Henrik Ibsen Herregårder, kammerherrer, godseiere og proprietærer. Brokker av en slektshistorie |
|
Forfatter(e) | Arvid Høgvoll og Ruth Bærland |
ISBN | 82-91739-00-5[8291739005] |
Ant. sider | 96 |
Innb. | Innb. |
Format | 16 x 22 cm |
Forlag | Nome Antikvariat |
Utg.år | 1996 |
Språk | Bokmål |
Lagerstatus | – | Tilgjengelighet | Bla i boka på Nasjonalbiblioteket |
Henrik Ibsen
BokinfoInnholdsfortegnelseForord
Innhold | Sidetall |
---|---|
Forord | 5 |
Innledning | 6 |
Den første tråden | 9 |
Jernværksforvalteren | 13 |
Ulefoss-samfunnet | 15 |
Halvor Borse | 17 |
Fraa forpakter til baron | 21 |
Jernværksforvalter og proprietær | 25 |
Fra Bjåland til Eie | 29 |
Saugbrugsforvalteren | 33 |
«Sammenbrakte barn» | 37 |
Med Eie som utgangspunkt | 43 |
Baronen som flyttet | 49 |
Nye eiere | 53 |
En slekt med forbindelser | 55 |
Rikdom bygges opp | 59 |
Hans Ibsen | 63 |
Fra Holla til... | 67 |
August Cappelen | 71 |
Grossereren | 75 |
Trådene samles | 83 |
«Den flyvendes hollænderen» | 86 |
Den siste tråden | 89 |
Epilog | 93 |
Kilder | 94 |
Navnergister | 95 |
Bildemateriale | 96 |
Fordord
Alle familier har sin slektskrønike, som blir fortalt fra generasjon til generasjon. På et tidspunkt i livet skulle vel de fleste av oss ønske at vi hadde fulgt litt bedre med og hørt litt bedre etter når historiene ble fortalt. Denne overleveringstradisjonen sto nok atskillig sterkere før. Det er derfor ingen dristig påstand å si at Henrik Ibsen var godt kjent med sin egen slekts historie, og i hans slekt er det mange tråder som knytter den til det spesielle Ulefoss-samfunnet, med sine herregårder, kammerherrer, godseiere og proprietærer.Boken er bygget opp på en litt spesiell måte. Selve teksten i historien er å finne på bokens høyre-sider, mens dokumentasjon og illutrasjoner er plassert på venstre-sidene, til støtte for teksten. En del forkortelser og uttrykk trenger kanskje en liten forklaring:
- afg. = afgagne, død
- Copuleret = viet
- d.a. = dette år
- D.b. = Drenge barn
- ej., ejd., og ejusd = do. (det samme)
- f.a. = forrige år
- h.d. = hjemmedøpt
- Hhr = Hr.
- ibid,ibidem = s. st. (samme sted)
- Jf., Jfr. = Jomfru
- Md, Mad. og Madm. = Madame
- Mr., Monsr. = Monsieur
- Nne = (gitt) navn
- P.b. = Pige barn
- Sl., Sal. = Salig, dvs. død
- Sr. = Seigneur
- ths, test. = testator (fadder)
Vi har gjengitt kirkebøkene så korrekt som mulig, men det innebærer at vi har forskjellige skrivemåter for navn på en og samme person. I den skriftlige framstillingen forøvrig har vi vanligvis valgt det som ble gitt ved dåpen. Unntatt dersom et annet navn har vært det daglig brukte. Som eksempel: Henrik Ibsen ble døpt Henrich, men kalles selvfølgelig likevel Henrik. Et annet eksempel: Engebret Bomhoff er også blitt skrevet som Engelbret, Engelbreth, Ingebret og Ingelbret, mens vi har valgt å holde oss til Engelbret. I de fleste kilder sniker det seg inn en del feil, og når våre opplysninger i forhold til fødsel, dåp, vigsel og død ikke alltid samsvarer med dem som er gitt i våre kilder bak i boken, så er det vårt håp at det er opplysningene i denne boken som er blitt korrekte.