Ringsevja-plassene 1900–2024
Av Kai Ove Bjerkelund
Det var to Ringsevje-plasser i Holla. En plass under Prestegården og en plass under Søve. Senere ble plassene forvalta av Jernværkets eiere. Ringsevja-plassene, lokalt kalt store- og lille Ringsevjen, ble revet på 1950-tallet og tomtene overtatt av Nome kommune for først å bygge Holla Trygdeheim i 1959 og deretter Nome rådhus i 2001.
Navnet Ringsevja henger trolig sammen med at terrenget gikk i en bue (ring) rundt en evje i Søvebekken her. Evja, en stor kulp, var mye brukt som vaske-, pråm- og badeplass. Hele gata fra rådhuset til rundkjøringa har navnet Ringsevja etter de to gamle husmannsplassene og området rundt.
Allerede i et middelalderbrev fra året 1463, funnet på Holla Prestegård, er navnet Ringsevja nevnt som «Ringssevio».
- Holla-Minner nr. 12 - 1998, side 80-83: Om delet mellom Fen og Holla...
- Holla-Minner nr. 7 – 1993, side 47-48: Husmannsvesenet del V...
«Kampen» står i dag fortsatt på samme stedet. «Svingen» var en arbeiderbolig for to familier. Den ble på 1940-tallet flyttet/revet og ble senere en del av Ragnars Bok og Papir. «Sibirien» forsvant fra gatebildet etter en brann for noen år siden. Huskes av mange som Olaf Wines gård hvor det ble solgt klær og garn.
Den eldste sønnen, Asbjørn, fortsatte i 30 år, og de neste 6 årene – frem til 1986, var det Asbjørns sønn, Ivar, som drev butikken. Før kommunen kjøpte eiendommen for å bygge Ringsevja Bo- og Servicesenter (1995), brukte også interiørforretningen SISS, Nome Elektro og Asmund Torsberg med sin ovnsutstilling lokalene en stund.
Vi ser også boliger i øvre Kåsa, Verkets skoler med «Helgas hus», Holla kirke og bygningene «Kampen» og «Sibirien» til høyre bakerst ved veien. Bakerst til venstre bygges de 5 to-etasjers arbeiderboligene i Eikornrød (Ekornrød).
- Les mer om bygningen der Ingvald Nilsen drev kolonialforretning – se Holla-Minner nr. 28 – 2014, side 103
(krever utvida tilgang til Nettbiblioteket). - Hør Peder Johnsen fortelle om sin oppvekst i Ekornrød – Samtale med Peder Johnsen
8-10 brønner som fungerte som kjøleskap. I hovedbrønnen, Kallekjelle, ble det hentet vann i en olle som aldri ble tørr. Brønnane ble mest brukt av beboere i «Sibirien» og «Kampen».
Bakenfor ser vi «Kamperhaug» og til venstre bak ser vi «Søster Margits hus», etter Margit Holt som var menighetssøster i Holla fra 1922 til 1945.
Holla Trygdeheim sto ferdig bygget i april 1959. Topp moderne pleiehjem med plass til 42 pensjonærer. Park med dam ble anlagt. Fra 1903 hadde Holla hatt sitt aldershjem i Gamlegården på Dagsrud.
Etter 13 år med utredning sto den ferdig til en pris på 1,7 millioner kroner. Statsminister Einar Gerhardsen var på besøk etter åpningen sammen med byggekomitéens formann Gunnar A. Knutsen.
- Les mer om Tangen og bosetterne der – se Gard Strøms nettsted «Gamle Holla»: Tangen, gnr. 24 - bnr. 72
- Se bilde fra Gerhardsens besøk i albumet Gamle Holla-bilder
Knut Arne Heisholt driver nå forretningen som ble etablert allerede i 1938. På denne tomta hadde smed og hovslager Thorvald Pettersen sin smie fra 1937.
- Les om de første kjente bosetterne på Ringsevja-plassene – se Gard Strøms nettsted «Gamle Holla»: Ringsevja – Ringsevje, gnr. 11 - bnr. 1
- Se Per Bernt Tuftes tre bøker om hus i Holla
- Hus i Holla: Nettbiblioteket | På dette nettstedet
- Hus i Holla II: Nettbiblioteket | På dette nettstedet
- Hus i Holla III: Nettbiblioteket | På dette nettstedet
(Alle tre bøker krever utvida tilgang til Nettbiblioteket)