Hollamålet i Nedre Telemark

 

BokinfoInnholdsfortegnelseForord
Hollamålet i Nedre Telemark er den mest omfattende ordboka som noensinne er skrevet om en telemarksdialekt. Holla med tettstedet Ulefoss grenser til telemarksdialektene i Drangedal, Lunde og Sauherad, og hører til det vikværske dialektområdet, som omfatter dialektene i Østfold, Vestfold, deler av Buskerud og Nedre Telemark.

Forfatteren Arne Johan Gjermundsen begynte å samle ord og uttrykk i begynnelsen av 1960-åra, og boka som foreligger nå, har rundt 13 000 oppslagsord med forklaringer, bruk, etymologi, en rekke jamføringer med andre dialekter, både i Telemark og ellers.

Ulefoss er et av de eldste industristedene i Norge, med sagbruksvirksomhet tilbake til 1400-tallet, gruver og jernverksdrift fra 1600-tallet; ord og uttrykk fra dette gamle arbeidslivet finnes i ordboka sammen med en mengde uttrykk fra jord- og skogbruk og ellers annen virksomhet sammen med dagligdagse ord. Forfatteren har også tatt med en rekke prøver på hollamål, ordtak og vendinger, sammenlikningsuttrykk og klengenavn i Holla, en rekke målførekart, og litteratur og kilder.

Ordboka bringer mye nytt ordstoff fram i dagen, som gjør den interessant og viktig langt ut over lokalsamfunnet. En styrke ved samlinga er de mange eksemplene fra dagligtale, fra arbeid og industri, referanser til nabodialekter, bruk av orda i stedsnavn og de mange kulturhistoriske opplysningene.

Forfatteren er født i 1941, har norsk hovedfag fra Universitetet i Oslo med en avhandling om variasjoner i hollamålet. Han har gitt ut flere bøker og skrevet en rekke artikler om språk og samfunn, og er ansatt som journalist i Nyhetsavdelingen i NRK.

 
* Ved levering utenfor Nome
kommer porto i tillegg.
InnholdSidetall
Forord7
Innledning11
I. Holla og Ulefoss14
II. Dialekt, målform, lydskrift15
III. Hollamålet - sentrale trekk jamført med nabomåla17
-- 1. Jamvekt og jamning19
-- 2. Litt om kvantitet19
-- 3. Lyd- og formverk21
-- -- -- A. Vokaler og konsonanter21
-- -- -- a. Hankjønnsord28
-- -- -- B. Formverket28
-- -- -- b. Hokjønnsord30
-- -- -- c. Intetkjønnsord31
-- -- -- C. Pronomen33
-- -- -- a. Personlige pronomen33
-- -- -- b. Eiendomspronomen35
-- -- -- c. Spørrepronomen35
-- -- -- d. Påpekende pronomen35
-- -- -- D. Adjektiv36
-- -- -- e. Ubestemte pronomen36
-- -- -- f. Relative pronomen36
-- -- -- E. Verb37
-- -- -- a. Sterke verb37
-- -- -- b. Svake verb40
-- -- -- c. Presens partisipp41
-- -- -- d. Bøying av presens partisipp42
Forkortinger43
Ordbok over hollamålet47
Tillegg:504
Prøver av hollamål504
Ordtak og vendinger520
Sammenlikningsuttrykk med som534
Klengenavn542
Litteratur547
Kilder549
Egne notater552
Forord

Denne samlinga av ord og uttrykk fra hollamålet i Nedre Telemark (kart I), som er mitt eget talemål, blei påbegynt for over 40 år siden. Det meste er samla inn i 1960-, 70- og 80-åra, men mye er kommet til også på 90-tallet og fram til i dag.

I et samfunn i stadig endring, endrer også språket seg, siden språket til enhver tid reflekterer det samfunnet det eksisterer i. Men det er alltid også en del av det gamle samfunnet. Menneskene lever i brytninga mellom gammalt og nytt, og det gjør også det språket de bruker. Dialektene eller målføra i vårt område, er under konstant press fra ulike kanter, og presset mot dem og lokalsammfunna er langt større i dag enn det noen sinne har vært.

Derfor har det vært viktig for meg å ta vare på det tradisjonelle holla-målet, ord og vendinger slik de har vært bruka, både i det gamle bondesamfunnet, på verk og bruk, og i gruver, slik at det kunne være et minne og kanskje en kilde til å forstå noe av det samfunnet som har vært og de menneskene som var her før oss.

