig svensk. Reier begynte på jernverket i 1811, og blei i 1812 sendt av verkseieren, Eggert Christopher Løvenskiold, til Løvenborg på Sjælland for å få opplæring som forstmann og jeger. Han fikk også lære om regnskap og forvaltning av sekretær Hans Schmith ved jernverkets kontor i København. Reier kom tilbake til kone og barn på Ulefoss i juni 1813 etter vel et år i Danmark, og ni måneder seinere blei sønnen Jacob født. Reier fortsatte som «skovrider» i verkets tjeneste fram til Eggert forlot verket i 1828 og fortsatte så under den nye eieren Diderik Cappelen. Det er interessant å merke seg at Reier og verkets gartner var med å plante lerketrær, furu, kastanje og italiensk osp, sammen med en del prydbusker, blant annet persisk syrin, i Cappelhagan og Tollaskauen, Trærne blei sendt verkseier Løvenskiold fra Danmark i 1816. De store furuene i Tollaskauen, såkalt glattbarka furu, eller «østlig hvit furu» (Pinus Strobus), er vanlig i det østlige Nord-Amerika, kan bli opptil 20 meter høye og bli opp mot 400-500 år gamle. Disse furutrærne i Tollaskauen er trulig de eneste i sitt slag i Telemark og absolutt verneverdige, og bør fredes, slik det har skjedd med de eldste store trærne i Cappelhagan.

Reiers første kone, Mari Helgesdatter, døde av tæring i 1849, 66 år gammel. Reier gifta seg på nytt i 1855 med Ingeborg Thorsdatter, f. 1829 på Plassen under Baksås i Eidsbygda; han var da 70, hun 26 år. Ingeborg var datter av Thor Hansen Plassen. I 1865 bor Reier og Ingeborg på Tveitplassen, han er 86 år, hun 37. Han er da gårdbruker og leilending. De har dattera Mari f. 1855 og sønnen Reinhard Teodor f. 1863. Ingeborg døde i 1866 av hjernebetennelse. Barna emigrerte seinere til Amerika. Reier døde på Tveitplassen i 1872, 92 år gammel.

En av sønnene til Reier, Tallak Reiersen, var ansatt som kontorist ved verket. Han var født i 1807, og gifta seg i 1828 med tjenestejenta Kari Halvorsdatter Værket 30 år. Hun var født på Bø i Helgja som datter av Halvor Olsen Jøntvet og Anne Olsdatter Tveit. Tallak og Kari hadde fire barn: Herman Frederik Wilhelm (1828), Reier (1831), Mari Anne Helgine Augusta (1834) og Hans (1837). Herman flytta til Larvik og utdanna seg til bokbinder og Reier flytta til Larvik i 1847, var seinere buntmaker i Porsgrunn før han emigrerte til Amerika. Hans var skomakerdreng og flytta til Larvik i 1855. Mari Anne er registrert utflytta til Skien i 1852, og er da tjenestejente. Hun er trolig den samme som i 1865 er registrert i Skien som husholderske hos handelsborger Peder Emil Nerdrum.

Faren Tallak ble sagt opp av Diderik von Cappelen fra jobben som kontorist på jernverket den 10. april 1840, og skriver i et brev av 22. februar 1841 at han «forlader (sin) Tjeneste efter eget Ønske og Overenskomst med Didr. v. Cappelen». Han måtte derfor flytte ut av verkets hus, men beholdt kakkelovnen, som det står i oppsigelsespapirene. Han skyldte verket 49 spesidaler, men hadde stangjern til gode av verket for 70 spesidaler. Dette ble oppgjort. Ellers står det ingenting om årsaken til oppsigelsen, som en absolutt kan lure på. Det var ingen spøk å bli sagt opp i den tida. Men gikk det over to år før han måtte flytte ut, den 14. oktober 1842, som var vanlig flyttedag om høsten. I 1845 finner vi Tallak på Vibeto og han bor seinere på Steinsrud, der han døde i 1849, 45 år gammel, av lungesott eller lungebetennelse. Kona Kari bodde som pensjonist i Verksbrakka i 1865, da var hun 70 år gammal. Hun døde som enke på Værket i 1882.

Jens Christensen var sønn av Christen Andersen Kjendalen og Thore Jensdatter, og blei født 13. september. Ved folketellinga i 1865 er Jens oppført som gårdbruker og leilending på Øvre Kjendalen under nedre Lunde i Valebø. Han er da gift med Åste Jonsdatter Bjønndokka, 47 år, datter av Jon Andersen Bjønndokka under Borstad. I husstanden bor det fem barn. Den eldste sønnen, Christen, 23 år, hjelper faren med gårdsbruket og dattera Ingeborg Kirstine, 18 år, hjelper mora. Med dem bor det en bror av Jens, Anders Christensen. Her bor også ei søster av Jens, Liv Christensdatter, 42 år, som «ernærer sig ved Arbeide.» Innerst og tømmermann Halvor Helgesen og kona Liv Christensdatter, begge fra Sauherad, bor i huset sammen med en sønn og ei datter. Tre husholdninger på leilendingsplassen med til sammen 13 personer. Leilending Jens Christensen døde på nedre Lunde i 1884.

Johanne Marie Gundersdatter var datter av Gunder Pedersen Romnes og Karen Pedersdatter og blei født 31. mai. Johanne Marie gifta seg i Holla i 1839 med Elling Stiansen Henneseid, sønn av Stian Nielsmundsen Henneseid fra Drangedal. Da var han bosatt på Våg i Bamble. De hadde fem barn, alle født i Bamble. Det yngste barnet er født i 1852. Elling flytta til Henneseid fra Bamble i 1861; da er han registrert som enkemann.

Far til Johanne Marie, Gunder Pedersen Romnes (f. 1785), var sønn av Peder Gundersen Romnes og Johanne Marie Pedersdatter Tørnes i Drangedal. Han gifta seg i 1812 med Karen Pedersdatter Finneid (f. 1890) fra Drangedal. Karen var datter av Peder Knutsen, f. 1763, og Mariken Jørgensdatter, f. 1870.

Johannes Johannesen blei født 28. november. Han var sønn av gårdbruker Johannes Johannesen Heisholt vestre og Kirsten Jørgensdatter Heisholt. De blei gift i 1814. Ytterbøe skriver: «Barneflokken var stor og tidene var slette, så det gikk snarere tilbake med dem». Johannes d.y. døde i 1836.

