August Cappelen

 

BokinfoInnholdsfortegnelseForord
August Cappelen (1827–1852) er en av «de unge døde». Likevel greide han i lopet av 25 år å sette klare spor etter seg i kunsthistorien. Vi er fortrolige med mange av hans bilder etter moter med dem i museer og læreboker: ville fossestryk og stille tjern, strålende landskaper og utdøende urskog - hans motiver vekker mange folelser og er ofte blitt trukket frem som eksempler på Düsseldorf-malernes kjærlighet til norsk natur og romantikkens budskap om forgjenglighetens skjønnhet og tilværelsens melankoli.

Med denne presentasjonen av Cappelen og hans kunst, kaster Magne Malmanger et nytt lys over den unge maleren og de temaer som opptok ham, og han ser på ham i forhold til kunstnere både hjemme og ellers i Europa. Ikke siden Sigurd Willochs monografi fra 1928 har Cappelen fatt en så inngående behandling. Det er på høy tid.

Boka, som kommer ut i forbindelse med Astrup Fearnley Museets Cappelen-utstilling, vil fylle et stort behov for kunnskap om denne viktige og begavete kunstneren og glede mange med muligheten til å se igjen kjente og møte nye bilder.

Dr. philos. Magne Malmanger er professor ved Institutt for arkeologi, kunsthistorie og numismatikk ved Universitetet i Oslo.

 
InnholdSidetall
Forord5
Herman August Cappelen7
Noter63
Katalog69
Biografi72
Aktuell litteratur73
August Cappelen (1827–52)75
Illustrasjoner79
Forord
Vår tids kunst rommer ikke bare peilinger inn i fremtiden, den rommer også spor av sin egen historie. Et museum for moderne kunst kan følge disse sporene systematisk, og være et tradisjonelt kunsthistorisk museum. Men et museum kan også se på seg selv som et rom hvor tiden kommer og går, hvor vi kan få glimt av vår historie, og for den saks skyld anelser om vår fremtid. Disse glimtene og disse anelsene kan gi oss en kildrende følelse av overraskelse fordi de ikke kommer som ledd i en systematisk fortelling. De kommer og går, i et åpent rom.

Utstillingen av August Cappelen er et av Astrup Fearnley Museets overraskende glimt bakover. Overraskende ikke minst fordi det her dreier seg om en kunstner som vi har en slags fortrolighet med, men som vi egentlig ikke har sett så mange bilder av. De bildene vi har sett sitter i vår erindring med en intensitet som har gjort dem til en umistelig del av vår kunsthistorie. Cappelens døende trær og stille skogstjern er blitt rendyrkede bilder av forgjengelighetens skjønnhet, og dermed er de for evig etablert som ikoner for romantikkens melankoli. I hans korte livsverk kan dette forståes som en grunntone, men vi ønsker også å vise en større rikdom i hans billedverden, et utvalg av de muligheter han måtte utprøve i den utrolig raske utviklingen av sin begavelse.

Store mønstringer av August Cappelen har det vært få av, og kanskje er det en av grunnene til at det er så få grundige gjennomarbeidelser av hans liv og verk. Det grunnleggende arbeidet er Sigurd Willochs monografi fra 1928. Derfor er det med en særlig forventning vi har bedt professor Magne Malmanger skrive et essay med utgangspunkt i det utvalget av bilder som utgjør vår utstilling, og som Malmanger sammen med museets konservator Øystein Ustvedt har utarbeidet. Vi vil gjerne takke Malmanger for det bidraget til norsk kunsthistorie som hans essay vil utgjøre. Vi vil også takke Ustvedt for det store arbeidet han har nedlagt i bearbeidelse av katalogopplysninger etc.

Bildene til utstillingen er generøst lånt oss av en rekke eiere, både offentlige og private. Først og fremst vil vi takke Nasjonalgalleriet, Bergen Billedgalleri, Trøndelag Kunstgalleri, og Det Norske Veritas A/S, for lånet av deres bilder.

Katalogen er blitt til i et nært samarbeide med Messel Forlag. Igjen vil vi takke Stiftelsen Thomas Fearnley, Heddy og Nils Astrup, og Astrup Fearnley A/S, som har muliggjort hele prosjektet. Og sist, men ikke minst, vil vi gjerne overbringe vår personlige takk til Annette og Brynjulf Skaugen for deres generøse tilskudd til utstillingen.

Oslo, mai 1997
HANS-JAKOB BRUN
Direktør