Jeg har mange å takke for at denne boka nå kommer ut, fl eire hundre vil jeg tru, både fra Rolla og fra andre bygder i Telemark. Jeg vil takke dem for alt de har gitt meg av glede og kunnskaper. Noen personer vil jeg likevel takke spesielt, fordi de på ulikt vis har gitt viktige bidrag til denne boka. Av dem som er gått bort, vil jeg først og fremst nevne foreldrene mine Ingeborg og Einar Gjermundsen, dernest Anna og Såmund Haugland, Mia Storhaug, Peder Lindalen, Arthur Heisholt, Nils Heisholt, Nils Lindalen, Halvor K. Aaland, Gudrun og Johannes Lommerud, Johanna Ellan, Ragnhild Moxness, Hanny Gundersen, Morten Olsen, Einar Solvold, Einar Jespersen, Andreas Eivendsen (Furuheim), Andreas Abrahamsen Solvang, Jon Abrahamsen, Hans Johannesen, Berta Grøndal, Jenny Tjøstolvsen, Karl Nilsen, V ærket, Marie og Hans Framnes, Peder Framnes, Anders Borgen, Isak Vetlesen, Ole T. Namløs, Steinar Helgen, Severin Eik, Hans Jøntvet, Hans A. Vibeto, Halvor A. Vibeto, Ole S. Vibeto, Marie Johansen, Kristian Espevolden, Tor Hansen, Einar Juliussen, Andreas Lindgren, Anton Thomassen, Einar Henriksen, Gustav Bjørnstad, Hans Bjørnstad, Erling Kise, Hellik H. Sannes, Johannes Sannes, Isak Romnes, Karoline Baksås, Magnhild Gulliksen, Albert Perskås, Nils Toreskås, Karl Nilsen, Sagene, Hans Marum, Andreas Kristensen, Lars Håtveit, Halvor Lommerud d.e., Hanna Hansen, Karl Andreassen, Andreas Andreassen, Gunnar Karlsen, Jonny Skårdal, John Jensen, John Johnsen, Ame Juliussen, Johan Johnsen, Gerhard Hedlund, Oskar og Ruth Bærland, Ragnhild og Johannes Sandbakken, Torleif Sandbakken, Jens Stoa, Egil Tjøstolfsen, Helge Ytterbøe, Gudmund Hegland, Ingeborg Vale, Marie Graver, Oddbjørn Helgen. Takk for opplysninger og for samtaler til Sten Andersen, Kari Baksås, Alf Haugland, Ragnhild Hagen, Signe Sandbakken, Elsa Stoa, Kåre Fjeldstad, Werner Nilsen, Else og Per Baksås, Cato Johnsen, Henning Johnsen, Ole Moen, Geir Haatveit.

Stor takk til søstera mi Anne Maria Andreassen, Gunn Haugland, Helge Høidalen, Vidar Sandstå, Øyvind Furuheim, Arvid Høgvoll, Nils Johan Stoa, Hans Olaf Bærland, Gunleik Vibeto, Kjetil Haatveit, Evelyn Tufte, Jorunn Tufte Dahl og spesielt til Per Bernt Tufte, som har bidratt med ord og uttrykk og vist en enestående interesse for dette arbeidet gjennom alle år. Takka gjelder også elever jeg har hatt ved Fen skole, Rolla Ungdomsskole og framhaldsskolen, som har gitt verdifulle opplysninger om språket til de yngre.

Takk også til Gry Andreassen, som laga det første registreringsprogrammet til ordboka. En særlig takk går til mormora mi, Anne Pettersen, som var den første som fanga interessa mi for holla-målet. En spesiell takk til min gamle norsk-lærer på Telemark Handelsgymnas, Leif K. Roksund, som inspirerte meg til dette arbeidet. Endelig en takk til kona mi Kristina Nilssen, for gode språklige diskusjoner gjennom meir enn 20 år. Takk også til Diderik Cappelen for verdifulle opplysninger om formeprosessen ved jernverket.

Stor takk til bidragsyterne: Nome kommune, Rolla Sparebank, Rolla Historielag, Cappelen ANS, Ame Ytterbøe, Fellesforbundet i Midt-Telemark, LO i MidtTelemark, Fagforbundet Nome, avd. 228, Det soelvoldske Selskab og Holla Mållag. Rolla Mållag har vært nedlagt i over 50 år, men det stor en liten sum penger på lagets bankbok. Bok fikk jeg overrakt av Halvor K. Aaland for mange år siden, med beskjed om at jeg kunne bruke pengene til et passende formål. Beløpet, kr. 567.08, er nå benytta til utgivelsen av denne boka. En særlig takk til Kristoffer Knutsen, Seattle, USA, som flytta fra Ulefoss for 50 år siden, men som i alle har holdt kontakt med heimbygda.

Til slutt takk til Truls Nordby og Norgesforlaget som tok på seg oppgava med å gi ut boka, trykkeriet Erich Tanche Nilssen AS og Bokbindereiet Johnsen AS. Og Jonny Andvik som har tegna alle kartene og omslaget på boka. Stor og fortjent takk til alle.

Boka har først en innledning om bakgrunn og en oversikt over dialekten jamført med nabodialektene, så følger sjølve ordboka, og til slutt diverse tillegg. Her har jeg tatt med en del prøver på holla-mål, som skal vise noe av variasjonen i dialekten og noe av utviklinga. Den eldste teksten er fra 1908 etter en mann som er født i 1830-åra, den yngste er etter en informant som er født nesten 140 år etter. Jeg har også tatt med ei samling ordtak og vendinger, sammenlikningsuttrykk med som, og en oversikt over klengenavn i Rolla. Til slutt er det tatt med en oversikt over litteratur jeg har hatt nytte av og en oversikt over ulike kilder.

Bakerst i boka er det satt av noen sider til egne notater. Her er det rikeliganledning til å notere ord og uttrykk som ikke er registrert i ordboka.Men nå er altså det innsamla materialet tilgjengelig, og for mulige feil og misforståelser er det ingen andre enn forfatteren som er ansvarlig.

Holla/Asker august 2006,
Arne Johan Gjermundsen