Johannes d.e. og sønnen Jørgen reiste med familiene til Amerika i 1851. Først reiste Jørgen og kona Guri Olsdatter med sønnen Johannes, som da var bare noe over fem måneder gammel. Det var i april. Med dem fulgte brødrene til Jørgen, Ole og Gunnar. Deretter fulgte foreldra Johannes d.e. og Kirsten i mai.

Johannes Jonsen, født 13. mai, sønn av Jon Andersen Heisholt og Maren Hansdatter, født på Kringleføtt. Johannes flytta til Skien i 1838. Han hadde tre yngre søsken, Anne, Anders og Kirsten. En eldre bror, Hans, var lærer i Valebø i 12 år og siden et år i Romnes distrikt. Søstera Anne, da enke, dro til Amerika i 1851 og broren Anders med kone og seks barn i 1856.

Far til Johannes, Jon Andersen, var født i 1768, mora Maren i 1773. Hun var datter av Hans Gunnarsen Heisholt østre og Kjersti Johannesdatter Heisholt vestre. Jon var sønn av Anders Hansen Heisholt østre og Guro Johnsdatter Heisholt. Hva Johannes dreiv med i Skien, kjenner vi ikke til; kanskje har han flytta videre, eller han kan ha emigrert til Amerika. Ingen spor er funnet.

Jon Olsen, født 9. april, sønn av Ole Jensen Gruva og Anne Andersdatter. Jon gifta seg med Birthe Asgjersdatter i 1837. Hun var datter av Asgjer Brynildsen. Ved folketellinga 1865 bor Jon Olsen på en av Febakkeplassene, han er leilending/husmann og gruvearbeider. Han er gift med Birte som da er 49 år. De har barna: Anne Gurine 24, Birthe Maria 17, Ole 20, som er gruvearbeider, Andreas 12, Jens på 9 år. Jon døde i Febakke i 1867 av nervefeber. (Nervefeber eller tyfoidfeber skyldes en bakterie. Den fører til diaré, som igjen fører til uttørring, og 1867 var det neppe mulig å overleve.)

Faren til Jon, Ole Jensen, var født på Gruva i 1769 og gifta seg 24 år gammel med Anne Andersdatter Gunnerud. Hun var datter av Anders Arnesen Gunnerud og Ingeborg Johannesdatter Sjørholt. Ole var gruvearbeider og husmann på Gruva under jernverket. Han døde i 1836.

Jørgen Gundersen blei født 27. november, men døde allerede i desember, knapt en måned gammel. Han var sønn av Gunder Jørgensen Heisholt østre (f. 1789) og Karen Jonsdatter (f. 1788), datter av Jon Jørgensen Kålstad.
Gunder var sønn av Jørgen Gundersen Romnes, som leide Heisholt av presten Carlheim. Gunder var bruker på Heisholt østre da han og Karen gifta seg i 1814. Han og Karen reiste med barna Maria 21 år, Jon 19, Kari 13 og Hans 9 år til Amerika i 1844, først til Merton i Wisconsin, og deretter videre til Pine Lake i samme delstat.

                                  
Karen Gundersdatter, født 3. september, var datter av Gunder Christensen Hvala i Valebø og Margrethe Nielsdatter. Karen gifta seg i Holla i 1839 med Hans Jørgensen Kjosvik fra Valebø, 24 år gammel. Hans var sønn av Jørgen Hansen Kjosvik.

Sammen med barna Åste Kirstine, f. 1840, Jørgen, f. 1842 og Maren Karine, f. 1844, reiste Hans og Karen til Amerika i 1846. De slo seg ned i Bonnet Prairie, Ortego, Colombia County, Wisconsin i 1847.

Karen Hansdatter blei født 19. september som datter av Hans Johannesen Holtet og Marthe Gundersdatter. Karen hadde søsknene Gunnar, Johannes og Anne, gift med Klemmet Nielsen Sannerholt. Karen gifta seg i 1835 med Ole Tygesen Sannesmoen, f. 1808, sønn av Tyge Olsen Sannes. De flytta i 1852 til Skjelbred i Solum sammen med åtte barn: Karen, Tyge, Hans, Marthe Maria, Ingeborg, Johanne Maria, Anne og Inger. Ole hadde kjøpt Skjelbred søndre i 1851. I 1858 flytter familien til Siljan hvor Ole har kjøpt plassen Sandbrække u/Øvrebøe, da har de fått Karen og Maren Petrea, født i Solum. Ved folketellinga 1865 finner vi Ole i Bamble, da er han enkemann.

Mor til Karen, Marthe Gunnarsdatter, blei født i Holla i 1788 av foreldre, plassbruker Gunder Pedersen på Holtet (1734 -) under Kålstad lille og Inger Hansdatter (1747 -). I 1801 bodde far til Karen, Hans Johannesen, på plassen Sannesmoen. Hans festa Sannesmoen søndre i 1819.

Karen Johannesdatter var datter av Johannes Gundersen Langeland og Kirsten Ingebretsdatter, f. 1772. Karen blei født 7. juni. Hun gifta i 1833, 19 år gammel, med Lars Hansen Nordstå, 29 år, sønn av Hans Olsen Nordstå. Hans Olsen skal ha vært en rolig og sindig mann. Var politibetjent i Holla 1805-1812, og døde i 1835, 75 år gammel. Karen Johannesdatter er trolig den samme gårdkona som er registrert død i 1842, 27 år gammel. Da bodde hun på Skaugen under Helgen.

Faren, Johannes Gundersen, blei født i Holla i 1755, gift andre gang med Kirsten i 1795. De bodde på plassen Skarvik under Sjørholt i Helgen i 1801. Johannes var plassbruker og skomaker. Far til Kirsten het Engebret Andersen Knipa (plass under Bjerva), og var født på Namløs i 1748.

Karen Olsdatter var født 1. februar, og var datter av sagmester Ole Enersen og Sigrid Halvorsdatter. Karen flytta til Gjerpen i 1839 og gifta seg der samme år med Peder Sigfredsen fra Fossum. I 1865 bor familien på Venstøp nordre, Fossum i Gjerpen. Hun er fremdeles gift med Peder, som da er 55 år og formann ved sagene ved Fossum Værk. Sammen med dem bor barna Karen Sophie 14 år, Anne Helvig 11 og Simen 7 år.

