Fensfeltet

 

BokinfoInnholdsfortegnelseForord
Fensfeltet ved Ulefoss i Telemark er verdenskjent for sine uvanlige bergarter og for sine store forekomster av niob, thorium og sjeldne jordartselementer (REE). For 580 millioner år siden lå det en svært spesiell vulkan på dette stedet – en kalksteinsvulkan.

Historien om utforskningen av dette særegne området er historien om en bergartstype som egologene lenge mente ikke kunne forekomme – magmatiske kalksteiner. Området ble systematisk undersøkt av W. C. Brøgger og V. M. Goldschmidt i 1918, og Brøggers beskrivelse av Fensfeltets bergarter (1921) kom til å vekke intenasjonal debatt.

Denne boka gir en fyldig presentasjon av feltets bergarter og mineraler, deres kjemiske sammensetning og hvordan de er blitt dannet. Alle sentrale temaer som vedrører Fensfeltet, blir behandlet – deriblant en rekke temaer fra forskningshistorien.

 
InnholdSidetall
Innledning9
1. Alkaliske silikatbergarter45
2. Silikokarbonatitter62
3. Fenitt og fenittisering69
4. Karbonatitter77
5. Lamprofyrer122
6. Satellittintrusjonene155
7. En samlet petrogenetisk modell for sentralkomplekset163
8. Sjeldne jordartselementer og thorium177
Forord

Fensfeltet er en fagbok beregnet på alle som er interessert i Fensfeltets geologi og geokjemi. Bokens formål er å beskrive feltets bergarter og mineraler og hvordan de er blitt dannet, sett i lys av hva gjeldende teorier kan fortelle om feltets tilblivelse. Boken bygger på en gjennomgang av den vitenskapelige litteraturen og presenterer viktige forskningsresultater og sentrale synspunkter, like fra W.C. Brøggers grunnleggende avhandling og frem til i dag.

Ut fra et vitenskapelig perspektiv er det særlig to temaer som er av interesse når det gjelder Fensfeltet: feltets petrogenese – det vil si Fen-magmaenes tilblivelse og utvikling - og feltets geokjemi – det vil si bergartenes uvanlige mineral- og elementsammensetning. De fleste problemstillinger som berøres i denne boken, er strukturert rundt disse to temaene.

Samtidig har boken fått et visst populærvitenskapelig preg ved å inkludere en del generelt kunnskapsstoff som berører bokens hovedtemaer. Slike utfyllende temaer er presentert i egne tekster, «rammetekster», som er markert med farget bakgrunn. Av fremstillingstekniske hensyn er også en del stoff som direkte beskriver Fens-feltet, plassert i slike rammetekster. Også historisk stoff, som gruvehistorikk og forskningshistorie, er presentert på denne måten.

Navn på feltets BERGARTER er satt med store bokstaver første gang de nevnes, og i avsnitt hvor de får spesiell omtale, er de uthevet på samme måte. Denne praksis er systematisk gjennomført for å lette oversikten over teksten og for å skille ut bergartsnavn fra navn på mineraler. Navn på mineraler er på tilsvarende vis uthevet med kursiv, aldri med store bokstaver.

Kapitlene 1-5, der bergartenes mineralsammensetning er systematisk beskrevet, er hver enkelt bergarts hovedmineraler og underordnede mineraler presentert samlet i tabell-lignende avsnitt som er fremhevet med innrykk. For noen bergarter er også de aksessoriske mineralene oppført på samme måte. De prosentvise mengdeangivelser som er benyttet i disse oppstillingene (antall vektprosent), krever en forklaring: for de fleste bergarters vedkommende, er de hentet fra Brøggers og Sæthers grunnleggende bergartsbeskrivelser. Nyere bergartsanalyser er sjelden omregnet til prosentvis mineralsammensetning, og for de alkaliske silikatbergartene er Brøggers og Sæthers prosentangivelser de eneste vi har. Brøggers og Sæthers beregninger er imidlertid sammenholdt med nyere analyser når slike finnes, og av og til har det vært nødvendig å korrigere deres prosentangivelser etter nyere observasjoner. For å unngå unødige gjentagelser, er dette tallmaterialet, med noen få unntak, presentert uten kildehenvisninger.

Prosentangivelsene i disse oppstillingene angir sammensetningen av en antatt representativ, det vil si gjennomsnittlig bergartsprøve. Imidlertid vil Fensfeltets bergarter ofte oppvise store variasjoner i den prosentvise mineralsammensetningen, og dette er markert ved å angi omtrentlige grenseverdier. I slike tilfeller vil variasjonsbredden fortelle mer om bergarten enn en beregnet gjennomsnittsverdi. Hvis det er knyttet usikkerhet til slike angivelser, er dette diskutert i teksten.

For øvrig inneholder bokens tabeller fullstendige bergartsanalyser for samtlige Fen-bergarter. I disse tabellene er det – med noen få unntak – kun gjengitt analyser der bergartens kjemiske sammensetning også er omregnet til prosentvis mineralsammensetning.

Alle sitater fra engelsk og tysk litteratur er oversatt til norsk av bokens forfatter.

Fensfeltet geologiforening og bokens forfatter vil takke Nome kommune og SpareBank 1 Telemark, tidligere Holla og Lunde Sparebank, for økonomisk støtte til denne utgivelsen. Uten denne støtten ville ikke boken blitt til.

En spesiell takk går til Harald Ringsevjen, som uten vederlag har tatt nærbilder av Fensfeltets bergarter og mineraler, spesielt utvalgt og tilrettelagt for denne boken. Det ligger et stort arbeid bak disse bildene.

En takk går også til Hans Kristian Torjusrød, for tillatelse til å benytte bilder fra Fensgruvene, og til Per Bjørn Solvang, for bruk av bilder fra karbonatittvulkanen OI Doinyo Lengai i Tanzania, tatt under et utbrudd i august 2002.

Til slutt en takk til Helge Støren, Per Bjørn Solvang og Morten Rask Arnesen for oppmuntring og aktiv interesse under arbeidet med bokprosjektet.

Ulefoss, 4. juni 2014
Jon Tore Årtveit