Fossekraft og elektrisk energi

 

BokinfoInnholdsfortegnelseForord
Vårt liv her i verden er basert på energi. Uten sola ville – vår klode vært en gold teleklump i sin evige bane i verdensrommet.

Menneskene har gjennom hele sin eksistens søkt å gjøre bruk av energien, solskinnet. Selv dagens mange energiproduksjoner utgjør ikke mer enn 1/10.000 av den energi vi mottar fra sola.

Den høye levestandard i den vestlige verden er grunnlagt på tilførsel av energi fra vannkraft, atomkraft og olje. Energien er definert som evnen til å utføre arbeid. Energiens overgang fra en form til en annen får også fram virkningsgraden. Enkelt sagt er virkningsgraden for en bensinmotor ca. 20, et atomkraftverk ca. 32, et oljefyrt kraftverk 40 og et vannkraftverk 90 pst. Dette forteller ganske enkelt om vannkraftverkenes overlegne utnyttelse av energikildene.

Industriens verdiskapning og de endringer i samfunnet og levestandard som den førte med seg har bakgrunn i energiutnyttelse. Bekkekverner, oppgangssager, masovner, hamre og treforedlingsindustri var der da Norge begynte å utnytte fossefallene til produksjon av elektrisk kraft. Vi fikk en rask utvikling i industrien fra begynnelsen av vårt århundre fram mot dagens prosessindustri. Alt basert på elektrisk energi.

Ikke bare industrien, men også vår hverdag i hjemmene ble totalt endret med den elektriske strømmen. Idag er det nesten umulig a tenke seg et hjem uten elektrisk kraft. Men vi skal ikke lenger tilbake enn 40-50 år også i vår kommune, for å finne hjem der parafinlamper og vedfyringen var selvsagte.

Elektrisitetens inntog i kommunen og i vårt dagligliv er et av de store eventyr i vårt århundre. For å få perspektiv i saken, kan vi nevne at Nome i dag, utenom bedriftene til S. D. Cappelen og Aall-Ulefos bruker ca. 100 mill. kWh i året. Det er ca.20 mill. kWh mer enn hva Eidsfos kraftverk produserer. Nome Elverk har som en kommunal forvaltningsbedrift på en rasjonell og effektiv måte sørget for stabilitet og service i elforsyningen gjennom 75 år. Den jobben utfører verket så effektivt at vi bare merker det når strømmen en sjelden gang er borte.

 
InnholdSidetall
Forord5
Gerhard Hedlund: Energi og levebrød9
Gerhard Hedlund: Kanalen skapte hestekrefter24
Kåre Flom: Fra rå fossekraft til elektrisk kraft30
Kåre Flom: Verdien av fossekraft skyter i været33
Kåre Flom: Holla komm. elektrisitetsverk37
-- En dristig start37
-- De vanskelige 1920-30-åra47
-- Ny kraftstasjon51
-- Elektrisk kraft til utkantene53
-- Kraft utenfra55
-- Ombygging av høgspentnettet56
Gerhard Hedlund: Når elva skyter rygg57
Kåre Flom: Det første gatelyset på Ulefoss65
Gerhard Hedlund: Et kjempeløft for elektrisk strøm67
Kåre Flom: Lunde komm. kraftforsyning72
-- De første famlende planer72
-- De første kraftverka73
-- Nye planer74
-- Utbygginga kommer igang80
-- Lunde kommunale kraftforsyning blir etablert82
-- Andre byggetrinnet83
-- Siste byggetrinnet85
-- Fornying av lågspentnettet86
Forord
Nome Elverk som er en sammenslutning av de kommunale elverkene i tidligere Holla og Lunde kommuner feirer i vår sitt 75 års jubileum.

Den 18. mars 1916, en dag da vinteren begynte å vike for en kommende vår, ble Eidsfoss kraftstasjon, kommunens eget kraftverk, i Holla satt i drift, og lyspærene skinte i mange hjem i bygda. Dette var en stor begivenhet i en bygd som hadde tatt et kjempeløft for å sikre seg elektrisk kraft og et skritt i utviklingen. Holla lå i teten blant fylkes landkommuner når det gjaldt elkraft.

I nabobygda Lunde gikk ikke arbeidet med elektrisitetsforsyningen så lett. Men i 1930 ble en privateid kraftstasjon satt i drift. I 1946 startet kommunen sitt eget elverk til forsyning av bygda med elkraft. I 1954 var det kommunale elektriske ledningsnettet bygd ut over hele bygda.

Problemene var mange underveis til det som idag er Nome Elverk. De politiske avveininger ikke færre.

Elverkets styre har villet gi en beretning om elektrisitetens historie i kommunen. Samtidig som det var ønskelig å sette denne inn i en større sammenheng og i et lengre historisk perspektiv. Dette for å vise sammenhengen mellom energiutnyttelse, arbeidsplasser og samfunnsutvikling. Disse tre tingene henger i vår bygd og i vårt land nøye sammen. Energien, fossekraften fra først av og senere den elektriske kraften, har formet Norge til en moderne industristat. Forutseende politikere viste veien inn i vårt århundres velferdstat som bl.a. er grunnlagt på god tilgang på elektrisk energi. Det gjorde det mulig å omforme gammel industri og skape ny. Slik også i vår bygd.

I Ulefoss var det allerede fra slutten av 1500-tallet sagbruksindustri og et spirende teknisk miljø. Det ble forsterket gjennom gruve- og jernverksdrift, senere supplert av tremasseindustri.

Allerede i 1887, for 104 år siden, fikk stedet den første «lysmaskin», riktignok i beskjeden målestokk. Men elkraften var kommet til bygda ti år etter at landet fikk sitt første kraftverk i Fredrikstad og bare to år etter at Skien fikk sin første kraftstasjon og elverk.

Bygda har i mange år hatt fem kraftverk ved fossefallene fra Flåvatn til Norsjø.