Far til Karen, Ole Enersen (f. 1762), var sønn av Ener Olsen Sagbruket (1731-1796) og Karen Olsdatter Tvara (1732-1796). Han var født på Ulefoss sagbruk, og gifta seg 1. gang med Kari Jensdatter Kåsa under sagbruket i 1793. Far til Peder het Sigfred Svendsen, og var bosatt på Langgangen under Fossum Værk.

Kirsten Andersdatter og Jens Andersen, tvillinger, født 12. juni, foreldrene var Anders Nielsen Solberg og Anne Jensdatter. Ved skifte etter Anne i 1849 står det at Kirsten er utvandra 31 år gammel til Amerika våren 1845. Sammen med henne reiste Anders Johnsen Bjønndokka, 24 år. Kirstens tvillingbror, Jens, døde samme året som han ble født, bare fire måneder gammel.

Anne var datter av Jens Graver, og faren Anders Solberg skal ha vært en meget velstående mann. Han holdt vakre og raske hester og det fortelles at han enten rei eller kjørte når han var ute på korte eller lengre reiser, skriver Simon Ytterbøe i Hollaboka. Han døde i 1853, 68 år gammel.

Kirsten Pedersdatter, f. 14. februar, datter av Peder Hansen Hagan (skifte etter Peder i 1825) og Marthe Jonsdatter. Ved folketellinga 1865 bor Kirsten Pedersdatter i Febakke, hun er gift med Ole Olsen 59 år som er gruvearbeider og leilending på Røybekkåsa. Kirsten og Ole gifta seg i 1831, hun var 17 år. Ole var en av en rekke gruvearbeidere som i 1842 ble oppsagt og som klaga sin nød over de elendige forholda de arbeidde og levde under. (se Holla-minner nr. 10/1996.) I 1865 har Ole og Kirsti sju barn: Ole 31 verksarbeider, Anne 27, Anders 17, Maria 14, Kirsten 14, Andreas 11 og Jens 8 år. Ole var sønn av Ole Jensen Gruva. Kirsti døde av tæring i Febakke i 1867.

Far til Kirsten, Peder Hansen, var født på Hagan under Fen nordre i 1767, var husmann og arbeidde som gruvearbeider i Fensgruvene. Mora, Marthe Jonsdatter, var født i 1783, på en av Febakke-plassene. Hun var enke da hun gifta seg med Peder.

Kirsten Pedersdatter, født 28. juli, var datter av Peder Jørgensen Vale og Berthe Arvesdatter. Kirsten eller Kjersti blei gift med Simon Andersen Klovdal, sønn av Anders Johnsen Klovdal og Anne Simonsdatter Klovdal. Anders Johnsen kom fra Vale og blei gift med odelsjenta på Klovdal.

Kirsten og Simon gifta seg i Helgen kirke i 1836. De hadde sju barn. Den eldste, Anders, overtok gården, og med i salget fulgte Lovsdalen. Simon var som faren en interessert kommunemann og politiker, han var i en årrekke medlem av formannskapet, og ei tid også varaordfører. Kona Kjersti hadde, som vanlig den gangen, fullt opp med å oppdra barn. De bodde på Klovdal i 1865 med fem barn hjemme. Eldste sønn Peder, 28 år, hjelper faren med gårdsbruket. Hos dem bor hans foreldre, Anders Johnsen og Anne Simonsdatter, som føderådsfolk. Kjersti døde av bronkitt på Klovdal i 1895.

Far til Kirsten, Peder Jørgensen, dreiv Vale i 1812, da han 24 år gammel gifta seg med enka Berthe Arvesdatter Vale. Peder og Berthe (Børte) bodde på Vale, men de eide også Åmtvet.

                                  
Lisbeth Olsdatter, født 27. juli, var datter av Ole Olsen Sagbruket og Ingeborg Tollevsdatter. Lisbeth blei konfirmert i Bø i 1829, da bodde hun på Fiskodde i Lunde. Lisbeth reiser fra Lunde og drar til Kviteseid i 1835. Hun gifta seg i Kviteseid kirke i 1836 med Torgrim Tarjeison Bergsto, Fjågesund, han var 41 år, hun 22. Torgrim var sønn av Tarjei Gunulvson, som bodde på Tveit nedre i Kviteseid i 1801. Lisbeth og Torgrim fikk ei datter, Margit, i 1838, som blei konfirmert i 1853. Da bodde hun på Solli. De fikk tre barn til, en sønn Niels i 1841, Guro i 1844 og Olav i 1847. Familien emigrerte til Amerika, men ingen av dem er registrert i folketellinga i 1865, så de må ha reist en gang mellom 1853 og 1865.

Far til Lisbeth, Ole Olsen, er trolig sønn av Ole Andersen Tveit og Maren Olsdatter, henholdsvis 44 og 41 år i 1801. Mora, Ingeborg Tollevsdatter, var født i 1782, datter av hammersmed Tollef Johannesen og Lisbeth Thomasdatter. Det bor en Ingeborg Tollevsdatter på Tollnes i Solum i 1865. Hun er født rundt 1784, er enke og fattiglem. Det kan være «vår» Ingeborg som har flytta til Solum, men det må forbli spekulasjon.

                                  
Maren Turine Andersdatter, født 24. juli, datter av Anders Jonsen Klovdal og Anne Simonsdatter. Maren Turine døde på Klovdal allerede i 1831, 16 år gammel. Anders Jonsen var fra Vale i Valebø. I 1808-09 var han utkommandert for å «vakte på svensken». Anders blei i 1811 gift med odelsjenta og eier av Klovdal, Anne Simonsdatter, f. 1792, datter av Simon Olsen Klovdal og Taran Larsdatter Helgen.

Maria Gulliksdatter, født 3. september, var datter av Gullik Kittilsen Lunde og Anne Gundersdatter. De hadde fem barn, Maria var yngst. Hun flytta til Gjerpen i 1837 og tok tjeneste på Fossum gård. Hun gifta seg i Gjerpen i 1839 med enkemann Lucas Engebretsen, 36 år, fra Svarverplassen under Moe. Han var sønn av Engebret Lucasen, husmann med jord. I 1801 er Engebret også oppført som gevorben – verva – soldat. Lucas hadde to barn fra første ekteskap og to fra ekteskapet med Maria: Gunder f. 1841 og Andreas f. 1844. Familien med tre små barn utvandra til Amerika i mai 1845.

