Barnearbeid – plikt eller privilegium?

 

BokinfoInnholdsfortegnelseForord
Denne boka handler om barnearbeid og barndom. Tiden er siste halvdel av 1800-tallet. Med utgangspunkt i to lokalsamfunn, Porsgrunn og Ulefoss, belyses barns oppvekstvilkår i et bredt sosialhistorisk og kulturhistorisk perspektiv. Boka reviderer den tradisjonelle elendighetshistorien om barenarbeid.

Arbeidet var datidens skole. Men barnearbeidet hadde også en økonomisk side. Familiens levebrød var et fellesprosjekt og barnas arbeid og lønn gikk inn i dette prosjektet. Omkring og etter århundreskifet var denne tradisjonelle arbeidsbarndommen under avvikling, og en ny barndom var i emning: den moderne skolebarndommen, der barnet i større grad er utskilt fra voksenverden og får en mer teoretisk og abstrakt opplæring i skolen. Hvordan denne endringen artet seg lokalt, er ett av temaene i denne boka.

Boka henvender seg til et bredt publikum med interesse for barndomshistorie og lokalhistorie. Den henvender seg også til alle som underviser i barndomshistorie innenfor høyere utdanning. Med sitt perspektiv på barnearbeid kan boka dessuten være nyttig lesning for såvel bistandsarbeidere, private hjelpeorganisasjoner som politikere og byråkrater i offentlig sektor.

 
InnholdSidetall
Forord1
Kapittel 1 Innledning3
-- Bakgrunn for prosjektet3
-- Prosjektets emne og avgrensning4
-- Problemstillinger og tese8
-- Fra teknologi til kultur9
-- Avklaring av noen begreper13
-- Kilder Qg framgangsmåte18
Kapittel 2 To industribedrifter og to arbeiderkulturer i Telemark25
-- Ulefoss25
-- Ulefos Sagbrug28
-- Ledere, eiere og arbeidere31
-- Det paternalistiske brukssamfunnet32
-- Porsgrunds Porselænsfabrik35
-- Byen og bedriften37
-- Ledelse og eiere og arbeidere39
-- Oppsummering: To industribedrifter og to arbeiderkulturer i Telemark45
Kapittel 3 Barna i bedriftene49
-- Barnearbeiderne ved Ulefos Sagbrug: Den skal tidlig krøkes49
-- Sesonger og konjunkturer i sagbruksindustrien54
-- Rekruttering: Slekt skal følge slekters gang56
-- Alder og arbeid61
-- Fattigdom - eller ønske om et bedre levebrød64
-- Barn - billig arbeidskraft eller framtidens sagbruksarbeidere?65
-- Porselensbarna68
-- «til sjøs eller fabrikken» - omfanget av barn ved porselensfabrikken70
-- Fra Rhinland til Porsgrunn - rekruttering og sosial bakgrunn74
-- «Han var ikke mer enn 8 år gammel» - barnas alder78
-- Porselensbarnet - en framtidig porselensarbeider?80
-- Kjønn og arbeidsliv83
-- Oppsummering: Barna i to bedrifter i Telemark84
Kapittel 4 Barnearbeidet89
-- Sagbruksproduksjonen89
-- Barnas arbeidsoppgaver91
-- Arbeidstid94
-- Arbeidsmiljø98
-- Reglement og arbeidets kultur100
-- Porselensproduksjon og porselensbarn101
-- Barnearbeidet105
-- Dreieriet106
-- Lærlinger108
-- Pusseriet110
-- Støperiet110
-- Maleriet111
-- Sliperiet111
-- Trykkeriet114
-- Muffelen116
-- Kjønns- og aldersarbeidsdeling - en kort oppsummering116
-- Arbeidstid117
-- Arbeidsmiljø119
-- Arbeiderkultur i endring122
-- Reglement126
-- Oppsummering: Barnearbeidet innenfor to bedrifter i Telemark128
Kapittel 5 Barnearbeid og oppvekstvilkår133
-- Familien Isaksen - en arbeiderfamilie på Ulefoss133
-- Det todelte husholdet - barnas pengebidrag136
-- Det todelte hushold: husholdningsorientert arbeid139
-- Barndom og oppvekst i minnene143
-- Bolig148
-- Barnearbeid i porselensarbeiderfamilien149
-- Porselens barnas lønn154
-- Avdeling og lønn156
Innholdi
Forord
Dette arbeidet er blitt til over mange år, og det er mange som har hatt betydning for det resultatet som nå foreligger. Noen skal ha en spesiell takk. Det gjelder mine gode historikerkolleger ved Høgskolen i Telemark. Et godt arbeidsmiljø i det daglige er avgjørende for å holde pågangsmotet oppe over lang tid. Jeg vil særlig takke Olav Rovde og Erling Sandmo. Olav Rovde har vært en trofast leser gjennom alle disse årene og har gitt gode og oppmuntrende kommentarer. Samarbeidet med Erling Sandmo i de årene han var stipendiat i Bø, har tilført prosjektet vesentlige bidrag.

Det meste av dette manuskriptet ble skrevet under et forskningsopphold i Canada da jeg var «Visiting Scholar» ved Department of Educational Studies, University of British Columbia. Jeg skylder dette instituttet en oppriktig takk for å ha tatt godt imot meg og gitt meg gode arbeidsforhold. Særlig var det en faglig berikelse å få tilgang til et fyldig og velfungerende universitetsbibliotek. Jeg vil dessuten takke professor Neil Sutherland for å ha delt sine store barndomshistoriske kunnskaper med meg og professor Nikki Strong-Boag for at hun lot meg ta del i kvinneforskningssenterets aktiviteter.

Faglig støtte og inspirasjon har det også vært å hente i det nordiske forskningsprosjektet 'Børns arbeid i Norden 1870-1990', som jeg har deltatt i siden 1992. Takk til Ning, Bengt, Mats, Per, Oløf, Pirjo, Marjatta og Anne for et faglig spennende samarbeid og mange gode møter til nytte og hygge.

I avslutningsfasen har to kolleger tatt på seg arbeidet med å lese boka i sin helhet. Ingar Kaldals og Knut Kjeldstadlis grundige, nyttige og interessante kommentarer har vært til uvurderlig hjelp.

Noen har også gjort dette arbeidet mulig ved å yte økonomisk støtte. Det gjelder først Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF) og senere Norges forskningsråd. Videre har jeg hatt stipend fra Industriarbeidermuseet Wemork og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF).

Til slutt en takk til min nærmeste familie. Den går til mor for at hun alltid har vist meg ubegrenset tillit, til barna mine, Thorkild, Kjetil og Irene, for at de har lært meg så mye om barn og til Arne for at han hele tiden har vært den mest lojale støttespiller.

Bø, august
Ellen Schrumpf