Holla I

Bygdeboknemndas forord til andre opplag av Holla I

I forordet til første utgave av bygdeboka Holla, skreiv lektor Simon Ytterbøe, at tanken om ei slik bok kom fram i begynnelsen av 1900-åra. Sommeren 1912 spurte daværende ordfører Peder Helgen om lektor Ytterbøe ville skrive «Hollas historie». Han tok på seg oppdraget og boka forelå i manuskript høsten 1922. Holla herredsstyre ytte det nødvendige til trykkinga og et lite honorar til forfatteren. Holla Sparebank hadde også gitt noe støtte til arbeidet. Boka forelå ferdig i 1925 og ble trykt i 1500 eksemplarer.

I 1954 hadde lektor S. Ytterbøe ferdig manuskript til trykking av et nytt opplag av bygdeboka Holla, som var utsolgt. Under arbeidet med dette viste det seg at stoffet ble så omfattende, at han så seg nødt til å dele boka i to bind. Det andre bindet fikk navnet Holla II og omfatta opplæring, kirke og skolestell.

Herredsstyret valgte ei bygdeboknemnd som bestod av Knut Dukane, Torvald Lauvstad og Sverre Liestøl. Nemnda rådde til at Holla II burde trykkes først og dette vedtok herredsstyret. Boka var ferdig i 1957.

Lektor Simon Ytterbøe døde i 1954. Knut Dukane, som var formann i nemnda, skreiv et minneord i boka om forfatteren og slutningsorda i dette lydde slik: «Det store samlerarbeid han utførte, vil i kommende slekter stå som et vakkert monument over ham. De slekter som seinere skal bygge og bu i «Hollin herad» vil minnes Simon Ytterbøe med varm takk.

Da Holla II var ferdig ble det videre arbeid med gjenopptrykk av bygdeboka stilla i bero, og ble først tatt opp igjen i 1969 etter at formannskapet hadde valgt Halvor Sannes, Gerhard Hedlund og Sverre Liestøl som ny bygdeboknemnd, med den sistnevnte som formann og sekretær, og med oppdrag å forberede spørsmålet om gjenopptrykk av det første bind av Holla.

Nemnda tok straks opp arbeidet og fikk i stand et forslag til avtale med S. Ytterbøe's familie om rett til bruk av materialet. Avtala ble godkjent av Nome kommunestyre i møte 1/7 1970 og i møte i kommunestyret 13/12 1974 forelå et tilbud fra Oluf Rasmussens Boktrykkeri, Skien, på trykningsarbeidet. Dette ble godtatt.

Under arbeidet med Holla har nemnda i store trekk lagt S. Ytterbøe's manuskript til grunn. Av nytt stoff som er kommet til kan nevnes artikkel av Kåre Flom om Holla kommunale Elektrisitetsverk. G. Hedlund har skrevet om Holla Sparebank, navnet Ulefoss, industrien i Ulefoss, gruvedrifta på Fen og Søve og et tillegg til S. Ytterbøe's fortegnelse over utvandrerne fra Holla. Arne Johan Gjermundsen har skrevet: Omriss av Hollamålet, og Per Ytterbøe avsnittet: Jord- og skogbruket i Holla gjennom tidene.

Sverre Liestøl har supplert stoffet med opplysninger for tida fra 1950 til kommunesammenslutninga med Lunde i 1964, og forsøkt å gi stoffet ei målform i samsvar med rettskrivinga etter læreboknormalen av 1959 og med bruk av de valgfrie former, som han meiner ligger i flukt med det vanlige talemålet i Holla. Han har også omarbeidet enkelte avsnitt av manuskriptet om kommunikasjoner og skrevet tilleggene om oppbygginga av den kommunale administrasjon og om tjenestemennene m.v.

Endel av bildemateriellet er nytt, men det er også nytta mange av klisjeene fra den første utgava av Holla, og en beklager at disse ikke var så gode som ønskelig etter mange års lagring.

Nemnda vil sende en varm takk til artikkelskriverne, til Nome kommune som har stilla midler til rådighet for utgivelsen, til Ytterbøe's familie for rett til bruk av manuskriptet og til Oluf Rasmussens boktrykkeri for hurtig og fint arbeid. En særlig takk til Arne Johan Gjermundsen, som har gitt råd vedkommende målforma og til Hans Vala, Valebø, som har hjulpet til med innsamling av suppleringsstoff fra Valebø.