Far til Maria, Gullik Kittilsen (f. 1755), var oppsitter på Lunde nedre i 1801. Han var gift to ganger. I andre ekteskap var han gift med Anne Gunnarsdatter Geitebua, som var 26 år yngre. Gullik døde i 1817, og enka Anne gifta seg samme år med Halvor Andersen Lunde nedre. De fikk to barn som vi kjenner til, Gullik og Åste.

Maria Pedersdatter, født 27. mai, datter av Peder Jensen Åmtvet nordre og Karen Jørgensdatter. Maria ble konfirmert i Holla i 1829. Maria døde på Åmtvet i 1835, 21 år gammel.

Peder var sønn av Jens Pedersen Åmtvet og Ingeborg Mogensdatter Kåsa på Ulefoss. Far til Ingeborg, Mogens, var hammersmed på Værket. Han skal ha vært innflytta fra Danmark. Sønnen Ole var pramroer ved jernverket. Peder var født i 1784 og døde i 1840. Karen var datter av Jørgen Pedersdatter Skifsnes. Jørgen var gift med Åste Hansdatter Tufte. De dreiv skysstasjon og gjestgiveri på Skifsnes, noe som gjorde dem til «velstilla folk», skriver Ytterbøe.

Marie Bentsdatter blei født 13. mars, men fikk kort tid på denne jord. Hun døde i begynnelsen av mai samme år, knapt tre måneder gammel. Hun var datter av Bent Jonsen Vale søndre og Maren Jensdatter.

Bent var født i 1787. Gifta seg i 1812 med Maren (Mari) Jensdatter Graver. Bent var med i det første herredsstyret i Holla. Sønnen, Jon Bentsen, var den første bondeordføreren i bygda.

Marthe Steensdatter var født 19. oktober. Hun var datter av Steen Andersen Tufte søndre og Kirsten Christophersdatter. Marthe blei i 1836 gift med Nils Jørgensen Kålstad, sønn av Jørgen Jensen Kålstad og Elian Andersdatter Vibeto. Nils og Marthe meldte flytting til Amerika våren 1856, men det blei ikke noe av. Kirkeboka oppgir at Marthe døde i Holla i 1883.
Steen Andersen (f. 1770) var sønn av Anders Steensen Håtveit, seinere Vibeto. Han og kona Kirsten var begge religiøst og kulturelt interesserte, og tok imot Hans Nilsen Hauge heime hos seg i 1802. For dette blei Steen anmeldt, og måtte betale 15 riksdaler til Holla fattigkasse. Han var en respektert mann i bygda, og blei i 1814 sammen med forvalter ved jernverket Christopher Ludvig Poppe valgt til valgmenn fra Holla til å velge utsendinger fra Bratsberg amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Han bidrog med 1 spesiedaler samt to hatter til et kolerasjukehus i Holla i 1833. Kirsten og Steen hadde 11 barn. Kirsten var datter av Christopher Olsen Vibeto.

                                  
Niels Aall Bredsdorff, født 15. mai, sønn av fullmektig/forvalter ved Ulefoss sagbruk Peter Morten Bredsdorff (d.1833) og Christine Maria Wølner, f. 1775, datter av Niels Jacobsen Wølner og Johanne Maria Gartner (1745-1813). (Bror til Christine, Christopher, døde på ei reise i Ostindia i 1801). Niels Aall Bredsdorff gifta seg med Valborg Frellsen i Gjerpen i 1852, og de fikk fem barn. Valborg var datter av overtollbetjent Peter Frellsen. Niels var ansatt ved Herre Sagbruk i 1852, og skal bl. a. ha vært handelsmann i Porsgrunn. Da faren Peter Morten døde i 1833, oppholdt Niels seg i Christiania. I folketellinga 1865 var Valborg enke, bosatt i Christiania. Hun emigrerte til Buffalo i delstaten New York i Amerika i 1869 sammen med tre barn; dattera Valborg fulgte etter i 1881.

Niels Abrahamsen, født 5. februar, av foreldre: Abraham Steensen Værket og Marthe Nielsdatter. Niels var ungkar, og døde på Værket i 1854. Han var døvstum.

Abraham Steensen (1789-1867) var sønn av Steen Jonsen Belgmaker og Johanne Abrahamsdatter. Abraham blei ansatt som murmester ved verket i 1811, og arbeidde fortsatt som murmester der i 1826. Da bodde han i Kåsa. Abraham døde som enkemann i Kåsa under jernverket av lungebetennelse. I etterslekta har det vært flere fremragende formere ved jernverket, blant andre Jon og Andreas Abrahamsen på Vesthagan.

Niels Andersen, født 11. september, sønn av Anders Pedersen Strømodden og Mette Berthelsdatter Værket, f. 1777. Niels gifta seg i 1842 med Tone Såmundsdatter Deila, 21 år, datter av Såmund Olsen Deila. Niels (34 år) og broren Gullik (32 år) falt gjennom isen og drukna på Norsjø utafor Strømodden i 1849.

Faren, Anders Pedersen, var født i 1781 på Strømodden under Ulefoss gård. Han bodde i 1801 hjemme hos foreldrene sine på Strømodden, Peder Rasmussen Strømodden (f. 1746) og Åshild Gulliksdatter (f.ca.1731). Peder var da krøpling. Mor til Mette Berthelsdatter var i 1801 tjenestejente hos belgmaker Hans Hansen Horn ved jernverket.

Niels Pedersen, født 21. august, var sønn av Peder Nielsen Værket og Synnøv Hansdatter. Niels ble konfirmert i 1832, etter fire års forberedelse. Han gifta seg i Solum i 1848 med Ingeborg Kristine Svendsdatter Rugstad, datter av Svend Tomassen. Niels bodde da på Haukenesodden, og Ingeborg på Klovholt. Deres første barn, Peder, blei født i Solum i 1848, men familien bodde da på Strandjordet under Sjørholt. Deretter fulgte Ingeborg, f. 1850, Severine, f. 1852, og Nils, f. 1855, alle født på Bruset i Melum. Niels Pedersen døde på Bruset i 1855.

Peder Nielsen er trolig den samme som i folketellinga for 1801 er 14 år, og sønn av former Niels Pedersen og Kirsten Andersdatter.

Niels Svenkesen, født 4. februar, sønn av Svenke Olsen Bjerva og Inger Bentsdatter. Niels flytta i 1837 til Gjerpen for å gå i snekkerlære. Han flytta til Brevik i 1840.

