Forord
Størstedelen av denne bokens innhold er nedskrevet i 1945–1946 av min far,
Hans Oskar Hansen (1893–1953). Det ble gjort i forbindelse med at han skulle forklare seg for påtalemyndighetene, etter at han under deler av okkupasjonen hadde vært konstituert lensmann i Holla i Telemark. Nå en del av Nome kommune.
Den første redegjørelsen er datert 14. mai 1945. Den er kort. Deretter ble det tatt opp en forklaring av han 19. mai 1945, ca en side. Neste redegjørelse som han selv skrev, er datert 30. juni 1945. Den er på ca 15 sider. Deretter skrev han den redegjørelsen som har blitt hovedinnholdet i denne boken. Den er datert 2. mai 1946 og utgjør ca 50 sider.
Stoffet er oppbevart av familien, men dokumenter fra rettssaken finnes også i Riksarkivet, noe finnes i kommunen. Redegjørelsen av 2. mai 1946, er gitt påskrift i 1993 av leder i motstandsbevegelsen og journalist Halvor Toreskaas jr, om at redegjørelsen (egenrapporten) bør arkiveres som historisk kildestoff. Den utgjorde da 32 maskinskrevne A4 sider.
Det ble reist rettssak mot min far i 1949. Retten fant ikke å kunne godta tiltaltes forklaring om hvorfor han gikk inn i NS. Han tenkte å søke seg inn i politiet «for der å motarbeide de ulovlige forordninger, holde ro og orden og på den måten hjelpe befolkningen». Han underslo ikke at han samtidig trengte nytt arbeide, etter at driften av pelsdyrfarmen hans var vesentlig vanskeliggjort på grunn av krigen. At det reduserte verdien av hjelpen til befolkningen, kunne da ingen mene? Men påtalemyndigheten mente at tiltalte måtte straffes for sitt medlemskap i NS, selv om det altså var en nødvendighet for å få virke som lensmann og dermed få «hjelpe befolkningen».
Hvorfor hadde han ikke sørget for å informere noen om at det var et proforma medlemskap? Han har besvart det med at det var en meget risikabel veg han slo inn på, og han bestemte seg derfor for at han ikke ville fortelle om sin plan til noen. «Det var jo dødsstraff for det jeg har gjordt og jeg har dårlige erfaringer fra andre hold når det gjelder å hemmeligholde en ting», skriver han i boken.
Min far ba om å bli bedømt ut fra sine handlinger. Det ble han ikke, på tross av at Hollasokningene stod fram og vitnet til hans fordel. Han ble dømt. Å få saken behandlet på nytt, i Lagmannsretten, var den gang nærmest utenkelig, både på grunn av det nåløyet Kjæremålsutvalget representerte, og av økonomiske grunner.
Med denne boken ønskes belyst hvordan et nesten totalt passivt NS-medlemskap, satt opp mot en serie handlinger til bygdas beste, med stor fare for eget liv, ender med: Skyldig i landssvik.
Nå, nær 70 år senere , bør vi kunne stille spørsmålet om denne avgjørelsen er en rettsstat verdig. I mellomtiden har den personen fra motstandsbevegelsen, som kanskje hadde den beste oversikten over hendelsene i Hollas okkupasjonshistorie, talt. Halvor Toreskaas jr. skrev, i boken sin i 1991 , at det var lite min far kunne klandres for. Store lidelser og kanskje tap av menneskeliv ble avverget, og: «Folk kom til ham med sine problemer. Sjelden gikk de fra ham med uforrettet sak. Han kunne finne løsninger på saker som han ikke hadde noe med. På den måten var han en støtdemper som sparte folk for mange av tidens fortredligheter.» Boken til Toreskaas, «Frihetskamp fra prekestol til hjemmefront», ble for øvrig først kjent for meg i 2007.
Innholdet i denne boken er stort sett en samling av episoder og synspunkter, nedskrevet opprinnelig av far i en nokså tilfeldig rekkefølge, uten undertitler. Det har undertegnede forandret. Sammenhørende del av teksten er gitt en undertittel og rekkefølgen på disse avsnittene er forandret for å få like hendelser mer samlet, delvis for å ta noe hensyn til den kronologiske rekkefølgen.
Det understrekes at fars tekst er medtatt uforandret i kursiv. Intet i kursiv er lagt til, intet er strøket To unntak finnes. Navngitte personer som selv, eller av deres etterlatte familie, kan finne offentliggjøring av stoffet som ubehagelig, er anonymisert. (NN + et nummer). Stednavn er gitt betegnelsen XX. Bare åpenbare skrivefeil er rettet. Rettskrivingen er slik far praktiserte.
I tillegg har jeg tatt med noen egne minner. I eget avsnitt medtas et stort antall uttalelser av hjemmefrontleder Halvor Toreskaas jr om lensmann Hansen og virksomheten på Rolla lensmannskontor under okkupasjonen. Alt tatt ut av hans bok. Presseomtale fra rettsaken og hele dommen fra Nedre Telemark herredsrett er også medtatt. Til slutt noen betraktinger omkring dommen, med spørsmål om ikke hans handlinger tilsa et annet resultat.
Min fars sak i landsvikoppgjøret var omfattende. Forsvarer hadde meldt inn ca. 70 vitner. Av rettsboken framgår at det i alt 84 vitnestevninger. En del ble frafalt. Det som ble forklart av vitnene i herredsretten, ble ikke referert i rettsboken. Det er bare anført vitnets nr, personlige data, at vedkommende hadde forklart seg og deretter ble dimittert. Men pressen refererte fra herredsretten. I kapittelet «Presseomtale fra rettssaken», er medtatt det avisen «Varden» skrev om saken den 13. og 14.juli 1949.
Asker, juni 2012
Trygve Espelin
