Alle lokalhistoriske bøker

En grundig gjennomgang av dette tradisjonsrike instrumentet.

Denne diktsamlingen belyser i stor grad forfatterens møte med andre mennesker og tanker gjort gjennom egne efaringer med det å være menneske.

Dette er en oversikt over personene som bodde på Øvre Verket i året 1900.

En samlet oversikt over anleggene ved Norsjø-Skien kanalen og Bandak-Norsjø kanalen. Innsamlet som grunnlagsmateriale for utarbeidelse av en verneplan.

Lokal bilhistorie presentert i tekst og bilder.

Boka gir den første oversikten her til lands over bygninger, innretninger og arbeidsprosesser ved et gammelt jernverk.

Denne boka inneholder en samling brev hentet fra Løvenskiold-familiens privatarkiv i Rigsarkivet i København – brev baron Eggert Løvenskiold skrev til sin bror kammerherre Carl Løvenskiold.

Historien om husmannssønnen fra Eidsbygda i Holla som ble en av landets fremste folkeopplysere. Soelvold var Norges første «moderne» journalist

Norges første komplette arveskifteregister. Omfatter alle offentlige arveskifter i tidligere Holla kommune i Nedre Telemark for perioden 1667–1900 – med nøyaktige henvisninger til skifteprotokollene.

Jubileumsskrift i anledning Ulefoss Musikkorps 75-årsjubileum i 1980.

Denne folketellinga gir en fullstendig oversikt over alle som budde i Holla i 1801, og er en viktig kilde til kunnskap om og innsikt i Hollasamfunnet på den tida.

Alf Haugland har skapt sin egen stil med korte og konsise dikt; ofte med brodd mot urettferdighet og maktmisbruk og med forsvar for dei undertrykte i samfunnet. Humoren og ei stor interesse for naturen pregar mange av dikta.

Et minne om personer som i sin samtid betydde mye for det samfunnet de levde og virket i.

«Vårt ønske var å få utgitt en bok hvor det gamle samfunnet gjenspeiles og hvor trådene knyttes til vår egen tid. Det ville knytte forbindelsene til røttene for Ulefoss-folk og skape interesse for stedet blant andre.», heter det i forordet.

«Ei bok om «Saugforvaltergaarden», idag Ulefoss Gjestegård og om sagbrukssamfunnet omkring den - helt fra 1500-tallet.

Dette heftet tar for seg historien et av verdens mest spennende geologiske områder - med spesiell vekt på utvinningen av niob i gruveanleggene på Fensfeltet.

Med temaet «folkeliv» har forfatteren satt sammen et variert materiale av foto fra alle deler av Nome. En del av boka er viet til gamle poststempel fra hele kommunen.

«Elektrisitetens inntog i kommunen og i vårt dagligliv er et av de store eventyr i vårt århundre….vi skal ikke lenger tilbake enn 40-50 år ...for å finne hjem der parafinlamper og vedfyringen var selvsagte.»

Denne boka er første del av beretningen om Martin Gunnar Knutsens hendelsesrike livshistorie.

August Cappelen (1827–1852) er en av «de unge døde». Likevel greide han i lopet av 25 år å sette klare spor etter seg i kunsthistorien.

I kommentarer og billedtekster tegner forfatterne Per H. Misund (f. 1927) og Gunnar Misund (f. 1958) et spennende bilde av livet ved og rundt kanalen.

Holla Historielags alle første publikasjon, der forfatteren presenterer bilder og stoff fra det gamle Ulefoss.

Boka gir ei skisse av Nome-samfunnet ved inngangen til et nytt årtusen. Det er ei bok som forsøker å ta pulsen på folkelivet i Nome. I tillegg til det skrevne ord har boka over 290 fargebilder.

Det er ei bok om dagliglivet på Nedre og Øvre Verket i arbeid og leik. Det er også ei bok om husa, og om hvem som har bodd der.

Boka forteller historien historien om hvordan Niels Aall bygde et av landets vakreste hus i årene 1801–1808 og om byggherrens rolle i norsk historie.

Dette er en historie om å få kreft, men også om:

• å våge å tro på det beste
• å våge å kjenne på frykten
• å våge å gå nye veier
• å våge å ta imot
• å våge å gi av seg selv

Denne boka tar for seg historien til en av våre suverent eldste og lengstlevende industribedrifter gjennom tidene.

Ekstraskatten gir i prinsippet opplysning om alle personer i skattepliktig alder. Folketellingen 1782 ble foretatt for å kartlegge behovet for korntilførsel til befolkningen.

Intervju med åtte beboere ved Nome Sjukeheim i Telemark, som ble stilt spørsmålet: «Hva husker du best fra livet?»

Denne boka er en beretning om hvordan et bygdesamfunn møtte den uvante situasjonen under okkupasjonen.

En skildring av livet på og omkring Bruket og Ulefos Hovedgaard – rikt illustrert med bilder av folk, steder og hendelser.

Hollas historie fra hedensk tid fram til 1900-tallet beskrevet over 650 sider.

«Holla I» er en ny og utvidet utgave av første bind av Simon Ytterbøes verk om Holla-samfunnet.