Mora, Inger Bentsdatter, var født på Ulefoss sagbruk i 1780. Hun var datter av Bent Jonsen og Inger Clemmetsdatter. Bent var flåtemann og smed, og forfedrene hans var formere og hammersmeder på jernverket. Inger var før hun gifta seg tjenestepike hos gårdbruker Johannes Johannesen Ullvika. Hun gifta seg i 1804 med ungkar Svenke Olsen Sannes, (f. 1776), sønn av Ole Nielsen Sannes og Kari Tygesdatter fra Kålstad.

                                  
Ole Christensen, født 28. desember, sønn av Christen Olsen Nyhus og Karen Nielsdatter. Ole gifta seg med Karen Johannesdatter Namløs, 21 år, i 1838. Karen var datter av Johannes Nielsen Namløs og Marthe Olsdatter Tveit. De bodde på Einarhaugen. Ved folketellinga i 1865 bor Ole og Karen på Tuftehagan. Ole er husmann med noe jord og er lærer. Han hadde vært lærer i 33 år, mest i Romnes skolekrets, da han pensjonerte seg i 1868. Ole og Karen har i 1865 ei datter, Johanne Maria 13 år, som bor hjemme, men de hadde to døtre til, Anne, f. 1845, og Ingeborg, f. 1851, og sønnen Christen f. 1847. Ytterbøe skriver at «Ole minnes som en sjelden dyktig lærer. Han holdt flere skrivekurs og brakte sine elever både kunnskaper og livsvisdom.» Ytterbøe skriver videre at Ole var av Vassdals-ætta. Ole var bror til Anders Christensen Nyhus, som bygsla Vassdalen. I 1871 flytta Ole og familien til Porsgrunn. Vi finner Ole som fadder for et barnebarn, døpt i Eidanger, i 1894, men ikke ved folketellinga 1900.

Far til Ole, Christen Olsen, var født i 1776 på plassen Nyhus under Romnes østre. Han oppholder seg i 1801 på plassen som ugift hos sine foreldre Ole Christensen og Åshild Johannesdatter. Christen gifta seg samme år med Karen Nielsdatter Namløs, datter av Niels Olsen Namløs store og Ingeborg Arvesdatter Holla.

Ole Gunnesen, født 13. juli, sønn av Gunne Halvorsen Grønlikåsa og Marthe Olsdatter. Ole ble konfirmert i 1835. Hans kunnskaper i salmevers og bibelhistorie ble vurdert til måtelig; han hadde da gått for presten i tre år, men han slapp til slutt fram. Flere av hans samtidige det året hadde gått i fem år. Det ser ut til at det særlig er guttene som har problemer med å følge konfirmantundervisningen og få noe ut av den.

Far til Ole er trolig den samme Gunne Halvorsen, som ble født i 1774, og som i 1801 er registrert som 26 år og ugift, landsoldat og tjenestedreng hos Thomas Andersen, trolig Vibeto mellom (Megarden). Hvor det blei av Ole Gunnesen er ikke kjent.

Ole Hansen, født 4. september, sønn av Hans Olsen på plassen Kleiva i ytre Helgen og Anne Jonsdatter. Ole er ved folketellinga 1865 bosatt på Kleiva. Han er 52 år, husmann uten jord og dagarbeider, er gift med Marte Abrahamsdatter, født på Bratsbergkleiva i Gjerpen, 45 år, datter av Abraham Olsen Bratsbergkleiva, tidligere Falkum, og Sara Christine Sørensdatter Condrup. Ole og Marte gifta seg i Holla i 1842. De fikk fem barn: Hans f. 1842, Anne (1844), Abraham (1847), Sara Kristine (1850) og Karen Maria f. 1860. Sara Kristine var tjenestejente hos Stian Pedersen på Holtan i 1865. Karen Marie blei konfirmert i Solum i 1874. Da bodde hun på plassen Bjørkøya i Dalsbygda i Solum, så det er trolig at foreldrene også bodde der da.

Ole Johannesen, født 6. september, sønn av Johannes Rasmussen Værket og Anne Olsdatter. Ole gifta seg med Anne Christophersdatter i 1839. Hun var datter av Christopher Nielsen Værket.

Ved folketellinga i 1865 bor Ole i Kåsa, trolig på Ringsevja, er 52 år og masovnarbeider, kona Anne er 53 år, og de har barna: Anne 22 år, Kari 20, og Christopher 17 som også er masovnarbeider. I 1900 bor Ole Johannesen i Heggen under Værket som føderådsmann. I huset har de en ugift husbestyrerinne, Inger Johnsdatter, født 1839. Ole Johannesen, som da bodde på Kabbehotten, døde nærmere 88 år gammel av kronisk bronkitt i 1902. Etterkommere etter Ole og Anne var bl.a. Anna Rukan, Ruth Bærland på Vesthagan, og Oddny Johanne Furuheim. Sønn til Ruth, Finn Bærland, bur på Ulefoss.

Far til Ole, Johannes Rasmussen, var født i 1788 på Ulefos Jernværk. Foreldrene var Rasmus Johannesen Værket (1755 -) og Anne Levorsdatter Teigen (1760-1794). Anne var datter av Levor Nielsen og Anne Sivertsdatter Teigen; Anne og Rasmus gifta seg i 1780, da var Rasmus enkemann. Ei søster av Anne, Margrethe, gifta seg med Rasmus Jensen ved Sagbruket.

Mor til Ole, Anne Olsdatter, kom fra Prestgrav i Helgja, og var datter av Ole Olsen Prestgrav og Ingrid Olsdatter, skriver Simon Ytterbøe.

Ole Jonsen, født 5. april, var sønn av Jon Steensen Værket og Berthe Halvorsdatter. Lille Ole døde 21. august, bare tre og en halv måned gammel. Faren Jon Steensen var født på Ulefos Jernværk i 1773, som sønn av Sten Johnsen Belgmager (1745-1790) og Johanne Abrahamsdatter, f. ca. 1750. Jon gifta seg i 1795 i Holla kirke med Berthe Halvorsdatter Leirodden, under Gisholt. I 1801 er Jon oppført som formersvenn. Denne Jon er vel den Jon Steensen som seinere dreiv gjestgiveri ved jernverket, og som seinere er blitt kalt Jons.

