Frøet som ble til en lilje

Forord

«1. Ulefoss Speidertropp ble stiftet den 29. juli 1919, av sogneprest Heyerdahl, etter mange gutter ønske», sier troppens saga. Etter mange gutters Ønske ble den stiftet, og etter mange gutters ønske har den overlevet lederkrisene.

Ingen er blitt speiderleder på Ulefoss etter eget ønske.

Ser man tilbake vil man finne at troppen har hatt en rekke dyktige ledere, som ofret mye for å holde speidertroppen i live. Ingen av dem nådde målet, og skuffelsene var mange. Likevel er det mange, både på Ulefoss og ute i verden, som ser tilbake på tiden i 1. Ulefoss Speidertropp med takknemlighet.

Selv om taket glapp og vi falt av lasset, så var det sådd et frø i unge sinn. Om det ikke spiret med det samme, så gikk det heller ikke til grunne. I erkjennelsen av dette Ønsker vi i dag at våre barn også må bli speidere, bedre speidere enn vi var. I en tid da ungdommen famler etter holdepunkter er det viktig å ha speideridealene som et levende alternativ.

Speidernes hovedoppgave er å kjempe mot hat og ondskap i oss selv og i andre. Et ikke dette en aktuell sak å kjempe for, også i dag?

Speiderbevegelsens grunnlegger, Robert Baden-Powell, sa en gang: «Gi speiderbevegelsen hva det koster å bygge et slagskip, så vil det snart bli unødvendig å bygge flere slagskip.»Hans visjon var at en gang i fremtiden skulle verden styres av gamle speidere. Hos oss er vi kommet så langt at det på Norges Storting er dannet en tropp av gamle speidere!

Denne lille boken er blitt til – «etter mange gutters ønske». Mange av gamlekarene har hjulpet til å øse fra minnenes skattkammer, og fortjener takk for det. Utgivelsen er blitt mulig ved betydelige bidrag fra noen av speidernes gode venner på Ulefoss. De fortjener et speiderhurra!

La dette være et håndslag i takknemlighet fra gamlekarene til dem som skal føre liljebanneret videre i 1. Ulefoss.

Vågsbygd i juni 1969.
Halvor Toreskaas