Frihetskamp fra prekestol til hjemmefront
Innhold | Sidetall |
---|---|
Noen som var med og hvorfor | 9 |
Pengekrisen i invasjonens kjølvann | 16 |
Motstandsbevegelsens «Flying Start» | 19 |
Gustav Gulliksen og «K-12» | 21 |
Den fredelige sommeren | 23 |
Kampen for ytringsfriheten | 26 |
Nyordningens trange fødsel | 33 |
Folkeskolens frihetskamp | 42 |
Frihetskjemper på prekestolen | 48 |
Det geistlige interregnum | 60 |
Nødrop til Ministerpresidenten | 61 |
Kampen mot Arbeidstjenesten | 70 |
En uventet ny utfordring | 75 |
Ungdomslaget «Vaar» og kinostreiken | 82 |
Kampen om idrettsungdommen | 88 |
Illegal press og radio | 95 |
Fra Motstandsbevegelse til Milorg | 103 |
Kommunistgruppen opptatt i Milorg | 107 |
Motstandsbevegelsen i Lunde | 127 |
Blodbadet i Flåbygd | 129 |
Sellen ved Viftingen | 131 |
Det første våpenslipp | 136 |
Britiske flyvere på gjennomreise | 143 |
Rottenikken i Milorgs varetekt | 151 |
Ranet i Holla Sparebank | 153 |
Våpenkurs mens fienden er på sporet | 173 |
Sprengning av Lia brua ved Tyri | 177 |
Tønnestulen og Håtvedtsetre stormes | 187 |
Leiesvenner og landssvikere | 193 |
Da freden brøt løs | 220 |
Gatens parlament | 225 |
Medlemmer i Milorg O 1706 | 231 |
Forord
Okkupasjonstiden satte et market skille i vår historie. Mange gikk ut av den med en ny sannhets erkjennelse. Tro og liv var et begrep som måtte revurderes.
Denne boken er en beretning om hvordan et bygdesamfunn møtte denne uvante situasjonen.
Holla var en kommune midt i Telemark. I 1963 ble den slått sammen med Lunde og fikk navnet Nome, etter vannet som før hadde skilt dem ad. Men allerede under krigen fikk Holla og Lunde en felles motstandsbevegelse.
Stoffet til denne boken ble samlet i Holla under krigen, og bærer sitt preg av det. Men over alt finnes en bygd som Holla. Over alt føltes det samme sjokket over overfallet natt til 9. april 1940. Diktatur og lovløshet skapte etterhvert grobunn for frihetstrang og nasjonal offervilje.
Men i de første dagers forvirring dannet det seg to grupper. Den ene flokken begravde spontant gammelt kiv og partipolitisk strid og samlet seg om det norske flagg og om Konge og regjering.
Andre slo fast at landet var hærtatt. Konge og regjering var på flukt. De samlet seg under solkorset, mens det norske flagg ble forbudt, på stang og klær.
Situasjonen tilspisset seg etterhvert. To livssyn tørnet sammen, slik at gamle venner vendte hverandre ryggen og sterke slektsbånd ble slitt av. Tanken på at bygdefolk kunne komme til å stå mot hverandre med våpen i hånd virket skremmende.
I ettertid vil en helst glemme det. Men en ny generasjon har ment at den har både rett og plikt til å kjenne sin nære fortid. Denne boken er et forsøk på å gi svar. Den adskiller seg fra andre bøker om denne tiden. Den er ikke bare opptatt av Milorg, men motstandsbevegelsen på alle plan. Også Nasjonal Samlings fanebærere kommer med sine synspunkter, gjengitt med deres egne ord.
Illegal virksomhet må være hemmelig, og krever høy grad av diskresjon. Forfatteren brøt reglementet ved å arkivere korrespondanse og resultatet av efterretningsvirksomhet i en bikube. Men så vet en i dag hva som ble tenkt og skrevet da det skjedde.
Det ble utvilsomt begått feil av hjemmefrontens ledere. Forfatteren fritar seg ikke for medansvar. Men lederne ble ikke valgt på demokratisk vis. Det var pliktfølelsen som drev dem da ingen andre følte seg kallet. Major Lars Reiermark ga den avgjørende impuls til denne boken, og fulgte senere opp med råd og dåd. For dette fortjener han min takk.
HALVOR TORESKAAS JR.