                                  
Peder Kjøstolfsen, født 31. oktober, sønn av Kjøstolf Christensen Namløs og Maria Pedersdatter. Peder gifta seg i Holla i 1841 med Anne Steensdatter Tufte, 19 år, datter av Steen Andersen Tufte søndre. Peder og Anne utvandra til Amerika i juni 1851 med barna Kjøstolf, Maria, Kirsti, Steen og Christen. Med seg hadde de også tjenestejenta Anne Andersdatter Vibeto og gårdsgutten Osmund Østensen fra Fiskarbekk i Kviteseid. De slo seg ned i Heart Prairie i Wisconsin.

Far til Peder, Kjøstolf, flytta fra Håtvet som leilending inn på Røkstua etter at han i 1797 hadde gifta seg med Maria, datter av Peder Pedersen Fen og Anne Jørgensdatter Ytterbøe. Kjøstolf var født i 1775, Maria i 1778.

                                  
Sara Bentsdatter, født 5. september, datter av sagmester Bent Nielsen Hølen og Maren Tronsdatter. Sara flytta til Gjerpen i 1834. Hun blei i 1845 gift med Isak Gundersen fra Solum, sønn av Gunder Kittilsen Kongerød. I 1865 er de bosatt i Porsgrunn, med fem barn, ei datter og fire sønner. Sønnen Gunnar, 18 år, seiler som sjømann. Faren Isak er oldermann. Isak døde i Porsgrunn i 1895, Sara døde året etter, i 1896.

Far til Sara, Bent Nielsen, var født i 1762 på Ulefos Sagbruk. Han blei i sitt andre ekteskap gift med Maren Tronsdatter Fiskestigen, i 1807. Maren (f. 1781) var datter av Tron Gundersen Kringleføtt og Anne Hansdatter Fiskestigen.

Sidsel Johansdatter, født 23. april, datter av Johan Arvesen Værket og Bodil Kirstine Jansdatter. Sidsel gifta seg på Tromøya i 1834 med ungkar og skomaker Torkild Alfsen f. 1811, og de fikk sitt første barn samme år, i 1834. Han var født på Saltrød i Austre Moland. De er fremdeles gift i 1865, da var Torkild gruvearbeider og smed. De bodde på Mørefjær østre, der Ulefos Jernværk hadde gruver. Sidsel og Torkild fikk etter det jeg kan se tilsammen sju barn. Den eldste heimeværende gutten i 1865, Alf, 18 år, arbeider sammen med faren i gruvene.

Far til Sidsel, Johan Arvesen, blei født på Ulefos Jernværk i 1790, av foreldre Arve Johansen Værket og Åste Clemmetsdatter. Han arbeider som formersvenn i 1801. Johan gifta seg i 1814 med Boel/Bodil Kirstine Jansdatter Værket, datter av Jan Brynildsen Værket og Sidsel Andersen Steinsåsen/Værket. Under en oppsigelsessak på Værket i 1832 blei Jan undersøkt av distriktslege Roosen. Jan er da 73 år, født på Værket. Han er ikke lenger arbeidsdyktig, på grunn av sin høye alder. Han er fattig, gift, og alle barna hans er gifte og sørger for seg sjøl. Jan har vært i Værkets tjeneste fra ungdommen av, i begynnelsen ved masovnen, til han rundt 1820 gikk over til dagarbeid, da han fikk jobb som vekter. «Hans Opførsel har alltid været god», skriver Roosen.

Stian Pedersen, født 25. august, var sønn av Peder Stiansen Holtan (f. 1785) og Maria Thorsdatter. Stian gifta seg i 1841 med Maren Anne Andersdatter, f. 1815, datter av Anders Knudsen Klovdal. I folketellinga for 1865 er Stian oppført som gårdbruker og sjøleier på Holtan. Han og Maren har sønnen Peder 24 år, Maria 21, og Anne Kirstine 12 år. Sammen med dem lever far til Stian, Peder Stiansen, 80 år, på føderåd. De har en tjenestekar og ei tjenestejente (Sara Kristine, datter av Ole Hansen, se oppslag om ham her ovenfor).. Stian døde i 1867. Oppgitt dødsårsak: rosenfeber. (Rosenfeber eller rosen er en infeksjon like under huden som skyldes bakterier. Nå behandles sykdommen med antibiotika, men da Stian døde, kunne sykdommen være dødelig.)

Far til Stian, Peder Stiansen (f. 1784), var eldste sønn av Stian Pedersen Holtan og Aslaug, datter av Jørgen Pedersen Ytterbøe. Peder overtok gården i 1802. Han gifta seg med sitt søskenbarn Maria Thorsdatter Ytterbøe (1789-1856) på Holtan i 1807. Peder måtte ut på grensevakt i 1808/09 og lå omtrent uavbrutt heimefra helt til 1814. Den unge kona hans og barna leid fryktelig heime mens Peder var ute på grensevakt, skriver Simon Ytterbøe i Hollaboka. De første fire barna overlevde ikke disse åra. Om Peder Stiansen skriver Ytterbøe: «Selv lå han 29 år gammel i landevernet 1814. Han var sammen med de andre hollasokninger stasjonert i Fredriksvern. Landevernet valgte ham som utsending til å møte på Moss. Der skulle han være med å avgjøre hvilke menn der skulde sendes fra Telemarks Regiment til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Valget falt som bekjent på kaptein Høyum og sersjant Røed. Begge tilhørende «selvstendighetspartiet». Alt dansk var han misfornøid med, svensk likeså». Skriver Ytterbøe.

Svend Nicolai Svendsen, født 10. januar, var sønn av masmester Poul Petter Svendsen og Anne Poulsen. Ved folketellinga 1865 er Svend N. Svendsen gift med Anne Chirstine Svendsen 51 år, datter av Hans Koht og Anne Maria, Helset i Veldre på Ringsaker. Svend Nicolai og Anne Chirstine bor på plassen nedre Hestehagan, han er masovnsmester som faren. De har barna: Hans Jacob 18, Anne 15, Elisabeth 11, og Anne Marie på 9. De har en tjenestekar og to tjenestejenter. Svend Nicolai døde på Værket av slag som følge av hjertefeil i 1881. (Det står i kirkeboka at han da var 64 år, men han var 67 år gammel. Her trur jeg presten har skrivi utydelig på huskelappen sin før han førte det inn i boka, eller så er det fødselsåret 1814 som har spilt inn.) Anne Chirstine var død; hun døde i 1866.

