Lokalhistorisk reise på Telemarkskanalen

 

BokinfoInnholdsfortegnelseForord
Telemarkskanalen går gjennom et mangfold av vakre landskaper. Sammen viser de oss et tverrsnitt av by, tettsted og bygd langs kanalen og den fascinerende kulturhistorien som knytter seg til stedene.

Den som reiser i området, kan oppleve severdigheter på rekke og rad. Her er naturperler og kulturminner i skjønn forening.

I denne boka kan du lese om over 120 attraksjoner langs Telemarkskanalen. God reise!

 
InnholdSidetall
Bli med på Norges flotteste kanalreise!4
Hvorfor en bok om Telemarkskanalen? Ved Fortidsminneforeningen5
En livsnerve i Telemark. Ved fylkesordfører Gunn Marit Helgesen7
Innholdsfortegnelse8
Skien15-27
Fra Skien til Ulefoss29-50
Fra Ulefoss til Strengen51-71
Fra Strengen til Dalen73-116
Fra Ulefoss til Notodden117-133
Bli med på Norges flotteste kanalreise!

Vannveiene gjennom Telemark fra Skien til Dalen og fra Skien til Notodden går gj ennom en mangfoldighet av landskap, som til sammen danner et tverrsnitt av telemarksnaturen. Langs vassdraget finnes det en rekke kulturminner, sagn- og tradisjonss teder og andre severdigheter, som sammen med naturen gjør kanalreisen opplevelses- og innholdsrik.

«Bli med på Telemarkskanalen!» gir i første rekke opplysninger om natur, kulturminner og severdigheter i de kommunene som kanalen og vannveiene går gjennom. D en inneholder ikke alminnelig turistinformasjon som opplysninger om serverings- og overnattingssteder, rutebåttrafikk, slusing m.v. For dette vises det til annet brosjyremateriell som blir ajourført og utgitt årlig og nettsidene i tilknytning til Telemarkskanalen og dens severdigheter.

Ha en opplevelsesrik reise på – eller langs – Telemarkskanalen!

Med vennlig hilsen
Tor Kjetil Gardåsen
Forfatter
Hvorfor en bok om Telemarkskanalen?

Lokalhistoriske vandringer - hvorfor er de viktige, og hva gjør dem interessante?

Som en opptakt til sitt 150-årsjubilum i 1994 begynte Fortidsminneforeningen å utvikle et mønsteropplegg for produksjon av «lokalhistoriske vandringer» grundige og kompakte vandre- og reiseguider for kulturminneinteresserte.

I 1993 ble det utgitt en for Arendal og en for Kopervik på Karmøy året etter. Siden har vi produsert og utgitt vandringer for steder som Rena, Skien, Langesund, Groruddalen, Sandefjord, Porsgrunn, Kragerø. Denne boka føyer seg også inn i denne rekken av utgivelser, selv om den også - for eksempel i ambisjonsnivå og dekningsområde - er den absolutt mest ambisiøse.

Målsetningen med prosjektet er først og fremst å styrke den lokale kunnskap om stedenes tilblivelse og utvikling – fra de landskapsmessige og ressursmessige forutsetninger som lokaliserte stedene i landskapet – til de enkelte hus og anlegg og deres spesielle karakter.

Vi ser ofte at verdifulle kulturminner blir revet eller forringet ved ødeleggende ombygginger, og at nye bygninger reises uten omtanke for kulturhistoriske verdier i de nære omgivelser. Dette skjer ikke nødvendigvis av ond vilje, men ofte på grunn av manglende historisk kunnskap. Der hvor den lokale kulturkunnskap er stor, vil dette ofte være en vel så sterk sikring av kulturminnene som den strengeste verneplan. For beboerne blir det lettere å oppleve seg selv og sin slekt i en historisk sammenheng. Sirkeleffekten av slik identifikasjon er tilhørighet og kjærlighet til stedets tradisjon, som igjen gir næring til en naturlig interesse for vern av kulturarven.

Særlig synes vi det er naturlig å legge vekt på eldre bygningsmiljøer, ikke bare fordi de er en «truet art», men fordi de på en interessant og «lesbar» måte kan fortelle m stedets eldre historie. De gir kulturhistorisk kunnskap både om hvordan man levde før i tiden og om hvilket arkitektonisk uttrykk, man gav som rammer om livet.

På denne måte retter man også oppmerksomheten mot en del bygninger, både egenartede og alminnelige, hvilket kan motvirke stedets egen nærsynthet, som ofte truer lokal bebyggelse som ikke er regulert for vern. Enkelte bygninger kan på den måten få status av kulturminne og derved prestisje som kan øke deres motstandskraft mot vilkårlig og ødeleggende behandling.

En selvinformerende håndbok kan aldri erstatte den entusiastiske guides skildringer av historiske omgivelser, ei heller kan den svare på mange av de spørsmål som dukker opp underveis. Men en lommeguide kan gi det grove riss av stedets fremvekst og kulturhistoriske incitamenter underveis.

På vegne av Fortidsminneforeningen vil vi takke alle som på ulike vis har bidratt til å gjøre denne viktige utgivelsen mulig! Ingen nevnt, ingen glemt!

1. juli 2011
FORTIDSMINNEFOREN INGEN

Morten Wessel Krogstad
Redaktør for «Lokalhistoriske vandringer»

Else M. Skau
Leder i avdeling Telemark

John Arne Balto
Redaktør

En livsnerve i Telemark

150 års kanaldrift gir god grunn til ettertanke. Telemarkskanalen ble realisert i brytningstida til en ung og uferdig nasjon. Vi var også midt inne i innsamlings- og formidlingstida der vi skulle etablere forståelsen av en nasjonal identitet. Her ga Telemark viktige bidrag til det nasjonale prosjektet.

Gjennom industrialisme har vi utviklet oss til et moderne velferdssamfunn. Starten på det norske industrieventyret skjedde i Telemark med etableringen av Norsk Hydro på Notodden, senere videreført på Rjukan og i Porsgrunn. Dette industrieventyret har nå ført industriaksen Notodden-Rjukan inn på den tentative verdensarvlista. Dette hadde vært umulig uten den fremtidstro og optimisme som preget planlegging og gjennomføring av Telemarkskanalen.

Etableringen var et spleiselag der amtstinget og kommunene ga betydelig finansiell støtte. Den gang skjedde den regionale forvaltningen i regi av amtsformannskapet. Her møtte ordførerne i de 20 landkommunene og sju bykommunene som Telemark besto av. I 1918 endret amtet navn til fylke, og amtsformannskapet ble fylkesting, men med samme representasjon. I 1976 ble den nåværende Telemark fylkeskommune etablert.

Telemark fylkeskommune ønsker også å opptre kreativt og optimistisk. I dag er vi eiere av Telemarkskanalen og har etablert foretaket, en eier- og driftsmodell vi har tro på. I disse dager er et nytt spleiselag etablert. I samarbeid med de seks kanalkommunene er vi i ferd med å etablere Telemarkskanalen som regionalpark. Dette gjør vi som en pilot på vegne av Miljøverndepartementet som har ratifisert den europeiske landskapskonvensjonen. Vi håper med denne etableringen å ha fått fram en dynamisk samarbeidsplattform som vil skape vekst innenfor reiseliv, lokalprodusert mat og næringsliv og i sum føre til økt bolyst i de seks kommunene og det vakre kulturlandskapet som omfattes av Telemarkskanalen.

Telemarkfylkeskommune gratulerer og ønsker alt godt for de kommende årene.

Gunn Marit Helgesen
Fylkesordfører, Telemark