Far til Svend Nicolai, Poul Petter Svendsen (1769-1828), var smed og blei ansatt som masmester ved jernverket etter onkelen sin, Jon Poulsen, i 1794, bare 26 år gammel. «Den 16. Aug. (1797) blev den unge Marsmæster Poul Peter Svensen og Pig(en) Anne Poulsen copulerede i Holden Kirke», skriver presten Garboe-Sahl i kirkeboka. Da hadde Poul Peter vært masmester i tre år, kanskje en av de yngste i jernverkets historie i en så viktig stilling. Vi legger merke til at presten også understreker at han er en ung masmester. Han må ha vært en dyktig fagmann; masmesteren på verket var alltid en meget viktig mann som styrte smelteprosessen og derfor var faglig hovedansvarlig for det endelige produktet som kom ut av masovnen/smelteovnen.

                                  
Thord Jørgensen, født 16. mars, sønn av Jørgen Thordsen Søvestrand og Åste Olsdatter. Da Thord blei konfirmert i 1829 bodde han hos pleieforeldrene Halvor Johnsen og kona på Værket. Faren Jørgen var da død. Thord Jørgensen arbeidde på jernverket da han gifta seg i Romnes kirke i 1834 med Inger Halvorsdatter Neperud, under jernverket. Han var 21 år og født på husmannsplassen Søvestranda under Søve. Inger var 23 år, datter av spikersmed Halvor Andersen Neperud (1775-1857). De fikk sitt første barn allerede i juli samme år, og kalte det Jørgen etter farfaren Jørgen Søvestrand. Thord var da smed ved jernverket. Neste barn, Halvor, blei født i 1839. Da bodde Thord og Inger i Hegna. Thord fortsatte som smed, og døde 49 år gammel på Tveit i 1862. Inger døde som enke i 1887, 76 år gammel, av magetæring. (Tæring eller tuberkulose er en sykdom som forårsakes av en bakterie. Tæring var en fryktet sykdom i eldre tid, som tok livet av flere tusen mennesker i året her i landet. Den mest alvorlige varianten førte til død i løpet av få uker.)

Far til Thord, Jørgen, var smed og en kjent børsemaker, han omkom i Ulefossen i 1826. Jernverkseier Løvenskiold skriver i et brev om denne hendelsen: «Den duelige Børsemager Jørgen Søvestrand, havde forleden den Ulykke at tilsætte Livet ved i Fuldskab at gaa ud over Fossen med en Pram, hans Legeme ble funden nogle Dage efter sønderknust.» Presten skriver at Jørgen da var husmann på Haugen, og omkom 39 år gammel: «Blev borte, funden 23. August i Strømmen et Stykke nedenfor Uhle-Fossen». Jørgen blei født i 1786, foreldrene het Thord Jørgensen Søvestrand og Margrethe Anundsdatter, datter av Anund Skippervold.

Tollef Pedersen, født 7. februar, var sønn av Peder Jonsen (f. 1870) Glaholt øvre i Valebø og Svonoug Tollefsdatter. I folketellinga 1865 er Tollef registrert som huseier uten jord, og han livnærer seg som skomaker. Han bor på husmannsplassen Valestrand under Vale. Tollef blei far til ei lita jente, Torine, i 1842. Mora het Karen Andersdatter Dahlen. De var ikke gift.

Tollef gifta seg for første gang i Solum i 1852 med Anne Kirstine Hansdatter, 33 år, datter av Hans Torstensen Bergan og Maren Olsdatter Kåsene. Anne Kirstine døde på Valestrand i 1860 av blodstyrtning. Enkemann Tollef gifta seg på nytt i 1863 i Holla med Åste Kirstine Bjørnsdatter Vale, 21 år, datter av Bjørn Johnsen Orekåsa under Hvala. Ved folketellinga i 1965 bodde det en liten gutt på 9 år sammen med dem, som var bortleid av fattigvesenet. Åste Kirstine døde i 1876. Tollef gifta seg for tredje gang i 1881 med Gunhild Marie Andersdatter Vibeto, hun var 30 år og datter av Anders Tygesen Vibeto. Tollef døde på Valestrand i 1900 av alderdomssvakhet.

                                  
Åste Isaksdatter blei født 29. juli. Hun var datter av Isak Clausen Romnes vestre og Kirsten Jensdatter, f. 1774. Åste blei konfirmert i Solum i 1830, og som foresatt er oppgitt Halvor Christensen Skjelbred. Hun har på den tida trolig vært tjenestejente på Skjelbred. Åste blei gift i Holla i 1840 med Hans Arvesen Vale, f. 1812, sønn av Arve Gunnarson Vale/Geitebua. (Arve gifta seg i 1810 med enka Kari Anundsdatter Tufte.) Åste og Hans utvandra til Amerika i april 1844 med de to barna Arve, f.1841, og Isak, f. 1843.

Far til Åste, Isak Clausen Romnes (f. 1769), var gårdbruker og smed, sønn av Claus Nielsmundsen og Anne Isaksdatter Brødsjø i Drangedal. Isak overtok gården etter faren. Han gifta seg med Kirsten Jensdatter i 1794, da var han soldat. Hun var datter av Jens Augustinussen Graver, og hadde en bror, John, som utvandra til Amerika før 1818. John er den første fra Holla som utvandra til Amerika, så langt en kjenner til. En sønnesønn, Augustinus Jensen, utvandra også. I skiftet etter faren Jens Augustinussen i 1853 står det at Augustinus da var 32 år og hadde «utvandret til Amerika for omtrent 9 år siden». Augustinus reiste med båten SS Salvator fra Porsgrunn og ankom New York i begynnelsen av april sammen med ei større gruppe utvandrere fra Telemark, bl.a. Hans Arvesen Vale fra Valebø. Da hadde de brukt 59 døgn på overfarten. Augustinus slo seg ned som farmer i Dodgeville i Iowa County i Wisconsin. Der gifta han seg med Berthe Terjesdatter Øines fra Åmli, og sammen fikk de ti barn.

Åste Olsdatter, født 15. juni, var datter av Ole Jonsen Vale og Anne Andersdatter. Åste Olsdatter gifta seg i Holla i 1839 med Mads Hansen Foss fra Gjerpen, og flytta til Gjerpen. Mads var født på Hjelset i Helgja i 1813, som sønn av Hans Madsen Hjelset og Tone Gundersdatter. Han døde i 1842. Åste og Mads fikk barna Anne Turine, Hans og Maren Hansine, hun var født i 1843, året etter farens død. Åste Olsdatter flytta tilbake til Holla og emigrerte med den ett år gamle dattera Maren Hansine til Amerika i 1844 på seilskipet SS Salvator fra Porsgrunn. De kom først til Heart Prairie i Whitewater, Wisconsin, før de bosatte seg i Richmond, Walworth County, i den samme delstaten. Åste gifta seg på nytt der i 1851 med Thomas Lunde, trolig fra Valebø.

Far til Åste, Ole Jonsen Vale (f. 1784), var eldste sønn av Jon Olsen Vale og Marja Bjørnsdatter Fjelldalen fra Gjerpen. Ole var onkel til John Bentsen Vale, som blei den første bondeordføreren i Holla i 1871 etter brukseier Niels Aall. Han kjempa for bøndenes interesser, og var et respektert samfunnsmenneske.

Sluttord

I tittelen til denne artikkelen om dem som var født i 1814, stilte jeg tre spørsmål: hvem de var? hva de gjorde? hvor de blei av? Fullstendige svar har jeg ikke fått, og det hadde jeg heller ikke venta. Men en god del har vi fått vite: at mange små barn døde like etter fødselen, at en del flytta ut til nabobygdene i sør, at noen reiste til Amerika, at en del rett og slett måtte gifte seg, at de fleste gifta seg innen sin egen stand – det var ikke mange overganger mellom de ulike sosiale gruppene; det var mange enker og enkemenn, men de gifta seg ganske raskt igjen når de kom i en slik situasjon; langt de fleste gifta seg med sambygdinger, og de fleste blei værende i bygda gjennom hele livet. Det var liten innflytting, og arbeidsstokken ved verk og bruk var stabil, sønn fulgte far, ofte i det samme yrket. I materialet kan en se hvor sterkt slektene er bundet sammen med og i hverandre; mange er i slekt. Og 1814-barna var lovlydige; ingen av dem, heller ikke foreldrene, er blitt straffeforfulgt. Så langt jeg har kunnet se.

Det er å håpe at denne artikkelen har kasta et lite lys over dem som blei født i jubileumsåret 1814 og dem de var i slekt og familie med. De sjøl følte nok ikke at de var jubileumsbarn, men at vi neste år skal feire året 1814 og frigjøringsverket på Eidsvoll, gir grunn nok til å feire dem. Store jubileer er ofte forbeholdt kjente mennesker. Jubileumsbarna fra 1814 fortjener det ikke mindre. Jeg håper også at slektsopplysningene her kan være en hjelp og en inspirasjon for hollasokninger og andre som søker etter opplysninger om slekter og familier i vårt område. Og andre områder.

Til slutt vil jeg takke Kai Ove Bjerkelund og Per Bernt Tufte som har gitt meg gode råd og viktige innspill under arbeidet. Særlig vil jeg takke søstera mi, Anne Maria Andreassen, som har vært til uvurderlig hjelp. Uten hennes iherdige og entusiastiske arbeid hadde denne artikkelen ikke hatt så mange opplysninger om alle barna og deres vei i livet. Alle opplysninger her er saumfart flere ganger; likevel kan det forekomme feil. Ansvaret er mitt og mitt aleine.

© Holla Historielag, 2013

Kilder og litteratur
1. Holla. Historisk skildring av bygda og dens utvikling. Av S. Ytterbøe. Oslo 1925. Utg. ved Sverre Liestøl, Skien 1975
2. Skifteregister 1667-1900 for Holla, Nedre Telemark. LTB, Ulefoss 1992. Ved Arne Johan Gjermundsen.
3. Drangedal med Tørdal. Av Olav Sannes. Drangedal 1924.
4. Lunde Herad med Flaabygd. Gardesogur og Ættetavlur. Av Olav Stranna. Kristiania 1921.
5. Solum bygds historie. Ved Toralf Gjone. Bd. II: gårdshistorie. Skien 1962.
6. Skattemanntall 1826 og Folketelling 1865. Ved Arne Johan Gjermundsen. I serien Kilder til Hollas historie 3, Holla Historielag, Ulefoss, 1994.
7. Min bedste kjære Broder. Brever 1807-1831 fra baron Løvenskiold, Ulefos Værk til broren kammerherre Carl Løvenskiold. Ved Arne Johan Gjermundsen. Det Soelvoldske Selskap 2002.
8. Kilder til Hollas historie, Holla Historielag 1994. 1865-tellinga er digitalisert og ligger på www.digitalarkivet.no.
9. Kirkebøkene for Holla: Ministerialbok 1779-1814 og Klokkerbok 1814-1830, www.digitalarkivet.no.
10. Oppsagte arbeidere ved Ulefos Jernværk 1832. Digitalpensjonatet under www.digitalarkivet.no, Arne Johan Gjermundsen.
11. Matrikkel for Holla 1838, www.digitalarkivet.no.
12. Opprøret mot jernverkseier Cappelen i 1842. Digitalpensjonatet/Digitalarkivet, Arne Johan Gjermundsen.
13. Folketellingene 1801 og 1900, www.digitalarkivet.no.
14. Nils Johan Stoa: Folk i Holla 1762-1782. Holla Historielags kildeskriftserie Nr. 2/1993. Ekstraskatten 1762-1764 og Folketellingen 1782. Se også www.digitalarkivet.no.
15. Folketellinga 1875. Etter avskrift av Ruth Bærland, Ulefoss.
16. Utvandring fra Holla: Nils Buveruds internettside: Emigranter fra Holla: www.holla.no/emigranter/
17. Holla- og Lundeslekt, v/Nils Buverud: www.holla-og-lundeslekt.org
18. Slektsdatabase for slekter i Solum, men her er også om slekter i Holla: www.solumslekt.org.
19. Statsarkivet, Kongsberg: Arkivsaker som gjelder Ulefos Jernværk, pakke: Ulefos Jernværk, under LOKALIA, Telemark, særlig papirer som gjelder oppsigelse av Tallak Reiersen.
20. Erik Hollasetre. Intervju ved Yngvar Holm for NRK Radio 1952. Gjengitt i Hollamålet v/Arne Johan Gjermundsen, Norgesforlaget 2006.


Naviger i dokumentet. Jubileumsbarna er sortert etter fornavn